bifil – Store medisinske leksikon

Det bifile stolthetsflagget vaier i San Fransisco.

Wikimedia commons.

Lisens: Wikimedia Commons

Bifil er en seksuell identitet som beskriver tiltrekning til mer enn et kjønn. For noen bifile kan dette innebære menn og kvinner, mens andre er tiltrukket av flere kjønn. Tiltrekningen kan være romantisk eller seksuell. I likhet med andre seksuelle orienteringer skiller man mellom seksuelle og romantiske preferanser i form av følelser og begjær, atferd og identitet for å beskrive biseksualitet. Begrepet bifil kommer fra forstavelsen bi, som betyr begge, dobbelt, eller to ganger. Historisk bygget altså begrepet på tokjønnsmodellen, altså en antagelse om at det finnes kun to kjønn og at det å tilhøre det ene utelukker det andre. I praksis kan derimot bifile være tiltrukket av flere kjønn, inkludert ikke-binære personer. Det kan også vise til personer som opplever seksuell eller romantisk tiltrekning uten at kjønn spiller en rolle. På denne måten vil bifil i praksis overlappe med identiteter som panfil, altså at en person er tiltrukket av flere kjønn enn kun kvinner og menn. I praksis er noen bifile interessert i kun kvinner eller menn, mens andre vil være åpne for flere kjønn. Siden både bifil og panfil først og fremst er identiteter som får betydning i det sosiale liv vil grensene mellom disse være flytende, og det er opp til den enkelte å definere seg selv og bruke ulike identitetskategorier og merkelapper.

Faktaboks

Uttale: bˈifil
Etymologi: av bi- og gresk ‘venn’
Også kjent som: biseksuell

Bifil er en seksuell identitet, altså personens selvoppfatning og identifikasjon med den sosiale gruppen bifile. Dette innebærer at en bifil person ikke nødvendigvis har seksuell omgang med personer av flere kjønn, men kjenner på romantisk eller seksuell tiltrekning. Bifil seksuell orientering innebærer i likhet med både homofil og heterofil seksuell orientering at personen oppfatter sine preferanser hva gjelder partnervalg, enten det er langvarige forhold eller mer sporadiske relasjoner, som faste over tid. I tillegg innebærer bifil seksuell orientering at disse seksuelle og romantiske preferansene blir en del av selvoppfattelsen. Det er også mulig å sex med personer av begge kjønn uten å identifisere seg som bifil.

Bifile er ikke nødvendigvis like interesserte i alle kjønn. Følelsene kan dessuten variere over tid, altså at man for eksempel er mer tiltrukket av personer som tilhører visse kjønnskategorier i noen perioder, uten at dette gjelder hele livet. Dette betyr ikke at man veksler mellom å være heterofil og homofil.

Omfang og utvikling over tid

Angelina er en profilert skuespiller som identifiserer seg som bifil.

Wikimedia Commons.

Lisens: Wikimedia Commons

Omtrentlige anslag indikerer at 5,5 % av kvinner og 2 % av menn oppgir å være bifil i spørreundersøkelser, mens 1,3 % av kvinner og 1,9 % av menn oppgir å være homofile eller lesbiske. Dette kan tyde på at bifile er den største undergruppen i LHBT-paraplyen. Mye tyder dessuten på at flere kvinner enn menn identifiserer seg som bifile, altså at flere kvinner enn menn tør å kjenne på eller leve ut bifile følelser og bifil seksuelle relasjoner. Dette kan igjen skyldes at andelen personer som identifiserer seg som bifil, henger sammen med graden av aksept i samfunnet og kjønnsroller. Det er heller ikke uvanlig å ha hatt seksuelle erfaringer med personer av samme kjønn i puberteten, uten at dette betyr at en person identifiserer seg som bifil.

Diskriminering av bifile – bifobi

I både nasjonale og internasjonale undersøkelser rapporterer bifile flere levekårsvansker knyttet til psykisk helse, tilknytning til arbeidslivet og diskriminering. Både nasjonale og internasjonale undersøkelser indikerer dessuten at bifile møter fordommer knyttet til forestillinger om at biseksualitet egentlig ikke finnes. Dette kan være forestillinger om at det ikke er mulig å være tiltrukket av flere kjønn. Denne formen for mangel på anerkjennelse av egen seksualitet ansees spesifikk for bifile. Det kan for eksempel dreie seg om personer som har vært i langvarige forhold med samme person, for eksempel en person av samme kjønn, hvis bifile identitet dermed ikke anerkjennes av andre. Bifile kan møte slike invaliderende holdninger i storsamfunnet, ved at deres tiltrekning mot det motsatte kjønn ikke tas på alvor. Men bifile kan også møte diskriminering blant homofile og lesbiske ved at deres tiltrekning til personer av motsatt kjønn ikke anerkjennes. I likhet med homofile og lesbiske kan de økte levekårsutfordringene sammenlignet med den heterofile befolkningen henge sammen med minoritetsstress, altså at stigma vendes innover og skaper psykisk uhelse. I motsetning til homofile og lesbiske kan imidlertid mye tyde på at bifile ikke har samme tilgang til støttende sosiale fellesskap, for eksempel ved at de lever sammen med en person av motsatt kjønn og slik anses for å være heterofil og dermes mister tilgangen til skeive fellesskap.

Denne diskrimineringen anses typisk å henge sammen med at bifile bryter med forestillinger om at seksuell orientering og seksuell identitet er klart atskilte fra hverandre, altså at seksualiteten og det seksuelle begjæret ikke kan rettes i flere retninger. Dette kan gjerne beskrives som en forventning om monoseksualitet, altså at det seksuelle begjæret kun kan rettes mot ett kjønn. Dette til tross for at seksualundersøkelser, blant annet Kinsey-rapportene, i flere tiår har vist at mennesker rapporterer både likekjønnsbegjær og seksuell praksis med personer av flere kjønn, uavhengig av seksuell identitet. Altså at seksuelle tanker og følelser mot personer av flere kjønn er langt vanligere enn det man tradisjonelt har tenkt.

Diskriminering og fordommer mot bifile antas dessuten å henge delvis sammen med negative fremstillinger av bifile i film, litteratur og andre kulturuttrykk. Det har i det hele tatt vært en tendens til at bifile har havnet i skyggen av rettighetskampen for lesbiske og homofile, eller at behovet for å kjempe frem anerkjennelse for homoseksualitet delvis kan ha skjedd på bekostning av en erkjennelse av at noen mennesker har et biseksuelt potensial. Innen skeiv teori forstås denne tendensen i lys av at den homofile rettighetskampen i stor grad har bygget på en forestilling om at homofile er diametralt forskjellige fra heterofile, altså at homoseksuelle tendenser ikke er mulige blant heterofile. Bifile personer kan i så måte være en påminner om at det bifile potensialet er mer allmennmenneskelig.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Norman Anderssen og kolleger (2021): Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Universitetet i Bergen.
American Psychological Association (2017). Understanding Bisexuality. APA Resources.
Michael Bailey og kolleger (2016). Sexual orientation, controversy, and science i tidsskriftet «Psychological Science in the Public Interest», årgang 17, nr. 2. https://doi.org/10.1177/1529100616637616

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kjønnsidentitet

Reidar Schei Jessen

Forsker, Universitetet i Oslo