NO326265B1 - Sulfonamid-derivater som medisinforloper av aspartylproteaseinhibitorer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører forbindelser av formel I som angitt i krav 1 som er en klasse av sulfonamider som er aspartylproteaseinhibitorer. I en utførelsesform vedrører denne oppfinnelse slike HIV-aspartylproteaseinhibitorer som har gunstig vannoppløselighet og høy oral biotilgjengelighet. Denne oppfinnelse vedrører også farmasøytiske sammensetninger omfattende disse forbindelsene. Farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse er spesielt velegnet for å redusere pillemengden og øke pasientens toleranse .

Bakgrunnen for oppfinnelsen

Aspartylproteaseinhibitorer anses å være den mest effektive nåværende medisin i kampen mot HIV-infeksjon. Disse inhibitorer krever imidlertid visse fysikokjemiske egenskaper for å oppnå god virkning mot enzymet. En av disse egenskaper er høy hydrofobisitet, uheldigvis resulterer denne egenskap i

lav vannoppløselighet og lav oral biotilgjengelighet.

United States Patent nr. 5,585,397 beskriver en klasse av sulfonamidforbindelser som er inhibitorer av aspartylprote-aseenzymet. Disse forbindelser illustrerer ulempene som ledsager sammensetninger omfattende hydrofobe aspartylprotease-inhibitorer. For eksempel er VX-478 (4-amino-N-((2-syn,3S)-2-hydroksy-4-fenyl-3((S)-tetrahydrofuran-3-yl-oksy-karbonylamino)-butyl-N-isobutyl-benzensulfonamid) en aspartylprotease-inhibitor beskrevet i 397-patentet. Det har re-lativt lav vannoppløselighet. Selv om den orale biotilgjengelighet av denne inhibitor i en "oppløst" formulering er utmerket, er doseringen av VX-478 i denne form alvorlig be-grenset av mengden av væske som foreligger i den bestemte flytende doseringsform, f.eks. innkapslet i en bløtgelatin-kapsel. En høyere vannoppløselighet ville øke medikament-konsentrasjonen av VX-478 pr. enhetsdose.

For øyeblikket tilveiebringer løsningsformuleringen av VX-478 en øvre grense på 150 mg av VX-478 i hver kapsel. Med en terapeutisk dose på 2400 mg/dag av VX-478 ville denne formulering kreve at pasienten fortærer 16 kapsler pr. dag. Et slik høyt pilleforbruk ville sannsynligvis resultere i dårlig pasientfordragelighet og således gi sub-optimal terapeutisk fordel av medikamentet. Det høye pilleforbruk virker også avskrekkende mot å øke mengden av medikamentet som administreres pr. dag til en pasient. En annen ulempe av pillebelastningen og det medfølgende problem med pasienttoleransen er i behandlingen av barn som er infisert med

HIV.

Videre foreligger disse "oppløste" formuleringer, så som mesylatformuleringen, ved metningskonsentrasjonen for VX-478. Dette skaper virkelige muligheter for at medikamentet vil utkrystallisere av løsningen under forskjellige lag-rings- og/eller transportbetingelser. Dette vil i sin tur sannsynligvis resultere i tap av noe av den orale biotilgjengelighet som oppnås med VX-478.

En måte å overvinne disse problemer på er å utvikle en standardisert fast doseringsform, så som en tablett- eller en kapsel- eller en suspensjonsform. Dessverre har slike faste doseringsformer meget lavere oral biotilgjengelighet av medikamentet.

Således er det et behov for å forbedre medikamentkonsentra-sjonen pr. enhetsdoseform for aspartylproteaseinhibitorer. En slik forbedret doseringsform vil kunne redusere pilleforbruket og øke pasienttoleransen. Den vil også kunne ta hånd om muligheten for å øke mengdene av medikamentet som administreres pr. dag til en pasient.

Oppsummering av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer nye forbindelser av formel I som angitt i krav 1, og som er sulfonamidforbindelser som er inhibitorer av aspartylprotease, spesielt HIV-aspartylprotease. Disse forbindelser er karakterisert ved utmerket vannoppløselighet og øket biotilgjengelighet. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også farmasøytiske sammensetninger omfattende disse forbindelser.

Disse forbindelser kan anvendes alene eller i kombinasjon med andre terapeutiske eller profylaktiske midler, så som anti-virale midler, antibiotika, immunomodulatorer eller vaksiner, for behandling eller profylakse av viral infeksjon .

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

For at oppfinnelsen beskrevet heri skal kunne bli mer fullstendig forstått, angis følgende detaljerte beskrivelse. I beskrivelsen er følgende forkortelser brukt:

Følgende uttrykk er anvendt heri:

Hvis intet annet uttrykkelig er sagt, refererer uttrykkene "S02-" og "-S(0)2-" anvendt heri, til et sulfon- eller sul-fonderivat (dvs. begge tilknyttede grupper bundet til S-atomet) og ikke en sulfinatester.

Uttrykket "aryl", alene eller i kombinasjon med ethvert annet uttrykk, refererer til et karbocyklisk aromatisk radi-kal inneholdende det spesifiserte antall karbonatomer.

Uttrykkene "HIV protease" og "HIV-aspartylprotease" er anvendt om hverandre og refererer til aspartylproteasen kodet ved det humane immunodeficiensvirus av type 1 eller 2. I en foretrukket utførelsesform av denne oppfinnelse refererer disse uttrykk til det humane immunodeficiensvirus av type 1 aspartylprotease.

Uttrykket "farmasøytisk effektiv mengde"-refererer til en mengde som er effektiv i å behandle HIV-infeksjon i en pasient. Uttrykket "profylaktisk effektiv mengde" refererer til en mengde som er effektiv i å forebygge HIV-infeksjon i en pasient. Anvendt heri refererer uttrykket "pasient" til et pattedyr, inklusive et menneske.

Uttrykket "farmasøytisk akseptabel bærer eller adjuvant" refererer til en ikke-toksisk bærer eller adjuvant som kan administreres til en pasient, sammen med en forbindelse av denne oppfinnelse, og som ikke ødelegger den farmakologiske aktivitet derav.

Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse inneholder en eller flere asymmetriske karbonatomer og opptrer således som ra-cemater og racemiske blandinger, enkelt-enantiomerer, dia-stereomere blandinger og individuelle diastereomerer. Alle slike isomere former av disse forbindelser er utrykkelig innbefattet i foreliggende oppfinnelse. Hvert stereogene karbon kan være av R- eller S-konfigurasjon. Det uttrykkelig viste hydroksyl er også foretrukket når det er syn til D, i den forlengede siksak-konformasjon mellom nitrogen-atomene, vist i forbindelser med formel I.

Kombinasjoner av substituenter og variabler som omfattes av denne oppfinnelse, er bare de som resulterer i dannelse av stabile forbindelser. Uttrykket "stabil", anvendt heri, refererer til forbindelser som innehar en stabilitet som er tilstrekkelig til å muliggjøre fremstilling og administrasjon til et pattedyr ved hjelp av metoder som er kjent i faget. Normalt er slike forbindelser stabile ved en temperatur av 40°C eller mindre, i fravær av fuktighet eller andre kjemisk reaktive tilstander, i minst én uke.

De aktuelle forbindelsene kan også kvaterniseres ved enhver basisk nitrogenholdig gruppe av forbindelsene beskrevet heri. Det basiske nitrogen kan bli kvaterisert med ethvert middel som er kjent for ordinære fagkyndige personer inklusive for eksempel lavere alkylhalogenider, så som metyl-, etyl-, propyl- og butylklorid, -bromider og -jodider; dialkylsulfater inklusive dimetyl-, dietyl-, dibutyl- og diamylsulfater; langkjedede halogenider så som decyl-, lau-ryl-, myristyl- og stearylklorider, -bromider og jodider; og aralkylhalogenider, inklusive benzyl- og fenetylbromi-der. Vann eller olje-oppløselige eller dispergerbare pro-dukter kan oppnås ved en slik kvaternisering.

De nye sulfonamider ifølge denne oppfinnelse er de som har formel I:

hvor:

R<7> er valgt fra -P03<2>~Na2<+>, -P03<2>~K2<+>, -P03<2>~Mg<2+>,

, a forbindelse

"""" H ' „plae nar strukturen.

. foretrukne tor

Den mest tor

En forbindelse betegnet VX-478, som er en forbindelse beskrevet i US patent nr. 5,585,397 kan med letthet omdannes til det tilsvarende bis-fosfatesterderivat, som vist nedenfor:

Alternativt, hvis monofosfatesteren av VX-478 er ønsket, da kan det syntetiske skjema med letthet tilpasses ved å utgå fra 9-nitrofenylderivatet av VX- 478, som vist nedenfor:

Eksempler på spesifikke forbindelser i tillegg til VX-478

som kan omdannes til medisinforløperne ifølge denne oppfinnelse ved hjelp av lignende teknikker (og syntesene av mel-lomproduktene til forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse) er beskrevet i WO 94/05639 og WO 96/33184.

Farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan med letthet fremstilles under anvendelse av kjente teknikker. For eksempel kan dinatrium-saltet av mono-fosfatesteren vist ovenfor fremstilles som vist nedenfor:

Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse kan modifiseres ved å tilføye passende funksjonaliteter for å forsterke selek-tive biologiske egenskaper. Slike modifikasjoner er kjent i faget og innbefatter sådanne som øker biologisk penetrasjon inn i et gitt biologisk system (f.eks. blod, det lymfatiske system, det sentrale nervesystem), øker oral tilgjengelighet, øker oppløseligheten for å muliggjøre administrasjon ved injeksjon, forandrer metabolismen og forandrer ekskresjonshastigheten.

Den kjemiske eller enzymatiske omdannelse in vivo av en forbindelse ifølge oppfinnelsen kan innebære å overføre en funksjonell gruppe (f.eks. R<7>) fra et heteroatom innen molekylet til et annet heteroatom. Denne omdannelse er vist i de kjemiske reaksjoner vist nedenfor:

Spaltningsmekanismen er vist ved hjelp av reaksjonen nedenfor hvor en fosfatester-holdig forbindelse omdannes til den aktive form av medikamentet ved å fjerne fosfatgruppen. Disse proteaseinhibitorer og deres utnyttelse som inhibitorer av aspartylproteaser er beskrevet i United States Patent 5,585,397.

Forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse er karakterisert ved uventet høy vannoppløselighet. Denne oppløselighet underletter administrasjonen av høyere doser av medikament, hvilket resulterer i en større medisinbelastning pr. enhetsdose. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse fremskaffer også lett hydrolytisk spaltning for å frigi den aktive aspartylprotease-inhibitor in vivo. Den høye vann-oppløselighet resulterer i en større biotilgjengelighet av medikamentet. Som et resultat reduseres pilleforbruket hos en pasient signifikant.

Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse kan anvendes på konvensjonell måte for å behandle viruser, så som HIV og HTLV, som avhenger av aspartylproteaser for obligatoriske forløp i sin livscyklus. Slike behandlingsmetoder, deres doseringsnivåer og behov kan velges av personer med ordinære kunnskaper i faget fra tilgjengelige metoder og teknikker. For eksempel kan en forbindelse ifølge denne oppfinnelse kombineres med en farmasøytisk akseptabel adjuvant for administrasjon til en virusinfisert pasient på farmasøytisk akseptabel måte og i en mengde som er effektiv for å minske alvoret av den virale infeksjon.

Alternativt kan forbindelsene ifølge denne oppfinnelse anvendes i vaksiner og metoder for å beskytte individer mot viral infeksjon under en lengre tidsperiode. Forbindelsene kan anvendes i slike vaksiner enten alene eller sammen med andre forbindelser ifølge denne oppfinnelse på en måte som overensstemmer med den konvensjonelle utnyttelse av proteaseinhibitorer i vaksiner. For eksempel kan en forbindelse ifølge denne oppfinnelse kombineres med farmasøytisk akseptable adjuvanter som konvensjonelt anvendes i vaksiner og administreres i profylaktisk effektive mengder for å beskytte individer under en lengre tidsperiode mot HIV-infeksjon. Som sådanne kan de nye proteaseinhibitorer ifølge denne oppfinnelse administreres som midler for å behandle eller forebygge HIV-infeksjon i et pattedyr.

Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse kan administreres til en frisk eller HIV-infisert pasient enten som et enkeltvirkende middel eller i kombinasjon med andre anti-virale midler som interfererer med HIVs replikasjons-cyklus. Ved å administrere forbindelsene ifølge denne oppfinnelse med andre anti-virale midler som sikter inn på forskjellige faser i den virale livscyklus, forsterkes den terapeutiske virkning av disse forbindelser. For eksempel kan det ko-administrerte anti-virale middel være et som sikter inn på tidlige faser i virusets livscyklus, så som celleinntrengning, revers-transkripsjon og viral DNA-inte-grasjon inn i cellulært DNA. Anti-HIV-midler som sikter inn på slike tidlige livscyklusfaser, omfatter didanosin (ddl), alcitabin (ddC), d4T, zidovudin (AZT), polysulfaterte polysakkarider, sT4 (løselig CD4), ganiclovir, dideoksycyti-din, trinatriumfosfonoformiat, eflornitin, ribavirin, acyklovir, alfa-interferon og trimenotrexat. I tillegg kan ikke-nukleoside inhibitorer av revers-transkriptase, så som TIBO eller nevirapin, anvendes for å forsterke virkningen av forbindelsene ifølge denne oppfinnelse, på samme måte som virale ikke-beleggende inhibitorer, inhibitorer av trans-aktiverende proteiner så som tat eller rev, eller inhibitorer av viral integrase.

De aktuelle kombinasjonsterapiene utøver en synergistisk virkning i inhiberingen av HIV-replikasjon fordi hvert del-tagende middel i sammensetningen innvirker på et forskjel-lig sted i HIV-replikasjonen. Bruken av slike kombinasjoner reduserer også på fordelaktig måte doseringen av et gitt konvensjonelt anti-retroviralt middel som ville kunne oppnås for en ønsket terapeutisk eller profylaktisk virkning sammenlignet med når middelet administreres monoterapeu-tisk. Disse kombinasjoner kan redusere eller eliminere bivirkningene av konvensjonelle enkeltvirkende anti-retrovirale terapier samtidig som de ikke interfererer med den anti-retrovirale aktivitet av disse midler. Disse kombinasjoner reduserer motstandspotensialet mot enkeltvirkende medisiner, samtidig som de minimaliserer enhver med-følgende toksisitet. Disse kombinasjoner kan også øke effektiviteten av det konvensjonelle middel uten å øke den medfølgende toksisitet. Spesielt har vi oppdaget at disse forbindelsene virker synergistisk når det gjelder å forebygge replikasjonen av HIV i T-celler hos mennesker. Foretrukne kombinasjonsterapier innbefatter administrasjon av en medisinforløper ifølge oppfinnelsen sammen med AZT, ddl, ddC eller d4T.

Alternativt kan forbindelsene ifølge denne oppfinnelse også ko-administreres med andre HIV-proteaseinhibitorer så som Ro 31-8959 (Roche), L-735,524 (Merck), XM 323 (Du-Pont Merck) og A-80,987 (Abbott) for å øke virkningen av terapi eller profylakse mot forskjellige virale mutanter eller medlemmer av andre HIV-kvasiarter.

Vi foretrekker å administrere forbindelsen ifølge denne oppfinnelse som enkeltvirkende middel eller i kombinasjon med retrovirale revers-transkriptaseinhibitorer, så som derivater av AZT, eller andre HIV-aspartylproteaseinhibitorer. Vi tror at ko-administrasjon av forbindelsene ifølge denne oppfinnelse med retrovirale revers-transkriptaseinhibitorer eller HIV-aspartylproteaseinhibitorer kan utøve en betydelig synergistisk virkning, og samtidig forhindre, i det vesentlige redusere, eller fullstendig eliminere viral infektivitet og de medfølgende symptomer.

Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse kan også administreres i kombinasjon med immunomodulatorer (f.eks. bro-pirimin, anti-humant alfa-interferon-antistoff, IL-2, GM-CSF, metionin enkephalin, interferon alpha, dietylditio-karbamat, tumor-nekrosefaktor, naltrexon og rEPO); og antibiotika (f.eks. pentamidin-isethiorat) for å forebygge eller bekjempe infeksjon og sykdom forbundet med HIV-infek-sjoner, så som AIDS og ARC.

Når forbindelsene ifølge denne oppfinnelse administreres i kombinasjonsterapier med andre midler, kan de administreres sekvensielt eller simultant til pasienten. Alternativt kan farmasøytiske eller profylaktiske sammensetninger i henhold til denne oppfinnelse bestå av en kombinasjon av en medi-sinforløper ifølge denne oppfinnelse og et annet terapeutisk eller profylaktisk middel.

Selv om denne oppfinnelse fokuserer på bruken av forbindelsene beskrevet heri for å forhindre og behandle HIV-infeksjon, kan forbindelsene ifølge denne oppfinnelse også anvendes som inhiberende midler for andre viruser som er avhengig av lignende aspartylproteaser for obligatoriske faser i sin livscyklus. Disse viruser omfatter, liksom andre AIDS-lignede sykdommer som skyldes retroviruser, så som simian immunodeficiensviruser, HTLV-I og HTLV-II. I tillegg kan forbindelsene ifølge denne oppfinnelse også anvendes til å inhibere andre aspartylproteaser, og spesielt andre humane aspartylproteaser, inklusive renin- og aspartylprotease som bearbeider endotelinforløpere.

Farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse omfatter en hvilken som helst av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, og de angitte farmasøytisk akseptable salter derav, med en hvilken som helst farmasøytisk akseptabel bærer, adjuvant eller vehikkel. Farmasøytisk akseptable bærere, adjuvanter og vehikler som kan anvendes i de farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse, omfatter ionebyttere, Al-oksid, aluminiumstearat, lecitin, serumproteiner, så som humant serumalbumin, buffersubstan-ser så som fosfater, glycin, sorbinsyre, kaliumsorbat, par-tielle glyceridblandinger eller mettede vegetabilske fettsyrer, vann, salter eller elektrolytter, så som protamin-sulfat, dinatriumhydrogenfosfat, kalium, hydrogenfosfat, natriumklorid, sinksalter, kolloidal silika, magnesiumtrisilikat, polyvinylpyrrolidon, cellulosebaserte substanser, polyetylenglycol, natriumkarboksymetylcellu-lose, polyakylater, vokser, polyetylen-polyoksypropylen-blokkpolymerer, polyetylenglykol og ullfett.

De farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse kan administreres oralt, parenteralt, via inhaleringsspray, topisk, rektalt, nasalt, buccalt, vaginalt eller via et im-plantert reservoir. Vi foretrekker oral administrasjon eller administrasjon via injeksjon. De farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse kan inneholde enhver konvensjonell ikke-toksisk farmasøytisk akseptabel bærer, adjuvant eller vehikkel. Uttrykket parenteral anvendt heri omfatter subkutan, intrakutan, intravenøs, intramuskulær, intra-artikulær, intrasynovial, intrasternal, intratekal, intralesjonal og intrakranial injeksjon eller infusion.

De farmasøytiske sammensetninger kan være i form av et ste-rilt injiserbart preparat for eksempel som en steril injiserbar vandig eller oljeaktig suspensjon. Denne suspensjon kan formuleres i henhold til teknikker som er kjent i faget under anvendelse av passende dispergerings- eller fuktemid-ler (så som for eksempel Tween 80) og suspensjonsmidler. Det sterile injiserbare preparat kan også være en steril injiserbar løsning eller suspensjon i en ikke-toksisk parenteralt akseptabel diluent eller løsningsmiddel for eksempel som en løsning i 1,3-butandiol Blant akseptable vehikler og løsningermidler som kan anvendes, er mannitol, vann, Ringers løsning og isotonisk natriumkloridløsning. I tillegg anvendes konvensjonelt sterile, ikke-flyktige oljer som løsningsmiddel eller suspenderende medium. For dette formål kan enhver glatt ikke-flyktig olje anvendes inklusive syntetiske mono- eller diglycerider. Fettsyrer, så som oljesyre og dens glyceridderivater, er nyttige ved fremstilling av injiserbare midler, liksom naturlige farmasøy-tisk akseptablel oljer, så som olivenolje eller laksérolje, spesielt i polyoksyetylert versjon. Disse oljeløsninger eller suspensjoner kan også inneholde en langkjedet alkoho-lisk diluent eller dispergeringsmiddel så som Ph. Heiv. eller en lignende alkohol.

De farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse kan administreres oralt i enhver oral akseptabel doseringsform inklusive kapsler, tabletter og vandige suspensjoner og løsninger. Vedrørende tabletter for oral bruk, innbefatter bærere som normalt anvendes, laktose og maisstivelse. Smøremidler, så som magnesiumstearat, er også normalt tilsatt. For oral administrasjon i kapselform innbefatter nyttige diluenter laktose og tørket maisstivelse. Når vandige suspensjoner administreres oralt, kombineres den aktive ingrediens med emulgerende og suspenderende midler. Hvis ønsket, kan visse søtninsstoffer og/eller aromastoffer og/eller farvestoffer tilsettes.

De farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse kan også administreres i form av suppositorier for rektal administration. Disse sammensetninger kan fremstilles ved å blande en forbindelse ifølge denne oppfinnelse med en passende ikke-irriterende eksipiens som er fast ved romstemperatur, men flytende ved den rektale temperatur og derfor vil smelte i rektum for å frigi de aktive komponenter. Slike materialer omfatter kakaosmør, bivoks og polyetylen-glykoler.

