Bergslagen er et bergverksdistrikt i Mellom-Sverige. Området har ingen klar avgrensning, men omfatter nordre og vestre Västmanland, søndre Dalarna og sørøstre Värmland. Bergslagen har hatt gruvedrift, metallsmelting og metallbearbeiding fra 1200-tallet. Viktigst er forskjellige slag jernmalmer, blant annet manganholdige typer.
Bergslagen
Faktaboks
Bergslagen
- Uttale
-
berjslagen
- Etymologi
-
sisteleddet er lag 'lov', om de lover som i sin tid gjaldt for gruvedrift og videreforedling
Gammel smeltehytte med masovn. Klenshyttan i Ludvika.
Garpenberg er det eneste stedet i Bergslagen hvor det fortsatt brytes malm. Ved Boliden Garpenberg styrer gruvearbeiderne boreriggene fra kontrollrommet 1000 meter under bakken.
Historikk
I 1873 var det gruvedrift i 646 forekomster, med en samlet produksjon på 823 000 tonn jernmalm. I begynnelsen av 1970-årene var det fremdeles drift i et tjuetalls jerngruver med en samlet produksjon på nær 9 millioner tonn. Noen av de største feltene er Grängesberg, Dannemora, Blötberget, Idkerberget, Håksberg, Pershyttan, Stripa, Stråssa, Riddarhyttan, Norberg og Långban.
Flere mineraler ble funnet for første gang her. I tillegg finnes også mange sulfidmalmer med kobber, bly og sink, samt sølv og gull i varierende mengder. De største og mest kjente forekomstene er Falun, Saxberget, Garpenberg og Åmmeberg.
Området har mange minner fra bergverkene i tidligere tider, ikke minst ved lokalnavnene. Flere store svenske industriforetak har sine røtter i Bergslagen, som Stora Kopparberg og Svenskt Stål.
Etymologi
Navnet kommer fra svensk lag («lov») og viser til de gamle bergmesterdømmene som hadde egen, lokal jurisdiksjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.