apoptose – Store medisinske leksikon

Apoptose, også kalt programmert celledød, er en prosess hvor en celle setter igang mekanismer som gjør at cellen selv dør. Apoptose er en naturlig prosess som er viktig i for eksempel fosterutviklingen. Apoptose er spesielt godt dokumentert i thymus og i nervesystemet, der det under utviklingen foregår en betydelig overproduksjon av celler. Overskuddet av celler må deretter fjernes.

Faktaboks

Uttale: apoptˈose
Etymologi: av gresk apo, ‘fra’, og ptosis, ‘fall’

Nekrose er en annen form for celledød som ofte involverer flere celler av gangen.

Apoptose er viktig i normal celleomsetning i for eksempel lever og nyre, i kontrollert fjerning av beinmargens produserte blodceller, kroppens lymfevev, immunceller og i hormonindusert svinn (involusjon). I tillegg til fysiologiske forhold kan apoptose også settes i gang av ulike giftstoffer, virus, steroider og stråling.

Apoptoseprosessen

I motsetning til en nekrotisk celle setter ikke en apoptotisk celle i gang kroppens betennelsesreaksjon fordi cellemembranen hele tiden er intakt. Den delen av prosessen som er synlig i mikroskop, tar kun få timer og består i en skrumping av cellen, eventuelt med avsnøringer av deler av cytoplasma. I cellekjernen «klippes» arvestoffet (kromatinet) opp i sammenpakkede områder og deles deretter opp. Deretter oppdages den apoptotiske cellen av kroppens spiseceller (makrofager) og fjernes. De apoptotiske cellene (apoptosene) ligger oftest spredt i vevet.

Programmert celledød finnes også hos planter, i en prosess som har mange likhetstrekk med apoptose.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Celleprosesser

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt