NO800042L - Fremgangmaate ved lossing av flytende last, f.eks. olje, fra tankskip samt anordning for utoevelse av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangs-

måte vedllossing av flytende last, f.eks. olje, fra tankskip med sentertanker, vingtanker, kofferdammer og dobbeltbunn, og hvor sentertankene eventuelt er beregnet å kunne føre tørrlast og derfor er bygget med innvendig plane - rene - flater for å

lette rengjøring. Videre vedrører oppfinnelsen en anordning for utøvelse av fremgangsmåten. Oppfinnelsen vedrører således et fartøys tanksystem med konstruksjon og lossemetode omfattende gassfriing og rengjøring slik det fremgår av de etterfølgende krav.

Det er kjent og brukt-en rekke metoder og konstruksjoner

som skal muliggjøre en eksplosjons- og brannsikker lossing med påfølgende rengjøring av tanker som har vært fylt med væske som avgir brann- eksplosjonsfårlige og/eller giftige gasser.

De kjente metoder er beheftet med en rekke ulemper, for

det første er dissekarakterisert vedat den nøytraliserte atmos-

fære likevel vil være giftig eller umulig å oppholde seg i på

grunn av mangel på oksygen. For det annet er kontrollprosedyren avhengig av mange, tildels svært kompliserte målingsinstrumenter og apparater som under de vanskelige forhold er lite driftssikre.

Prosedyrene er ellers beheftet med svært mange ubesvarte spørsmål

av sikkerhetsmessig art, og i praksis har det vist at tankene likevel eksploderer med stort tap av menneskeliv.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å til-veiebringe en konstruksjon og metode for brannsikker, eksplo-sjonssikker og ugiftig lossing med påfølgende, dels samtidig ren-gjøring av tanker som har vært fylt med væsker som avgir brann-

farlige, eksplosjonsfårlige og/eller giftige gasser. Dette skjer ved at atmosfæren i tanken til enhver tid holdes utenfor fare-

grensene, noe som er oppnådd ved hjelp av en rekke samvirkende trekk slik som angitt i det etterfølgende hovedkravs karakteristikk samt underkrav.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etter-

følgende med henvisning til et i tegningen skjematisk vist ut-førelseseksempel, hvilket beskrives punktvis med henvisning til hver enkelt figur i tegningen.

Pig. 1 viser et skjematisk lengdesnitt av hvordan tankene er atskilte ved tverrskips kofferdamer mellom de sentertanker som også kan benyttes til føring av tørre laster.

Fig. 2 viser et skjematisk tverrsnitt av skipets konstruksjon med dobbeltbunn, senterkanaler, vingtanker, sentertanker og øvre ventilasjonskanaler.

1. Kofferdam. Alle sentrale ventiler og kryssforbindelser er plassert i kofferdamer. Kofferdamene skal til enhver tid være ventilert, og er slik konstruert at de kan. dreneres via skipets separatoranlegg. Fra kof f erdamene er det dessuten tilgang til alle tilbakeslagsventiler -og slambokser i tankene. Kofferdamene er delt i en øvre og en nedre del. 2. Tank/ las terom. Disse rom kan føre både væsker, som råolja og tørre laster, som bulk. Bunnen i disse tanker/nrom skråner mot sentrum for å muliggjøre enkel og effektiv drenering. Samtlige skott er plane for å oppnå effektiv rengjøring av alle typer last.'3. Slop tank. Disse skal også gjøre tjeneste som separasjonstanker og/ eller bufferttanker under lossing med fortrengningsmetoden eller ved konvensjonelle lossemetoder. k . Øvre ventilasjonskanaler. Disse kanalene løper på laver side av lukekarmen, oppunder dekk og mot vingtankene. Alle sentrale ventiler for fortrengnings1oss ing er plassert i disse kanaler sammen med losserør til buffert bank. Disse kanalene skal til enhver tid være ventilert, og er slik konstruert at de kan dreneres via skipets separatoranlegg. Kanalene tjener som hoved tilførsel av frisk luft; til lasberoin og kofferdamer og/eller som hovedutsugningskanal av ventilerb luft/atmosfære fra samme, bortsett fra i de tilfeller hvor utlufting skal skje gjennom kanaler i skipets dobbeltbunn (7)• Hydrauliske rør, brannrør, spylerør etc. etc. føres også gjennom disse kanaler slik at dekket er fritt for rørsystemer. Dette er gjort både av hensyn til gasslekkasjer og korro-sjojisskader samt fysiske skader forvoldt av ytre omstendigheter. 5. Vingtanker. I disse tanker føres utelukkende flytende last eller ballast. Ingen rør går gjennom vingtankene, og det er heller ikke plassert noen ventiler i vingtankene. Slambokser med tilbakeslagsventiler og filtre er slik plassert.at de kan betjenes/ repareres fra kofferdamer som til enhver tid er gassfrie (i). 6. Dobbeltbunn. Denne er beregnet for permanent ballast, og ingen rør går gjennom tlobbeltbunnen, og det or holler ikke plassert noen ventiler oller slambokser med tilbakeslagsventiler son ikke kan betjenes uten-fra. Dobbeltbunnen er slik innrettet at den kan dreneres via skipets separatoranlegg.

