Infertilitet, ufrivillig barnløshet eller befruktningsudyktighet er definert som uteblitt graviditet etter ett år med regelmessige samleier uten bruk av prevensjon.
Ett av seks par opplever vanskeligheter med å oppnå graviditet.
infertilitet
Årsaker
Hos både kvinnen og mannen kan det være flere årsaker til infertilitet.
Hos kvinnen
- hormonforstyrrelser som for eksempel polycystisk ovariesyndrom (PCOS) der det er flere umodne eggposer med få eller ingen eggløsninger
- endometriose
- eggledere som er tette, fjernet eller skadet slik til at sædcellene kan ta seg frem til egget
- tilstander i livmoren som for eksempel muskelknuter, skillevegg eller sammenvoksninger
I tillegg kan høy alder redusere fertiliteten. Kvinnen fødes med et bestemt antall egg i eggstokkene og det lages ikke flere. Ved økende alder reduseres eggstokkreservene og antall egg som er igjen reduseres. I tillegg blir kvaliteten på eggene dårligere når kvinnen blir eldre. For de fleste starter reduksjon av eggreservene i 30-årsalderen.
Hos mannen
Nedsatt sædkvalitet eller svekket produksjon av sædceller er den vanligste årsaken til mannlig infertilitet. Det er flere årsaker til nedsatt sædkvalitet:
- kromosomfeil eller skader på Y-kromosomet (mikrodelesjoner)
- livsstilsfaktorer som røyking, alkohol og overvekt
- feber, sykdom og enkelte legemidler
Sædkvaliteten hos menn har ikke noe tilsvarende aldersrelatert bratt fall som eggkvaliteten hos kvinner, men fra slutten av 30-årene avtar fruktbarheten også hos menn. En undersøkelse fra flere steder i Europa viste at for par der kvinnen var 35 år, ble 82 prosent gravide i løpet av ett år hvis mannen var 35 år, mens 72 prosent ble gravide hvis mannen var 40 år.
Ved sterilisering av mannen kuttes sædstrengene slik av sædceller ikke blir med i sædvæsken som kommer ved utløsning. Steriliseringen gjør ikke noe med produksjonen av sædceller i testiklene. Dersom mannen ønsker barn, vil det i de fleste tilfeller være aktuelt å hente ut spermier fra bitestikkelen eller testikkel med en tynn nål (PESE/TESA).
Mannen kan også ha ereksjonsproblemer som kan gjøre samleie vanskelig.
Utredning av kvinnen
Ved fertilitetsutredning av kvinnen undersøkes kvinnens generelle helsetilstand, og man gjennomfører gynekologisk undersøkelse og tar blodprøver inkludert hormonprøver. I tillegg kan det være aktuelt med videre undersøkelser av eggledere og livmor.
Undersøkelse av eggledere
Det finnes ulike måter og undersøke om egglederne er åpne på. Tilstander som kan påvirke funksjonen i egglederne er operasjoner i buken, infeksjoner slik som klamydia og andre bekkeninfeksjoner.
Den vanligste og mest skånsomme undersøkelsen er vann eller kontrastmiddel som settes inn i livmorhulen samtidig med ultralydscanning. Dette kan gjøres hos gynekologer eller ved fertilitetsklinikker.
Den mest presise undersøkelsen er kikkhullsoperasjon (laparoskopi) der blåfarge settes inn i livmorhulen og man ser etter om blåfargen fritt renner ut gjennom egglederne. Dette inngrepet krever narkose og er mer invasivt enn andre undersøkelser som kan gjøres uten noen form for bedøvelse eller innleggelse på sykehus.
Et alternativ er hysterosalpingografi (Rtg HSG) der kontrastmiddel settes inn i livmorhulen og passasje av kontrastvæske kontrolleres ved hjelp av røntgenbilde.
Undersøkelse av livmoren
Livmoren undersøkes gjennom en vaginal ultralydundersøkelse. Dersom det finnes mistanke om forhold som påvirker fertiliteten vil ytterligere undersøkelser, kan man gjennomføre hysteroskopi.
Ved hysteroskopi føres et tynt rør med en lyskilde inn gjennom livmorhalsen og inn i livmorhulen. Livmorhulen holdes utspilt ved instillasjon av klar væske. Gjennom røret kan for eksempel åpningen inn til egglederne, eventuelt polypper og/eller muskelknuter observeres.
Utredning av mannen
Mannens fertilitet undersøkes i første omgang med sædanalyse. Det finnes standardiserte kriterier for konsentrasjon av sædceller og deres bevegelighet som ligger til grunn for vurdering av sædkvaliteten.
Dersom prøven viser nedsatt kvalitet eller det mangler sædceller, vil tilleggsundersøkelser være aktuelt. Dette innebærer hormonprøver, genetiske testing, ultralyd av testiklene samt generell undersøkelse av mannens helsetilstand. Ved nedsatt kvalitet på sædprøven er det anbefalt å ta en kontrollprøve etter seks til åtte uker da kvaliteten ofte varierer over tid.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.