NO880876L - Fleksibelt slipe-element og fremgangsmaate for fremstilling av et slipe-element. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et slipe-element, og da særlig et fleksibelt slipe-element som egner seg for sliping, pussing, polering og overflatebearbeiding av sten, glass og andre materialer som krever ekstra kraftig bearbeidelse.

Fra US patent nr. 4 256 467 (Gorsuch) er det tidligere kjent et fleksibelt slipe-element omfattende en fleksibel, ikke-ledene netting som bærer flere nikkelbelegninger eller nikkelavsetninger hvori slipemiddelet, f.eks. diamantstøv, er innesluttet.

Ifølge Gorsuch-patentet ovenfor, fremstilles det fleksible slipe-elementet ved først å legge et ark fleksibelt, ikke-ledende nettingmateriale på en jevn, elektrisk ledende overflate, avmasket på en slik måte at bare de overflateområder hvor elektrisk avsettingønskes, blir frilagt, slik at nettingmaterialet forblir ubevegelig i forhold til den ledende overflaten. Nikkel avsettes deretter elektrisk på de frilagte overflateområder til den jevne overflaten gjennom nettingmaterialet under nærvær av slipemiddel, slik at slipemiddelet blir innesluttet i metallbelegget og nettingen blir innesluttet i nikkelavsetningene. Endelig frigjøres eller strippes nettingmaterialet fra den elektrisk ledende overflaten og skjæres til ønsket form.

Det er imidlertid flere uheldige sider ved denne prosessen. Bearbeidelsen av sylinderen før hver avsetning er både dyr og komplisert. Prosessen er dessuten langsom og kan bare brukes satsvis, fordi et ark med fleksibelt nettingmateriale av en spesiell størrelse må festes til sylinderen og påføres under strekk, samtidig som den fastholdes ubevegelig i forhold til denne.

Viktigere er det at produktet som fremstilles ved Gorsuch-prosessen, har en svak struktur og bare egner seg for lettere arbeider, slik som sliping av linser. Hvis produktet skal brukes ved kraftigere arbeider, som til slipebelter, må nettingen festes til en egnet bæreflate eller substrat. Varmen som oppstår under slipingen gjør det vanskelig å oppnå en tilfredsstillende sammenføyning, og man har erfart vanskeligheter som skyldes rem-brudd, avskalling av nikkelavsetninger fra det i seg selv svake nettingmaterialet, og oppsplitting av remmens laminater i sine enkelte deler.

Søkerens kanadiske patentsøknad nr. 518201, som delvis tilsvarer norsk pat. søknad nr. 873745, beskriver en fremgangsmåte som overvinner problemene med å preparere den ledende sylinderen, og tillater kontinuerlig drift av prosessen. Ved denne fremgangsmåten påføres masken direkte på nettingen som gjøres ledende, i steden for på den ledene overflaten. Når en netting benyttes, må imidlertid slipe-elementet fortsatt festes til et sterkt bærelag eller substrat, for kraftig industrielt bruk.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av et fleksibelt slipe-element, en fremgangsmåte som er raskere og mer økonomisk enn den som er omtalt i kanadisk pat. søknad nr. 518201, og som likevel lett kan benyttes ved automatisering. Videre kan oppfinnelsen ved denne prosessen frembringe slipe-elementer som kan formes til klosser, skiver, eller remmer som er i stand til å arbeide ved høyere slipehastigheter og oppviser en ren overflate med klart definerte rom mellom metallavsetningene. Dette gir en mer effektiv slipe-prosess og krever mindre metall- eller slipemateriale, noe som gjør produktet mer økonomisk å fremstille. Særlig kan prosessen direkte frembringe et slipe-element for ekstra kraftig eller industrielt bruk, uten behov for en påfølgende laminering til et bærelag. Slipe-elementet som fremstilles ved en prosess i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, avgir varme effektivt, og får derfor en lang levetid.

Ifølge forleliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling av et slipe-element, hvilken fremgangsmåte omfatter at en metallfilm festes godt til en overflate av et fleksibelt ark, at en pletteringsresistent maske (en maske som er avvisende likeoverfor metallavsetninger), påføres den frittliggende overflaten av metallfilmen, hvilket pletteringsresistente(avsettingsavvisende) materiale er forsynt med flere diskrete åpninger, og at metall avsettes direkte gjennom disse diskrete åpninger på metallfilmen under nærvær av et partikkelformig slipemiddel, slik at metallet fester seg direkte til metallfilmen og slipemiddelet blir innesluttet i metallavsetningene.

