NO801590L

NO801590L - Sikkerhetsbeholder for diamanter og andre edelstener

Info

Publication number: NO801590L
Application number: NO801590A
Authority: NO
Inventors: Othmar E Waldmeier
Original assignee: Othmar E Waldmeier; Elas Trust
Priority date: 1979-06-01
Filing date: 1980-05-28
Publication date: 1980-12-02
Also published as: DE3019757A1; JPS5628718A; US4364472A; US4275810A; BR8003402A; GB2051007B; NL8003165A; LU82492A1; GB2051007A; DK225380A; SE8004006L; KR830002629A; JPS55163162A; FR2457815A1; IL60170A0; DD151483A5; ZA803273B; BE883578A

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en sikkerhetsbeholder for diamanter og andre edelstener med en edelsten som er anbragt synlig i beholderen,og minst én tilhørende databærer.

For diamantspekulasjonen har der inntil nå eksistert en stor hindring. Banker, investeringsorganisasjoner osv. var ikke i stand til å drive en investeringshandel med diamanter uten å konsultere fagfolk. Alle sertifikater og forseglinger i plastbokser var ikke tilstrekkelig til å gi den sikkerhet og enkelhet som er nødvendig for en utbredt handel ved hjelp av ikke-fagfolk.

Gull, mynter dsvv verdier som banker selger som inves-teringer, har en daglig fast tilbakekjøpsnotering og kan av investor til enhver tid omsettes i kontanter. Diamanter har ikke alle disse fordeler, skjønt de ut fra materien og mar-kedssituasjonen absolutt egner seg for en slik forretning.

Hva forlanger banker og investorer av en investering:

1. Sikkerhet

2. Fast notering

3. Omsettbarhet uten tap av diskresjon.

Alle tre krav er i dag ikke oppfylt i forbindelse med edelstenhandel.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger derfor den oppgave å skaffe en sikkerhetsbeholder som oppfyller de ovennevnte krav for investeringshandel med edelstener.

Oppgaven løses ved en sikkerhetsbeholder for diamanter og andre edelstener,som erkarakterisert vedat beholderen er i det minste todelt fast lukket og lar seg ikke åpne uten å ødelegges, samt er fremstilt av vanskelig ødeleggbare materialer.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen som viser utførelseseksempler på sikkerhetsbeholderen ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 er et grunnriss av en sikkerhetsbeholder ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et snitt gjennom beholderen på fig. 1 tatt etter linjen x-x. Fig. 3 viser et utspilt perspektivriss av en annen sikkerhetsbeholder ifølge oppfinnelsen.. Fig. 4 anskueliggjør lagringen av edelstenen i beholderen. Fig. 5 tjener til forklaring av et ytterligere identi-fikasjonsmiddel . Fig. 6 angir et forslag til et mulig periferiapparat.

Beholderen 1 som er vist på figurene 1 og 2, består ved den viste utførelsesform av to skiver 2, 3 av safirglass.

De to skiver 2, 3 oppviser lepper 4 som i sammenbygget tilstand ligger over hverandre og dekker hverandre. I området

for leppene 4 oppviser hver av skivene 2, 3 et ringspor 5 som ligger nøyaktig overfor hverandre og tjener til opptak av en silikontetningsring 6. De to skiver 2, 3 omslutter i sammenpresset tilstand to hulrom. Det.kjegleformede hulrom 7

tjener til opptak av en diamant eller andre edelstener. Det annet hulrom 8 tjener til opptak av en databærer som inneholder alle vesentlige informasjoner om de edelstener som er innelukket i den samme beholder 1.

Fortrinnsvis oppbevares der i hulrommet 8 en mikrofilm som ved siden av en beskrivelse av steinen med hensyn til dennes vekt, farge, renhet og slipebilde, inneholder et såkalt "Gem-print". Den tradisjonelle beskrivelse av en edelsten, spesielt en diamant, egner seg for det meste ikke til en entydig identifisering.

I den senere tid har firmaet Kulso Ltd. markedsført apparater som man kan fremstille såkalte Gem-prints ifølge en fremgangsmåte som er utviklet av den israelske fysiker S. Shtrikman. I den forbindelse blir der ved hjelp av et heliumneonlaserapparat sendt en lysstråle gjennom diamanten. Det lys som trenger inn gjennom diamantflaten, reflekteres under forskjellige vinkler. Som resultat oppnår man et en-gangsbilde av punkter som kan registreres ved hjelp av et hurtigkamera. I likhet med et menneskelig fingeravtrykk er dette bilde entydig tilordnet diamanten og gir derfor en entydig identifikasjon. Prinsipielt kan der imidlertid i hulrommet 8 være anbragt en hvilken som helst elektronisk eller optisk databærer som tjener til identifikasjon av edel-

stenen i hulrommet 7.