Topisk administrasjon av de farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse er spesielt nyttige når den ønskede behandling omfatter områder eller organer som er lett tilgjengelige ved topisk applikasjon. For topisk applikasjon på huden bør den farmasøytiske sammensetning formuleres med en passende salve inneholdende de aktive komponenter suspendert eller oppløst i en bærer. Bærere for topisk administrasjon av forbindelsene ifølge denne oppfinnelse omfatter mineralolje, flytende petroleum, hvit petroleum, propylenglykol, polyoksyetylenpolyoksypropylen, emulgerende voks og vann, Alternativt kan den farmasøytiske sammensetning formuleres med en passende lotion eller krem inneholdende den aktive forbindelse suspendert eller oppløst i en bærer. Passende bærere omfatter mineralolje, sorbitanmono-stearat, polysorbat 80, cetylestervoks, cetearylalkohol, 7-oktyldodekanol, bencylalkohol og vann. De farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse kan også påføres topisk til den lavere fordøyelseskanal ved hjelp av en rektal suppositoriumformulering eller i en passende enema-formulering. Topiske transdermale plastere er også innbefattet i denne oppfinnelse.

De farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse kan administreres via nasal aerosol eller inhalering. Slike sammensetninger fremstilles i henhold til teknikker som er velkjent i faget farmasøytisk formulering og kan fremstilles som løsninger i saltoppløsning, under anvendelse av benzylalkohol eller andre passende konserveringsmidler, ab-sorpsjonsfremmende midler for å forsterke biotilgjengelig-heten; fluorkarboner, og/eller andre oppløsende eller dis-pergerende midler som er kjent i faget.

Doseringsnivåer på mellom ca. 0,01 og ca. 100 mg/kg kroppsvekt pr. dag, fortrinnsvis mellom ca. 0,5 og ca. 50 mg/kg kroppsvekt pr. dag av den aktive ingrediens er nyttige ved forebyggelse og behandling av viral infeksjon, inklusive HIV-infeksjon. Normalt vil de farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse administreres fra ca. 1 til ca. 5 ganger pr. dag eller alternativt som en kontinuerlig infu-sjon. Slik administrasjon kan anvendes som kronisk eller akutt terapi. Mengden av aktiv ingrediens som kan kombineres med bærermaterialene for å femstille en enkelt doseringsform, vil variere avhengig av pasienten som behandles og den spesielle administrasjonsform. Et typisk preparat vil inneholde fra ca. 5% til ca. 95% aktiv forbindelse (w/w). Fortrinnsvis inneholder slike preparater fra ca. 20% til ca. 80% aktiv forbindelse.

Ved forbedring av en pasients tilstand kan en oppretthol-delsesdose av en forbindelse, sammensetning eller kombinasjon ifølge denne oppfinnelse administreres, hvis nødven-dig. Følgelig kan doseringen eller administrasjonsfrekven-sen, eller begge deler, reduseres, som en funksjon av symptomene, til et nivå hvor den forbedrede tilstand bibehol-des. Når symptomene er blitt dempet til det ønskede nivå, bør behandlingen opphøre. Pasientene kan imidlertid trenge periodisk tilbakevendende behandling på langsiktig basis ved en gjenopptreden av sykdomssymptomene.

Som en fagkyndig person vil forstå, kan lavere eller høyere doser enn de som er angitt ovenfor, være påkrevet. Spesifikke doserings- og behandlingskurer for hver enkel pasient vil avhenge av mange forskjellige faktorer, inklusive aktivitet av sen spesifikke forbindelse som anvendes, alde-ren, kroppsvekten, den generelle helsestatus, kjønnet, di-etten, administrasjonstiden, ekskresjonshastigheten, medi-sinkombinasjonen, alvoret og forløpet av infeksjonen, pasientens disposisjon for infeksjonen og den behandlende le-ges skjønn.

For at denne oppfinnelse skal kunne være lettere å forstå, er følgende eksempler angitt.

Eksempel 1

Generelle tilstander

(A) Analytisk HPLC 0-100% B/30 min, 1,5 ml/min, A=0,1% TFA i vann, B=0,1% TFA i acetonitril. Påvisning ved 254 og 220

nm, Ciereversfase-Vydac, t0=2,4 min.

(B) 1/3 v/v EtOAC/heksan

(C) 1/2 v/v EtOAC/heksan

(D) Analytisk HPLC 0-100% B/10 min, 1,5 ml/min, A=0,1% TFA

i vann, B=0,1% TFA i acetonitril. Påvisning ved 254 og 220

nm, Ci8reversfase-Vydac, t0=2,4 min.

En blanding av 2,0 g (3 7 mmol) av 197 og 3,0 g (16 mmol) di-p-nitrofenylkarbonat i 10 ml dimetylformamid ble behandlet ved 25°C med 4 ml (4 mmol) P4-fosfazenbase (Fluka, IM i heksan). Blandingen ble omrørt i 6h ved 25°C inntil all ut-gangsalkohol var forbrukt. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom etylacetat og IN saltsyre. Det organiske lag ble vasket med IN natriumhydroksid og saltvann, tørket over magnesiumsulfat og konsentrert in vacuo. Titrering med diklormetan gave det ønskede blandede karbonat (l-2g utbytte 1 og 0,6g utbytte 2) som et fint pulver. Kombinert utbytte: % Rf=0,13 (1 /3 EtOAC/heksan, betingelsene under B), Rf=0,40 (1/2 EtOAC/heksan, betingelsene under C), tHPLC=23,83 min (A), MS(ES+) 701 (M+l). 1H-NMR (CDC13). 0,82 (6H,dd), 1,9 (2H,m), 2,15 (lH,m), 2,8 (1H, m) , 3,0 (4H,m), 3,5 (2H,m) . 3,6 (lH,m), 3,8 (4H,m), 4 3 (lH,bs), 4,8 (lH,m), 5,17 (2H,m), 7,7 (7H,m), 7,95 (2H, d), 8,35 (4H,m). 13C (CDC13) 155,2 152,2, 149,9, 145,6, 135,9, +129,0, +128,8, +128,5, +127,2, +125,4, +124,4, +121,0, +78,1. + 75, 8, -73, 1. 66, 9, -56, 6, +52, 7, -48,2. -35, 9, -35, 9, 32, 6, - + 26, 4, +19, 9, +19, 8. Eksempel 2

Til 0,20g (0,286 mM) av 190 oppløst i 3 ml THF ble tilsatt 0,11 g (1,14 mM) 1-metyl-piperidin, og blandingen ble om-rørt over natten ved romstemperatur ("rt")- Alle løsning-midler ble deretter inndampet og det faste residuum fordelt mellom EtOAc og vann. De flyktige stoffer ble fjernet og hvor det var formålstjenlig, ble residuet behandlet med 1:1 TFA/DCM i 30 min ved rt for å fjerne den Boc-beskyttende gruppe. Produktet ble oppløst i 0,25 ml TFA og 1,5 ml THF. Hydrogenolyse i 10 timer i nærvær av 30 mg 10% Pd/C gav den ønskede forbindelse. Den avsuttende rensing var på prepara-tiv reversefase-Cis under anvendelse av betingelsene i Eksempel 1, unntatt at strømningshastigheten var 18 ml/min.

C,H,N: beregnet: 49,27, 5,57, 8,75, funnet 49,15, 5,76, 8,29

C3iH45N507Si x l,9CF3COOH

LC/MS (ES+) 632 (M+l) 1 topp ved 4,71 min

Analytisk HPLC(A) t=N/A min

1H: 0,71 (3H,d), 0,74 (3H,d). 1,80 (2H,m), 2,03 (lH,m), 2,63 (2H,m), 2,74 (lH,m), 2,82 (3H,s), 2,92 (2H,m) , 3,20 (4H,m), 3,42 (3H,m), 3,62 (2H,m), 3 75 (lH,m), 4,05 (3H,m), 4,97 (2H,m), 6,2 (lH,bs). 6,60 (7H,m), 7,22 (5H,m) , 7,40 (3H, m),

13C (DMSO): 156,4, 154,0, 153,8, 138,8, 129,6, 129,5, 128,3, 126,5, 123,7, 112,7, 74,8, 72,9, 66,7, 58,2, 54,0, 53,1. 49,3, 42,3, 40,8, 36,0, 33,3, 25,8, 20,4, 20,3.

Eksempel 3

Syntesen av forbindelse 200 fra forbindelse 198 ble utført som beskrevet i Eksempel 1, unntatt at N,N-dimetyl-amino-etanol ble anvendt istedenfor di-p-nitrofenylkarbonat.

1HNMR (aceton-d6): 0,02 (6H,dd), 1,83 (2H,m), 2,07 (lH,m), 2,64 (2H,m), 2,82 (6H,s), 2,90 (2H,m), 3,19 (lH,m) , 3,38 (4H,m), 3,63 (2H,m), 3,76 (lH,m), 4,17 (2YH,m), 4,40 (lH,m), 4,56 (lH.m), 4,96 (lH,m), 5,06 (lH,m), 6,06 (lH,d), 6,68 (2H,d), 7,23 (5H,m), 7,23 (5H,d). 7,47 (2H,d)

13C NMR (aceton d6): 20,2, 20,3, 27,5, 33,4, 35,6, 43,8, 50,1. 54,2. 56,4, 58,5, 63,1. 67,4, 73,6, 76,2, 79,9, 114,2. 118,3, 127,4, 129,2, 130,1, 130,3, 139,3, 153,4 157,0.

LC/MS: 1 topp, 621 (MH+).

Eksempel 4

Syntesen av forbindelse 201 fra forbindelse 198 ble utført som beskrevet i Eksempel 1, unntatt at N-acetyl-etylendia-min ble anvendt istedenfor di-p-dinitrofenylkarbonat.

C,H,N: beregnet: 49,66, 5,64, 8,83, funnet 49,76, 5,98, 8, 93

C3oH43N508Si<«> l,4CF3COOH

LC/MS (ES+) 634 (M+l) 1 topp ved 5,08 min.

Analytisk HFLC(A) t=15,92 min

1H: d-3 acetonitril: 0,88 (6H,dd), 1,92 (3H,s), 1,94 (2H, m),2,17 (lH,m), 2,72 (2H,m), 2,96 (2H,m) , 3,07 (lH,m) , 3,29 (lH,m), 3,42 (3H,m), 3,69 (lH,m). 3,77 (lH,m), 3,82 (lH,m), 4,133 (lH,m), 4,40(lH,bs), 5,05 (2H,m), 5,80 (lH,m), 6,10 (lH,d), 6,78 (2H,d), 6,83 (lH,bs). 7,28 (5H,m), 7,58 (2H,d) .

