Alva Myrdal

Myrdal fikk en omfattende universitetsutdannelse i filologi og pedagogikk. I 1924 giftet hun seg med Gunnar Myrdal, som hun fikk tre barn med. Paret var aktive medlemmer av Socialdemokratana og sammen ga de ut boken Krisen i befolkningsspørsmålet (norsk utgave 1936), som fikk mye oppmerksomhet. Boken inneholdt flere radikale forslag til sosiale reformer innenfor familie- bolig – og seksualpolitikk. Målet var å forbedre den svenske arbeiderklassens kår. I årene som fulgte var Myrdal rådgiver for Statens befolkningskommisjon 1935–1938 og studierektor ved Socialpedagogisk Seminar i årene 1936–1947. Hun var aktiv i utviklingen av den svenske velferdsstaten.

I årene etter andre verdenskrig var Myrdal den svenske regjeringens representant på møter i FNs internasjonale arbeidsorganisasjon ILO og UNESCO. I 1948 tilbød FNs generalsekretær Trygve Lie henne stillingen som sjef for verdensorganisasjonens avdeling for sosialpolitiske spørsmål, noe som var oppsiktsvekkende i en tid hvor det var svært få kvinner i FN-organisasjonen. Fra 1949 til 1950 ledet hun avdelingen. Fra 1950 til 1955 ledet hun UNESCOs sosialvitenskapelige avdeling. Myrdal var den første kvinnen som fikk en så fremtredende stilling i FN. Deretter var hun Sveriges ambassadør i India i 1955–1961.

I 1962 ble hun medlem av Riksdagens førstekammer som representant for Socialdemokraterna fra 1962 til 1970, og statsråd med ansvar for nedrustningsspørsmål i 1966–1973. Hun ledet den svenske delegasjonen ved nedrustningsforhandlingene i Genève og gjorde seg bemerket i sitt engasjement for nedrustning, spesielt i forhold til stormaktene USA og Sovjetunionen.

Det var særlig atomkappløpet som opptok henne. Som representant for et alliansefritt land, var hun en pådriver for å opprette atomfrie soner i Europa. «En krig med dagens teknologi for megadød har ingen vinnere. Den er bare en konkurranse om hvem som kan skape de aller uhyggeligste ødeleggelsene», uttalte hun.

Også etter at hun hadde gått av som statsråd og parlamentariker fortsatte Myrdal å skrive og tale for nedrustning. I 1976 utgav hun Spelet om nedrustningen. I 1980 fikk hun Albert Einsteins fredspris. Året etter (1981) ble hun æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Myrdal ble nominert til Nobels fredspris flere ganger. I februar 1982 fikk hun folkets fredspris og senere samme år fikk hun Nobels fredspris for sitt arbeid for nedrustning, sammen med Alfonso García Robles.

Myrdal gjorde også et omfattende arbeid for kvinnesaken, både i Sverige og internasjonalt. Hun var blant annet formann i Yrkeskvinnornas Riksförbund i periodene 1936–1938 og i 1940–1942. Myrdal huskes også for en rekke betydelige skrifter om sosialpedagogiske og sosialpolitiske spørsmål.

• fredsbevegelsen
• nedrustning
• kvinnesak
• Nobels fredspris
• Sveriges historie

• Nobelstiftelsens nettsider om fredsprisen 1982

• Bok, Sissela: Alva Myrdal – min mor, 1988, isbn 82-05-17398-2
• Hirdman, Yvonne: Det tänkande hjärtat : boken om Alva Myrdal, 2006, isbn 91-7037-266-7
• Lindskog, Lars G.: Alva Myrdal, 1981, isbn 82-00-05824-7
• Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001, isbn 82-02-17023-0
• Tidsskriftet Arbetarhistoria, årg. 27, nr. 2/3, 2003 (Bidrag fra konferansen «Alva Myrdals frågor till vår tid», Uppsala, 2002)
• Vinterhed, Kerstin: Kärlek i tjugonde seklet : en biografi över Alva och Gunnar Myrdal, 2003, isbn 91-7389-106-1