NO330299B1 - Heterocykliske fluorglukosidderivater, anvendelser derav, legemidler inneholdende forbindelsene samt fremgangsmate for fremstilling av legemidlene. - Google Patents

Abstract

Det beskrives substituerte fluorglykosidheterocykliske derivater med fon-nel I eller farmasøytisk g odtagbare salter derav, der restene har de angitte betydninger. Det beskrives videre fremgangsmåter for fremstilling derav. Forbindelsene egner seg for eksempel som anti-diabetika.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår substituerte, heterocykliske fmorglykosidderivater, deres fysiologisk godtakbare salter, legemidler inneholdende slike forbindelser samt fremgangsmåte for fremstilling av legemidlene. Oppfinnelsen omfatter videre anvendelse av forbindelsene for fremstilling av medikamenter.

I litteraturen er det allerede kjent flere substansklasser med SGLT virkning. Alle disse strukturer hadde naturstoffet florizin som forbilde. Av disse ble følgende klasser avledet slik de er beskrevet i de etterfølgende patentpublikasjonene: propiofenonglykosider fra Tanabe (WO 0280936, WO 0280935, JP 2000080041 og EP 850948)

2-(glukopyranosyloksy)benzylbenzener fra Kissei (WO 0244192, WO 0228872 og WO 0168660)

glukopyranosyloksypyrazoler fra Kissei og Ajinomoto (WO 0268440,

WO 0268439, WO 0236602 og WO 0116147)

O-glykosidbenzamider fra Bristol-Myers Squibb (WO 0174835 og

WO 0174834); og C-arylglykosider fra Bristol-Myers Squibb (WO 0127128 og US 2002137903).

Alle kjente strukturer inneholder glukose som meget viktig strukturelement.

Foreliggende oppfinnelse hadde til oppgave å tilveiebringe nye forbindelser som muliggjorde en forebyggelse eller behandling av diabetes type 1 og type 2. Det er nå overraskende funnet at heterocykliske fluorglykosidderivater øker virkningen på SGLT. Disse forbindelser egner seg derfor særlig for forebyggelse og behandling av diabetes type 1 og type 2.

Foreliggende oppfinnelse angår derfor forbindelser med formel I

der

RI og R2 uavhengig av hverandre er F, H eller en av restene RI eller R2 er OH;

R3 er OH eller F, hvor minst en av restene RI, R2, R3 må være F;

R4 erOH;

A erO;

X er C eller N;

Y er N eller S;

m ei- et tall 1 eller 2;

R5 er hydrogen, OH, CF3eller (d-C^-alkyl;

eller, når Y er S, danner R5 og R6 sammen med C-atomet hvortil de er bundet fenyl;

R6 er eventuelt H eller (Ci-C6)-alkyl, (Ci-C6)-alkenyl, (C3-C6)-cykloalkyl, eller fenyl, som eventuelt kan være substituert med halogen eller (Ci-C4)-alkyl;

B er (Ci-C6)-alkandiyl, hvorved ett eller flere C-atomer av alkandiylresten uavhengig av hverandre kan være erstattet med -(C=0)- eller -NH-;

Cycl er fenyl eller tienyl;

R7, R8, R9 er hydrogen, F, Cl, Br, I, (Ci-C6)-alkyl eller (Ci-C8)-alkoksy} hvorved i alkyl- eller alkoksyrestene ett, flere eller alle hydrogenatomer kan være erstattet med fluor;

eller

R8 og R9 sammen med C-atomet hvortil de er bundet danner en fenyl-, furyl- eller tienylgruppe, som eventuelt kan være substituert med (Ci-C^-alkyl, hvorved en CH2gruppe kan være erstattet med O;

eller fannasøytisk akseptable salter derav.

Forbindelsespunktene for A, B og R5ringen kan velges fritt. Alle resulterende forbindelser med formel I ligger innenfor foreliggende oppfinnelses ramme.

Som heterocykler i den sentrale byggesten inneholdende X og Y kan særlig nevnes: tiofen, pyrroL pyrazol og isotiazol, fortrinnsvis tiofen og pyrazol. Særlig foretrukket er en forbindelse med formel I som inneholder tiofen eller pyrazol som sentral byggesten.

Foretrukket er forbindelser med formel I der:

RI og R2 uavhengig av hverandre er F eller H og en av restene RI eller R2 = OH, hvorved en av restene RI eller R2 må være F;

R3 er OH;

R4 erOH;

A er O;

X er C eller N;

Y er S eller N;

m er et tall 1 eller 2;

R5 er hydrogen, OH, CF3eller (d -C6)-alkyl; eller

når Y er S, R5 og R6 sammen med C-atomet hvortil de er bundet danner fenyl;

R6 er eventuelt H eller (Ci-C6)-alkylJ(Ci-C6)-alkenyL (C3-C6)-cykloalkyl}eller fenyl, som eventuelt kan være substituert med halogen eller (Ci-GiJ-alkyl;

B er (Ci-C6)-alkandiyl, hvorved ett eller flere C-atomer i alkandiylresten uavhengig av hverandre kan være erstattet med -(C=0)- eller -NH-;

Cycl er fenyl eller tienyl;

R7, R8, R9 er hydrogen, F, Cl, Br, I, (Ci -CG)-alkyl eller (d -C8)-alkoksy, hvorved i alkyl- henholdsvis alkoksyresten, ett, flere eller alle hydrogenatomer kan være erstattet med fluor;

eller

R8 og R9 sammen med C-atomet hvortil de er bundet danner en fenyl- furyl- eller tienylgruppe, som eventuelt kan være substituert med (Ci-C6)-alkyl, hvorved i hvert tilfelle en CH2gruppe kan være erstattet med O.

Foretrukket er videre forbindelser med formel I i hvilke sukkerrestene er beta(P)-forbundet og der stereokjemien i 2-, 3- og 5-posisjon av sukkerresten er D-glukokonfigurert.

Spesielt foretrukket er forbindelser med formel I der substituentene A og B inntar en nabo(orto)posisjon.

Spesielt foretrukket er forbindelser med formel I der

RI og R2 uavhengig av hverandre er F, H eller en av restene RI eller R2 = OH hvor minst en av restene RI eller R2 må være F;

R3 erOH

R4 er OH;

A erO;

X er C eller N;

Y er S eller N;

m er et talli;

R5 er hydrogen, (Ci-C5)-alkyl, CF3; eller

når Y er S, R5 og R6 sammen med C-atomet hvortil de er bundet danner fenyl;

R6 er eventuelt H eller (Ci -CeJ-alkyl, (Ci-C6)-alkenyl, (C3-C6)-cykloaIkyl, eller fenyl, som eventuelt kan være substituert med halogen eller (Ci-C4)-alkyl;

B er (Ci-C4)-alkandiyl, hvorved en CH2gruppe også kan være erstattet med -(C=0)-;

Cycl er fenyl eller tienyl;

R7, R8, R9 er hydrogen, (Ci-C4)-alkyl, (Ci-C8)-alkoksy.

Spesielt foretrukket er forbindelser med formel I der

RI, R2 er H eller F, hvorved en av restene er RI, R2 må være F;

R3 er OH;

R4 er OH;

A erO;

X er C og Y er S, eller

X erNogYerN;

m er et tall 1;

R5 er hydrogen, CF3, (Ci-CeJ-alkyl, eller når Y er S R5 og R6 sammen med C-atomet hvortil de er bundet danner fenyl;

R6 er eventuelt H, (Ci-C4)-alkyl eller fenyl;

B er -CH2-, -C2H4-, -C3H6, -CO-NH-CH2- eller -CO-CH2-CH2-;

Cyc 1 er fenyl eller tienyl;

R7, R8, R9 er hydrogen, (C, -C6)-alkyl, (Ci -C4)-alkoksy, F, Cl, Br, I.

Helt spesielt foretrukket er forbindelser med formel I der

RI, R2 er H eller F, hvorved en av restene RI eller R2 er F;

R3 er OH;

R4 er OH;

A er O;

X er C og Y er S eller

X erNogYerN;

m er et talli;

R5 er hydrogen, (Ci-C4)-aIkyl eller CF3eller når Y er S R5 og R6 sammen med C-atomet hvortil de er bundet danner fenyl;

R6 er eventuelt H eller (Ci-C4)-alkyl;

B er -CH2- eller -CO-NH-CH2-;

Cycl er fenyl eller tienyl;

R7 er hydrogen, metoksy, F, Cl, Br, I, (Ci-C4)-alkyl;

R8, R9 er hydrogen eller Cl eller

R8 og R9 sammen med C-atomet hvortil de er bundet danner fenyl som eventuelt kan være substituert med metoksy og

R7 er hydrogen.

