cytokromer

Cytokromer er proteiner som forekommer meget vidt utbredt i celler hos alle organismer som bruker oksygen i forbrenningen (aerobe organismer). Cytokromer er pigmenter som består av en proteindel og av en jernholdig porfyrin-forbindelse. Denne er lik eller nær beslektet med hem, som inngår i blodfargestoffet hemoglobin. Det er hemgruppen som gir cytokromene farge, som den også gjør i hemoglobin og myoglobin.

Det finnes flere forskjellige cytokromer. De kan undergå reversible oksidasjoner og reduksjoner, en egenskap som gjør at de spiller en viktig rolle i cellenes respirasjon og fotosyntese som overførere av elektroner. Hem inneholder et metallion, som i cytokromene veksler mellom redusert og oksidert tilstand. Det vanligste metallionet i cytokromer er jernionet, som veksler mellom Fe²⁺ og Fe³⁺.

Det er to hovedgrupper cytokromer. Den første inngår i elektrontransportkjeden i mitokondrienes innermembran. De finnes i alle kjerneholdige celler i kroppen og deltar i overføring av elektroner fra organiske molekyler til oksygen under dannelse av vann. Prosessen er koplet til produksjon av det energirike molekylet ATP, og kalles derfor også oksidativ fosforylering. Det er her mesteparten av cellenes energiproduksjon skjer.

Den andre hovedgruppen er cytokrom P450-proteinene, ofte forkortet CYP. CYP-proteinene deltar i ulike biokjemiske oksidasjonsreaksjoner, der nedbrytning av legemidler i leveren er viktig.

• Les mer om cytokrom P450

De fleste cytokromer er bundet til en cellemembran. Et viktig unntak er cytokrom c, som er løselig og befinner seg i rommet mellom mitokondrienes inner- og yttermembran. Dersom cytokrom c slipper ut gjennom yttermembranen av mitokondriene til det omgivende cytosol, kan dette utløse en type programmert celledød kalt apoptose.