NO761674L - - Google Patents

Description

Synlige markører for veibaner.

Foreliggende oppfinnelse vedrører reflekterende vei-markører for veibaner.

Det er kjent å anordne markører i veibaner med reflekterende partier, som normalt er ettergivende holdt i en stilling, hvor de reflekterer lys fra et kjøretøys lykter, men som kan trykkes ned under veibanens overflate, når kjøretøy-hjul passerer over dem. En kjent reflektortype som benyttes for markering av en kjørebanes kjørefelter er kjent som "kattøye"-reflektor og består av en sammensatt konstruksjon av metall, glass og gummi. Den er kostbar i produksjon og installasjon og tar lett skade og den ødelegges under påvirk-ning av sol og regn. En annen markørtype er blitt foreslått, hvor en hvelvet reflektor er glidende fastholdt i et rørformet hus, som øverst ender i en flens som hviler på veiens overflate. Denne reflektortype er ikke effektiv i bruk og er dessuten komplisert i produksjon.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe en veimarkør, som har et meget effektivt markørparti og er rimelig i produksjon og installasjon, er robust og har lang effektiv levetid.

Ifølge oppfinnelsen omfatter en veimarkør

1) et parti som er lett synlig for veibrukeren, når mar-køren befinner seg i normal stilling, og hvilket parti omfatter minst en reflektor og/eller lyskilde, 2) et gjennomskinnelig, hermetisk forseglet hus, som inneholder reflektoren(e) eller lyskilden(e), hvor overflaten av reflektoren eller lyskilden hhv. reflektorene eller lys-kildene er anordnet vertikalt mot en innerflate av huset og hvor

huset er utformet for vertikal bevegelse i en innfatning.

3) en innfatning tilpasset for befestigelse i en vei-banes overflate og med en åpning i øvre ende, som tillater passasje av nevnte parti av huset som inneholder reflektoren(e) eller lyskilden(e), og

4) en fjæring anordnet slik at huset presses oppad.

I det følgende skal noen foretrukne trekk ved de oven-nevnte deler av markøren ifølge oppfinnelsen nevnes :

1) Det synlige parti

Kubeprisme-reflektorer foretrekkes. Disse er velkjent, meget effektive og meget brukt som reflektorer på kjøretøyer.

En slik reflektor består av en plate, som på en overflate har facetter som danner et mønster som ser ut som en mengde kuber. Facettvinklene bør velges slik at de reflekterer lyset best, når de er anordnet i veibanen. Ved en vanlig -.utførelse av mar-køren ifølge oppfinnelsen er et par slike reflektorer anordnet i det gjennomskinnelige hus med sine facetterte flater vendt mot hverandre og atskilt av en liten spalte. Denne spalte oppnås ved at det på innerflatene av en eller begge reflektorer utformes forhøyninger eller lignende (som fortrinnsvis befinner seg i kantene av reflektorene, slik at de ikke forstyrrer lys-refleksjonen), som støter mot den andre reflektor. Den flate (ikke facetterte) side av hver reflektor vender mot innsiden

av huset eller er smeltet sammen med denne. Slike parvis anord-nede reflektorer er synlige for kjøretøyer i bevegelse i begge retninger langs veibanen. En markør med bare en enkelt reflektor ville være anvendelig i en veibane som bare har trafikk i en retning.

Det er også mulig å anordne fire reflektorer i firkant, slik at de er synlige for trafikken fra fire retninger.

For at reflektorenes synlighet ytterligere skal økes, kan det gjenstå et flatt parti på den facetterte flate for hver reflektor, slik at noe lys kan passere gjennom det flate parti og spres til den andre reflektor i paret for å belyse denne. Reflektorene kan være fargeløse eller farget og kan hensiktsmessig på konvensjonell måte bestå av et støpt akryl-plastmateriale.

Andre ref lektor typer, som en enkel, speillignende<4>, reflekterende plate, kan benyttes.

I stedet for eller i tillegg til en reflektor kan det be nyttes en lyskilde, f.eks. en lyskilde som drives av en solcelle .