Forbindelsen for en av substituentene A eller B skjer spesielt i nabostilhng til variabelen

Y.

I tillegg er helt spesielt foretrukne forbindelser slike der Y = S og slike der RI = H og R2 = F.

Foreliggende oppfinnelse angår også forbindelser med formel I i form av deres racemater, racemiske blandinger og rene enantiomerer samt også deres diastereomerer og blandinger derav.

Alkylrestene i substituentene R4, R5, R6, R7, R8 og R9 kan være både rette og forgrenet. Med halogen menes F, Cl, Br eller I, fortrinnsvis F eller Cl.

Farmasøytisk godtakbare salter er, på grunn av den høye vannoppløselighet i forhold til utgangs- hhv. basisforbindelsene, spesielt egnet for medisinske anvendelser. Disse salter må oppvise et farmasøytisk akseptabelt anion eller kation. Egnede, farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er salter med uorganiske syrer, som salt-, bromhydrogen-, fosfor-, metafosfor-, salpeter- eller svovelsyre samt organiske syrer, som eddik-, benzensulfon-, benzo-, sitron-, etansulfon-, fumar-, glukon-, glykol-, isetion-, melke-, laktobion-, malein-, eple-, metansulfon-, rav-, p-tolunesulfon- eller vinsyre.

Egnede, farmasøytisk akseptable, basiske salter er ammoniumsalter, alkalimetallsalter, som natrium- eller kaliumsalter, jordalkalimetallsalter, som magnesium- og kalsiumsalter, trometamol (2-amino-2-hydroksymetyl-l,3-propanediol), dietanolamin, lysin eller etylendiamin.

Salter med et ikke-farmasøytisk godtakbart anion, som for eksempel trifluoracetat, kan også anvendes som nyttig mellomprodukt for fremstilling eller rensing av farmasøytisk godtakbare salter og/eller for anvendelse ved ikke-terapeutisk formål, for eksempel ved anvendelse in vitro.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også foreligge i forskjellige, polymorfe former, for eksempel som amorfe og krystallinske, polymorfe former. Alle polymorfe former av forbindelsene ifølge oppfinnelsen ligger innenfor rammen av oppfinnelsen og er et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen.

Nedenfor skal alle henvisninger til "forbindelse(r) i henhold til formel F' eller tilsvarende vise til en eller flere forbindelser med formel I som beskrevet ovenfor samt deres salter og solvater som her beskrevet.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre et legemiddel, kjennetegnet ved at det inneholder en eller flere av forbindelsene omtalt ovenfor.

Oppfinnelsen omfatter videre anvendelse av forbindelsene omtalt ovenfor for fremstilling av et medikament for behandling av diabetes type 1 eller type 2.

Videre omfatter oppfinnelsen anvendelse av forbindelsene omtalt ovenfor for fremstilling av et medikament for blodsukkersenlcning.

Endelig omfatter foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av et legemiddel inneholdende en eller flere av forbindelsene omtalt ovenfor, som omfatter at den aktive bestanddel blandes med en farmasøytisk egnet bærer og at blandingen bringes til en egnet form for administrering.

Forbindelsen(e) med formel (TJ kan også administreres i kombinasjon med ytterligere aktive bestanddeler.

Mengden av en forbindelse i henhold til formel I, som er nødvendig for å oppnå den ønskede, biologiske effekt er avhengig av en rekke faktorer, for eksempel den valgte, spesifikke forbindelse, den tilsiktede anvendelse, typen adrmmstrering og pasientens Idiniske tilstand. Generelt ligger dagsdosen i området 0,3 mg til 100 mg, karakteristisk 3 mg til 50 mg, pr. dag pr. kilo kroppsvekt, for eksempel 3-10 mg/kg/dag. En intravenøs dose kan for eksempel ligge i området 0,3 mg til 1,0 mg/kg, en dose som er egnet som en infusjon kan administreres i en mengde av 10 ng til 100 ng per kilogram og per minutt. Egnede infusjonsoppløsninger for dette formål kan for eksempel inneholde fra 0,1 ng til 10 mg og karakteristisk 1 ng til 10 mg, per milliliter. Enkeltdoser kan for eksempel inneholde fra 1 mg til 10 g av den aktive bestanddel. Derved kan ampuller for injeksjon for eksempel inneholde fra 1 mg til 100 mg, og oralt administrerbare enkeltdoseformuleringer som tabletter eller kapsler, kan for eksempel inneholde 1,0 til 1000 mg, og karakteristisk 10 til 600 mg. For behandling av de ovenfor nevnte tilstander kan forbindelsene i henhold til formel I anvendes som forbindelse per se, fortrinnsvis foreligger de dog sammen med en godtakbar bærer i form av et farmasøytisk preparat. Bæreren må naturligvis også være godtakbar i den forstand at den er kompatibel med de andre bestanddeler i preparatet og ikke er sunnhetsskadelig for pasienten. Bæreren kan være et faststoff eller en væske eller begge deler og formuleres fortrinnsvis sammen med forbindelsen som enkeltdoser, for eksempel som tablett, som kan inneholde fra 0,05 til 95 vekt-% aktiv bestanddel. Ytterligere farmasøytisk aktive stoffer kan likeledes være tilstede, inkludert ytterligere forbindelser med formel I. Oppfinnelsens farmasøytiske preparater kan fremstilles i henhold til en hvilken som helst av de kjente, farmasøytiske metoder som i det vesentlige består i at bestanddelene blandes med farmakologisk godtakbare bærer- og/eller hjelpestoffer.

Legemidlene ifølge oppfinnelsen er slike som er egnet for oral, rektal, topisk, peroral (for eksempel sublingual) og parenteral (for eksempel subkutan, intramuskulær, intraderrnal eller intravenøs) administrering, selv om den best egnede administreringsmåte bestemmes i hvert enkelt tilfelle av legen og alvoret av tilstanden som behandles, samt arten av den i hvert tilfelle anvendte forbindelse i henhold til formel I. Også drasjerte formuleringer og drasjerte retardformuleringer ligger innenfor rammen av oppfinnelsen. Foretrukket er syre- og mavesaft-resistente formuleringer. Egnede, magesaftresistente belegg omfatter celluloseacetatftalat, polyvinylacetatftalat, hydroksypropylmetylcelluloseftalat og anioniske polymerer av metakrylsyre og metylmetakrylat.

Egnede farmasøytiske forbindelser for oral administrering kan foreligge i separate enheter som kapsler, oblatkapsler, sugetabletter eller tabletter som i hvert tilfelle inneholder en bestemt mengde av forbindelsen med formel I; som pulver eller granulat; som en oppløsning eller suspensjon i en vandig eller ikke-vandig væske; eller som en olje-i-vann- eller vann-i-oljeemulsjon. Disse preparater kan, som allerede nevnt, tilberedes i henhold til en hvilken som helst egnet, farmasøytisk metode, som omfatter et trinn der den aktive bestanddel og bæreren (som kan bestå av en eller flere ytterligere bestanddeler) bringes i kontakt. Generelt blir preparatet fremstilt ved jevn og homogen blanding av aktive bestanddeler med en flytende og/eller finfordelt fast bærer hvoretter produktet, hvis ønskelig, formgis. Således kan det for eksempel fremstilles en tablett idet et pulver eller granulat av forbindelsen presses eller formes, eventuelt sammen med en eller flere ytterligere bestanddeler. Pressede tabletter kan fremstilles ved tablettering av forbindelsen i frittrislende form, som for eksempel et pulver eller granulat, eventuelt blandet med et bindemiddel, glidemiddel, en inert fortynner og/eller (et eller flere) overflateaktive/dispergerende midler i en egnet maskin. Formgitte tabletter kan fremstilles ved forming av den pulverformige, og med et inert, flytende fortyrmingsmiddel fuktede forbindelsen i en egnet maskin.

Farmasøytiske preparater som er egnet for en peroral (sublingual) administrering omfatter sugetabletter som inneholder en forbindelse med formel I sammen med et smaksstoff, vanligvis sakkarose og gummiarabikum eller tragakantgummi og pastiller, som inneholder forbindelsen i en inert basis som gelatin eller glyserin eller sakkarose og gummiarabikum.