Den del 10 som omgir beholderen 1 og er av vanskelig ødeleggbart materiale, består i det foreliggende tilfelle av to med hverandre sammenskrudde hardmetallringer 11, 12. Beholderen 1 blir fast sammenpresset i området for leppene 4 ved hjelp av de to ringer 11, 12. Sammenskruingen skjer ved hjelp av gjengen 13 som oppviser en liten stigning. De to ringer blir trukket til så fast at der i området for gjengen opp-står en kaldsveising,slik at ringene blir forbundet uløsbart med hverandre. Selvsagt kan disse ringene også være forbundet med hverandre ved hjelp av andre midler, f.eks. sveising, liming, hardlodding osv.

Ringene 11, 12 inneholder informasjonsmiddel og kont-rollinnretninger som spesielt er nyttig for forhandlerne og noe mindre nyttig for kjøperne. For å gjennomføre kontrollen resp. avlese, endre eller innføre ny informasjon, er det nød-vendig med såkalte periferiapparater.

Den øvre ring 11 oppviser en utsparing 14 som benyttes til posisjonering av periferiapparatene. Det er også mulig å anbringe slike utsparinger på begge ringene 11, 2. Imidlertid er én utsparing tilstrekkelig. Det er også tenkelig å variere størrelsen av utsparingen for å angi visse forhånds-informasjoner, f.eks. typen av edelsten.

Videre er der i den øvre ring 11 innlagt en elektronisk kobling 15 med lager, som styres via den elektriske tilkobling 16 og kan overføre utgangsignalet. De lagrede data må eksempelvis stemme overens med et kodet tall på mikrofilmen i hulrommet 8. Utsparingen 14 garanterer den nøyaktige entydig posisjonerte tilføring av sikkerhetsbeholderen i et kontrollapparat til avtasting av frekvensen.

Istedenfor den' enkle elektroniske kobling 15 kan der også benyttes en mikordator, i hvilken der kan programmeres og lagres en flerhet av informasjoner. Disse informasjoner som kan ha et omfang av flere tusen biter, kan til enhver tid avtastes via tilkoblingen 16. For å unngå oksydering av gullstiftene er disse lagret i safirstener. Derved blir ved siden av de optimale fysiske egenskaper også de elektriske egenskaper (høyere isolasjonsverdi) forbedret.

I den nedre ring 12 er der i nærheten av gjengen 13 innlagt et ringformet spor 12, hvori der ligger jernoksyd som tonebærer. Forsøk har vist at på en tonebærer med den viste størrelse kan der lagres 40 000 biter informasjon. Slike informasjoner kan f.eks. vedrøre kjøpested og dato, såvel som ytterligere bankinterne informasjoner. Selvsagt kan der også her foreligge kodede informasjoner som må stemme overens med angivelsene på mikrofilmen.

Sikkerheten kan således garanteres flerfoldig.

Mekanisk er edelstenen beskyttet på beste måte. En ut-bytting av stenen kan bare skje ved ødeleggelse av sikkerhetsbeholderen, idet en ødeleggelse av emballasjen samtidig fører til en ødeleggelse av diverse databærere og kodede informasjoner. Kontrollen av samtlige databærere krever spesielle apparater, foruten hvilke de kodede data ikke kan leses. Forfalskningen av en slik emballasje er således over-ordentlig kostbar og krever ytterligere bankinterne informasjoner som ikke er tilgjengelige for en utforstående.

Videre er det mulig ved hjelp av en dator med terminaler til alle diamantbørssteder å lagre sentralt det respektive børssted og den evéntuelle kjøper og derved oppnå en full-stendig overvåkning av diamantmarkedet.

For at kjøperen kan se hva som er kjøpt uten spesielle hjelpemidler ved beholderen, kan ringene 11, 12 være forsynt med en gravering. For dette formål er der kjent gravør-skrifter som bare ytterst.vanskelig lar seg endre. På denne måte kan f.eks. edelstenens type, farve og vekt angis.

På fig. 3 er der vist en firkantet sikkerhetsbeholder. Beholderen 1 blir her dannet av to plater 21 og 22 av oksyd-keramikk. I ferdig lukket tilstand ligger de to plater 21, 22 dekkende over hverandre. I hver av de to plater 21, 22 er der anordnet tre dekkende gjennombrytninger 23, 23", 24, 24', 25, 25' som utover er utvidet med en liten avsats 26

(se fig. 4). I de utvidede utsparinger 23 - 25, 23' - 25' ligger der safirglasskiver 27 (se fig. 4) som eksempelvis er innsmeltet i oksydkeramikkplatene.

