Fascie er den fornorskede formen for fascia, det vil si et bånd eller hinne av mer eller mindre fast bindevev som omgir en muskel og dennes sener. En fascie kan tjene til å forsterke utspring og fester for musklene. Unntaksvis brukes 'fascie' om bindevev som omgir andre organstrukturer i kroppen.
Eksempler:
- fascia abdominis superficialis er det tynne bindevevslaget som kler den ytre bukveggens muskler og aponevroser. Den er festet til linea alba og til lyskebåndet.
- fascia brachii & antebrachii er den relativt kraftige bindevevshinnen som omgir over- og under armens muskulatur,
- fascia clavipectoralis kalles også 'den dype brystfascien'. Den utgår fra kragebeinet og omgir musculus pectoralis minor og musculus subclavius. Hinnen dekker vena & arteria subclavia samt armnervefletningen,
- fascia cribrosa er en gjennomhullet, tynn bindevevsmembran som under lyskebåndet dekker arteria & vena femoralis i hiatus saphenus,
- fascia cruris kler leggens muskulatur og danner fortsettelsen av lårfascien. Den fester seg til skinnebeinets bakre og mediale kant, og danner septum inn til leggbeinet og mellom dette og skinnebeinet,
- fascia lata eller lårfascien er en relativt kraftig bindevevshinne med sirkulær fiberretning som kler lårets muskeloverflate. Den er kranialt forbundet med lyskebåndet og går kaudalt over i fascia cruris. Lateralt henger den sammen med det kraftige bindevevsbåndet tractus iliotibialis,
- fascia nuchae er et bindevevslag som dekker musculus erector spinae i nakkeregionen. Det sender også fibre til de dype, korte nakkemusklene,
- fascia pelvis parietalis er en fellesbetegnelse for muskelfasciene i det lille bekkenet, og grenser mot bidevevslaget under bukhinnen. Fascien går delvis over i fascia pelvis visceralis som kler bukorganene,
- fascia poplitea er bindevevsmembranen som dekker fettputen i den muskelfrie delen av knehasen (fossa poplitea). Den representerer den distale delen av lårfascien,
- fascia renalis er en 'sekk' av bindevev som omgir hver nyre, deres fettkapsel samt binyrene. Den er kranialt festet til mellomgulvets bindevev. 'Sekken' har en medial åpning for gjennomgang av urinleder og blodkar til nyrens hilus,
- fascia transversalis er den indre bukfascien som kler bukhulens innside samt mellomgulvets underside. Bindevevsfascien henger fast sammen med bukhinnen.
Funksjon
Muskelfascien danner såkalte fascielosjer (engelsk: compartments) omkring den enkelte muskel. Fascien er forholdsvis glatt, slik at den tillater muskelen å gli nesten friksjonsfritt i forhold til omgivelsene, det vil si underhud, blodårer, nerver og knokler. Den gjør også at muskelen stort sett beholder sin form når den trekker seg sammen. For andre organer kan fascien fungere som «opphengningsbånd» som bidrar til at organene i størst mulig grad bevarer sin innbyrdes plass.
Muskelfasciene forbinder seg som oftest til hverandre, slik at også de enkelte musklene holdes på plass innbyrdes. De fasciene som avgrenser muskler med helt forskjellig funksjon, for eksempel armens bøyemuskler og strekkemuskler, er gjerne spesielt kraftige. De er ofte festet til beinhinnen, og blir dermed svært stabile og solide. I spaltene mellom fasciene går det nerver og blodkar. Også betennelsesprosesser kan bre seg gjennom disse spaltene.
Compartment-syndrom
Noen ganger kan det oppstå oppsvulming av muskulaturen i fascielosjen, med økt trykk som både virker inn på overflatesirkulasjonen og nervevevet i selve muskelen og dens funksjon, men også på arteriell tilførsel og venøs tilbakestrømning i området.
Årsaken kan være traumer (bløtdelsskader, frakturer) men også muskelødem som følge av langvarig overbelastning. Tilstanden krever som regel rask behandling.