Egnede, farmasøytiske preparater for parenteral administrering omfatter fortrinnsvis sterile, vandige preparater av en forbindelse i henhold til formel I som fortrinnsvis er isotonisk med blodet til den tilsiktede mottager. Disse preparater administreres fortrinnsvis intravenøst selv om admmistreringen også kan skje subkutant, intramuskulært eller intradermalt som injeksjon. Disse preparater kan fortrinnsvis fremstilles ved at forbindelsen blandes med vann og den oppnådde oppløsning gjøres steril og isotonisk med blodet, frijiserbare preparater ifølge oppfinnelsen inneholder generelt fra 0,1 til 5 vekt-% av den aktive bestanddel.

Egnede, farmasøytiske preparater for rektal administrering foreligger fortrinnsvis som enkeltdosetapper. Disse kan fremstilles ved at en forbindelse i henhold til formel I blandes med en eller flere vanlige, faste bærere, for eksempel kakaosmør, og at den dannede blanding bringes til egnet form.

Egnede, farmasøytiske preparater for topisk anvendelse på huden foreligger fortrinnsvis som salve, krem, lotion, pasta, spray, aerosol eller olje. Som bærer kan det anvendes vaselin, lanolin, polyetylenglykoler, alkoholer og kombinasjoner av to eller flere av disse stoffer. Den aktive bestanddel foreligger generelt i en konsentrasjon fra 0,1 til 15 vekt-% av preparatet, for eksempel 0,5 til 2%.

Det er også mulig med en transderaial administrering. Egnede, farmasøytiske preparater for transdermal anvendelse kan foreligge som enkeltplaster som er egnet for en langvarig, nær kontakt med pasientens epidermis. Slike plastere inneholder på egnet måte den aktive bestanddel i en eventuelt bufret, vandig oppløsning, oppløst og/eller dispergert i et vedheftingsmiddel eller dispergert i en polymer. En egnet aktiv bestanddelskonsentrasjon utgjør ca. 1 til 35% og fortrinnsvis ca. 3 til 15%. Som en spesiell mulighet kan den aktive bestanddel, for eksempel som beskrevet i Pharmaceutical Research, 2(6): 318 (1986), settes fri ved elektrotransport eller iontoforese.

Forbindelsene med den generell formel I kan oppnås i henhold til de følgende reaksjonsskjemaer for fremgangsmåtene A, B og C:

De viste skjemaer for fremgangsmåtene A, B og C taler for seg og er derved tilstrekkelige for fagmannen . Nærmere enkeltheter er dog gitt i forsøksdelen. I henhold til fremgangsmåtene A, B og C oppnås forbindelsene ifølge eksemplene 1 til 31. Andre forbindelser med formel I kan oppnås på tilsvarende måte eller i henhold til kjente metoder.

Forbiridelsen(e) med formel I kan også administreres i kombinasjon med ytterligere aktive bestanddeler.

Som ytterligere aktive stoffer for kombinasjonspreparatene egner seg:

Alle antidiabetika som finnes i "Rote Liste" 2001, kapittel 12. Disse kan kombineres med forbindelsene med fonnel I ifølge oppfinnelsen, særlig for synergistisk virlcnmgsforbedring. Administreringen av aktivstoffkombinasjonene kan skje enten ved separat administrering av aktivbestanddelene til pasienten eller i form av kombinasjonspreparater der flere aktivbestanddeler foreligger i et farmasøytisk preparat. De fleste av de nedenfor nevnte aktivbestanddeler er beskrevet i "USP Dictionary of US AN og International Drug Names", US Pharmacopeia, Rockville 2001.

Antidiabetika omfatter insulin og insulinderi■ vater som for eksempel Lantus {Ri (se www.lantus.com) eller HMR 1964, hurtigvirkende insuliner (se US 6,221,633), GLP-1 derivater som for eksempel de som er beskrevet i WO 98/08871 i navnet Novo Nordisk A/S, samt oralt virksomme, hypoglykemiske aktivbestanddeler.

De oralt virksomme, hypoglykemiske aktivbestanddeler omfatter fortrinnsvis sulfoiiylureaer, biguamdiner, meghtinider, oksamazoUdindioner, tiazohdindioner, glukosidaseinhibitorer, glukagonantagonister, GLP-1 agortister, kanahurnkanalåpnere som for eksempel de som er beskrevet i WO 97/26265 og WO 99/03861 i navnet Novo Nordisk A/S, msulinsensitiserere, inhibitorer av leverenzymer som deltar i stimuleringen av glukonogenesen og/eller glykogenolysen, modulatorer av glukoseopptaket, fettstoffskitfeforandrende forbindelser som antihyperlipidemiske aktivbestanddeler og antilipidemiske aktivbestanddeler, forbindelser som reduserer næringsmiddelopptaket, PP AR og PXR agonister og aktivbestanddeler som virker på den ATP-avhengige kaliumkanal av betaceller.

Forbindelsene med formel I kan fordelaktig administreres i kombinasjon med en HMGCoA reduktaseinhibitor, som shnvastatin, fluvastatin, pravastatin, lovastatin, atorvastatin, cerivastatin, rosuvastatin.

Videre kan forbindelsene med formel I fordelaktig administreres i kombinasjon med en kolesterolresepsjonsinhibitor, som for eksempel ezetimib, tiquesid, pamaquesid. Videre kan forbindelsene med formel I administreres i kombinasjon med en PP AR gamma agonist, som for eksempel rosiglitazon, pioglitazon, JTT-501, GI 262570.

Forbindelsene med formel I kan også på fordelaktig måte administreres i kombinasjon med en PP AR alfa-agonist, som for eksempel GW 9578, GW 7647.

Forbindelsene med formel I kan også administreres i kombinasjon med en blandet PP AR alfa/gamma-agonist, som for eksempel GW 1536, AVE 8042, AVE 8134, AVE 0847, AVE0897 eller som beskrevet i WO 00/64888, WO 00/64876, WO 03/20269.

Forbindelsene med formel I kan administreres i kombinasjon med et fibrat, som for eksempel fenofibrat, clofibrat, bezafibrat.

Forbindelsene med formel I kan også administreres i kombinasjon med en MTP inhibitor, som for eksempel implitapid, BMS-201038, R-l03757.

Videre kan forbindelsene med formel I administreres i kombinasjon med en gallesyreresorpsjonsinhibitor (se for eksempel US 6,245,744 eller US 6,221,897), som for eksempel HMR 1741.

Forbindelsene med formel I kan også administreres i kombinasjon med en CETP inhibitor, som for eksempel JTT-705.

Forbindelsene med formel I kan videre administreres i kombinasjon med en gallesyreadsorber, som for eksempel kolestyramin, kolesevelam.

Videre kan forbindelsene med formel I administreres i kombinasjon med en LDL reseptorinduser (se US 6,342,512), som for eksempel HMR1171, HMR1586.

Forbindelsene med formel I kan også administreres i kombinasjon med en AC AT inhibitor, som for eksempel avashnib.

Forbindelsene med formel I kan videre administreres i kombinasjon med en antioksidant, som for eksempel OPC-14117.

Videre kan forbindelsene med formel I administreres i kombinasjon med en Hpoproteirmpaseinliibitor, som for eksempel NO-1886.

Forbindelsene med formel I kan også administreres i kombinasjon med en ATP-citratlyaseinhibitor, som for eksempel SB-204990.

Videre kan forbindelsene med formel I administreres i kombinasjon med en squalensyntetaseinhibitor, som for eksempel BMS-188494.

Forbindelsene med formel I kan også administreres i kombinasjon med en lipoprotein(a) antagonist, som for eksempel CI-1027 eller nikotinsyre.

Forbindelsene med formel I kan videre administreres i kombinasjon med en Hpaseinbibitor, som for eksempel orlistat.

Forbindelsene med formel I kan som et ytterligere alternativ administreres i kombinasjon med insulin.

Videre kan forbindelsene med formel I administreres i kombinasjon med et sulfonylurea, som for eksempel tolbutamid, glibenklamid, glipizid eller glimepirid.

Forbindelsene med formel I kan også administreres i kombinasjon med et biguanid, som for eksempel metfonnin.

Ved en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen blir forbindelsene med formel I administrert i kombinasjon med et meglitinid, som for eksempel repaglinid.