I det hulrom som dannes mellom safirskivene 27 i gjen-nombrytningene 23, 23\ blir edelstenen 28, i de fleste til feller en diamant, lagret med briljantslipning. I det midterste hulrom 24, 24' lagres prøveseglet 29 fra det gemo-logiske institutt som har utferdiget prøvesertifikatet for edelstenen 28. Seglet består av et myntartig metallstykke på hvis ene side seglet for prøvestedet, og på hvis andre side hovedtrekkene ved edelstenen er innpreget. På mikrofilmen 30 som ligger i hulrommet 25, 25',er prøvesertifikatet for prøvestedet og - i fall det er ønskelig - det beskrevne Gem-print fotografisk fastholdt.

De to oksydkeramikkplater 21 og 22 blir sammenlimt ved de sider som ligger inntil hverandre. I den forbindelse kan f.eks. et tokomponent epoksyharpiksklebemiddel (Araldit = varemerke for firma Ciba-Geigy AG, Basel) benyttes. For imidlertid også å umuliggjøre en adskilling langs klebe-flatene, er de to kontaktflater forsynt med ribber 31 resp. spor 32 som formslutningsorganer.

Utsparingene 33 tjener til opptak av en elektronisk kobling. Koblingen består fortrinnsvis av et programmerbart leselager 34 og i det minste en integrert koblingskrets 35 til selektiv avtasting av lagerplassene i lageret 36. Kon-taktene 37 er ført ut gjennom en boring 38.

På fig. 4 er der anskueliggjort en foretrukken løsning for lagringen av en edelsten i en sikkerhetsbeholder ifølge oppfinnelsen. I den nedre oksydkeramikkplate 22 er der innlagt et fjærblad 40 som strekker seg inn i hulrommet 23'. Fjærbladet 40 har form av en gaffel med en uttagning 41. Edelstenen 28 som i det foreliggende tilfelle er en diamant slepet til briljantform, er med sin nedre spissende 42 anordnet i uttagningen 41. Fjærbladet trykker edelstenen 28 med sin plane flate 43 mot den plane underside av safirglasskiven 27. Dermed er lengdeaksen av edelstenen nøyaktig posisjonert i forhold til beholderens kanter. Den definerte akseavstand a muliggjør en enkel observering i et periferiapparat.

En ytterligere sikkerhetsforholdsregel er vist på fig. 5. I fortrinnsvis en langsgående kant 50 av sikkerhetsbeholderen 1 som er dannet av de to plater 21 og 22, er der anordnet et såkalt identifikasjonsspor 51. Såvel lengden som bredden av sporet 51 kan tjene som forhåndsinformasjon for den edelsten som er lagret i beholderen. Videre tjener in-formasjonssporet 51 til opptak av en passende identifika-sjonsstrimmel 52. Identifikasjonsstrimmelen inneholder et identifikasjonsnummer som eksempelvis må stemme overens med tallene som er lagret i det programmerbare leseminne. Iden-tif ikas jonsstrimmelen blir oppbevart av kjøperen adskilt fra beholderen. Dersom en sikkerhetsbeholder med edelsten skulle komme på avveie, kan beholderen pga. manglende identifika-sjonsstrimmel ikke lenger omsettes. Et ytterligere ikke syn-bart sikkerhetstrekk er et frekvensmodulert spor som er inngravert i overflaten i likhet med tonesporet i en grammofon-plate.

Fig. 6 er av rent informativ karakter og viser et ut-

. kast for et periferiapparat 60 til kontroll av en sikkerhetsbeholder. Når en investor eksempelvis kjøper sin edelsten, bringer han sikkerhetsbeholderen med den innelukkede edelsten og identifikasjonsstrimmelen til en handelsinstitusjon. Tjenestepersonen fjerner identifikasjonsstrimmelen og legger denne i sporet 61. Nå skyver han beholderen inn i innførings-åpningen 62 og apparatet viser nå på det alfanumeriske tablå 63 det identifikasjonsnummer som den ansatte sammenligner med

identifikasjonsstrimmelens nummer. Apparatet bekrefter da de enkelte sikkerhetstrekk, f.eks. det frekvensmodulerte spor, det programmerbare leseminne 34, identifikasjonssporet osv. og viser overensstemmelsen ved opplysning av kontrollfeltene 64. De spesifikke data for edelstenen som rommes i lageret

34, trykkes på en skrivestrimmel 65 og vises på tablået 63. Ved hjelp av tastene 66 mater den ansatte inn ytterligere bankinterne informasjoner som periferiapparatet overfører til en sentral databank som den kan være tilsluttet. Til slutt beregner apparatet verdien i henhold til edelstenens dags-notering som utregnes på grunnlag av forskjellige faktorer som type edelsten, størrelse, farve, slipning og renhet. De enkelte faktorer blir deretter sammen med salgsprisen gitt ut via slissen 67.

