kontakteksem

Ved direkte skade på huden brukes betegnelsen irritativt eller toksisk eksem. Denne typen eksem er den hyppigste eksemformen og fremkalles av at kjemikalier kommer i kontakt med huden, for eksempel søl med etsende kjemikalier.

Langt vanligere er det imidlertid at eksemet fremkalles av gjentatt kontakt med et svakt irriterende stoff. For eksempel vil overdreven og hyppig kontakt med vann og såpe fjerne de fettstoffene som befinner seg øverst i overhuden, hornlaget, og som beskytter de dypere og mer levende lagene av huden. Dermed oppstår en betennelsesreaksjon som arter seg som et eksem.

Irritativt eksem opptrer lettest på håndrygger, mellom fingrer, på siden av fingrene og under ringer, og forekommer hyppigst hos yrkesgrupper som har mye kontakt med vann, såpe eller løsemidler, slik som frisører, pleie- og renholdsarbeidere, kokker og mekanikere. Pasienter som har eller har hatt atopisk eksem, har større tendens til å utvikle irritativt håndeksem enn andre, spesielt hvis de også har hatt atopisk eksem på hendene. Årsaken er at hudens barrierefunksjon hos disse i utgangspunktet er arvelig svekket.

Ved allergisk eksem dreier det seg om en immunologisk spesifikk reaksjon rettet mot ett eller flere av de tusenvis av stoffer som kommer i kontakt med huden. Mest kjent er nikkelallergi, det vil si utvikling av eksem på øreflippene etter kontakt med nikkel i uekte øredobber. Typisk for denne typen reaksjon er at bare noen individer reagerer på stoffet, mens de fleste andre tåler det.

Det finnes flere hundre stoffer som en kan utvikle allergi mot. Foruten metaller, er gummistoffer, parfymestoffer og konserveringsmidler viktige kilder til allergisk eksem. Gummitilsetningsstoffer brukes for å holde gummi myk, eksempelvis thiuramforbindelser i strikker og elastiske hansker, mens konserveringsmidler i hudkremer er nødvendig for at ikke mikrober skal forurense produktet.

Kontakteksem kan også skyldes en kombinasjon av kontakt med et stoff og bestråling av ultrafiolett stråling. Også her er det to varianter, fotoallergisk kontakteksem og fototoksisk kontakteksem (se fotosensibilisering).

Klinisk kan et allergisk kontakteksem ikke skilles fra et irritativt kontakteksem, hudforandringene er de samme ved begge typer eksem. I den akutte fasen sees typisk kløende, rød og nuppete hud, eventuelt med små væskefylte blemmer. I den kroniske fasen ses rødhet fortykning av huden og flassing.

Sykehistorien og eventuelt lappetest (også kalt epikutantest) brukes til å klarlegge om eksemet skyldes allergi eller irritasjon. Prinsippet for epikutantest er at det legges kjemikalier under små lapper (derav uttrykket lappetest) på huden, for å se om kjemikaliene fremkaller eksemreaksjoner.

Behandlingen retter seg primært mot å de påvirkningene som er skadelige for huden. Dette gjøres gjennom en omhyggelig sykehistorie. Det er dessuten viktig å regelmessig bruke fuktighetskremer for å gjenopprette hudens barrierefunksjon.

I tillegg brukes kortisonkremer som symptomatisk behandling.

• eksem
• allergi
• hudpleie