Forbindelsene med formel I kan videre administreres i kombinasjon med et tiazolidindion, som for eksempel troglitazon, ciglitazon, pioglitazon, rosiglitazon eller de i WO 97/41097 i navnet Dr. Reddy's Research Foundation, beskrevne forbindelser, og særlig 5-[[4-[(3,4-dihydor-3-metyl-4-okso-2-qumazolinylmetoksy]-fenyl]metyl]-2,4-tiazolidindion.

Forbindelsene med formel I kan også administreres i kombinasjon med en oc-glukosidaseinhibitor, som for eksempel miglitol eller akarbose.

Forbindelsene med formel I kan videre administreres i kombinasjon med en aktiv bestanddel som virker på den ATP-avhengige kaliumkanal av betaceller, som for eksempel tolbutamid, glibenclamid, glipizid, glimepirid eller repaglinid.

Videre kan forbindelsene med formel I administreres i kombinasjon med mer enn en av de ovenfor nevnte forbindelser, for eksempel i kombinasjon med et sulfonylurea og metformin, et sulfonylurea og akarbose, repaglinid og metfomiin, insulin og et sulfonylurea, insulin og metformin, insulin og troglitazon, insulin og lovastatin, og så videre.

Videre kan forbindelsene med formel I administreres i kombinasjon med CART modulatorer (se "Cocame-amphetamin-regulated transcript influences energy metabolism, anxiety og gastric emptying in mice" Asakawa, A, et al., M.: Hormone og Metabolic Research (2001), 33(9), 554-558), NPY antagonister, for eksempel naftalen-1 -sulfonsyre {4- [(4-armnoqumazolm-2-ylarnino)metyl] -cykloheksylmetyl} amid; hydroklorid (CGP 71683A)), MC4 agonister (for eksempel l-amino-1,2,3,4-tetrahydronaftalen-2-karboksylsyre [2-(3a-benzyl-2-metyl-3-okso-2,3,3a,4,6,7-heksahymx)<p>yrazolo[4,3-c]pyridin-5-yl)-l-(4-klorfen<y>l)-2-oksoet<y>l]-amid; (WO 01/91752)), oreksinantagonister (for eksempel l-(2-metylbenzoksazol-6-yl)-3-[l,5]nafryridin-4-ylurea; ureahydroklorid (SB-334867-A)), H3 agonister (3-cykloheksyl-l-(4,4-dimetyl-l,4,6,7-tetrahydroimidazo[4,5-c]pyridin-5-yl)propan-l-on oksalsyresalt (WO 00/63208)); TNF agonister, CRF antagonister (for eksempel [2-metyl-9-(2,4,6-hime1ylfenyl)-9H-l,3,9-triazafluoren-4-yl]dipropylamin (WO 00/66585)), CRF BP antagonister (for eksempel urokortin), urokortinagonister, fJ3 agonister (for eksempel l-(4-klor-3-metansulfonylmetylfenyl)-2-[2-(2,3-dimetyl-lH-indol-6-yloksy)etylamino]-etanolhydroklorid (WO 01/83451)), MSH (melanocytt-stimulerende hormon) agonister, CCK-A agonister (for eksempel {2-[4-(4-klor-2,5-dimetoksyfenyl)-5 -(2-cykloheksyletyl)tiazol-2-ylkai-bamoyl] -5,7-dimetylindol-1 - yl}eddiksyretrifluoreddiksyresalt (WO 99/15525)), sei'otoningjenopptaksinhibitorer (for eksempel deksfeixflurairiin), blandede serotoniri- og noradrenerge forbindelser (for eksempel WO 00/71549), 5HT agonister for eksempel l-(3-etylbenzofuran-7-yl)piperazinoksalsyresalt (WO 01/09111), bombesinagonister, galaninantagonister, veksthormon (for eksempel humant veksthormon), veksthormon-frisettende forbindelser (6-benzyloksy-1-(2-diisopropylairrmoet^^ karboksylsyretert-butylester (WO 01/85695)), TRH agonister (se for eksempel, EP 0 462 884) avkoblende protein 2-eller 3-modulatorer, leptinagonister (se for eksempel, Lee, Daniel W.; Leinung, Matthew C; Rozhavskaya-Arena, Marina; Grasso, Patricia.

Lepttri agonists as a potential approach to the treatment of obesity. Drugs of the Future

(2001), 26(9), 873-881), DA agonister (bromkriptin, Doprexin), lipase/amylase inhibitorer (for eksempel WO 00/40569), PP AR modulatorer (for eksempel WO 00/78312), RXR modulatorer eller TR-P agonister.

Ved en fordelaktig variant kan forbindelsen med formel I ifølge oppfinnelsen anvendes sammen med den ytterligere aktive bestanddel leptin; se for eksempel, "Perspectives in the therapeutic use of leptin", Salvador, Javier; Gomez-Ambrosi, Javier; Fruhbeck, Gema, Expert Opinion on Pharmacotherapy (2001), 2(10), 1615-1622.

Ved en annen variant kan den ytterligere aktive bestanddel være deksamfetamin eller amfetamin.

Ved en annen variant kan den ytterligere aktive bestanddel være fenfluramin eller deksfenfluramin.

Ved nok en variant kan den ytterligere aktive bestanddel være sibutramin.

Ved nok en variant lean den ytterligere aktive bestanddel være orlistat.

Ved en ytterligere variant kan den ytterligere aktive bestanddel være mazindol eller fentermin.

Forbindelsene med formel I kan administreres i kombinasjon med ballaststoffer og fortrinnsvis uoppløselige ballaststoffer (se for eksempel, Carob/Caromax<®>(Zunft H J; et al., Carob pulp preparation for treatment of hypercholesterolemia, ADVANCES JJST THERAPY (2001 Sep-Oct), 18(5), 230-6.) Caromax er et johaimesbrødlioldig produkt fra firma Nutrinova, Nutrition Specialties & Food rngredients GmbH, hidustriepark Hochst, 65926 Frankfuif Main)). Kombinasjonen med Caromax<®>kan skje i ett preparat eller ved separat administrering av forbindelsene med formel I og Caromax<®>. Caromax<®>kan derved også administreres i form av næringsmidler som for eksempel i bakevarer eller i muesliprodukter.

Forbindelsene med formel I utmerker seg ved gunstige virkninger på glukosestoffskifte, de reduserer særlig blodsukkernivået og er egnet for behandling av diabetes type I og type JJ. Forbindelsene kan derfor anvendes alene eller i kombinasjon med ytterligere blodsukkersenkende aktivbestanddeler (antidiabetika).

Forbindelsene med formel I egner seg videre for forebyggelse og behandling av diabetiske senskader som for eksempel nefropati, retinopati, neuropati samt syndrom X, fedme, hjerteinfarkt, myokardialt infarkt, perifere, arterielle lukkesykdommer, tromboser, arteriosklerose, betennelser, immunsykdommer, autoirnmunsykdornmer som for eksempel AIDS, astma, osteoporose, kreft, psoriasis, Alzheimer's, schizofreni og infeksjonssykdommer, foretrukket er behandlingen av diabetes type 1 og type 2 samt forebyggelse og behandling av diabetiske senskader, syndrom X og fedme.

Virksomheten for forbindelsene ble testet som følger:

Preparering av børstesømmembranvesikler fra tynntarmen fra kaniner, rotter og svin.