13C (d3-acetonitril). 157,1, 157,0, 153,2, 139,6,+130,3, +130,2. +129,2 +127,2, 126,2, +114,2, +76,0, +75,4. -73,6. -67,4, -58,2, +54,9, -50,2, -41,6. -39,8, -35,9, -33,4, +27,3, +23,1, +20,4. +20,2.

Eksempel 5

Syntesen av forbindelse 202 fra forbindelse 198 ble utført som beskrevet i Eksempel 1, unntatt at mono N-Boc-piperazin ble anvendt istedenfor di-p-nitrofenylkarbonat.

C,H,N: beregnet; 48,28, 5,68, 8,41, funnet 48,28, 5,36, 0,20

C30H43N5O7Si x 2 CF3COOH

LC/MS (ES+) 618 (M+l) 1 topp ved 4,36 min.

Analytisk HPLC(A) t=14,84 min

1H: d6-DMS0; 0,72 (3H,d). 0,77 (3H,d), 1,78 (2H,m),2,09 (lH,m), 2,64(2H,m), 2,73 (lH,m) , 2,80(lH,m), 3,08 (4H,m), 3,32 (2H,m), 3,41 (lH,m), 3,50 (4H,m), 3,54 (lH,m) , 3,63 (lH,m), 3,70 (lH,m), 3,98 (lH,m), 4,89 (lH,m), 4,97(1H, m) , 6,61 (2H,d), 7,23 (5H,m),7,42 (3H,m), 8,88 (2H,bs).

13C: (DMSO): 155,7, 153,6, 153,0, 138,4, +129,7, +129,0, +128,1, +126,1, 123,2, +112,7, +75,2, +74,4, -72,5, -66,2, -56,9 +53,1, -48,8, -42,5, -40,8 -35,0, -32,2, +26,2, +20,0, +19,8.

Eksempel 6

Syntesen av forbindelse 203 fra forbindelse 190 ble utført som beskrevet i Eksempel 1, unntatt at mono-N-Boc-etylen-diamin ble anvendt istedenfor di-p-nitrofenylkarbonat.

C,H,N: beregnet: 46,89, 5,29, 8,54, funnet 46,50, 5,51, 8, 54 .

C26H41N5O7S1 x 2 CF3COOH.

LC/MS (ES+) 592 (M+l) 1 topp ved 4,32 min.

Analytisk HPLC(A) t=14,69 min

lH:d-6 DMSO: 0,77 (6H,d), 1,82 (2H,m), 2,06 (lH,m),2,57 (2H,m), 2,82 (4H,m), 2,97(lH,m), 3,30(5H,m), 3,55 (lH,m), 3,65 (lH,m), 3,70 (lH,m), 3,95(lH,m), 4,88 (lH,m), 4,95(lH,m), 6,62 (2H,d), 7,20(6H,m), 7,39 (3H,m), 7, 78(3H,bs) .

13C (ditiso) : 155, 9, 152, 9, 136, 5, 129,2, 122, 9, 128,1 126, 1. 122,9. 112,7 74,7. 74 5, 72,6, 66,2, 57,2. 53,2, 49,4, 38,8, 37,94, 35,1, 32,1, 26,3, 20,0, 19,8.

Eksempel 7

Syntesen av forbindelse 204 fra forbindelse 108 ble utført som beskrevet i Eksempel 1, unntatt at mono-1,3-diamino-3-N-Boc-propan ble anvendt istedenfor di-p-nitrofenylkarbonat .

C,H,N: beregnet: 49,07, 5,64, 8,89, funnet 48,95, 6,00, 8, 92

C29H4 3N507Si x 1,6 CF3COOH

LC/MS (ES+) 605 (M+l)l topp ved 4 27 min.

Analytisk HPLC(A) t=14,72 min,

lH:d-6 DMSO: 0,78 (6H,dd), 1,64 (2H,m), 1,83 (2H,m), 2,03 (lH,n:), 2,57(lH,m). 2,78 (4H,m), 2,94 (lH,m), 3,03 (2H,m), 3,32 (2H,m), 3,58 (lH,m), 3,63 (lH,m), 3,73 (lH,m) , 3,87 (lH,m), 4,84 (lH,m), 4,92 (lH,m), 6,61 (2H,d), 7,22 (6H,m), 7,36 (lH,d), 7,28(2H,d), 7,76 (3H,ns).

13C (dmso): 155,8, 155,7, 138,5, +129,1, +129,0, +128,0, +126,1. 122,9, +112,7, +74,6, +74,3. -72,7, -66,2, -57,2, +53,6, -49,5, -37,4, -36,7, -35,5, -32,1. -27,6, +26,2, +20,0, +19,8.

Eksempel 8

Syntesen av forbindelse 205 fra forbindelse 198 ble utført som beskrevet i Eksempel 1, unntatt at 1,4-diamino-4-N-Boc-butan ble anvendt istedenfor di-p-nitrofenylkarbonat.

C,H,N: beregnet: 48,17, 5,59, 8,26, funnet 48,07, 5 96, 8,24

C30H45N5O7S1 • 2 CF3COOH

LC/MS (ES+) 620 (M+l) 1 topp ved 4,36 min.

Analytisk HPLC(A) t=14,93 min.

1H: d-6 DMSO: 0,77 (6H,dd), 1,43 (4H,m), 1,82 (2H,m), 2,03 (lH,m), 2 77 (4H,m), 2,95 (3H,m), 3,31 (2H,m), 3,56 (lH,m), 3,63 (lH,m), 3,70 (lH,bq), 3,82 (lH,m), 4,85 (lH,m), 4,92 (lH,m), 6,62 (2H,d), 7,2 (7H,m) 7,38 (2H,d), 7,72 (3H,bs).

13C: 155,7, 152,9, +138,6, +129,1, +129,0, +128,0, +126,1. +123,0 +112,7, +74,4, +74,3. -72,7 -66,2, -57,2, +53,7, -49,7, -38,6, -38,5, -35,4, -32,1, -26,3, +26,2, -24,4, +20,1, +19,0.

Eksempel 9

Syntesen av forbindelse 206 fra forbindelse 198 ble utført som beskrevet i Eksempel 1, unntatt at (3R)-(+)-3-Boc-aminopyrrolidin ble anvendt istedenfor di-p-nitrofenylkarbonat .

C,H,N: beregnet. 48,28, 5,36, 8,28, funnet 47,89, 5,53, 8, 57

C3oH43N507Si x 2 TFA

LC/MS (ES+) 618 (M+l) 1 topp ved 4,32 min.

Analytisk HPLC(A) t=14,31 min.

1H og 13C NMR: komplekse og overlappende blandinger av ro-tomerer.

Eksempel 10

Syntesen av forbindelse 207 fra forbindelse 198 ble utført som beskrevet i Eksempel 1, unntatt at (3S)-(-)-3-Boc-aminopyrrolidin ble anvendt istedenfor di-p-nitrofenylkarbonat .

LC/MS (ES+) 618 (M+l) 1 topp ved 4,19 min.

Analytisk HPLC(A) t=14,75 min.

1H og 13C NMR: komplekse og overlappende blandinger av ro-tomerer.

Eksempel 11

Syntesen av forbindelse 308 fra forbindelse 198 ble utført som beskrevet 1, unntatt at N-trifenylmetyl-N,N'-dimetyl-etandiamin ble anvendt istedenfor di-p-nitrofenylkarbonat.

1H-NMRR: 0,76 (6H,dd), 1,65 (2H,m), 1,95 (1H,0), 2,07 (lH,m), 2,7 (2H,m), 2,75 (3H,s), 2,95 (3H,m), 3,45 (2H,m), 3,7 (4H,m), 4,2 (2H,bm), 5,05 (2H,bd),6,62 (2H,d), 7,2 (5H,m) , 7, 5 (2H,d) .

DC/MS: 1 topp, 620 (MH+)

Eksempel 12

Generelle prosedyrer

Acylering

Til 200mg (,37mM) av 197 oppløst i 5ml CH2C12 ble tilsatt

N-CBz-L-benzyltyrosin 183mg (0,41mM) etterfulgt av 231 mg (l,12mM) DCC, etterfulgt av 29mg (0,23mM) DMAP. Reaksjons-landingen ble omrørt ved rt i 24hr. De forekommende utfel-linger ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble deretter konsentrert in vacuo. Sluttforbindelsen ble renset på pre-parativ reversf ase-Cis under anvendelse av rensing ved hjelp av HPLC-C18 Waters Delta Prep 3000 Kolonne: YMC-Pack ODS AA 12SO5-2520WT 250x20 mm I.D. S-5mm, 120Å, 0-100% B i l/2h, strømning=18 ml/min, overvåket ved 220 nm, B=0,1% trifluoreddiksyre i acetonitril, A=0,1% trifluoreddiksyre i vann. Analytisk kolonne: YMC-Pack ODS AA1 2S05-2520WT 250x4,6 mm I.D S-5mm, 120Å, 0-100% B ved 1,1 ml/min i l/2h, overvåket ved 220 nm, B=0,1% trifluoreddiksyre i acetonitril, A=0,1% trifluoreddiksyre i vann.

Den vandige fase ble lyofilisert og gav 59 mg, (16,3%) gW431896X, (U11484-72-10) tHPLC=ll,71 min., MW-966,04, LC/MS=MH+967.

Reduksjon av nitrofunksjonaliteten

En oppslemming av 209 (170 mg) og 10 mg 10% Pd.C i 95% EtOH ble spylt med hydrogen i en scintillasjonsflaske utstyrt med septum og en rørestav. Kontinuerlig hydrogenolyse over natten under en hydrogenballong resulterte i en fullstendig omdannelse. Råproduktet ble deretter filtrert vekk fra katalysatoren og renset på RP Ci8 HPLC (Prep Nova-Pack C186 um, 60 A, gradient 0-100% B i 30 min. Det ønskede produkt ble oppsamlet og lyofilisert, hvilket gav et hvitt lett fast stoff (50 mg, 30,8%).

Eksempel 13

Forbindelse 211 ble oppnådd idet man fulgte acyleringen og reduksjonsprosedyren i eksempel 12.

ES+ 669,2 (M+l), tHPLC=8,06 min (D), 13C NMR (DMSO)168,9, 156,9, 155,7, 153,1, 138,1, 130,5, 129,2, 129,1, 128,1, 126,2. 124,7, 122,5, 112,8. 76,2. 74,5, 72,5. 66,1. 58,0, 53,6, 52,6, 49,2, 33,6, 32,1, 26,6, 25,3, 20,0.

tHPLC=ll,71 man (D), ES+ 967 (M+l).

Eksempel 14

212 ble oppnådd idet man fulgte prosedyrene i Eksempel 12.

tHPLC=9,45 min (D), ES+ 592,2 (M+l).