Avsetningene blir fortrinsvis dannet ved elektrisk avsetting, skjønt avsetting uten elektrisitet kan benyttes. Det foretrukne metallet for filmen er kopper, og for metallavsetningene nikkel, selv om andre kombinasjoner kan brukes.

Slipe-elementet som fremstilles ved denne prosessen, er nyttig i og for seg. Imidlertid blir masken, i en foretrukken form av oppfinnelsen og for å redusere varmen som bygger seg opp i elementet under dets bruk og for derved å øke effektiviteten og forventet levetid, flenget av arket etter at avsettingen av metallet er foretatt for å blottlegge metallfilmen, og metallfilmen mellom de diskrete metallavsetningene etses bort for å frilegge arket.

Masken kan påføres metallfilmen ved å dekke den med et lag av en fotopolymer og deretter utsette fotopolymeren for ultrafiolett lys gjennom en skjerm som definerer åpningene for dekompo-neringen av polymeren. Belegget fremkalles deretter, fortrinnsvis ved behandling med et alkalisk middel, som natriumhydroksyd. Fotopolymeren kan være en tørrfilm fotopolymer, slik som en tørrfilm fotopolymer som skaffes under navnet Riston av Dupont, en laminær tørrfilmresist skaffet av Dynachem, eller en tørrfilm resist som skaffes fra Herculestic, eller en flytende filmresist som skaffes av Kodak, GAF, Dynachem, Dupont eller Fujifilm. Fotopylymeren blir fortrinnsvis eksponert av ultrafiolet lys. Imidlertid vil en hvilken som helst annen type av stråling som degraderer polymeren slik at den kan fremkalles, være egnet.

Ved et ytterligere trekk ved oppfinnelsen, er det tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling av et fleksibelt slipe-element som omfatter at det til en elektrisk ledende metallover-flate på en fleksibel bæreflate påføres et belegg av en fotopolymer, at fotopolymeren eksponeres med lys gjennom en skjerm med diskrete åpninger for å dekomponere polymeren, at belegget fremkalles for å fremskaffe en maske med flere diskrete åpninger i seg, og elektro-avsetting av metall direkte gjennom de diskrete åpningene på metalloverflaten under nærvær av et partikkelformig slipemiddel, slik at metallet fester seg direkte til metalloverflaten og slipemiddelet blir innesluttet i metallavsetningene. Som tidligere er det ved denne fremgangsmåten ønskelig at masken etter elektro-avsettingen av metallet, fjernes fra substratarket for å eksponere metalloverflaten og å etse metalloverflaten mellom avsetningene for å frilegge substratet.

Alternativt kan masken påføres ved silketrykk, og i dette tilfellet kan masken lages av blekk som er herdbart ved hjelp av ultrafiolett lys eller ved varmepåvirkning, slik som blekktyper som kan herdes med infrarødt lys. Slike herdbare belegningsmate-rialer og materialer som er motstandsdyktige overfor etsing(etse-resister), kan skaffes fra McDermid Inc., Dynachem og M&T Chemicals .

Det fleksible substratet er fortrinnsvis i form av et vevet tekstil, men det kan være et fiberglass epoxylaminat av den type som brukes for trykte kretser, skaffet tilveie av Westinghouse og GE, når det ønskes å fremstille slipeklosser og -plater. Arkene kan også tildannes av en fenolharpiks slik som en fenolformalde-hyd harpiks, eller den kan være et polyelsterbasert fiberglassla-minat, også tilveiebragt for trykte kretser. Slike ark kan ha en gjennomgående tykkelse på ca. 0,2 til 0,3 mm.

For å danne et fleksibelt slipe-element som er egnet til bruk som en sliperem eller et slipebelte, kan et kopperbelagt, fiberfritt harpiks-system slik som ett som skaffes under varemerket Kapton fra Dupont og som brukes til fleksible, trykte kretser, benyttes. I en særlig foretrukken utførelse av foreliggende oppfinnelse blir imidlertid arket tildannet av et sterkt, vevet tekstil på hvilket metallfilmen avsettes. Et særlig egnet tekstil er fremstilt av polyaramidgarn, slik som p-poly(fenyl) tereftalamidgarn, som frembringes under varemerket Kevlar.

