[go: up one dir, main page]

Embolisme.

Embolisme. En blodpropp (trombe) er tegnet inn i den venstre blodåren, som for eksempel kan representere en lårvene. Dersom en bit av denne blodproppen løsner, vil den føres med blodstrømmen som en embolus og sette seg fast der blodåresystemet smalner av og ikke lar proppen passere, for eksempel i en lungearterie. Pasienten får da en lungeembolus, «blodpropp i lungen».

Av /KF-arkiv ※.
Embolisme.

Embolisme. Typiske eksempler på embolisme. På den venøse siden kan deler av en blodpropp i en vene i benet (1) løsne og føres med blodet via nedre hulvene (2) gjennom høyre forkammer (3) og ut i en lungearterie (4) som blodpropp i lungen. På den arterielle siden kan deler av en blodpropp i venstre forkammer (5), for eksempel ved forkammerflimmer, løsne og føres med blodet via livpulsåren (6) til en av hjernens arterier (7) og gi hjerneslag, eller til en benarterie (8) og gi akutt stans i blodtilførselen til foten med fare for koldbrann.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Embolisme er en sykdomstilstand som forårsakes av at blodstrømmen i en arterie blokkeres av materiale som føres med blodet (embolus). Slikt materiale stammer oftest fra en blodpropp som er dannet et annet sted i sirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes luftbobler, fettdråper, klumper av bakterier fra en lokal infeksjon eller avstøtte celler fra en svulst.

Faktaboks

Uttale
embolˈisme

Når en arterie plutselig tilstoppes av en embolus, vil sirkulasjonsstansen gi akutte symptomer fra det aktuelle organet. På arteriesiden i det store kretsløp vil dette skyldes akutt oksygenmangel (iskemi) og gi opphav til lokal vevsdød (infarkt), for eksempel hjerneinfarkt eller nyreinfarkt. I det lille kretsløp (lungekretsløpet) vil lungeembolisme få konsekvenser for gassutvekslingen av oksygen og karbondioksid, og dermed kunne få følger for hele organismen.

Vanlige embolisme-sykdommer

De vanligste tilstandene med embolisme er lungeembolisme (blodpropp i lungen) og hjerneembolisme (embolisk hjerneslag).

Lungeembolisme

Ved lungeembolisme har deler av en blodpropp blitt ført med blodet fra en vene i bein eller bekken (dyp venetrombose) gjennom høyre hjertehalvdel til lungearterien.

Hjerneembolisme

Hjerneembolisme (embolisk hjerneslag) er årsak til omtrent én tredjedel av alle hjerneslag, og årsaken er da lokalisert utenfor hjernen. Det kan skyldes atrieflimmer, der det kan dannes tromber, som kan løsne og føres med blodet fra venstre forkammer gjennom venstre hjertehalvdel til en av hjernens arterier. Blodproppdannelse kan også skje på kunstige hjerteventiler. Hjerneembolisme kan også skyldes aterosklerose i de store halsarteriene, der biter fra tromber på den syke åreveggen kan løsne.

Symptomene vil avhenge av hvilken arterie som er tilstoppet. Det vil for eksempel oppstå lammelser i motsatt kroppshalvdel når midtre hjernearterie er tilstoppet.

Sjeldnere former for embolisme

Luftembolisme

Luftembolisme kan opptre hvis en større mengde luft slipper inn i pasientens blodåresystem. Luften vil få blodet til å skumme slik at det dannes små luftbobler som kan blokkere blodstrømmen gjennom kapillarene i lungene, alternativt i hjernen. Tilstanden kan forekomme som komplikasjon ved operasjoner, injeksjoner, åpne kraniebrudd, stikksår på halsen og åpne lungeskader. Ukyndig utførte svangerskapsavbrytelser var tidligere en viktig årsak til luftembolisme. Dødeligheten ved luftembolisme er høy.

Fettembolisme

Fettembolisme kan forekomme som en alvorlig komplikasjon ved knokkelbrudd, særlig ved brudd i lange rørknokler. Fettembolisme kan gi tillukning av kapillarene, spesielt i lungene. Sannsynligvis blir fett fra beinmargen presset ut i skadede vener og ført med blodstrømmen til lungenes kapillarer. Også ved fettembolisme er dødeligheten høy.

Bakterie-embolisme

Dette er en tilstand hvor klumper av bakterier transporteres fra en lokal infeksjon med blodet og kiler seg fast et annet sted i kretsløpet. Derved kan det utvikles en ny bakteriekoloni.

Tumorembolisme

På tilsvarende måte kan avstøtte kreftceller fra en svulst bli årsak til tumorembolisme og danne grunnlag for en ny svulst langt fra opphavsstedet. Denne formen for spredning av en kreftsykdom i organismen kalles metastasering.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg