influensa

Influensaviruset er et RNA-virus som infiserer celler i luftveiene. Viruset smitter ved at den syke hoster ut små dråper som kan smitte personer i umiddelbar nærhet (1–2 meter). Enda vanligere er det antageligvis at virusholdige dråper legger seg på overflater, for eksempel dørhåndtak. Viruset kan så overføres til andre via hendene. Pasienter er mest smitteførende fra dagen før symptomene oppstår og de neste 3–5 dagene. Hvert år rammes verden av nye epidemier hvor mange blir syke. Epidemiene vandrer over kloden slik at det i perioden fra mai til oktober er mange syke i sør og i perioden fra november til april er mange syke i nord.

Et typisk tilfelle av influensa starter med raskt innsettende høy feber, frostrier, hodepine og og allmennsymptomer. Symptomene varer stort sett en knapp uke, men det kan gå ytterligere tid før generell form og arbeidsevne er i orden. Noen få utvikler alvorlig sykdom som først og fremst rammer lunge- og hjertefunksjon. Hvert år dør mange mennesker av influensa. Pasienter som er eldre enn 65 år og pasienter som har kroniske sykdommer er de som oftest utvikler alvorlig influensa. Hvor alvorlig sykdommer blir er også avhengig av hvilken immunitet den smittede har.

Influensa kommer tilbake hvert år som en epidemi hvor mange blir syke samtidig. I Norge skjer dette gjerne i perioden november–april. Grunnen er at viruset stadig endrer seg slik at immunsystemet ikke klarer å forhindre infeksjon. Som regel er det kun små endringer fra år til år i genene. Slike små endringer betegnes genetisk drift. Noen få ganger i løpet av et århundre byttes en større del av genene ut. Dette betegnes genetisk skifte og kan føre til pandemier, slik som spanskesyken i 1918, asiasyken i 1957 og Hong Kong-syken i 1967. Disse årene døde millioner av mennesker av influensa verden over. Svineinfluensaen i 2009 var også et eksempel på genetisk skifte. Ved genetisk skifte har fugleinfluensa krysset artsbarrieren.

Influensa kan behandles med neuramidasehemmer. Legemidlet kan forkorte sykdommens varighet og forhindre alvorlig forløp og død. Effekten er omdiskutert, men det er enighet om at det må tas innen 48 timer etter at sykdommen er brutt ut for at det skal ha best effekt.

Vanligvis trenger influensa ingen behandling og vil gå over av seg selv.

Influensavaksine reduserer risikoen for alvorlig sykdom og død. Siden viruset stadig endrer seg må influensavaksinen utvikles på nytt hvert år. Vaksinens effektivitet er dermed også varierende fra år til år. Alle over 65 år, alle med kronisk sykdommer og gravide i andre og tredje trimester bør vaksineres om høsten. Personer ansatt i helsetjenesten bør også vaksineres. For å unngå smitte, må den som er syk holde avstand til andre og dekke munnen ved hoste. God håndhygiene er også viktig.

• influensavirus
• influensavaksine

• Temasider om influensa hos Folkehelseinstituttet
• Pasientbrosjyre om influensa fra Helsebiblioteket