Huset som inneholder det synlige parti, er hermetisk forseglet, slik at det inneholder tørr luft eller en annen gass ved normalt eller redusert trykk. Det er viktig at ad-komst av fuktighet hindres, idet fuktighet kunne føre til dannelse av små dråper på reflektoren(e) eller lyskilden(e), hvilket ville redusere deres effekt meget sterkt. Hver vertikale husvegg, gjennom hvilken lys passerer til det synlige parti, må være i det minste gjennomskinnelig for lys og fortrinnsvis gjennomsiktig, bør ha parallelle flater og kan være flat, skjønt en bedre optisk effekt oppnås, hvis den er lett hvelvet. I dette tilfelle bør også nærliggende reflektor være hvelvet.

Nedre del av huset er et fundament for den øvre del som inneholder reflektoren(e) eller lyskilden(e) og er utformet slik at den passer inn i innfatningen, som er festet i veibanen. Denne nedre del beveges som et stempel i innfatningen.

Huset må være fremstilt av et plastmateriale som er meget robust (for at det skal motstå belastningen fra kjøre-tøyhjul i stor fart), og som i mange år bibeholder sin gjennom-skinnelighet uten å revne eller misfarges og som videre kan forsegles med sitt innhold av reflektorer. Visse polykarbonat-harpikstyper kan benyttes for dette formål, f.eks. den som handelsføres under varemerket "Lexan" av General Electric Co.

Innfatningen som monteres i veibanen består av en rør-formet del (som lettest fremstilles med sirkulært tverrsnitt)

i hvilken husets fundament passer. Rørets bunn er fullstendig vanntett lukket av et basisparti og/røret er lukket øverst, bortsett fra en åpning, gjennom hvilken den del av huset som inneholder det synlige parti rager opp.

Reflektorhuset innføres i innfatningen før innfatningens basis er montert, og basispartiet blir deretter klebet, sveiset og/eller skrudd fast.

Øvre del av innfatningen er i omkretsretning utvidet til en flens som passer på veibanen. Det kan være utformet spor

eller ribber på innfatningens utside, slik at denne lettere kan fikseres i et hull i veibanen. Oppå flensen er det fortrinnsvis utformet forhøyede skuldre på steder som ikke hemmer lyset frem til det synlige parti. -Skulderene skal gi en viss be-skyttelse for det stående hus og redusere graden av nedtryk-king av huset, når et kjøretøyhjul passerer over det. De skal også gi et hørbart varsel til sjåføren, når hjulet passerer markøren.

Innfatningen kan fremstilles av et robust, noe ettergivende støpt plastmateriale, som polyetylen. Dette materiale er selvsmørende og tillater en smidig bevegelse av reflektorhusets sider frem og tilbake i åpningen øverst i innfatningen. Fortrinnsvis er de fire kantene av denne åpning formet til tynne fliker, som holdes i kontakt med husets flater og tørker dem av.

Fjæren er helst anordnet i bunnen av innfatningens rør-formede del og under undersiden av huset. Denne fjær kan være en pute av skumplast og/eller en spiralfjær av metall eller plast. Den foretrukne form er dog en massiv kule av syntetisk gummi (f.eks. silikongummi). Det har vist seg at en slik kule er særdeles varig.

Markøren og dennes anvendelse vil bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, der: Fig. 1 gjengir et foretrukket utførelseseksempel av hele markøren i perspektiv,

fig. 2 viser innfatningen sett ovenfra (fra retning II i fig. 1),

fig. 3 er et vertikalsnitt av markøren etter linjen III-III i fig. 1, hvor detaljene i reflektorhusets indre er utelatt og markøren ses i normal driftsstilling,

fig. 4 er et vertikalsnitt som fig. 3, men med huset vist fullstendig nedtrykket av et ikke vist kjøretøyhjul,

fig. 5 er et vertikalsnitt i større målestokk av huset og dettes indre, som inneholder to reflektorer, videre ses en del av nærliggende innfatning,

fig. 6 er et tverrsnitt etter linjen VI-VI i fig. 5, fig. 7 er et frontriss av en del av huset ifølge fig. 5 og

fig. 8 er et snitt i likhet med fig. 6 av et modifisert hus med fire reflektorer.