7. Kanaler for innføring av olje ved lasting samt for innføring av

vann til tanker og rom ved lossing ved hjelp av fortrengningsmetoden, samt for ventilasjon/ gassfriing etter lossing og under tankrengjøring. T kanalene føres dreneringsrør.

8. Kanal for føring av ror til det permanente ballastsystem, samt transportbånd for lossing av bulklaster. Denne kanalen forutsettes permanent ventilert. Fig. 3 viser skjematisk hvordan væsker' og gasser ordner seg i vertikale skikt x en lagdeling ordnet etter væskens oller gassens spesifikke vekt. Figuren viser hvordan disse egenskaper utnyttes i den foreliggende oppfinnelse: , 9« Gasseduktor. Denne ei'drevet med damp fra et oppvarmings sys tem (10), Skj emae t viser hvordan eduktoren gassfrier/ holder fri for gass tankene (2) nr. I og nr. II gjennom ventilene 17 via kanalen (7)« 10. Oppvarmingssystem. Systemet er en del av skipets utstyr for produk-sjon av varmt vann og/eller damp. I foreliggende eksempel vises hvordan damp fra skipets kjeler (23) driver gasseduktoren (9) som vist ovenfor. Videre vises hvordan varm fra sjøen (22) føres gjennom pumpen (il) til

oppvarmingssystemet (10) ut i tankspylesystemet (21) til spylekanon (\ h) som i foreliggende eksempel spyler tank (.2) nr. I. Spylevannet dreneres gjennom ventil (16) til dreneringsrør (l6)' som or plassert i kanal (7)«Herfra føres spylevannet til eduktor (12) som drives av vann fra pumpen (il). Fra eduktoren føres spylevannet til slop- og spyletankruret ( 15) ■' og videre til tank (2) nr. III, som i dette tilfelle benyttes som bunnfellingstank, gjennom ventilen (15)«I tankens annen ende er en ventil (18) som stenges ell ei" åpnes for å regulere høyden av oljeskiktet. I foreliggende eksempel er ventilen åpen til kanal (7)' i dobbeltburmen, hvorfra vannet kan føres overbord i et' ikke vist system av separator/ utslippsmonitor.

Videre er vist at ventilen (19) i lukekarmen or åpen for å kunne føre olje som har samlet seg overst,gjennora rør i ventilasjonssjakten ( Fig. 2, pkt. U) til sloptank (3) nr. I, som er slik innrettet at man etter ønske kan bruke den som bunnfellingstank, bufferfctank, eller sloptank. Dette er antydet gjennom ventiler (20) i tank (3) nr. I og nr. II. 1 1 . Pumpe. I foreliggen.de eksempel vises hvordan pumpen, gir vann til spylekanonen (1^) gjennom oppvarmingssystemet (lO) via spylerørsystemet (21^ i kanalen (Fig.2 pkt.^). Videre vises hvordan pumpen driver eduktor f 12), og hvordan evt. overskudd av vann kan kjøres overbord via ventil (22)'. 12. Eduktor. I f oreliggende eksempel benyttes eduktoren til å. drenere spylevann Fra tank (2) nr. I gjennom ventil (16) inn til spylevannstank

(2) nr. III gjennom ventil (15).

13. Dof lektorsys tein. For å kunne holde lagdelingen ved gassfriingen og ii ild er spylingen, er det viktig å hindre altfor sterke vertikale luft-stromminger. Dette motvirkes i tank (2) nr. II ved hjelp av deflektorer (13) som er plassert i åpninger i luken. I foreliggende eksempel er vist hvordan man går fram for å gassfri en tank som er nøytralisert ved hjelp av nitrogen. Den friske luften legger seg som et teppe over gassblandinge som suges ut fra bunnen gjennom ventilen (-17) osv. som allerede vist for tank nr. II (2).