13C NMR (DMSO) 171,5, 155,8, 198,9, 137,8, 129,5, 129,3, 128,5, 126,7, 115,2, 75,2, 73,8, 73,1, 68,3, 67,0, 58,7, 57,1, 53,3, 49,2, 35,4, 32,9, 26,7, 20,1, 19,8.

1H(CDC13, 399,42 KHz): 8,33 (2H, d, J=8,8), 7,95 (2H, d, J=8,8), 7,23 (5H, m) 5,22 (m, 2H), 5,86 (m, 1H), 4,08 (m, 1H), 3,80-3,45 (7H, m), 3,41 (3H, s), 2,98 (m, 3H), 2,66 (m, 1H), 2,57 (m, 2H) , 2,10 (s, 1H) 1,93 (2H, m). 0,82 (3H, d) , 0,78 (3H, d) .

ES+ 622 (M+l), 644 (M+Na).

THPLC=10,29 min (D).

13C NMR (CDC13) 171,3, 155,5, 149,9, 145 6, 136,9, 129,2. 128,6, 128,5, 126,8, 124,4, 76,7, 75,3, 73,2, 72,9, 68,2, 66, 9, 58,7, 55, 9. 53, 1. 48, 3 35, 3 32, 7, 26, 3. 19, 9, 19, 8.

Eksempel 15

Forbindelse 213 ble oppnådd idet man fulgte prosedyren i Eksempel 12. tHPLC=9,21 min (D); ES+ 622 (M+l).

13C NMR (CDC13): 170,54, 156,7, 148,6, 136,8, 129,4, 129,2, 128 6, 126,6, 115,7, 76,7, 74,6, 73,2, 71,8. 70,6, 68,2, 66,9, 58,9, 57,3, 53,8, 49,4, 36,2, 33,1, :26,8, 19,8, 19,5.

Mellomprodukt: t HPLC = 10,05 min (D); ES+= 652 (M+H) 674 (M+Na).

Eksempel 16

214 ble oppnådd idet man fulgte prosedyren i Eksempel 12.

ES+ 634,4 (M+l); t HPLC = 7,17 min (D).

13C (DMSO): 169,3, 155 8, 153,1, 138,1:, 129,1, 129,0, 128, 1, 126, 3, 122, 6, 112, 8, 94 3, 75, 6, 74, 6, 72, 4, 66, 1,

57,8, 52 7. 52,0. 49,3, 38,4, 34,7, 32,2, 29,6, 26,6, 21,4, 20,1. 20,0.

Eksempel 17

215 ble oppnådd idet man fulgte prosedyren i Eksempel 12.

t HPLC = 9,12 min (D)

1H (DMSO) all signals broad, 7,38 (3H, br m),7,20 (5H, br m), 6,62 (2H, br m), 5,15 (1H, br m), 4,92(1H, br m) , 4,00 (3H, m), 3,7-3,0 (16H, m), 2,78 (2H, m), 2,57 (3H, m), 2,04 (m, 1H), 1,78 (m, 2H), 0,77 (6H, m).

13C (DMSO) 170,6, 156,3, 153,7, 139,1, 129,8, 128,4, 126,7, 123,7, 113,3, 79,8, 79,2, 77,3, 76,1, 75,4,75,2, 73,0, 71,9, 52,3, 51,8. 48,2, 46,7, 39,9, 38,7, 25,8, 22,6.

Mellomprodukt: t HFLC = 10,16 min (D), ES+ 696,3 (M+l).

Eksempel 18

216 ble oppnådd idet man fulgte prosedyren i Eksempel 12.

1H-NMR: 0,97 (6H,t), 1,95 (2H,m). 2,20 (lH,m), 2,9 (2H,m), 2,96 (6H,s), 3,00 (3H,s), 3,38 (lH,m), 3,42 (3H,m) 3,36 (lH,m), 3,6 (2H,m), 3,7 (6H,m), 3,98(2H,m), 4,2 (2H,dd),

5,1 (lH,bs), 5,4 (lH,m) . 6,8 (2H,d),7,4 (5H,m), 7,6 (2H,d). LC-MS: 1 topp, 692 (MH+).,

Eksempel 19

217 ble oppnådd idet man fulgte prosedyren i Eksempel 12.

1H-NMR (CDC13) 0,78 (6H,dd), 1,9 (2H,m), 2,1 (lH,m) 2,3 (3H,s), 2,9 (4H,m), 2,9 (2H,m). 3,15 (1H, m) , 3,35(lH,m), 3,5 (lH,m),3,75 (4H,m), 4,06 (2H,s), 4,15 (2H,m), 4,9 (lH,dd), 5,05 (lH,bs), 5,2 (lH,bs), 6,63 (2H,d), 7,2 (5H,m), 7,55 (2H,d), 8,0 (2H,m) .

ESMSP; 676 (MH+),

Eksempel 20

Generell prosedyre for N-acylerte forbindelser

En blanding av 0,5g (1 mmol) av (3S)-tetrahydro-3-furfuryl-N-((IS,2R)-l-benzyl-2-hydroksy-3-(N-isobutyl-4-aminobenzen-sulfonamido)propyl)karbamat, 0,4g (1,5 mmol) av Boc-(S)-3-pyridylalanin, 0,29g (1,5 mmol) EDCI og 0,lg 4-dimetyl-aminopyridin i 10 ml av N,N-dimetylformamid ble omrørt ved 25° i 12 hours. De flyktige stoffer ble fjernet in vacuo, og residuet ble fordelt mellom etylacetat og IN saltsyre. Det organiske lag ble vasket med IN natriumhydroksid og saltvann, tørket over magnesiumsulfat og konsentrert in vacuo. Residuet ble kromatografert på en 2 tommers plugg av silikagel (1:1 etylacetat: heksan) og gav det ønskede N-acylerte material. Avblokkering ved behandling med 50 ml trifluoreddiksyre, etterfulgt av samtidig inndampning av gjenværende syre med metanol gav den ønskede medisinforlø-per som et hvitt skum (0,2g, 26%)

Hl-NMR (acetonitril-D3): 0,95 (6H,dd), 2,0 (2H,m), 2,25 (lb,m) 2,8-3,1 (5H,m), 3,6-4,0 (7H,m), 4,25 (lH,m), 4,75 (lH,m), 5,18 (lH,m), 5,45 (lH,m), 7,0 (2H,d), 7,4 (5H,m), 7,75 (2H,d), 8,2 (lH,m), 8,8 (lH,d), 8,85 (lH,d), 9,15 (1H,S) .

LC/MS: 1 topp, 654 (MH+).

Eksempel 21

220 ble oppnådd under anvendelse av den generelle prosedyre i Eksempel 20.

1H-NMR aceton-d6/ metanol-d4): 0,95 (6H,t), 2,0 (2H,m), 2,2 (lH,m), 2,90 (lH,dd), 2,95 (2H,d), 3,12 (lH,dd), 3,4 (2H,m), 6 (lH,d), 3,8 (SH,m), 4,4 (2H,bm) , 6,82 (2H,d), 7,28 (1H,5), 7,4 (SH,m), 7,65 (2H,d), 8,0 (lH,s).

LC/MS. 1 topp, 643 (MH+).

Eksempel 22

221 ble oppnådd under anvendelse av den generelle prosedyre i Eksempel 20.

1H NNR (DMSO d-6) : 0,76 (6H,t), 1,80 (2H,m), 2,10 (lH,m), 3,7 (4H,m), 3,75 (3H,s), 3,2 (5H,m), 3,58 (2H,s), 3,7 (4H,m), 4,97 (lH,bm), 5,18 (lH,bs), 6,7 (2H,d), 7,22 (5H,m) , 7, 45 (2H,d) .

LC/MS: 1 topp, 646 (MH+).

Eksempel 23

222 ble oppnådd under anvendelse av den generelle prosedyre i Eksempel 20.

1HNMR (acetonitril d-3): 1,0 (6H,t), 2,0 (2H,m), 2,2 (lH,m), 3,00 (6H,s), 3,02 (3H,s), 3,1 (4H,m), 3,5 (3H,m), 3,8 (8H,m), 4,4 (2H,s), 5,15 (lH,bs), 7,4 (5H,m), 7,97 (2H,d), 8,04 (2H,d).

LC/MS: 1 topp, 692 (MH+).

Eksempel 24

223 ble oppnådd under anvendelse av den generelle prosedyre 1 Eksempel 20.

t HPLC = 9,22 min (D); ES+ 622 (M+l),

1H NMR d6-DMSO 0,76 (6H,dd), 1,0-1,8 (15H,m), 2,03 (lH,m), 2 58 (2H,m), 2,79 (2H,m), 3,11 (lH,m), 3,28 (3H,s), 3,3-3,5 (12H,m), 3,94 (lH,m), 4,08 (lH,m). 4,94 (lH,m), 5,14 (lH,m), 6,61 (2H,d), 7,22 (5H,m), 7,40 (3H,m).

13C (DMSO 169,7, 165,9, 152,9, 138,4, 129,2, 129,1, 128,1, 126,2, 123,3, 112,8, 74,4, 74,1, 72,5, 71,2, 69,8, 66,1, 58,1,. 57,1, 52,9, 47,5, 33,4, 33,2, 26,3, 24,5, 18,9, 18,8.

Eksempel 25

224 ble oppnådd under anvendelse av den generelle prosedyre i Eksempel 20.

Eksempel 2 6

0, N- diacylerte medisinforløpere

Den generelle prosedyre for N,O-diacylerte forbindelser fulgte protokollen som er skissert i Eksempel 20 ovenfor, unntatt at et fem-foldig overskudd av reagenser ble anvendt i forhold til utgangsmaterialet.

t HPLC 9,26 min (D); ES+ 738 (M+l) 760 (M+Na)

13C (DMSO); 170,2, 169,8, 156,4, 1413,4, 138,8, 129,5, 128,8. 128,5, 126,8. 119,7. 74,9, 74,2. 73,7, 71,6, 70,7, 70,3, 68,0, 67,2, 59,3, 57,6, 53,8, 49,6, 35,7, 33,8, 27,1, 20,4.

1H (DMSO): 10,1 (lH,s), 7,84 (d, 2H), J=8,5), 7,76 (d,J=8,7, 2H), 7,40 (lH.d, J=9,2), 7,22 (m,5H), 5,14 (lH,m), 4,95 (lH,m), 4,1 (m,8H), 3,7-3,3 (m,13H), 3,28 (s,3H), 3,26 (s,3H), 2,86 (m,2H), 2,73 (m,1H), 2,59 (m,1H), 2,04 (m,lH), 1,83 (m,2H), 0,78 (m,6H).