Prepareringen av børstesømmembranvesikler fra tarmceller i tynntarmen skjedde med den såkalte Mg2+ presipiteringsmetode. Slimhinner fra tynntarmen ble skrapet av og suspendert i 60 ml iskald Tris/HCl buffer (pH 7,l)/300 rriM mannitol, 5 mM EGTA. Etter fortynning til 300 ml med iskaldt, destillert vann ble det hele homogenisert med en Ultraturrax (18 stav, IKA Werk Staufen, FRG) ved 75% maksimal ytelse i 2 x 1 minutt under isavkjøliiig. Etter tilsetning av 3 ml IM MgCl2 oppløsning (sluttkonsentrasjon 10 mM), ble det hele satt hen nøyaktig 15 minutter ved 0°C. Ved tilsetning av Mg<2+>aggregerer cellemembranene og presipiterer, med unntak av børstesømmembranene. Etter en 15 minutters sentrifugering ved 3 000 x g (5 000 omdreininger, SS-34 rotor) kastes bunnfallet og supernatantene som inneholdt børstesømmembranene sentrifugeres i 30 minutter ved 26 700 x g (15 000 omdreininger, SS-34 rotor). Supernatanten ble kastet og presipitatet rehomogenisert i 60 ml 12 mM Tris/HCl buffer (pH 7,l)/60 mM mannitol, 5 mM EGTA med en Potter Elvehjem homogenisator (Braun, Melsungen, 900 omdreininger, 10 slag). Etter tilsetning av 0,1 ml IM MgCl2 oppløsning og 15 minutters inkubering ved 0°C ble det sentrifugert igjen i 15 minutter ved 3 000 x g. Supernatanten ble deretter sentrifugert nok en gang i 30 minutter ved 46 000 x g

(20 000 omdreininger, SS-34 rotor). Bunnfallet ble tatt opp i 30 ml 20 mM Tris/Hepes buffer (pH 7,4)/280 mM mannitol og resuspendert homogent ved 20 slag i en Potter-Elvehjem homogenisator ved 1 000 omdreininger pr. minutt. Etter 30 minutters sentrifugering ved 48 000 x g (20 000 omdreininger, SS-34 rotor) ble bunnfallet tatt opp

i 0,5 til 2 ml Tris/Hepes buffer (pH 7,4)/280 mM mannitol (sluttkonsentrasjon 20 mg/ml) og det hele resuspenderes ved hjelp av en mberkulinsprøyte med en 27 gauge nål.

Vesiklene ble enten anvendt umiddelbart etter preparering for markerings- eller transportundersøkelser eller oppbevart ved -196°C i 4 mg porsjoner i flytende nitrogen.

For preparering av børstesømmembranvesiklene fra rottetynntarm ble 6 til 10 Wistar-hannrotter (avlet ved Kastengrund, Aventis Pharma) avlivet ved servikal dislokasjon, tynntarmen ble tatt ut og vasket med kald, isotoniske kokesaltoppløsning. Tarmene ble kuttet opp og slimhinnen skrapet av. Opparbeidingen for isolering av børstesømmembranene skjedde som beskrevet ovenfor. For separering av cytoskjelettdelene ble bøi-stesrønmembranvesiklene fra rottetynntarm behandlet med KSCN som kaotropt ion.

For preparering av børstesømmembraner fra kanintynntarm ble kaninene avlivet ved intravenøs injeksjon av 0,5 ml av en vandig oppløsning av 2,5 mg tetrakain HC1,

100 mg m-butramid og 25 mg mebezomumjodid. Tynntarmene ble tatt ut, vasket med iskald, fysiologisk koksaltoppløsning og frosset inn i plastposer under mtrogen ved -80°C og lagret 4 til 12 uker. For preparering av membranvesiklene ble de frosne tarmer tint opp ved 30°C i et vannbad og deretter ble slimhinnen skrapet av. Opparbeiding av membranvesiklene skjer som beskrevet ovenfor.

For preparering av børstesømmembranvesikler fra svinefarmer ble jejunumsegmenter fra et nyslaktet svin vasket med iskald, isotonisk koksaltoppløsning og frosset inn i plastposer under nitrogen ved -80°C. Preparering av membranvesiklene skjedde som beskrevet ovenfor.

Preparering av børstesømmembranvesikler fra nyrekorteks av rottenyre.

Preparering av børstesømmembranvesikler fra korteks fra rottenyrer skjedde i henhold til metoden ifølge Biber et al. Nyrene fra 6 til 8 rotter med kroppsvekt 200 til 250 g ble tatt ut og fra hver nyre hentet man korteks som et ca. 1 mm tykt sjikt. Nyrene ble tatt opp i 30 ml iskald 12 mM Tris/HCl buffer (pH 7,4)/300 mM mannitol og homogenisert under isavkjøling i 4 x 3 sekunder med en Ultraturrax stav (trinn 180 volt). Etter tilsetning av av 42 ml iskaldt, destillert vann ble det tilsatt 850 ul av en IM MgCl2oppløsning. Etter 15 minutters inlmbering ved 0°C ble det sentrifugert i 15 minutter ved 4 500 omdreininger pr. minutt (Sorvall SS-34 rotor). Burinfallet ble kassert og supernatanten sentrifugert i 30 minutter ved 16 000 omdreininger pr. minutt. Etter resuspendering av bunnfallet i 60 ml 6 mM Tris/HCl buffer (pH 7,4)/l 50 mM mannitol/2,5 mM EGTA ved 10 slag i en Potter-Elvehjem homogenisator (900 omdreininger pr. minutt) ble det hele inkubert i 15 minutter ved 0°C etter tilsetning av 720 jil 1 mM MgCl2oppløsning. Etter 15 minutters sentrifugering ved 4 500 omdreininger pr. minutt (SS-34 rotor) ble den resulterende supernatant sentrifugert i 30 minutter ved 16 000 omdreininger pr. minutt. Supernatanten ble homogenisert ved 10 slag i 60 ml 20 mM Tris/Hepes buffer (pH 7,4)/280 mM mannitol, og den dannede suspensjon deretter sentrifugert i 30 minutter ved 20 000 omdreininger pr. minutt. Bunnfallet ble resuspendert ved hjelp av en tuberkulinsprøyte med en 27 gauge nål i 20 mM Tris/HCl buffer (pH 7,4)/280 mM mannitol og innstilt til en proteinkonsentrasjon på 20 mg/ml.

Måling av glukoseopptaket ved børstesømmembranvesikler.

Opptaket av [,<4>C]-markert glukose i børstesømmembranvesiklene ble målt ved hjelp av membranfiltreirngsmetoden. 10 ul av børstesømmembranvesikkelsuspensjon i 10 mM Tris/Hepes buffer (pH 7,4)/300 mM mannitol ble ved 30°C satt til 90 ul av en oppløsning av 10 uM [<14>C]D-glukose og den tilsvarende konsentrasjon av den angjeldende inhibitor (5-200 uM) i 10 mM Tris/Hepes buffer (pH 7,4)/100 mM NaCl/100 mM mannitol. Etter 15 sekunders inkubering ble transportprosessen stanset ved tilsetning av 1 ml iskald stoppoppløsning (10 mM Tris/Hepes buffer (pH 7,4)/150 mM KO) og vesikkelsuspensjonen umiddelbart sugd av ved et undertrykk på 25 til 35 mbar over et membranfilter av cellulosenitrat (0,45 um, 25 mm diameter, Schleicher & Schull). Filtratet ble vasket med 5 ml iskald stoppoppløsning. Hvert målepunkt ble utført som dobbel- eller trippelbesteinmelse. For måling av opptaket av radioalttivt markert substrat ble membranfilteret løst opp i 4 ml av en tilsvarende scintillator (Quickszint 361, Zinsser Analytik GmbH, Frankfurt am Main), og radioaktiviteten målt ved væskescintillasjonsmåling. De målte verdier ble, etter kalibrering av apparatet ved hjelp av standardprober og etter korrektur av eventuell tilstedeværende kjemiluminescens, oppnådd som dpm (desintegrasjon per minutt).

Aktivitetssaimnenliginngen mellom aktivbestanddelene ble gjennomført ved hjelp av IC50data som ble oppnådd i transportanalysen på tynntarm-børstesømmembranvesMer for kaniner for utvalgte substanser (absoluttverdiene kan være specie- og forsøksavhengige)

Nedenfor beskrives fremstillingen av forskjellige eksempler på detaljert måte og de øvrige forbindelser med formel I ble oppnådd på analog måte.