Metallfilmen er fast forankret til overflaten av arket og blir laminert som en film eller blir avsatt ved ikke-elektrisk belegning, som dampavsetting, påsprøyting(katodeforstøvning) eller elektrokjemisk avsetting, slik som elektrolyse. Metallet kan være et hvilket som helst elektrisk ledende metall slik som kopper, aluminium, nikkel, stål, rhodium eller gull, men er fortrinnsvis kopper. Metallfilmen har gjerne en tykkelse fra 3,8mm til 0,35mm, og er fortrinnsvis fra 17,7 til 0,07mm.

Slipemiddelet er et konvensjonelt, partikkelformig slipemiddel som diamantstøv eller kubisk bornitrid, og består fortrinnsvis av industridiamant. Metallet kan være et hvilket som helst metall som kan avsettes fra et egnet bad ved elektro-avsetting eller ved ikke-elektrisk avsetting og er fortrinnsvis nikkel eller kopper, dog aller helst nikkel.

I en foretrukken utførelse blir arket med metallfilmen festet til seg, kontinuerlig sendt gjennom et elektrolyttisk bad hvor arket utgjør en katode, og anodene i dette badet er tildannet av metallet, idet metallet blir kontinuerlig avsatt i de diskrete åpningene, og under denne elektro-avsettingen blir det partikkelformige slipemiddelet frigjort i badet. For å sikre at arket er tilstede i badet og der virker som katode, blir det koblet til en kilde med negativt, elektrisk potensial. Arket blir fortrinnsvis holdt i kontakt med en glatt, ikke-ledende overflate slik som en plastoverflate i badet, som gjerne er et nikkelsulfat bad. Masken som har form av et svært tynt ark med en tykkelse på noen hundredels millimeter, f. eks. 7-10 hundredels mm tykt, definerer et gitter med et stort antall åpninger, hver f. eks. med en diameter på ca. l,5mm.

Etter at arket er fjernet fra badet, blir det renset (strippet), og etset med en alkalisk løsning. Et ytterligere svært vesentlig trekk ved oppfinnelsen er at Kevlararket som bærer de diamantinnesluttende nikkelavsetningene, blir belagt med en harpiks, som en to-komponents polyuretanharpiks solgt under varemerket UR 2139X-1 og UR 2139X-1A av Elecbro Inc. Etter stripping og etsing består Kevlararket av mange nikkelnoduler som bæres oppe av koppersegmenter som er forbundet med Kevlartekstilet. Nodulene fester seg godt til tekstilet under bruk, men deres mulighet til å skalle av, kan bli sterkt redusert ved å belegge dem med polyuretanharpiks. Denne fyller mellomrommene mellom nodulene og reduserer derved skjærkreftene når tekstilet beveges over flaten som skal bearbeides.

Det er videre funnet at bruk av en fylt harpiks, dvs. en harpiks fylt med et fast, partikkelformig materiale, særlig silikonkarbid i pulverform, ytterligere hindrer sideveis bevegelse av nodulene, noe som ytterligere reduserer deres mulighet til å skalle av.

I et ytterligere trekk ved oppfinnelsen blir nodulene gitt en forutbestemt og karakteristisk form. I en utførelse har nodulene en halvmåneformet eller sigdformet fasong. Dette har som virkning at det miniserer bruken av diamantstøv uten å ha negativ innflydelse på slipeegenskapene. Fjerning av avslipt materiale kan også bedres ved en omsorgsfull konstruksjon av formen til nodulene. De fotografiske prosesser og silketrykkprosessene som er beskrevet ovenfor, egner seg særlig godt til fabrikasjon av formede noduler.

Foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet mer detaljert ved hjelp av eksempler, og under henvisning til de ledsagende tegninger, hvor: Figur 1 viser et tverrsnitt av en kort lengde av Kevlar-stoff som bærer avsetninger av nikkel med diamantpartikler, Figur 2 viser et laminert bærelag (substrat) som er påført en overflatemaske som har et regelmessig mønster av halvmåneformede hull, Figur 3 a viser en detalj til et av de preformede hullene, og

Figur 3 b viser mer detaljert en gruppe med hull.

