mers

Mers-CoV er veldig smittsomt. De fleste tilfeller kan spores tilbake til smitte fra kamel, dromedar eller flaggermus, smitte på sykehus eller smitte mellom personer i samme familie. Siden det er påvist smitte fra person til person tar WHOs retningslinjer høyde for at mers kan smitte ved hoste (dråpesmitte). Sannsynligvis finnes det flere verter i naturen, noe som gjør sykdommen til en mulig zoonose, som er betegnelsen på en infeksjonssykdom som kan smitte fra dyr til mennesker.

En del av de som smittes får ingen sykdom eller mild sykdom, mens infeksjon i luftveiene med feber og hoste og alvorlige pusteproblemer preger sykdomsbildet hos de som utvikler alvorlig sykdom.

Inkubasjonstiden er 2–14 dager, og de fleste blir syke etter 3–6 dager. De fleste alvorlig syke mers-pasienter har fått symptomer som feber, hoste og pustebesvær og muskelsmerter med påfølgende alvorlig lungebetennelse. En del pasienter opplever også oppkast, diaré og magesmerter. Flertallet av de smittede har hatt kroniske sykdommer og det er flere menn enn kvinner blant pasientene. Gjennomsnittsalderen er litt under 50 år.

Blant de alvorlig syke har man sett akutt lungesviktsyndrom (ARDS) med multiorgansvikt, nyresvikt, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og perikarditt (betennelse i hjertesekken). Hos én pasient som gikk på immunsupprimerende behandling ble det utelukkende registrert mage- og tarmsymptomer. Noen av pasientene har fått påvist samtidig infeksjon med influensa A, herpes simplex I eller pneumokokker.

Det finnes ingen vaksine mot viruset mers-CoV. Det forebygges ved smitteforebyggende tiltak som for andre luftbårne infeksjoner. WHO anbefaler god hygiene ved håndtering av kameler.

Vi har ingen antiviral behandling eller vaksine, og behandlingen består kun i å lindre symptomene. Dødeligheten er høy. Blant de rundt 2000 sykdomstilfellene så langt er cirka 700 døde (WHO per september 2017.)

De fleste tilfeller er rapportert fra Saudi-Arabia og andre land på Den arabiske halvøy. Nesten alle tilfeller er på en eller annen måte forbundet med Saudi-Arabia. Per september 2017 er det rapportert tilfeller av mers-CoV i 27 land (WHO).

Den første rapporten av mers kom fra Saudi-Arabia, men senere har man kommet til at det første kjente tilfellet er fra Jordan.

I 2015 var det en epidemi i Sør-Korea etter at en person hadde brakt med seg viruset dit. Her var det 165 meldte tilfeller, 23 dødsfall og over 6729 plassert i karantene (per 18. juni 2015), noe som gjør dette til det største utbruddet utenfor Saudi-Arabia.

Viruset er i slekt med forkjølelsesvirus og sars-viruset. Mers-CoV er et enkelttrådet RNA-virus som er en ny art i slekten Betacoronavirus. Viruset antas først å ha vært i flaggermus, som så smittet kameler på 1990-tallet.

Prøver tas fra luftveiene, spesielt nedre luftveier, og undersøkes ved nukleinsyrepåvisning (PCR) for direkte påvisning av mers-CoV. Pasientens antistoffreaksjon mot mers-CoV påvises ved ELISA, som er en sensitiv immunologisk metode til å måle små mengder biologiske substanser. Antistoffer dannes etter om lag to uker.

• koronavirus
• sars
• covid-19
• koronavirus-pandemien i 2020
• epidemi
• pandemi

• CDC om sykdommen og viruset MERS
• WHO om sykdommen og viruset MERS
• Tidsskrift for Den norske legeforening: Språkspalten – mers eller MERS