Forsøkdel:

Reaksjonsskjema: syntese av a-bromglykosider l-Brom-4-deoksy-4-fluor-2,3,6-tri-0-acetyl-alfa-D-glukose (2) 5,0 g (27,5 mmol) 4-deoksy-4-fluor-D-glukopyranose 1 (Apollo) ble suspendert i 50 ml pyridin og 50 ml eddiksyreanhydrid. Reaksjonsoppløsningen ble omrørt ved 45°C i 4 timer. Derved oppnådde man en klar reaksjonsoppløsning som så ble dampet inn. Man oppnådde 12,0 g råprodukt. Dette råproduktet ble oppløst i 160 ml 33% HBr i iseddik og satt hen i 2 timer ved romtemperatur. Reaksjonsoppløsningen ble så helt i en blanding av 300 g is og 300 ml etylacetat. Den organiske fase ble vasket to ganger med vandig NaCl oppløsning, filtrert over litt kieselgel og dampet inn. Resten ble separert ved kromatografi på kieselgel med etylacetat:heptan =1:1. Man oppnådde 8,19 g (80% over 2 trinn) 2 som lysegult faststoff. l-Brom-4-deoksy-4-fluor-2,3,6-tri-0-acetyl-alfa-D-galaktose (4) 100 mg (0,55 mmol) 3 ble omsatt med 3,5 ml pyridin og 3,5 ml eddiksyreanhydrid analogt fremstillingen av forbindelse 2. Man oppnådde 89 mg (44%) 4 som amorft faststoff. l-Brom-3-deoksy-3-fluor-2,4,6-tri-0-acetyI-alfa-D-glukose (6)

335 mg (1,84 mmol) 5 ble analogt fremstillingen av forbindelse 2 omsatt med 10 ml pyridin og 10 ml eddiksyreanhydrid. Man oppnådde 628 mg (92%) 6 som amorft faststoff.

Reaksjonsskjema: Syntese av a-bromglykosid 10 l-Metoksy-4-deoksy-4,4-difluor-2,3,6-tri-0-benzyl-alfa-D-glukose (8)

3,69 g (7,9 mmol) l-metoksy-2,3,6-tri-0-berizyl-alfa-D-glukose 7 (Tetrahedron Asymmetry 2000, 11, 385-387) ble oppløst i 110 ml metylenklorid og under argon ble 3,6 g (8,5 mmol) av Dess-Martin reagens (Aldrich) dryppet til. Etter 3 timer ved romtemperatur, ble det fortynnet med 300 ml eddikester/n-heptan (1:1) og så vasket 1 gang med NaHC03og 1 gang med Na2S2C>3 opptesning. Den organiske fase ble filtrert over kieselgel og dampet inn. Resten ble separert ved kromatografi på kieselgel (etylacetat/n-heptan 1:1). Det ble oppnådd 2,90 g (79%) av ketonet. Dette ble oppløst i 30 ml metylenklorid og under argonatmosfære ble 4,0 ml BAST ([bis(2-metoksyetyl)ainino]svoveltrifluorid, Aldrich) dryppet til. Etter 20 timer ved romtemperatur ble det fortynnet med 200 ml eddikester og så vasket forsiktig med kald NaHC03oppløsning (sterk brusing). Den organiske fase ble filtrert over kieselgel og dampet inn. Resten ble separert ved kromatografi på kieselgel (etylacetat/n-heptan 1:1). Det ble oppnådd 2,6 g (85%) 8 som en fargeløs olje.

4-Deoksy-4,4-dilfuor-l,2,3,6-tetra-0-acetyl-alfa-D-glukose(9)

2,30 g (4,7 mmol) 8 og 2,0 g Pd/C (10% Pd) ble oppløst i 150 ml metanol og 10 ml eddiksyre og hydrogenert under en 5 bar hydrogenatmosfære i 16 timer ved romtemperatur. Reaksjonsoppløsningen ble dampet inn og resten renset ved flashkromatografi (metylenklorid/metanol/konsentrert ammoniakk, 30/5/1).

Utbyttet var 850 mg (83%) av l-metoksy-4-deoksy-4,4-difluor-alfa-D-glukose, et hvitt amorft faststoff.

C7H12F2O5(214.17) MS(DCI): 215.4 (M+f<f>).

Av dette ble 700 mg (3,3 mmol) oppløst i 3,5 ml eddiksyre og 6,3 ml eddiksyreanhydrid. Etter tilsetning av 0,2 ml konsentrert H2SO4ble det omrørt i 5 timer ved 60°C. Reaksjonsoppløsningen ble så helt på en blanding av 30 g is og 30 ml etylacetat. Den organiske fase ble vasket to ganger med vandig NaCl oppløsning, filtrert over litt kieselgel og dampet inn. Resten ble separert ved kromatografi på kieselgel (etylacetat/n-heptan 1:1). Man oppnådde 300 mg (25%) av 9 som anomerblanding. C^iaFaOg (368.29) MS(DCI): 369.3 (M+H<+>)

l-Brom-4-deoksy-4,4-difluor-2,3,6-tri-0-acetyl-alfa-D-glukose (10)

300 mg (0,8 mmol) tetraacetat 9 ble oppløst i 13 ml 33% HBr i iseddik og satt heri i 6 timer ved romtemperatur. Reaksjonsoppløsningen ble så helt på en blanding av 10 g is og 10 ml etylacetat. Den organiske fase ble vasket to ganger med vandig NaCl oppløsning, filtrert over litt kieselgel og dampet inn. Resten ble separert ved kromatografi (S1O2) (etylacetat/heptan 1:1). Man oppnådde 112 mg (35%) 10 som fargeløst faststoff.

C,2Hi5BrF207(389.15) MS(DC1): 389.2 (M+H<*>).

Reaksjonsskjema: Syntese av a-bromglykosider 14

Metyl2,3s6-tri-0-benzoyl-4-fluor-4-deoksy-a-D-glukopyranosid (12)

3,0 g metyl 2,3,6-tri-O-benzoyl-a-D-galaktopyranosid (Reist et al., J. Org. Chem 1965, 30,2312) bie satt til diklormetan og avkjølt til -30°C. Deretter ble 3,06 ml [bis(2-metoksyetyl)amino]svoveltrifluorid (BAST) dryppet til. Reaksjonsoppløsningen ble

oppvarmet til romtemperatur og omrørt i 12 timer. Satsen ble fortynnet med diklormetan, og den organiske fase ekstrahert med H2O, NaHCC<3 oppløsning og mettet NaCl oppløsning. Den organiske fase ble tørket over Na2SC>4og dampet inn. Råproduktet ble krystallisert fra etylacetat og heptan. Man oppnådde 1,95 g av produkt 12 som er fargeløst faststoff.

C28H25FO8 (508.51) MS (ESI<*>) 526.18 (M+NH/).

Alternativt kan reaksjonen gjennomføres under anvendelse av 2,8 ekvivalenter dietylairhnosvoveltrifluorid (DAST); herved ble reaksjonsoppløsningen brakt til tilbakeløp i 18 timer etter ferdig tilsetning. Opparbeidingen skjedde analogt det som er beskrevet ovenfor.

l-0-Acetyl-2,3,6-tri-0-benzoyl-4-fluor-4-deoksy-glukose (13)

12,0 g av forbindelsen metyl 2,3,6-tri-0-benzoyl-4-fluor-4-deoksy-a-D-glukopyranosid ble suspendert i 150 ml eddiksyreanhydrid. 8,4 ml konsentrert svovelsyre ble blandet med 150 ml iseddik og satt til satsen under isavkjøling. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 60 timer. Reaksjonsblandingen ble helt i NaHCOjoppløsning, og denne oppløsning ble ekstrahert med diklormetan. Den organiske fase ble vasket med NaCl oppløsniiig, tørket overNa2S04og dampet inn. Resten ble omkrystallisert fra etylacetat og heptan. Man oppnådde 5,97 g av produkt 13 som et fargeløst faststoff. C29H25FO9(536.52) MS(ESI<+>) 554.15 (M+NH4<+>). l-Brom-4-deoksy-4-fluor-2,3,6-tri-0-benzoyl-aIfa-D-glukose (14)

1,44 g 1-O-acetyl, 2,3,6-tri-0-benzoyl-4-fluor-4-deolcsyglukose ble opplast i 20 ml bromhydrogensyre i iseddik (33%) og omrørt ved romtemperatur. Etter 5 timer ble reaksjonsblandingen helt på vann og den vandige fase ekstrahert tre ganger med diklormetan. Den samlede organiske fase ble vasket med mettet natriumkloridoppløsning, tørket over natriumsulfat og inndampet til tørr tilstand. Råproduktet ble filtrert med etylacetat/heptan (70:30) over kieselgel. Man oppnådde 1,40 g av produkt 14 som et fargeløst faststoff.

C27H22BrF07(557.37) MS(ESf) 574.05/576.05 (M+NH4<+>).