Eksempel 1

Et kopperbelagt, glassfiber/epoxy-laminat, solgt spesielt av Westinghouse eller GE for bruk til trykte kretser, har en tykkelse på 0,2 til 0,3 mm, og får sin overflate av kopper mekanisk rengjort av en skrubb. En tørrfilmfotopolymer som selges av Dynachem, ble laminert til kopperoverflaten ved ca. 104°C og ble deretter eksponert av ultrafiolett lys gjennom en gjennomhul-let skjerm med definerte hull, ved hjelp av en Scannex eksponer-ingsmåler. Det beskyttende Mylararket som følger med tørrfilmen, ble fjernet, og den eksponerte filmen fremkalt med en løsning av kaliumhydroksyd.

Produktet som bærer den fotografisk formede masken, ble deretter behandlet i et kommersielt tilgjengelig elektrolyttisk nikkelsulfat bad, solgt under varemerket SNR 24 av Hansen, et bad som arbeider ved 170 A og 9 V likespenning ved en temperatur på 140°C.

Det fleksible slipe-elementet ble, når det forlot badet, selv om det allerede var egnet for oppdeling og bruk uten ytterligere behandling, behandlet med en Chemalex stripper for å fjerne den tørre fotofilmen, og deretter etset med en alkalisk basert kopper-etsende løsning solgt av Hunt Chemicals, ved sprøyte-etsing.

Slipe-elementet hadde et klart, gjennomskinnelig og estetisk sett behagelig utseende med godt definerte knaster, eller protuberanser som inneholdt det diamantbaserte slipemiddelet og praktisk talt ingen metallområder med diamantinnhold mellom disse protuberansene. Dette står i klar kontrast til produktet som oppnås ved prosessen beskrevet i vår kanadiske patentsøknad nr. 518210. Dette produktet oppviste et mer uryddig utseende og hadde en tendens til å inneholde metall- og diamantpartikler mellom protuberansene. Det rene utseendet til slipe-elementet har appell til kunden, særlig innen gjør-det-selv markedet, men det utgjør også et mer effektivt slipe-element. I tillegg fører det til at produktet blir billigere å fremstille, da det gir mindre forbruk av metall og slipemiddel.

Tilstedeværelsen av kopperbelegget har flere fordeler: Det gir en glatt overflate som avsetningene lett kan anbringes på, noe som er viktig for å hindre gjennombryting av masken og for å gi en jevn fordeling av diamantpulver. Når masken og brodannende områder av kopper mellom nodulene blir fjernet, vil de gjen-værende koppersegmentene under nodulene, ved hjelp av hvilke nodulene blir festet til substratet, danne en del av protuberansene. For å oppnå en protuberans med en viss høyde, kan tiden for elektro-avsetting forkortes p.g.a. nærvær av de underliggende metallsegmentene. Metallavsetningene skal rage opp over bærelaget med en høyde som er tilstrekkelig til å tilate en adekvat fjerning av avslipt materiale og unngå unødvendig slitasje.

Eksempel 2

Et 238 gram Kevlar-tekstil med en størrelse på 60,9cm x 60,9cm, ble utsatt for en ikke-elektrisk kopperbelegning ved å sendes gjennom den standiserte ikke-elektriske kopperbelegnings-prosess som er kjent under varemerket Ethone System CU 701. En slik prosess benyttes konvensjonelt for fremstilling av trykte .kretskort med et kopperbelegg av en tykkelse på 0,08 - 0,12 mm, avsatt på begge sider.

Det kopperbelagte stoffet ble deretter utsatt for masking, og nikkel- og diamantavsetninger ble tildannet ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1. De kopperbelagte arkene kan behandles på en måte som ligner den som gjelder for fiberglass/epoxy laminatet .

Når Kevlararkene fjernes fra det elektrolyttiske badet, og deretter er blitt utsatt for stripping og etsing, ble Kevlararkene belagt med polyuretanharpiks for å fylle mellomrommene mellom nikkelnodulene. Arkene ble deretter skåret til og formet til remmer etter at baksiden ble dekket med et gummiaktig epoxyharpiks-system for å hindre oppflossing og brudd av remmen.