Eksempel 27

Til en blanding av 197 (2,93 g, 5,47 mmol) og fosforsyre (Aldrich, 2,2 ekv., 12,03 mmol, 987 mg) i 20 ml pyridin ble tilsatt 1,3-dicykloheksylkarbodiimid(Aldrich. 2,1 ekv., 11,49 mmol, 2,37 g), og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 6°C under nitrogen i 3h. Løsningsmiddelet ble fjernet in vacuo, Residuet ble treated med 200 ml 0,1N vandig natriumbikarbonat og omrørt lh ved omgivelsestemperatur. Blandingen ble filtrert, filtratet ble surgjort til pH 1,5 ved tilsetning av kons.. HC1 og ekstrahert med etylacetat (3 x 100 ml). De kombinerte organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert in vacuo, hvilket gav 3,15g_(96%) av ønsket produkt 226 som ble anvendt direkte i den neste reaksjon. HPLC. Rt = 8,91 min (96%), MS (AP+) 600,5 (M+l).

Eksempel 28

En suspensjon av 226 (~5,47 mmol) i 18 ml heksametylsilazan ble omrørt ved 120°C inntil den var homogen etterfulgt av tilsetning av bis(trimetylsilyl)peroksid (Gelest, Inc. 2,3 ekv., 12,58 mmol, 2,24 g, 2,71 ml). Etter lh ble blandingen avkjølt til omgivelsestemperatur, løsningsmiddelet ble fjernet in vacuo. Residuet ble omrørt med 100 ml metanol, løsningsmiddel ble fjernet in vacuo, residuet ble omrørt med 100 ml 0,1N vandig natriumbikarbonat, surgjort til pH 1,5 ved tilsetning av kons. HC1, mettet med saltvann og ekstrahert med etylacetat (3 x 100 ml). De kombinerte organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert in vacuo, hvilket gav 2,98 g (88%) av ønsket produkt 227, som ble anvendt direkte i den neste reaksjon. HPLC: Rt = 9,28 min (90%), MS (Ap+) 616,5 (M+l).

Alternativt kan 227 syntetiseres direkte fra 197. I denne metode ble 197 oppløst i pyridin (300 ml). Den resulterende løsning ble konsentrert in vacuo til ca. 150 ml ved 50-55°C. Løsningen ble deretter avkjølt under N2 til 5°C og behandlet med POCI3 (6,5 ml, 1,24 ekv.) i 2 minutter. Kjøle-badet ble fjernet, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2,5 timer. Løsningen ble deretter avkjølt til 5°C, og vann (300 ml) ble tilsatt i løpet av 30 minutter.

Den resulterende blanding ble ekstrahert med 4-metylpentan-2-on (MIBK, 2 x 150 ml). De kombinert ekstrakter ble vasket med 2N HC1 (2 x 250 ml). De sure vaskeløsninger ble til-bakeekstrahert med MIBK (60 ml), deretter ble de kombinerte MIBK-løsninger behandlet med 2N HC1 (150 ml). De to fase-blandinger ble omrørt hurtig og oppvarmet til 50°C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 20°C, fasene ble separated og MIBK-løsningen ble vasket med saltvann (150 ml). Produktet, 227, ble isolert ved å tørke løsningen med magnesiumsulfat, filtrere vekk tørkemiddelet og konsentrere in vacuo ved 40°C, hvilket gav produktet som et lyst gult skum (31 g, 90% utbytte)

Eksempel 2 9

En løsning av 227 (2,98 g, 4,84 mmol) i 50 ml etylacetat ble behandlet med 10% palladium på karbon (Aldrich, 300 mg) og satt under 35 psi hydrogen på et Parrs rysteapparat i 15h. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, og løsnings-middelet ble fjernet in vacuo, hvilket gav 2,66 g (94%) av ønsket produkt 228. HPLC: Rt = 7,23 min (92%), MS (ES+) 586,3 (M+l).

Eksempel 30

Fast 228 (2,66 g, 4,54 mmol) ble behandlet med 10 ml vandig natriumbikarbonat (Baker, 3,0 ekv. 13,63 mmol, 1,14 g) og overført til en harpikskolonne (Mitsubishi Kasei Corp , MCI-gel,CHP-20). Destillert vann ble kjørt igjennom inntil elueringsmiddelet vat nøytralt, etterfulgt av produktelue-ring med 1% acetonitril i vann. De rene fraksjoner ble slått sammen og lyofilisert, hvilket gav 918 mg rent bis-natriumsalt 229.

Alternativt ble 7 g av 228 oppløst i 100 ml EtoAt med opp-varming, og løsningen ble ekstrahert med 100 ml vandig 250 mM trietylammoniumbikarbonat (TEABC) (2X). De vandige ekstrakter ble kombinert og fortynnet til 1500 ml med vann. Denne løsning ble overført til en 300 ml DEAE-52-kolonne (Whatman) som ble ekvilibert med 50 mM TEABC. Kolonnen ble vasket med 8 1 50 mM TEABC, og TEA-saltet ble eluert med 2 1 250 mM TEABC. Løsningen ble inndampetin vacuo til 100 ml, deretter lyofilisert, hvilket gav TEA-saltet (1,5 TEA ekvivalenter) . TEA-saltet (5,8 g) ble oppløst i 200 ml vann, 300 ml 1 N HC1 ble tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med EtOAc (3 x 200 ml). Etylacetatløsningen ble tørket med MgSCU, deretter inndampet in vacuo, hvilket gav 4 g av den frie syre. To gram av den fire syre ble oppløst i 50 ml acetonitril, og en løsning av 573 mg NaHCC>3 i 200 ml vann ble tilsatt. Blandingen ble lyofilisert, hvilket gav 2,1 g av bis-natriumsaltet (forbindelse 229).

Eksempel 31

0,53 g (3,0 mmol) 2-[2-(2-metoksyetoksy)etoksy]eddiksyre ble tilsatt til en omrørt løsning av 1,2 g (3,15 mmol) HATU 0,2 g (1,47 mmol) HOAt 0,4 g (4,0 mmol) NMM i 10 ml vannfritt N,N-dimetylformamid. Blandingen ble omrørt ved romstemperatur i 30 minutter, deretter ble 0,5 g (1 mmol) (3S)-tetrahydro-3-furfuryl-N-((IS,2R)-l-benzyl-2-hydroksy-3-(N-isobutyl-4-aminobenzensulfonamido)-propyl)karbamat tilsatt til løsningen i én porsjon. Blandingen ble omrørt ved 20°C i en time, deretter ved 50°C i ytterligere 12 timer. Den ble deretter avkjølt til 20°C, 50 ml eter ble tilsatt, og løsningen ble vasket med vann tre ganger. Den vandige fase ble vasket med eter, og deretter ble de kombinerte organiske faser tørket med vannfritt magnesiumsulfat og filtrert. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk, og residuet ble renset ved hjelp av silikagelkromatografi, hvilket gav de ønskede mono-(N)acylerte (102 mg, 16%) og bis-(0, N)acylerte (262 mg, 32%) forbindelser.

Mono-(N)-acylert: 1H-NMR(COC13): 0,85 (dd,6H), 1,85 (m,2H), 2,08 (m,lH), 2,8-3,1 (m, 7H) , 3,31 (s,3H), 3,55(m,3H), 3,70-3,90 (m,8H), 4,1 (s,2H), 5 0 (d,lH), 5,08 (s(br),lH), 7,2 (m,5H), 7,70 (d,2H). 7,80 (d,2H), 9,09 (s,lH).

MS(FAB+): 666 (M+l).

Bis-(0,N)-acylert: 1H-NMR(CDC13): 0,77 (m,6H), l,81(m,1H), 1,95 (m,lH), 2,05 (m,1H), 2,6-3,0 (m,6H), 3,2 (m,1H), 3,332 (s,3H), 3,338 (s,3H), 3,5-3,8 (m,18H), 4,1 (s,2H), 4,14 (s,2H), 4,17 (m.lH), 5,05 (m,2H), 5,25 (s(br),lH), 7,2 (m,5H), 7,69 (d,2H). 7,78(d,2H), 9,06 (s,lH).

MS(FAB+): 826(M+l),898(M+Na).

Eksempel 32

Vi oppløste 0,521 g (1 mM) av 1273W94 i 5 ml THF, deretter ble løsningen avkjølt til -78°C under nitrogen, og 1,56 ml (2,5 mM) av en 1,6 M løsning av nBuLi i heksan ble tilsatt. Etter 20 min ved -78°C, tilsatte vi 105 ul (1,1 mM) etylklorkarbamat og varmet opp reaksjonsløsningen til romstemperatur, etterfulgt av tilsetning av ytterligere 105 ul etylklorkarbamat.

Etter omrøring i ytterligere 4 timer ble reaksjonen undertrykket med vann, og det organiske løsningsmiddel ble inndampet. En del av råproduktet ble renset på silikagel (Rf=0,69 (1:2 etylacetat:heksan)), hvilket gav 0,131 g av produktet.

C,H,N: beregnet: 46,06, 4,97, 5,88, funnet 45,90, 4,97, 5, 88

C23H33N505Si 2,2 TFA

LC/MS (ES+) 594 (M+l) 1 topp ved 6,96 min.

Analytisk HPLC(A) t=24,57 min.

13C (CDC13): 155,8, 154,4, 149,9, 145,7, 136,8, +129,2, +128,7, +126,8, +124,2, 80,1, +76,9, -64,3, -56,2, -52,5,

-48,7, -36,2, +28,1, +26,4, +20,0, +19,8, +14,3. Eksempel 33

Vi oppløste 0,131 g av det ovennevnte etylkarbonat i 4 ml DCM, etterfulgt av 4 ml TFA. Løsningsmidlene ble deretter fjernet etter 45 min ved romstemperatur, hvilket gav tit-telforbindelsen.

1H (DMSO): 8,37 (2H,d, J-7,2), 8,15 (2H,m), 8,00 (2H,d, J=7,0), 7,37 (5H,m), 5,04 (lH,d, J=6,9), 4,06 (2H,q, J=7,0), 3,82 (lH,m), 3,35 (2H,m), 2,95 (4H,m), 1,82 (lH,m), 1,20 (3H,t, J=7,0), 0,72 (overlappende dubletter, 6H, J=6,2).

LC/Ms 1 topp ved 4,7 6 min.

ES+ 497,3 (M+l).

Eksempel 34

0, N- Acyloksyomgruppering

C,H,N: beregnet: 53,26, 6,14, 7,57, funnet 53,22, 6,14, 7, 57

C23H33N5O5S1 x 0,8 TFA

LC/MS (ES+) 594 (M+l) 1 topp ved 6,96 min.

Analytisk HPLC(A) t=24,57 min.