Reaksjonsskjema A: Syntese av eksempel l

Ytterligere eksempelforbindelser:

Eksempel 1 (forbindelse 17)

400 mg (1,7 mmol) (3-hydroksytiofen-2-yl)(4-metoksyfenyl)metanon (15) CDE søknadsnummer 10231370.9 (2002/0049) og 200 mg (0,54 mmol) bromid 2 ble oppløst i 6 ml metylenklorid. Til denne oppløsning ble det etter hverandre satt 160 mg Bu3BnNCl (PTC = faseoverføringskatalysator), 320 mg K2C03og 0,4 ml vann og det hele så omrørt i 20 timer ved romtemperatur. Reaksjonsoppløsningen ble fortynnet med 20 ml etylacetat og filtrert over kieselgel. Filtratet ble dampet inn og resten separert ved kromatografi over kieselgel (etylacetat/heptan = 1/1). Man oppnådde 160 mg (56%) 16 som et fargeløst faststoff.

C24H25FO,oS (524.52) MS(ESI<+>) 525.12 (M+H<4>).

150 mg (0,29 mmol) av forbindelse 16 ble oppløst i 4 ml acetonitril. Denne oppløsning ble avkjølt i isbad og så ble det tilsatt 150 mg NaCNBH3og 0,2 ml TMSC1 ble tilsatt. Deretter ble avkjølingen fjernet og det ble omrørt i ytterligere 2 timer ved romtemperatur. Reaksjonsoppløsningen ble fortynnet med 20 ml etylacetat og filtrert over kieselgel. Filtratet ble dampet inn, og man oppnådde 150 mg råprodukt. Dette ble tatt opp i 4 ml metanol, og det ble tilsatt 1 ml IM NaOMe i MeOH. Etter en time ble det

nøytralisert med metanolisk HO, dampet inn og resten ble renset ved kromatografi på kieselgel (metylenklorid/metanol/konsentrert ammoniakk, 30/5/1). Man oppnådde 76 mg (69% over 2 trinn) 17 som et fargeløst faststoff.

CisHjiFOcS (384.43) MEfESI<4>) 403.21 (M+HjO+H<*>).

Eksempel 2 (forbindelse 18)

100 mg (0,47 mmol) (3-hydroksybenzotiofen-2-yl)(4-metoksyfenyl)metanon (Eur. J. Med. Chem. 1985, 20,187-189) og 300 mg (0,80 mmol) bromid 2 ble oppløst i 10 ml kloroform. Til denne oppløsning ble det etter hverandre satt 120 mg B^BnNC! (PTC = fase-overføringskatalysator) og 1,5 ml 1 N vandig natronlut og det hele så brakt til tilbakeløp i 4 timer. Reaksjonsoppløsningen ble fortynnet med 20 ml etylacetat og filtrert over kieselgel. Filtratet ble dampet inn og resten ble separert ved kromatografi på kieselgel (etylacetat/heptan = 1/1). Man oppnådde 135 mg (51%) lysegult faststoff. Dette ble så analogt fremstilling av 17 omsatt med 100 mg NaCNBH3 og 0,2 ml TMSC1 og så med NaOMe/MeOH, til forbindelse 18. Man oppnådde 46 mg 18. C22H23FO6S (434.49) MS(EST) 479.18 (M+CHO2").

Eksempel 3 (forbindelse 19)

178 mg (3-hyd^oksyitofen-2-yl)(4-metoksyfenyl)metanon (15) og 90 mg bromid 4 ble omsatt analog syntesen i eksempel 1, og man oppnådde 49 mg 19 som et fargeløst faststoff.

Ci8H2iF06S (384.43) MS (ES r1") 403.21 (M+HzO+H<4>).

Eksempel 4 (forbindelse 20)

200 mg (3-hydroksytiofen-2-yl)(4-metoksyfenyl)metanon 15 og 100 mg bromid 6 ble omsatt analogt syntesen i eksempel 1, og man oppnådde 59 mg 20 som et fargeløst faststoff. C18H2iFOfiS (384.43) MS(ESI<+>) 403.21 (M+HaO+H<4>).

Syntesen av eksemplene 11 (forbindelse 25) og 15 (forbindelse 21) skjedde analog syntesen i eksempel 1 ved å gå ut fra de tilsvarende hydroksytiofener og bromidet 2.

Syntesen av eksemplene 16 (forbindelse 32), 17 (forbindelse 23), 18 (forbindelse 22), 19 (forbindelse 24), 21 (forbindelse 27), 22 (forbindelse 28), 23 (forbindelse 29), 24 (forbindelse 31), 25 (forbindelse 30), 26 (forbindelse 46), 27 (forbindelse 47), 28 (forbindelse 48) og 29 (forbindelse 49) skjedde analog syntesene av eksempel 1 ved å gå ut fra de tilsvarende hydroksytiofener og bromidet 14.

Syntesen av eksempel 12 (forbindelse 26) skjedde analogt syntesene av eksempel 4 ved å gå ut fra de tilsvarende hydroksytiofener og bromidet 6.

Syntesen av eksemplene 13 (forbindelse 33) og 14 (forbindelse 34) skjedde analog syntesene av eksempel 16 ved omsetning av det tilsvarende hydroksytiofen med bromidet 2 og deretter beskyttelsesfjeming med NaOMe/MeOH analogt eksempel 1.

Syntesen av eksempel (forbindelse 35) skjedde analog syntesene av eksempel 1 ved å gå ut fra hydroksytiofen 15 og bromid 10.

Reaksjonsskjema B: Syntese av eksempel 5

Ytterligere eksempelforbindelser:

Eksempel 5 (forbindelse 36)

200 mg 4-(4-metoksybenzyl)-5-metyMH-pyrazol-3-ol (35) (J. Med. Chem. 1996, 39, 3920-3928) ble glykosylert analog syntesen av eksempel 1 med 100 mg av bromid 2 og så avbeskyftet analogt eksempel 1 med NaOMe/MeOH. Man oppnådde 49 mg av forbindelse 36 som et fargeløst faststoff.

Ci8H2oF4N206 (436.36) MStESJ<*>) 437.21 (M+H<+>).

Eksempel 6 (forbindelse 37)

200 mg 4-(4-metoksybenzyl)-5-metyl-lH-pyrazol-3-ol (35) og 100 mg bromid 4 ble glykosylert analogt syntesen i eksempel 1 og så avbeskyftet analogt eksempel 1 med NaOMe/MeOH. Man oppnådde 89 mg av forbindelse 37 som et fargeløst faststoff. Ci8H2oF4N206(436.36) MS( ES<t>) 437.21 (M+H<*>).

Eksempel 20 (forbindelse 38)

110 mg 4-(4-metoksybenzyl)-5-metyl-lH-pyrazol-3-ol (35) og 60 mg bromid 10 ble glykosylert analogt syntesen av eksempel 1 og så avbeskyttet analogt eksempel 1 med NaOMe/MeOH. Man oppnådde 49 mg av forbindelse 38 som et fargeløst faststoff. Ci8H]9F5N206(454.35) MS^Sf) 455.22 (M+H<+>). Reaksjonsskjema C: Syntese av Eksempel 8 og Eksempel 10

Ytterligere eksempelforbindelser:

Eksempel 8 (forbindelse 42) 500 mg (1,73 mmol) etyl 2-(2,4-dMorbenzyl)-3-okBosmørsyreester (39) (Bionet) ble kokt med 0,21 ml 51 % hydrazinhydrat (3,46 mmol) i 15 ml toluen i 1,5 timer på en vannseparator. Etter avkjøling ble faststoffet suget av og vasket med toluen og eter. Man oppnådde 400 mg (90%) forbindelse 40 som et hvitt, voluminøst bunnfall. CnHujCuNzO (257.12) MS(ES1): 257 (M+H<*>). 270 mg (1,05 mmol) 4-(2,4-diklorbenzyl)-5-metyl-lH-pyrazol-3-ol (40) ble oppløst i 25 ml metylenklorid, og det ble tilsatt 0,7 ml vann, 1,2 g (8,68 mmol) kaliumkarbonat, 84 mg (0,31 mmol) beiizyltrietylammoiiiumbromid og 428 mg (1,15 mmol) bromid 2 hvoretter det hele ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsoppløsningen ble fortynnet med metylenklorid og vasket en gang med vann og en gang med mettet koksaltoppløsning, tørket over MgSC"4 og dampet inn. Råproduktet ble renset over kieselgel. Man oppnådde 122 mg (21%) av forbindelse 41 som et hvitt faststoff. C23H25Ci2FN2Og (547.37) MS(ESI): 547 (M+H<*>). 70 mg (0,1278 mmol) av forbindelse 41 ble tilsvarende vei A oppløst i 2 ml metanol, og det ble tilsatt 1,02 ml (0,511 mmol) natriummetanolatoppløsning (0,5M) i tetrahydrofuraii. Etter 5 minutter ble det tilsatt 27,6 mg (0,516 mmol) ammoniumklorid og 2,0 g Si02. Oppløsning ble dampet inn og produktet filtrert over kieselgel og vasket først med EtOAc og så med EtOAc/metanol 20:1. Man oppnådde 50 mg (90%) av forbindelse 42 som et fargeløst faststoff.