Eksempel 3

Et ark med Barrday F-2160/175 Kevlar 29-1500 denier vasket tekstil, ble impregnert med B0800 LOMOD kopolyester, elastomer harpiks. Harpiksen var i flytende form og ble påført med ruller. Et belegg på 238,5 gram kopperfolie ble deretter påført det impregnerte arket, og deretter ble det hele holdt under press ved

2

17,6 kg/cm i omtrent en time ved romtemperatur.

Når trykket ble fjernet, ble den eksponerte overflaten til foliet mekanisk oppruet for å bedre adhesjonen. En pletteringsresistent maske med flere åpninger ble deretter påført kopperfoliet på den måten som er beskrevet ovenfor, og laminatet ble plaseret i et elektrolyttisk bad. Nikkel ble avsatt på kopperfoliet gjennom åpningene i masken mens diamantpartikler ble drysset ut i tanken under elektrolysen.

Masken ble strippet fra foliet og kopperet som medvirket, ble etset bort for å la det stå tilbake opprettstående diamant-inneholdende nikkelavsetninger som ligger på små kopperskiver. Mellomrommene mellom nikkelavsetningene ble deretter fylt med en fleksibel polyuretanharpiks, som Elecbro UR 2139X-1 og UR 2139X-1A, slik at slipeproduktet oppviste en kontinuerlig overflate på slipesiden. Som diskutert ovenfor, medfører bruken av et harpiks-belegg den viktige fordel at tendensen som avsetningene har til å skalle av fra bærelaget som utgjøres av tekstilet, under bruk, miniseres. Andre fleksible harpikser kan også benyttes.

LOMOD-harpiksen forbedrer egenskapene til tekstilet betydelig. Det hindrer degradering av tekstilet på grunn av oppflossing og oppruing under kraftig industrielt bruk uten å ha noen negativ virkning på fleksibiliteten til remmen. Det har gode fysiske, mekaniske, termiske, elektriske og flammeresistente egenskaper.

Av like stor viktighet er det forhold at LOMOD har tilstrekkelig styrke til å tillate laminering av kopperfoliet til tekstilet, samt at det gir god fastholding av de resterende koppersegmenter etter stripping og etsing under bruk.

Fordelen med denne teknikken er at den, til forskjell fra koppersprayteknikken, gir et laminert folie med en glatt overflate. Uniformiteten til slipemiddelet kan styres nøyaktig og tendensen for elektrolyttavsetningene til å bryte gjennom de maskerte partiene miniseres.

De fysiske data for disse LOMOD-harpikser er som følger:

Belter, skiver og andre typer av slipeprodukter fremstilt av LOMOD-impregnerte ark på den beskrevne måte, har særlig høye styrke- og slitasjeegenskaper.

Eksempel 4

Et ark på 283 gram Kevlar (et varemerke for DuPont for p-poly-(fenyl)tereftalamid garn) 61cm x 61cm tekstil, ble forenet under varme og trykk med LOMOD-harpiks (som skaffes fra General Electric) til et kopperark med en vekt på 305 g/m 2. Overflaten til kopperarket ble renset og skrubbet med en slipebørste i en skrubbemaskin.

Det rensede laminatet ble sendt gjennom en tørrfilmlaminator fremstilt av Thiokol/Dynachem Company (Model 30) for å påføres en Riston(varemerke fra DuPont) fotoresist film( et alternativ er Dynachem film).

Laminatet med den påførte fotoresiste filmen ble anbragt i en Scannex II eksponeringsenhet med en skjerm som definerer det ønskede mønster med halvmåneformede hull. Skjermen kan fremstilles fotografisk.

Etter eksponering i ultrafiolett lys, ble bildet fremkalt og den beskyttende Mylar filmen som ble påført i laminatoren, ble fjernet.

Elektro-avsettingen fant sted under nærvær av diamantstøv i et elektrolyttisk bad på en liknede måte som beskrevet ovenfor, for å danne halvmåneformede diamantinnesluttende nikkelpelletter. Andre slipemidler med partikkelformig materiale, slik som kubisk bornitrid, kan benyttes.