Ifølge fig. 1,2 og 3 omfatter en innfatning 10 et sylindrisk rør 12 for befestigelse i veibanen, en basis 14 som er limt til røret 12, en flens 16 som hviler på veibanen 18,

et par skuldre 20 og en åpning 22 for huset. Innfatningen 10

er fremstilt av polypropylen, som kan inneholde et fargestoff eller pigment (som kan være selvlysende) ,sl-ik at maik-øren blir mer synlig.

En massiv kule 24 (ikke vist i fig. 1) av syntetisk gummi, fyller det meste av rørets 12 indre. Et hus 26, som opptar den synlige del av markøren, dvs. reflektorene (ikke vist i fig.2-4), har et nedre, skivelignende parti 28, som hviler på kulen

24 og en øvre del 30, formet som en gravsten.

Nedre del 28 av huset passer ganske tett inntil røret

12, men det må gjenstå en tilstrekkelig stor spalte til at regnvann kan drives ut oppad. Rundt åpningens 22 fire hjørner fore-ligger det tynne, ikke-ripende avstrykningspartier 32 (tydeligere vist i fig. 5), som er i kontakt med huspartiets 30 flater.

Når et hus presses ned av et kjøretøyhjul, presses kulen 24 sammen, som vist i fig. 4, den foreliggende, innesluttede luft blåses oppad og regnvann, som måtte ha samlet seg ved 34 i rørets 12 bunn, drives opp og ut. Både luften og vannet vil foruten av-strykerne 32 bidra til å rense de vertikale flater av huspartiet 30. Etter at kj.øretøyhjulet har passert, vil kulen igjen innta sin runde tilstand og skyve huset oppad, som i fig. 3. Det skjer igjen en avstrykning av husets flater.

Spor 36 eller ribber 38 kan om ønsket utformes hori-sontalt (som vist i fig. 3) eller vertikalt i innfatningsrørets 12 ytre del. De vil bidra til å holde innfatningen på plass i veidekket. Nedre del av flensen kan være flat (i stedet for buet som vist).

Av fig. 5-8 fremgår at et par kubeprisme-reflektorplater 40 med konvensjonelt mønster er fastholdt i husets 26 øvre parti

30 med facettene vendt mot hverandre. Ribber 42 langs reflektorenes bunn og søyler 44 ved toppen tjener til å adskille dem (det må være en smal spalte mellom dem). De således adskilte reflektorer er fortrinnsvis sveiset sammen i adskillelses-organene. Reflektorene er avstøttet på en propp 46 som er utført i ett med basis 48 av huset (andre støtteorganer kan benyttes, eller reflektorene kan forløpe ned til husets basis, skjønt deres nedre parti da ikke ville være synlig). Etter innføring av reflektorene i huset, sveises basis 48 til huset ved 50, f.eks. ved ultralyd-oppvarming i tørr atmosfære.

Det meste av lyset fra et kjøretøys lykter vil bli reflektert tilbake til sjåføren av facettene i bakre flate av hver reflektor 40, som vist med strålen 56 i fig. 5. Fortrinnsvis gjenstår det dog et flatt område 52 eller vindu blant facettene på hver reflektor, hvor noe lys 54 kan trenge igjennom for å spres bak reflektoren og i den andre reflektor som vist i fig. 5. Vinduene er ikke anbragt overfor hverandre, men forskutt, som vist i fig. 5 og 6.

I fig. 8 ses en anordning med et ekstra reflektorpar

for en markør, som er synlig fra alle retninger. I dette tilfelle kan skuldrene 20 utføres med modifisert form eller stør-relse .

Huspartiet 30 er vist med flate sider, men dette parti

og nærliggende reflektorflate kan være noe buet (som vist ovenfra, jfr. fig. 6).

Huset er fremstilt av en sveisbar, meget robust og gjennomsiktig harpiks, som polykarbonat, med fordel overflate-belagt, slik at huset virker så klart som mulig.

Øvre del av huset er fortrinnsvis utført med noe avrund-ede, øvre hjørner, som vist i fig. 1, 5 og 7. I dette til-, felle er -reflektorene fortrinnsvis utformet på samme måte, slik at de strekker seg til toppen av huset.

Reflektoren(e) kan støpes i ett med huset. Dette kan være hensiktsmessig, når reflektorene er fargeløse. En separat fremstilt reflektor kan på den annen side sveises (f.eks. ved ultralyd) til innsiden av huset, som i dette tilfelle hensiktsmessig er fremstilt i to halvdeler, bestående av elementene 30, 46, 48, som alle er utført i to vertikalt delte halvdeler, som deretter forsegles hermetisk til hverandre.