Bare i spesielle tilfeller eller for stikkprøvekon-troller blir sikkerhetsbeholderen ytterligere kontrollert i et optisk periferiapparat, i hvilket man kan lese mikrofilmen, undersøke stenen og eventuelt gjennomlyse denne med en laser-stråle for å sammenligne det fremkommende bilde med Gem-printet på mikrofilmen.

Ved siden av de anskueliggjorte sikkerhetsmuligheter kan der tenkes flere ytterligere kombinasjoner som optiske merkinger av edelstenen ved hjelp av spesielle metoder. I handelssammenheng er imidlertid den elektroniske kontroll den mest effektive løsning.

Claims

1. Sikkerhetsbeholder for diamanter og andre edelstener, med en edelsten som er anbragt synlig i beholderen, og minst én tilhørende databærer som angir edelstenens identifikasjon, karakterisert ved at beholderen er i det minste todelt fastlukket og lar seg ikke åpne uten å ødelegges, samt er fremstilt av vanskelig ødeleggbare materialer.

2. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er rund og omslutter to adskilte hulrom (7, 8) hvorav det ene (7) tjener til opptak av edelstenen og det andre til opptak av databæreren, og at en bin-ding (10) sammenholder de to deler uskillbart.

3. Beholder som angitt i krav 2, karakterisert ved at bindingen består av to hardmetallringer (11, 2) som er forbundet uskillbart med hverandre.

4. Beholder som angitt i krav 3, karakterisert ved at de to hardmetallringer (11, 12) oppviser en gjenge som er sammenskrudd til kaldsveising.

5. Beholder som angitt i krav 3, karakterisert ved at der i den ene av de to hardmetallringer (11, 12) i området for deres berøringsflater er ut-tatt et ringformet spor (17) som tjener til opptak av et tonebærermateriale.

6. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at beholderen rommer en elektronisk kon-trollkobling (15) med lager og tilkobling (16) for avtasting.

7. Beholder som angitt i krav 2, karakterisert ved at bindingen (10) av vanskelig ødeleggbart materiale oppviser utsparinger (14) for entydig posisjonering av beholderen ved innsetting av denne i et kontrollapparat.

8. Beholder som angitt i krav 7, karakterisert ved at formen og posisjonen av utsparingene (14) utgjør en forhåndsinformasjon vedrørende innholdet.

9. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er fremstilt av safirglass.

10. Beholder som angitt i krav 6, karakterisert ved at kontrollkoblingen (15) omfatter en mikrodator.

11. Beholder som angitt i krav 2, karakterisert ved at ett av hulrommene (7, 8) rommer en mikrofilm.

12. Beholder som angitt i krav 6, karakterisert ved at lageret er et programmerbart leseminne.

13. Beholder som angitt i krav 3, karakterisert ved at der i minst den ene av de to hardmetallringer (12) er inngravert informasjoner.

15. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter to fast med hverandre for-bundne oksydkeramikkplater som i forbundet tilstand omfatter på linje anordnede gjennombrytninger som en og en er fast lukket ved hjelp av en innsats av safirglass.

16. Beholder som angitt i krav 15, karakterisert ved at der i platene er anordnet tre hull som er lukket med safirglass, idet den ene inneholder edelstenen, den annen en mikrofilm som avbilder edelstenens prøveserti-fikat, og det tredje prøveinstitutts prøvesegl med de optisk avlesbare viktigste data - for edelstenen.

17. Beholder som angitt i krav 12, karakterisert ved at den elektroniske kobling oppviser en koblingskrets til selektiv avtasting av det programmerbare leseminne.

18. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter to beholderdeler som i lukket tilstand oppviser til hverandre innrettede formlåse-elementer.

19. Beholder som angitt i krav 15, karakterisert ved at edelstenen med sitt nedre parti er opp-lagret i en fjærplate som rommes i en av beholderdelene, og som trykker edelstenen med sin toppflate mot safirglassav-dekningen.

20. Beholder som angitt i krav 15, karakterisert ved at der i én flate av beholderen er anordnet et identifikasjonsspor som ved sin stilling og bredde gir en forhåndsinformasjon vedrørende edelstenen.

21. Beholder som angitt i krav 20, karakterisert ved at der i identifikasjonssporet er innlemmet en uttagbar identifikasjonsstripe som inneholder et kodenummer som stemmer overens med beholderen.

22. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at der på beholderytterflaten er inngravert et frekvensmodulert avtastbart spor.

23. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at beholderen oppviser en midterste oksydkeramikkplate med i det minste én utsparing som rommer edelstenen, idet oksydkeramikkplaten er fastholdt mellom to fluktende safirglassplater.