Etter elektrolyttisk avsetting, ble masken og det eksponerte kopperet fjernet med en alkalisk strippe- og etse-løsning.

Produktet ble deretter med ruller påført en beskyttende polyuretanharpiks med handelsnavn UR 2139X-1 og UR 2139X-1A fra Elecbro Inc, for å fylle mellomrommene mellom nikkelavsetningene.

Arket ble deretter skåret i strimler, og strimlene ble formet til remmer som var klare til bruk som slipe-elementer.

I steden for å bruke fotoresistente materialer for å forme masken, kan masken påføres ved en silketrykkprosess. I dette tilfellet blir masken laget av beleggdannende UR 2311B silke-trykkmateriale som blir herdet med ultrafiolett lys etter påføring i silketrykkprosessen.

Under henvisning til figur 1 blir en lengde med Kevlar-tekstil 1 impregnert med LOMOD og forbundet med kopperskiver 2. Disse skiver ble påført som et kopperfolie på den måte som er beskrevet ovenfor, men er alt som gjenstår av det opprinnelige folie etter strippe- og etse-operasjonen beskrevet ovenfor.

Nikkelnodulene 3 er elektrolyttisk avsatt på kopperskivene 1 og har diamantpartikler 4 innesluttet i seg.

Rommene mellom nodulene 3 blir fylt med polyuretanharpiks 5 på den måten som er beskrevet ovenfor. Harpiksen 5 reduserer sideveis bevegelse av nodulene 4 og har en kraftig virkning på deres tendens til å skalle av under slipeprosessen. Harpiksen har en større virkning enn den som bare ville være resultatet av harpiksens adhesive egenskaper, fordi den stabiliserer nodulene under drift. En av faktorene som har hindret utstrakt bruk av denne type slipeprodukter tidligere, har vært vanskeligheten med å fastholde nodulene på bæreflaten under de voldsomme påkjen-ninger som opptrer ved en industriell slipemaskin.

Arkene skjæres til strimler og formes til remmer ved å lage en butt-i-butt skjøt og påføre et bånd på baksiden med BOSTIK 7070 lim. For å minisere slitasjen, bør baksiden være litt oppruet og nedslipt i det området hvor båndet skal befinne seg, slik at man unngår en merkbar fortykkelse der hvor båndet er. Kantene bør fortrinnsvis kuttes langs en bølgeformet linje for å redusere sideveis bevegelser.

Laminatet 11, som er vist i figur 2, omfatter et Kevlar-stoff som med harpiks er forbundet med et kopperark 12 som er dekket med en overflatemaske 13 av fotoresist materiale som definerer halvmåneformede hull 14 gjennom hvilke elektro-avsettingen foregår. Laminatet som er vist i figur, 2 blir deretter plassert i en elektrolyttisk tank for å tillate avsetting av nikkel under nærvær av diamantstøv gjennom de formede hullene 14. Denne prosessen frembringer halvmåneformede pelletter ved de steder hvor hullene er, hvilke pelletter er forsynt med diamantpartikler innesluttet i nikkelet.

Etter fjerning fra tanken, blir masken og det eksponerte kopper strippet fra Kevlartekstilet for å etterlate et ark som består av et regelmessig mønster av halvmåneformede pelletter som er fast forbundet med Kevlar bærelaget. Hver pellett består av en elektrisk avsetting av nikkel som bærer diamantstøvet som befinner seg i et halvmåneformet segment av kopper forbundet med det underliggende stoffet.

Figur 3a viser i detalj formen på hullene. De halvmåneformede hullene er definert ved overlappende sirkler med litt forskjellige radier. Figur 3b viser hvordan hullene er arrangert i en symmetrisk orden.

Det fremstilte arket blir deretter skåret til strimler som i sin tur formes til belter eller remmer. De halvmåneformede nodulene gjør beltene til "enveisbelter", idet den konvekse kanten må vende i den retning som beltet beveger seg. Dette er generelt sett en betydelig ulempe.

Bruken av halvmåneformede hull tillater en betydellig innsparing av diamantstøv, da overflateområdet til pellettene er mindre enn for sirkulære pelletter, uten at slipe-evnen blir redusert, og dessuten blir fjerningen av det avslipte stoffet forbedret.