CI7H19Ci2FN205(421.26) MS(ESI): 420 (M+H4).

Eksempel 10 (forbindelse 43)

50 mg forbindelse 41 ble tilsvarende vei B oppløst i 2,0 ml DMF og ved romtemperatur ble det tilsatt 50 mg K2C03og 57 ul metyljodid. Etter 14 dager ble det tilsatt 30 ml EtOAc, og den organiske fase vasket med to ganger 20 ml H20 og så dampet inn. Råproduktet ble renset søylekromatografisk med (EtOAc/heptan = 3:1) og analogt fremstilling av forbindelse 42 omsatt med NaOMe/MeOH. Man oppnådde 9,1 mg forbindelse 43 som fargeløs voks.

Ci8H2iCi2FN205(435.24) MS(ES1): 434 (M+H<4>).

Syntesen av eksempel 7 (forbindelse 44), 30 (forbindelse 50) og 31 (forbindelse 51) skjedde analogt den beskrevne syntese for eksempel 8 (forbindelse 42) ved å gå ut fra de tilsvarende p<->ketoestere.

Syntesen av eksempel 9 (forbindelse 45) skjedde analogt det som er beskrevet for eksempel 10 (forbindelse 43) ved å gå ut fra den tilsvarende p-ketoester.

Claims (10)

1. Forbindelser,karakterisert vedformell

der RI og R2 uavhengig av hverandre er F, H eller en av restene RI eller R2 er OH; R3 er OH eller F, hvor minst en av restene RI, R2, R3 må være F; R4 er OH; A erO; X er C eller N; Y er N eller S; m er et tall 1 eller 2; R5 er hydrogen, OH, CF3eller (Ci-C6>alkyl; eller, når Y er S, danner R5 og R6 sammen med C-atomet hvortil de er bundet fenyl; R6 er eventuelt H eller (Ci-CeJ-alkyl, (d-C6)-alkenyl, (C3-C6)-cykloalkyl, eller fenyl, som eventuelt kan være substituert med halogen eller (Ci-C4)-alkyl; B er (Ci-C6)-alkandiyl, hvorved ett eller flere C-atomer av alkandiylresten uavhengig av hverandre kan være erstattet med -(0=0)- eller -NH-; Cycl er fenyl eller tienyl; R7, R8, R9 er hydrogen, F, Cl, Br, L (Ci-C6)-alkyl eller (Ci-CB)-alkoksy, hvorved i alkyl- ellei- alkoksyrestene ett, flere ellei- alle hydrogenatomer kan være erstattet med fluor; eller R8 og R9 sammen med C-atomet hvortil de er bundet danner en fenyl-, furyl- eller tienylgruppe, som eventuelt kan være substituert med (Ci-C6)-alkyl, hvorved en CH2gruppe kan være erstattet med O; eller farmasøytisk akseptable salter derav.

2. Forbindelse med formel I ifølge krav 1,karakterisertved at: RI og R2 uavhengig av hverandre er F eller H og en av restene RI eller R2 = OH, hvorved en av restene RI eller R2 må være F; R3 er OH; R4 erOH; A erO; X er C eller N; Y er S eller N; m er et tall 1 eller 2; R5 er hydrogen, OH, CF3eller (Ci-C6)-alkyl; eller når Y er S, R5 og R6 sammen med C-atomet hvortil de er bundet danner fenyl; R6 er eventuelt H eller (Ci-C6)-alkyl, (Ci-C6)-alkenyl, (C3-C6)-cykloalkyl, eller fenyl, som eventuelt kan være substituert med halogen eller (Ci-C4)-alkyl; B er (Ci-CeJ-alkandiyl, hvorved ett eller flere C-atomer i alkandiylresten uavhengig av hverandre kan være erstattet med -(C=0)- eller -NH-; Cycl er fenyl eller tienyl; R7, R8, R9 er hydrogen, F, Cl, Br, I, (Ci-C6)-a1kyl eller (Ci-C8)-alkoksy, hvorved i alkyl- henholdsvis alkoksyresten, ett, flere eller alle hydrogenatomer kan være erstattet med fluor; eller R8 og R9 sammen med C-atomet hvortil de er bundet danner en fenyl- furyl- eller tienylgruppe, som eventuelt kan være substituert med (Ci-C6)-alkyl, hvorved i hvert tilfelle en CH2gruppe kan være erstattet med O.

3. Forbindelse med formel I ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at sukkerrestene er beta(P)-forbundet og at stereokjemien i 2-, 3- og 5-posisjon i sukkerresten er D-giukokonfigurert.

4. Forbindelse med formel I ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat RI og R2 uavhengig av hverandre er F, H eller en av restene RI eller R2 = OH hvor minst en av restene RI eller R2 må være F; R3 erOH R4 erOH; A erO; X er C eller N; Y er S eller N; m er et talli; R5 er hydrogen, (Ci -C5)-alkyl, CF3; eller når Y er S, R5 og R6 sammen med C-atomet hvortil de er bundet danner fenyl; R6 er eventuelt H eller (Ci-C6)-alkyl, (Ci-C6)-alkenyl, (C3-C6)-cykloalkyl, eller fenyl, som eventuelt kan være substituert med halogen eller (Ci-C4)-alkyl; B er (Ci -GjJ-alkandiyl, hvorved en CH2gruppe også kan være erstattet med -(OO)-; Cycl er fenyl eller tienyl; R7, R8, R9 er hydrogen, (Ci-C4)-alkyl, (Ci-Cg)-alkoksy.

5. Forbindelse med formel I ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisert vedat RI, R2 er H eller F, hvorved en av restene er RI, R2 må være F; R3 erOH; R4 er OH; A erO; X er C og Y er S, eller X erNogYerN; m er et talli; R5 er hydrogen, CF3, (Ci-C6)-alkyl, eller når Y er S R5 og R6 sammen med C-atomet hvortil de er bundet danner fenyl; R6 er eventuelt H, (Ci-C^-alkyl eller fenyl; B er -CH.2-, -C2H4-, -C3H6, -CO-NH-CH2- eller -CO-CH2-CH2-; Cycl er fenyl eller tienyl; R7, R8, R9 er hydrogen, (Ci-C6)-alkyl, (Ci-C4)-alkoksy, F, Cl, Br, I.

6. Forbindelser med formel I ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5,karakterisert vedat RI, R2 er H eller F, hvorved en av restene RI eller R2 er F; R3 erOH; R4 erOH; A erO; X er C og Y er S eller X erNogYerN; m er et talli; R5 er hydrogen, (Ci -C4)-alkyl eller CF3eller når Y er S R5 og R6 sammen med C-atomet hvortil de er bundet danner fenyl; R6 er eventuelt H eller (Ci -C4)-alkyl; B er - CH. 2- ellei" -CO-NH-CH2-; Cycl er fenyl ellei- tienyl; R7 er hydrogen, metoksy, F, Cl, Br, I, (Ci-C4)-alkyl; R8, R9er hydrogen eller Cl eller R8 og R9 sammen med C-atomet hvortil de er bundet danner fenyl som eventuelt kan være substituert med metoksy og R7 er hydrogen.

7. Legemiddel,karakterisert vedat det inneholder en eller flere av forbindelsene ifølge ett eller flere av kravene 1 til 6.

8. Anvendelse av forbindelsene ifølge ett eller flere av kravene 1 til 6 for fremstilling av et medikament for behandling av diabetes type 1 og type 2.

9. Anvendelse av forbindelsene ifølge ett eller flere av kravene 1 til 6 for fremstilling av et medikament for blodsukkersenking.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av et legemiddel inneholdende en eller flere av forbindelsene ifølge ett eller flere av kravene 1 til 6,karakterisert vedat den aktive bestanddel blandes med en farmasøytisk egnet bærer og at blandingen bringes til en egnet form for administrering.