1H (DMSO): 8,34 (2H, d, J=8,7), 8,02 (2H, d, J=8,0), 7,19

(5H, m), 6,98 (1H, d, J=7,2), 5,00 (1H, m), 3,83 (2H, q), 3,50 (2H, m), 3,06 (m, 2H), 2,96 (2H, m), 2,43 (1H, m), 1,97 (1H, m), 1,02 (3H, t), 0,84 (3H, d), 0,82 (3H, d). 13C (DMSO): 156,2, 150,1, 145,7, 140,0, +129,7, +129,2, +128,5, +126,3, +125,0, +71,8, -60,0, +56,2, -56,0, -51,8, -36,0, +26,3, +20,3, +20,1, +14,6.

Eksempel 35

Syntesen av 235 ble oppnådd analogt med det som er oppgitt i Eksempel 1.

Utbytte 15,2%; tHPLC=25,2 min (A).

Rf=0,54 (B); ES+ 687,3 (M+l).

1H (CDC13): 8,34 (overlappende d+d, 4H), 7,97 (d, 2H, J=6,9), 7,35 (7H, m), 5,09 (1H, m), 4,56 (1H, d, J=8,4), 4,20 (1H, m), 3,54 (1H, m), 3,00 (3H, m), 2,82 (1H, m), 1,84 (1H, m), 1,37 (9H, s), 0,84 (3H, d), 0,82 (3H, d) .

Eksempel 36

Vi oppløste 150 mg 235 i 3 ml vannfritt dioksan, tilsatte 0,35 ml av S(+)-3-OH-THF og 0,14 ml trietylamin. Blandingen ble tilbakeløpskokt forsiktig under nitrogen i 2 dager. Omdannelse til 236 var kvantitativ. Løsningsmidlene ble fjernet og forbindelsen renset på silika (B).

tHPLC=22,90 min (A); ES+ 636,2 (M+l).

1H NMR (CDC13): 8,29 (2H, d), 7,91 (2H, d), 7,22 (5H, m), 5,13 (1H, m). 4,96 (1H, m), 4,52 (1H, d), 4,02 (1H, m), 3,84 (2H, m), 3,44 (1H, m), 3,36 (1H, m), 3,10(3H, m, over-lap), 2,88 (2H, m), 2,64 (1H, m), 2,14 (1H, m), 2,05 (1H, m), 1,84 (1H, m), 1,27 (9H, s), 0,78 (6H, to overl. d).

Eksempel 37

Karbohydratbaserte medisinforløpere

En blanding av 0,54 g (1 mmol) (3S)-tetrahydro-3-furfuryl-N-((IS,2R)-l-benzyl-2-hydroksy-3-(N-isobutyl-4-aminoben-zensulfonamido)propyl)karbamat, 0,46 g (2 mmol) av 5-dimetyl-tert-butyosilyloksypentansyre, 0,346 g (1,8 mmol) EDCI og 0,556 ml (4 mmol) trietylamin i 10 ml dimetylformamid ble omrørt ved rt i 24 h. Ytterligere 3 mmol hver av syren, EDCI og trietylamin ble tilsatt, og omrøringen fortsatte i ytterligere 96 h. En tredje sats av syre og EDCI ble tilsatt (3 mmol av hver), og blandingen ble omrørt 72 h for å sluttføre reaksjonen.

Reaksjonsblandingen ble deretter fortynnet med etylacetat og ekstrahert med IN saltsyre, mettet natriumbikarbonat og vann. Inndampning av løsningsmiddelet og rensing på silikagel (30% etylacetat-heksan) gav det ønskede produkt (500 mg) som et voksaktig fast stoff.

LCMS: 1 topp, 772,5 (M+Na)

1H NMR (CDC13): 0,01 (6H,s), 0,78 (6H,dd), 0,95 (9H,s), 1,4-1,8 (6H,m), 1,9 (2H,m), 2,05 (lH,m), 2,3 (2H,m), 2,65 (lH,m), 2,95 (2H,m), 3,22 (lH,m), 3,4 (lH,m), 3,6 (2H.m), 3,75 (3H,m), 4,8 (lH,d), 5,1 (lH,bs), 5,2 (lH,bs), 7,2 (5H,m), 7,95 (2H,d), 8,36 (2H,d).

450 mg av 238 ble oppløst i 30 ml tetrahydrofuran og behandlet med 20 ml vann og 50 ml eddiksyre. Blandingen ble omrørt ved rt i 2 h og inndampet. Titrering med heksan gave den ønskede alkohol (290 mg) som som et hvitt fast stoff.

En blanding av 0,15 g (0,24 mmol) av alkoholen fremstilt ovenfor fra den foregående reaksjon, 0,205 g (0,5 mmol) tetraacetylglukosylbromid og 0,191 g (0,7 mmol) sølvkarbo-nat i 3 ml diklormetan ble omrørt ved rt i 6 h. 150 mg ytterligere glukosylbromid og 150 mg sølvkarbonat ble tilsatt, og blandingen ble omrørt ved rt over natten. Blandingen ble påsatt på en pute av silikagel og eluert med 30% etylacetat-heksan, hvilket gav den ønskede beskyttede kar-bohydrat-medisinforløper som et hvitt skum (200 mg). LCMS: 1 topp, 966 (M+H).

1H-NMR (CDC13): 0,78 (6H,dd), 1,9 (2H,m), 2,00 (3H,s), 2,02 (3H,s), 2,05 (3H,s), 2,06 (3H,s), 2,1 (2H,m), 2,3 (2H,m), 2.7 (lH,m), 2,94 (3H,bd), 3,35 (2H,m), 3,45 (2H,m) , 3,8 (5H,m), 4,1 (3H,m), 4,5 (lH,d), 4,9 (lH,bs), 4,95 (lH,t.), 5.08 (4H, m) , 2H,d), 8,35 (2H,d).

Eksempel 38

1,5 g (9,4 mmol) S03.py complex ble tilsatt til en omrørt løsning av 1 g (1,87 mmol) av 197 i 25 ml vannfritt tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt ved 20°C i 12 timer, deretter filtrert. Filtratet ble konsentrert ved redusert trykk, og residuet ble overført til en silikagelkolonne og eluert med EtOAc (ublandet), etterfulgt av EtOAc:EtOH (4:1), hvilket gav 471 mg(47 %) 239 som et farveløst skum. 1H-NMR(CDC13): 0,80 (m,6H), 1,8-2,1 (m,3H), 4,15 (s(br), 1H), 4,8 (t,lH), 5,04 (s(br), 1H) .

MS (ES-): 614 (M-l)

100 mg (0,162 mmol) 239 oppløst i 15 ml vannfritt tetrahydrofuran og 200 mg Pd/BaS04 (5%) ble tilsatt til løsnin-gen. Blandingen ble omrørt under atmosfærisk trykk av hydrogen i 8 timer, og deretter ble katalysatoren filtrert. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk, deretter tørket under vakuum (~1 Hg mm, 48 timer), hvilket gav 80 mg (81 %) 240 som et farveløst skum. lH-NMR(DMSO-d6): 0,85 (dd,6H), 0,90 (m,1H), 2,05 (m,2H), 2,58 (m,3H), 2,84 (dd,1H), 3,05 (m,2H), 3,55-3,80 (m,6H), 4,20 (t,lH), 4,42 (m,lH), 4,93 (s (br) , 1H) , 6,09 (s,2H), 6,70 (d,2H), 6,80 (d, 1H) , 7,15-7,40 (m, 4H) , 7,51 (d,2H). MS (ES-) : 584 (M-l) . Eksempel 39

780 mg (3 mmol) 2-klor-l,3,2-dioksafosfolane ble tilsatt til en omrørt løsning av 1,07 g (2 mmol) 197 og 0,7 ml (4 mmol) N,N-diisopropyletylamin i 25 ml diklormetan ved 0°C. Blandingen fikk oppvarmes til romstemperatur og ble omrørt i 2 timer. Blandingen ble deretter avkjølt til 0°C, og 1,5 g (9,3 mmol) brom ble tilsatt 5 ml diklormetan. Blandingen ble omrørt i 1 time ved 20°C, etterfulgt av inndampning under redusert trykk. En vandig løsning (50 %) av 15 ml tri-metylamin ble tilsatt til residuet , og blandingen ble om-rørt ved 20°C i 12 timer.

Løsningsmidlene ble fjernet under redusert trykk, og 50 ml EtOAc:EtOH (9:1) ble tilsatt til residuet . Det faste stoff ble filtrert, vasket med EtOAc:EtOH (9:1), og deretter ble filtratet konsentrert under redusert trykk. Residuet ble kromatografert på en 3 tommers propp av silikagel under anvendelse av etylacetat (ublandet), deretter metanol (ublandet) , som elueringsmiddel, hvilket gav 1,15 g (82 %) 241 som et hvitaktig fast stoff.

1H-NMR(CDC13) : 0,60 (dd,6H), 1,70 (m,lH), 1,95 (m,lH), 2,10 (m,lH), 2,8-3,2 (m,6H), 3,4 (s(br), 9H), 5,09 (s(br), 1H), 7,25 (m,5H), 7,83 (d,2H), 8,28 (d,2H).

MS (ES+): 701 (M+l), 184 (fosfatidylcholin+).

Eksempel 4 0

250 mg Pd/C (10 %) ble tilsatt til en løsning av 250 mg (0,35 mmol) 241 i 10 ml metanol, og blandingen ble omrørt under atmosfærisk trykk av hydroqen i 4 timer ved 20°C. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Residuet ble deretter oppløst i 10 ml vann og lyofilisert, hvilket gav 174 mg (74 %) 242 som et hvitt fast stoff.

1HNMR(DMSO-d6): 0,82 (dd,6H), 1,80-2,00 (m,2H), 2,10 (m,lH), 2,80 (m,3H), 3,00 (m,2H), 3,2 (s(br), 9H), 4,0-4,3 (m,4H), 4,91 (s(br), 1H) , 6,08 (s (br) , 2H) , 6,67 (d,2H), 7,30 (m,5H), 7,48 (d,2H), 8,12 (d, 1H) .

MS(ES+): 671 (M+l), 184 (fosfatidylcholin+).

Exampel 41

0,175 ml (2 mmol) fosfortriklorid ble tilsatt til en omrørt løsning av 1,07 g (2 mmol) 197 og 0,35 ml (2 mmol) N,N-di-isopropyletylamin i 25 ml diklormetan ved 20°C. Blandingen ble omrørt i 4 timer ved 20°C, deretter ble 1 ml vann tilsatt og omrørt i ytterligere 12 timer ved 20°C. 3 g vann-

fritt magnesiumsulfat ble tilsatt til blandingen, og den ble omrørt i 30 minutter, deretter filtrert. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk og renset ved hjelp av silikagel kromatografi under anvendelse av EtOAc:heksan (4:1), deretter EtOAc:EtOH (1:1), hvilket gav 402 mg (48 %) 226 og 427 mg (36 %) 243.