Hullene kan også ha andre former. De kan f. eks. være formet som celler i en bikube. Dette gjør beltet stivere.

Fordelingen og størrelsen på pellettene kan varieres for å finavstemme egenskapene til slipe-elementet i overensstemmelse med den påtenkte anvendelse. En mye større grad av styring kan utøves på slipeegenskapene enn hva som tidligere var mulig. Ved hårde slipeoppdrag kan pellettene være fordelt lenger fra hverandre og større diamantpartikler kan brukes. For finpolering kan pellettene settes nærmere sammen, og mindre diamantpartikler kan brukes.

Kevlar er et særlig nyttig materiale for fremstilling av slipebelter. For skiver kan imidlertid kopperfoliet bli forbundet med fiberglass eller annet halvstivt materiale og fiberglasset kan deretter lamineres på et fast bærelag, f. eks. et polyester bærelag.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et slipe-element, karakterisert ved at en metallfilm blir fast vedheftet til, og fortrinnsvis laminert til, den ene overflaten av et fleksibelt ark, fortrinnsvis et fleksibelt, vevet tekstil, at en maske med pletteringsresistent materiale påføres den frittliggende overflaten til metallfilmen, idet det pletteringsresistente materialet har flere diskrete åpninger, og at metall elektro-avsettes gjennom de diskrete åpningene på metallfilmen under nærvær av et partikkelformig slipemateriale, slik at materialet vedhefter direkte til metallfilmen og slipematerialet blir innesluttet i metallavsetningene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at etter at metallet er avsatt ved elektro-avsetting, så strippes masken fra arket for å frilegge metallfilmen, og metallfilmen som forefinnes mellom de diskrete, metalliske ektro-avsetningene, etses bort for å frilegge arket.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at rommene mellom metallavsetningene i det minste blir delvis fylt med harpiks, fortrinnsvis med polyuretanharpiks, for å redusere sideveis bevegelse av avsetningene.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at tekstilet er fremstilt av polyaramidgarn, fortrinnsvis et p-poly(fenyl)tereftalamid-garn.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at masken definerer et tallrikt mønster av hull som har forutbestemt form, fortrinnsvis med halvmåneform, slik at metallavsetningene danner formede metall-pelletter.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at metallfilmen er et kopperfolie, at substratet er et polyaramidharpiksbasert tekstil som er sammen-føyet med kopperfoliet, at det elektro-avsatte metallet er nikkel, og at det partikkelformige slipemiddelet er diamantstøv.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at det fleksible arket er dekket med av en elastomerharpiks i form av en kopolyester, og at metall filmen er sammenføyet med tekstilet v. hj. a. denne kopolyester-harpiksen under press.

8. Slipe-element, karakterisert ved at det omfatter et fleksibelt ark med et stort antall diskrete metallforhøyninger (protuberanser eller pelletter), som er fast forbundet med arkets ene overflate og som hver inneholder et nedre tynt lag av et første metall fast forbundet med arket , og et øvre, elektro-avsatt lag av et annet metall med et partikkelformig slipemiddel innesluttet i seg.

9. Slipe-element ifølge krav 8, karakterisert ved at det første metallet er kopper, at det andre metallet er nikkel og at det partikkelformige slipemiddelet er diamantstøv.

10. Fleksibelt slipeprodukt, karakterisert ved at det omfatter et fleksibelt substrat, fortrinnsvis et polyaramidtekstil med flere metallforhøyninger (pelletter) som bærer det partikkelformige slipemiddelet festet til seg, hvilke pelletter er arrangert i et mønster og har forutbestemt form, idet pellettene omfatter elektro-avsatt metall på koppersegmenter som er sammenføyet med substratet v. hj. a. harpiks.

11. Slipeprodukt ifølge krav 10, karakterisert ved at segmentene er sammenføyet med tekstilet ved hjelp av en kopolyester-harpiks.

12. Slipeprodukt ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at hulrommene mellom pellettene i det minste er delvis fylt av et fleksibelt fyllstoff, fortrinnsvis polyuretanharpiks, for å redusere skjærkreftene på pellettene under bruk, idet det fleksible fyllmaterialet fortrinnsvis er fylt med et partikkelformig materiale som f.eks. silikonkarbid.