Sannhet er en egenskap som tilkommer visse utsagn, påstander eller antagelser når de er i overensstemmelse med virkeligheten. Filosofer har fremsatt forskjellige teorier om hva som gjør sanne setninger sanne:
Ifølge korrespondanseteorien er et utsagn sant når det er i samsvar med de virkelige forhold. Aristoteles (384–322 fvt.) definerte sannhet som tankens overensstemmelse med tingen.
Ifølge koherensteorien er et utsagn sant når det er forenlig med et system av andre utsagn som antas som sanne.
Ifølge pragmatismen beror en oppfatnings sannhet på om den viser seg nyttig eller fruktbar for menneskelig praksis eller for vitenskapen.
Enkelte filosofer som Gottlob Frege (1848–1925) og Ludwig Wittgenstein (1889–1951) har hevdet at sannhet er et primitivt logisk begrep som ikke kan analyseres eller gjøres nærmere rede for, da det nettopp må forutsettes i enhver redegjørelse.
I kristen filosofi er åpenbaringen i siste instans kjennetegnet på sannhet.
Innen moderne filosofi trekkes det ofte et skille mellom faktisk (empirisk) sannhet og formal (logisk) sannhet, omtrent tilsvarende Immanuel Kants skille mellom sanne syntetiske og sanne analytiske (aprioriske) dommer.
Erkjennelsen av en empirisk sannhet (for eksempel at Jorden er større enn Månen) forutsetter erfaring, mens en logisk sannhet erkjennes direkte ved intuisjon (for eksempel motsigelsesprinsippet) eller ved at man i og med forståelsen av et utsagn også nødvendigvis innser dets sannhet (for eksempel «Alle ungkarer er ugifte menn»).
En definisjon av sannhet (en sannhetsteori) sier noe om hvori egenskapen sannhet består, for eksempel «i samsvar med virkeligheten» for faktiske sannheters vedkommende. Sannhetskriterier er egenskaper eller forhold ved påstander eller utsagn som muliggjør erkjennelse av deres sannhet, for eksempel at et utsagn er selvinnlysende eller en logisk følge av selvinnlysende utsagn (jamfør René Descartes).
Det er uenighet om hvilke sannhetsteorier og -kriterier som er akseptable. En vanlig innvending mot samsvarsteorien er at det er vanskelig å påpeke et brukbart kjennetegn på at en påstand er i samsvar med virkeligheten den påstår noe om, dette fordi det er uklart hva samsvar her betyr.