Den omtalte og illustrerte markør kan modifiseres ved

at det mellom reflektorene 40 anbringes en lyskilde eller ved at reflektorplatene 40 skiftes ut med andre reflektor-typer. En slik lyskilde kan drives elektrisk fra nettet, et tørrbatteri eller en solcelle. Lyskilden er fortrinnsvis ikke en punktformet kilde, men snarere en belyst flate med en størrelse som svarer til de viste.reflektorers. Den kan omfatte en plate som på overflaten både er utstyrt med sol-celler, som genererer elektrisitet i dagens løp for lagring i et batteri, og lys-utsendende arealer, som belyses i mørke.

En markør, som omfatter en lyskilde, er synlig, selv om den ikke direkte bestråles av lys.

En veibane kan markeres på følgende måte. Det bores et hull i overflaten, et passende, hurtig-tørrende klebestoff innføres og røret 12 for en markør ifølge oppfinnelsen dyttes ned i hullet, inntil flensen 16 hviler på overflaten 18, Markøren innstilles i forhold til trafikkretningen (dvs.

på linjen III-III i fig. 1).

Markører med innfatninger og/eller synlige deler av forskjellige farger kan anordnes i veibanen, som nevnt.

Markøren ifølge oppfinnelsen har ringe vekt og et

stort antall markører kan transporteres i et egnet kjøretøy og installeres av en person, uten større forstyrrelse av trafikken. Markøren er rimelig, har særdeles lang levetid, er robust i bruk og synligheten kan være overlegen i forhold til kjente anordninger.

Claims (11)

1. Synlig veimarkør, som omfatter et synlig parti (40), en innfatning (10) tilpasset for fiksering i overflaten av en veibane (18) og utstyrt med en åpning (22) i øvre ende, gjennom hvilken det synlige parti kan passere, samt en fjæring (24) anordnet slik at det synlige parti påvirkes i retning oppad og normalt holdes i en stilling, hvor det er synlig for trafi-kantene på veien, karakterisert ved at det synlige parti består av minst en reflektor (40)og/eller lyskilde., som er innelukket i et gjennomskinnelig og hermetisk lukket hus (26) , hvorvéd overflaten av det eller hvert synlige parti er anordnet vertikalt mot eller i ett med en innerflate av huset (26) og hvorved huset (26) er utformet for vertikal bevegelse i innfatningen.

2. Markør som angitt i krav 1, karakterisert ved at kantene av åpningen i innfatningen danner skrape-partier (32), som står i kontakt med husets (30) flater og tjener til å tørke av disse flater, som omslutter markørens synlige parti (40) under husets bevegelse i innfatningen (12).

3. Markør som angitt i krav 2, karakterisert ved at innfatningen (10) er fremstilt av et selvsmørende, syntetisk plastmateriale og at skrapepartiene forløper i ett med innfatningslegemet.

4. Markør som angitt i krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at det synlige parti er minst en kubeprisme-reflektor (40, 58).

5. Markør som angitt i krav 4, karakterisert ved at et par kubeprisme-reflektorer (40) er opptatt i huset, anordnet med de facetterte flatene vendt mot hverandre og adskilt av en liten spalte.

6. Markør som angitt i et av de foranstående krav, karakterisert ved at huset (26) er fremstilt av et gjennomsiktig, støpbart og varme-forseglbart f syntetisk plastmateriale .

7. Markør som angitt i krav 6, karakterisert ved at huset er fremstilt av polykarbonat.

8. ^Markør som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at fjæringen er en massiv kule (24), fremstilt av syntetisk gummi og anordnet under bunnen (28) av huset i innfatningen (12).

9. Markør som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at innfatningen omfatter et rørformet parti (12), som er beregnet på å fikseres i veibanen (18) og i hvilket huset (26) er bevegelig, hvorved det rørformede parti (121 er lukket i nedre ende (14).

10. Markør som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at innfatningen er forsynt med skuldre (20), som rager over åpningen for huset.

11. Veibane markert med flere veimarkører som angitt i oven-stående krav.