Akne er en kronisk tilstand som involverer hudens talgkjertler. Normalt er ansiktet det mest berørte området, men det kan også utvikles akne på ryggen og brystet.
Akne er en svært vanlig tilstand, spesielt i puberteten og i tenårene, men den kan vedvare mange år etter dette. Akne finnes vanligvis ikke hos barn før de er kommet i puberteten. Unntaket er barn i de første levemånedene, som kan få akne fordi talgkjertlene da er mer aktive enn senere i barnealder.
Årsaken til akne er en kombinasjon av flere faktorer. En av de viktigste årsakene er økt talgproduksjon. Talgkjertlene er svært følsomme for hormoner. Det antas at økt talgproduksjon skyldes et samspill mellom talgkjertlene og en stimulering av mannlige kjønnshormoner (androgener). Hos kvinner kan enkelte hormoner omdannes til androgener lokalt i talgkjertlene. Feilen er vanligvis ikke at det er for mye androgener, men at et antatt arvelig anlegg fører til at talgkjertlene svarer særlig sterkt på hormonstimuleringen. Akne blir derfor oppfattet som en hormonfremkalt betennelse.
I enkelte tilfeller kan akne utløses eller forsterkes av sol, såkalt Mallorca-akne eller sommerakne. Akne kan også utløses av fete ansiktskremer (kosmetikkakne), av kontakt med hydrokarboner (dette kan en for eksempel se på lårene til asfaltarbeidere), eller ved bruk av visse legemidler som kortison (steroidakne) eller antiepileptika som barbiturater eller hydantoiner.
Noen undersøkelser har vist at kostholdet kan ha betydning. For eksempel er det mulig at stort inntak av melkeprodukter kan forsterke tendensen til akne. Noen studier tyder også på at matvarer med lav glykemisk indeks kan ha gunstig effekt på akne.
Akne skyldes ikke urenslighet og er ikke smittsomt, verken fra person til person eller fra hudområde til hudområde. Stress og mistrivsel synes å kunne forverre akne hos noen pasienter.
Første trinn i utviklingen av akne er dannelsen av en forhornet innsnevring eller «propp» i talgkjertelens åpning, en såkalt mikrokomedon. Dette fører til en opphopning av talg og overhudsceller. Tilstoppede utførselsganger kan sees som svarte punkter (hudormer) eller som små forhøyninger i huden.
Betennelsen i talgkjertlene skyldes at normale hudbakterier trenger ned i talgkjertlene og bryter ned talgen, og at nedbrytningsprodukter fra denne prosessen kommer ut i vevet rundt talgkjertelen. Nedbrytningsproduktene aktiverer immunsystemet. På denne måten oppstår det en betennelse, eventuelt med dannelse av puss som kan tømme seg på hudens overflate.
Det finnes flere varianter av akne.
Akne vulgaris er den vanligste formen og består av komedoner (hudormer) og røde knuter med og uten pussdannelse i huden. Kvisene er vanligvis begrenset til ansiktet og den øvre delen av brystet og ryggen, som er det området med størst talgproduksjon.
Komedonakne er også vanlig. Denne formen for akne består av tallrike komedoner og lite betennelsesforandringer.
Akne conglobata og akne cystica er alvorlige former for akne, der det dannes store, dyptliggende og sammenflytende betennelsesforandringer i ansiktet og/eller på brystet og ryggen. Det kan tømme seg mye sterilt puss. I tillegg kan det oppstå sår og skorper som kan føre til betydelige arrdannelser når de heles.
Akne kan påvirke selvfølelse og humør. Den psykologiske påvirkningen av akne kan være betydelig, og akne kan svekke livskvaliteten. Tenåringer og voksne med akne har mer angst, lavere selvfølelse og mer depresjon enn de uten akne.
Behandlingen av akne kan gjøres på tre måter:
Behandlingen kan enten skje ved påføring av preparater på huden (lokalbehandling) eller ved bruk av tabletter (systemisk behandling).
De stoffene som er mest brukt til lokalbehandling er kremer eller løsninger som inneholder benzoylperoksid, azelainsyre, antibiotika og A-vitaminsyre (retinoider). Disse skal påføres hele det berørte området av huden, og ikke bare på enkeltkviser. Kremene eller løsningen brukes vanligvis hver kveld eller to ganger daglig. Noen kan gi irritasjon på huden, og det anbefales derfor å gradvis øke bruken av behandlingen, for eksempel ved å bruke den én eller to ganger i uken, for deretter gradvis å øke til daglig bruk hvis den tolereres.
Effekten av denne behandlingen kommer først etter 6–8 ukers behandling. Ofte vil det være nyttig å kombinere flere preparater i lokalbehandlingen. Hvis man ikke oppnår en tilfredsstillende effekt med lokalbehandling, kan det være aktuelt å bruke systemisk behandling i tillegg.
Ved denne behandlingsformen er det bredspektret antibiotika, først og fremst tetracykliner, som er mest brukt. Disse preparatene har i de fleste tilfeller en god effekt på akne. Behandlingen virker ved at den reduserer antall bakterier på huden og i talgkjertlene. Effekten av behandlingen er begrenset til den tiden den brukes, og vil derfor ofte strekke seg over flere måneder.
Det andre prinsippet er å redusere talgproduksjonen ved bruk av isotretinoin, som er et A-vitaminlignende stoff. Stoffet inntas som kapsler, og behandlingen strekker seg over noen måneder. I løpet av denne tiden reduseres talgproduksjonen til et minimum, og aknetendensen vil i de fleste tilfeller opphøre helt. Virkningen varer i opptil et par år etter at behandlingen er avsluttet. Isotretinoin har en del bivirkninger. Stoffet skader blant annet fosterutviklingen hvis det tas av gravide kvinner. Fordi isotretinoin har disse bivirkningene, er denne behandlingen hovedsakelig aktuell for aknepasienter som ikke responderer tilfredsstillende på annen behandling og ved tendens til arrdannelse.
Kvinner kan bruke p-piller med antiandrogen effekt. Slike p-piller vil etter noen måneders bruk redusere talgproduksjonen, og dette vil kunne gi mindre tendens til akne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.