1U. Spylekanon i bruk

15. Ventil mellom tank og spyletankrør (15)'

15' "Spyletankrør

16 Ventil mellom tank og dreneringsrør (l6)'

16 • Dreneringsrør

17. Ventil mellom tank og kanal (7)

18. Ventil mellom tank og kanal (7)f

19. Ventil .mellom tank og losserør i kanal (Fig.2 pkt. h)

20. Ventil inelloni tank og losserør i kanal (Fig.2 pkt. 4)

21. Spylerørsystem

22. Overbordventil

22' Overbordventil

23. Kjelesystem

24. Ballastventil [^'J^J

Fig, 4 viser diagrammatisk hvordan rørledninger og ventiler er lagt i nedre kofferdamer mellom tankene over skipets dobbeltbunn. Fig. 5 viser diagrammatisk hvordan rørledninger og ventiler er lagt i ovre kofferdamer og ventilasjonskanaler, oppunder delck. Fig. 6 viser detaljutforming av■dreneringsventil med slamboks og tilbake-s lagsveritil. Tilbakeslagsventil i lastoljetanker fjernes når skipet frakter olje i disse tanker, eller når de benyttes til rengjøring som spylevannstank. Detaljen er vist i lengdesnitt. Plassert (15) ( 16) . Fig. 7 viser lengdesnitts detaljutforming av lastoljeventil og ballastventil (17) (18) (24). Fig. 8 visor én av sekvensene som er nødvendig for å kunne losse

skipet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse etter fortrengnin;

prinsippet.

Tank nr.' I er utlosset og gassfri

Tank nr. VI er utlosset og gassfri

Tank nr. IV.er fremdeles full (98$) med nøytralgass på toppen.

Tank nr. III er i ferd med å bli losset ved fortrengning. Forholdsvis - I denne sammenheng, rent vann pumpes fra separas jon s tanken (3) via pumpen (b) til kanalen (8) og gjennom ventilen (24) horisontalt inn i tanken som vist på Fig. 1-2-4-7. Derved presses oljen<*>gjennom ventilen (l9) til oljerøret i stb. ventilasjonskanal (4)' som vist på Fig. 2-3-5-7»Oljerøret fører til bufferttanken (3) II gjennom ikke vist ventil. Denne tanken tjener som buffert for å skaffe jevn lossing, men skaffer også godt arbeidstrykk til pumpen (c) hvorfra oljen pumpes overbord via manifold. Ventilen fra buf fer t tankens bunn ei'ikke vist.

Tank nr. Il visor den tanken som forut for denne sekvensen ble losset ved fortrengning. I foreliggende sekvens vises hvordan tanken etter, at oljen er utlosset, blir ytterligere renset for oljeroster vod at dot fra tank nr. V gjennom ventilen ( 17) til kanalen (7) føres rent vann til pumpen (c) og derfra til den andre kanalen (7)'°é? inn i tanken via ventilen (18) som vist også på fig. 2-3-4-7. På grunn av forskjellen i spesifikk velet mellom olje og vann såmt g j enn om s trønmin gsp ff ek fon vil nå eventuelle oljeroster fores til toppen av tanken og ned i ovor1opsronnen og videre gjennom ventilen (19) til vannrøret i babord ventilasjonskanal (4). En blanding av vann og olje vil så føres til soparasjonstankon (3.) 3

Her vil oljerestene etterhvert samle seg på toppen, mens forholdsvis

rent vann kan pumpes ut gjennom bunnen via en ikke vist ventil, gjennom punifjen (b) og videre til ballas trøret i kanalen (8) hvorf ra, det føres horisontalt inn i tank nr. III gjennom ballastvontilen (24),

Tillegg: via overløparonnen

Tank nr. V. Hor er vist den tanken som i forrige sekvens ble renset for oljerester ved gjennomspyling slik som vist for tank nr. II ovenfor. Etter at tanken er gjennomspylt, lenses det forholdsvis rene vannet via venti.len (17) Fig 3-4-7. Etterhvert som tanken losses, blir atmosfæren hele tiden holdt under den eksplosive, brannfårlige og giftige faregrense ved hjelp av deflektorsystemet som beskrevet tidligere. Fig.3

Fig. 9 viser hvordan overløpssystemet virker ved fortrengningslossing. Når oljen som skal losses, presses opp i lukekarmén, vil den renne over kanten på overlopsrennen (26) og videre derifra gjennom ventilen (19)

til losseroret som er plassert i ventilasjonskanalen (4).

Under lasting må disse ventiler (19) være åpne slik at oljen ikke presser seg ut gjennom luken, men renner ut igjen via overlopsrennen. Under lastingen må da røret ha forbindelse med en tom tank slik at oljen er sikret avløp. På denne måten sikres at rommene/tankene ikke blir lastet til over ønsket høyde. I foreliggende eksempel er overløpet i laste-sekvensen vist ved ventiler (l9)fsom er åpne hole tiden. Men det er ikke noe i veien for at man istedet bruker vektbelastede sikkerhets-ventiler .

Videre er i foreliggende eksempel overlopsrennen plassert langskips i lukekarmén og i ta.nkskotte t mot ventilasjonskanalen (4). I visse tilfelle vil det være praktisk å plassere overlopsrennen tverrskips, i lukekarmens eller tankskottets aktre/forre del. Forbindelsen til losseroret blir i prinsippet den samme. I foreliggende eksempel er benyttet symbolet for tilbakeslagsventiler, men type ventil som skal benyttes,

må avgjøres av myndighetene.