226: lH-NMR(DMSO-d6): 0,82 (dd,6H), 1,84 (m,1H), 1,98 (m,lH), 2,10 (m,lH), 2,68 (dd,1H), 2,9-3,2 (m,4H), 3,6-3,8 (m,3H), 3,94 (t,lH), 4,30, (s(br), 1H) , 4,97 (s(br), 1H) , 7,30 (m,5H), 8,14 (d,2H), 8,43 (d,2H).

MS/ES-): 598 (M-l).

243: (1:1 blanding av diastereomerer):

1H-NMR(CDC13): 0,80 (m,6H), 1,8-2,1 (m,4H), 2,8-3,2 (m,6H), 3,7-3,9 (m,4H), 4,15 (m,1H), 4,8-5,15 (m,2H), 5,57, 5,72 ((d,d), 1H) , 7,25 (m,5H), 7,95 (dd,2H), 8,35 (m,2H). MS(ES-): 580 (M-l), 598 ((M+H20)-l).

Eksempel 42

Reduksjonen ble utført som beskrevet i Eksempel 40; (Utbytte: 79%) .

lH-NMR(DMSO-d6): 0,81 (dd,6H), 1,82 (m,1H), 1,95 (m,1H), 2,08 (m,lH), 2,6-3,15 (m,6H), 3,6-3,75 (m,3H), 4,03 (t,lH), 4,28 (m,lH), 4,96 (s (br) , 1H) , 6,07 (s,2H), 6,65 (d,2H), 7,25 (m, 5H), 7,42 (d,2H).

MS (ES-) : 568 (M-l) .

Eksempel 4 3

Reduksjonen ble utført som beskrevet i Eksempel 40; (Utbytte: 98 %) .

(1:1 blanding av diastereomerer):

lH-NMR(DMSO-d6): 0,82 (m, 6H), 1,75-2,0 (m, 2H), 2,05 (m, 1H), 2,6-3,2 (m, 6H), 3,55-3,8 (m, 4H), 4,02, 4,22 (m, t, 1H), 4,75 (m, 1H) , 4,90, 5,01 ((d,d), 1H) , 6,12 (s, 1H) , 6,68 (d, 2H), 7,30 (m, 5H), 7,49 (d, 2H) .

MS(ES-):550 (M-l), 568 ((M+H20)-l).

Eksempel 4 4

Farmakokinetikk i Sprague- Dawley- rotter etter en enkelt oral dose

For å kunne studere farmakokinetikken hos medisinforløperne ifølge denne oppfinnelse, administrerte vi orale enkelt-doser av en serie av medisinforløpere ifølge denne oppfinnelse, samt av VX-478, til Sprague-Dawley-rotter av han- og hunkjønn. Administrasjon av molare ekvivalenter av en serie av medisinforløpere ifølge denne oppfinnelse i mange forskjellige farmasøytisk vehikler ble testet.

Separate grupper av Sprague-Dawley-rotter av han- og hun-kjønn (3/kjønn/gruppe) fikk orale doser av forbindelse 229 ved oral gavage, i forskjellige vehikler ved den samme do-seekvivalent(40 mg/kg molar ekvivalent av VX-478). De forskjellige vehikler for forbindelse 229 var: 1) vann; 2) 5/4/1; 3) PEG 400; 4) TPGS/PEG 400; og 5) PEG. Vehiklene for VX-478 var: 1) 33% TPGS/PEG 400/PEG; og 2) 12,5 % TPGS/PEG 400/PEG.

Blodprøver ble oppsamlet etter administrasjon ved forskjellige tidsintervaller og analysert med hensyn til nærvær av både forbindelse 229 og dens metabolitt, VX-478, ved hjelp av HPLC og MS-metoder. Resultatene av denne studie er angitt i tabellform nedenfor (Tabell IV).

en dose på 50 mg/kg av forbindelse 219 tilsvarer 40 mg/kg av VX-078.

- ingen forbindelse 229 ble påvist i plasma etter 15

min. (første datapunkt).

<1> Representerer det harmoniske middel

<2> Relativ tilgjengelighet av VX-478 sammenlignet med en prototypisk klinisk formulering <3> Relativ tilgjengelighet av VX-478 sammenlignet med en prototypisk toksikologisk formulering

Vi utførte en lignende studie på hunder under anvendelse av både en fast kapselformulering av forbindelse 229 og en oppløst etanol/metylcelluloseformulering, i sammenligning med en TPGS-inneholdende løsningsformulering av VX-478, Resultatene fra denne studie er presented nedenfor i Tabell

V.

Resultatene viser at oral administrasjon av forbindelse 229 som en vandig løsning resulterte i forbedret biotilgjengelighet sammenlignet med de andre undersøkte vehikler. Dess-uten, etter administrasjon av forbindelse 229, ble ingen-ting av forbindelsen påvist i blodprøven tatt ved tidspunkt ett (eller senere prøver), hvilket antyder første passe-rings metabolisme til VX-478. Sammenligning av den vandige dose av forbindelse 229 med de to ikke-vandige formuleringer anvendt for VX-478 indikerte ekvivalens når det gjaldt levert mengde, som illustrert ved mengden funnet for bio-tilgj engeligheten .

Eksempel 4 5

Vi tilsatte 0,28 ml (3,0 mmol) POC1 til en omrørt løsning av 1,07 g (2,0 mmol) av forbindelse 197 i 10 ml vannfritt pyridin ved 5°C. Blandingen fikk oppvarmes til romstemperatur og ble omrørt ved 20°C i 3 timer. Blandingen ble av-kjølt til 0°C, og reaksjonen ble undertrykket med 10 ml vann. Løsningsmidlene ble fjernet under redusert trykk, residuet ble oppløst i 100 ml etylacetat og vasket med 20 ml IM natriumbikarbonatløsning. Den organiske fase ble tørket med vannfritt magnesiumsulfat, filtrert deretter og konsentrert. Kromatografisk rensing (SiC>2, EtOAc) gav 280 mg av forbindelse 400 (Utbytte = 23%).

1H-NMR (DMSO-d6): 0,86 (dd,6H), 2,05 (m,2H), 2,84 (d,2H), 2,95 (dd, 1H), 3,06 (m,1H), 3,25 (dd,lH), 3,50-3,70 (m,4H), 4,20 (m,lH), 4,35 (m,1H), 7,2-7,4 (m,5H), 7,9-8,1 (m,2H), 8,40 (m,2H)

MS (ES-) : 596 (M-l) .

Forbindelse 400 ble omdannet til forbindelse 401 under anvendelse av den normal hydrogeneringmetode beskrevet ovenfor under anvendelse av H2/PdC(10 %), atmosfærisk trykk, 4 timer ved romstemperatur, løsningsmiddel: MeOH-H20 (5 :1) . Utbytte av 401 = 68 %.

lH-NMR(DMS0-d6): 0,85 (dd,6H), 2,0 (m,2H), 2,6-3,1 (m,4H), 4,15 (m,lH), 4,40 (m, 1H) , 6,1 (s(br), 1H) , 6,61 m (2H) , 7,2-7,5 (m,7H).

MS (ES-) : 566 (M-l)

Eksempel 4 6

Vi tilsatte 1,0 g (2,8 mmol) Na-t-Boc-nd-Cbz-L-ornitin til en omrørt løsning av 1,2 g (4,0 mmol) HATU, 0,2 g (1,47 mmol) HOAt, 0,4 g (4,0 mmol) NMM i 10 ml DMF. Blandingen ble omrørt ved romstemperatur i 2 timer, deretter ble 0,5 g (1,0 mmol) av forbindelse 218 tilsatt, og løsningen ble om-rørt ved 50°C i 12 timer. Blandingen ble avkjølt til romstemperatur, 100 ml eter ble tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med 5x 50 ml vann. Den organiske fase ble tørket med vannfritt magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Residuet ble renset med silikagelkromatografi (heksan-EtOAc (1:1, deretter EtOAc (ublandet)), hvilket gav 410 mg (48 %) av forbindelse 350.

Forbindelse 350 A

1H-NMR(CDC13): 0,85 (dd, 6H), 1,41 (s, 3H), 1,45 (s, 6H), 1,60 (m, 4H), 1,90 (m, 2H), 2,1 (m, 1H), 2,75-3,25 (m, 6H), 3,60-3,90 (m, 6H), 5,15 (dd, 2H), 7,2-7,4 (m, 10H), 7,68 (dd, 4H) .

MS (ES-) : 852 (M-l) .

MS (ES + ) : 854 (M+l) .

Forbindelse 350 B

1H-NMR(CDC13): 0,81 (dd, 6H), 1,39 (s, 9H), 1,40-2,10(m, 9H), 2,70-3,20 (m, 8H), 3,60-3,90 (m, 6H), 4,10 (m, 1H), 4,80 (d, 1H), 5,04 (s(br), 2H), 7,1-7,3 (m, 10H), 7,61 (s, 4H) .

MS (ES-) : 866 (M-l) .

MS (ES + ) : 868 (M+l) .

Forbindelse 350 C

1H-NMR(CDC13) : 0,86 (dd, 6H), 1,40 (s, 3H) , 1,46 (s, 6H) , 1,60-2,10 (m, 7H), 2,70-3,15 (m, 6H), 3,60 (d, 1H) , 3,7-4,10 (m, 6H), 4,81 (d, 1H), 5,05-5,30 (m, IR), 7,18-7,4 (m, 17H), 7,55 (d, 2H).

MS (FAB+): 1030(M+l), 1052 (M+Na).

Forbindelsene 350A, 350B og 350C ble omdannet til henholdsvis forbindelsene 402, 403, og 404, under anvendelse av den normale hydrogenerings metode angitt ovenfor: H2/PdC(10 %), atmosfærisk trykk, 4 timer, romstemperatur, løsningsmiddel: EtOH: Utbytte: 81 %.

Forbindelse 402

1H-NMR(CDC13) : 0,80 (dd, 6H), 1,38 (s, 9H), 1,8 (m, 6H) , 2,10 (m, 2H), 2,75-3,30 (m, 8H), 3,50-4,00 (m, 7H), 4,55 (s(br), 1H) , 7,2 (m, 5H) , 7,60 (d, 2H) , 7,81 (d, 2H) .

MS (ES+): 720 (M+l)

Forbindelse 403

1H-NMR(CDC13): 0,87 (dd, 6H), 1,45 (s, 9H), 1,50-2,00 (m, 8H), 2,08 (m, 1H), 2,75-3,15 (m, 8H), 3,60 (d, 1H), 3,75-3,90 (m, 5H), 4,28 (s(br), 1H), 4,92 (d, 1H), 5,11(m, 1H), 5,27 (s(br), 1H), 7,28-7,35 (m, 5H), 7,70 (s, 4H).

MS (ES+): 734 (M+l).

Forbindelse 404

1H-NMR(CDC13) : 0,80 (dd, 6H), 1,32 (s, 9H) , 1,50-2,10 (m, 7H), 2,60-3,20 (m, 8H), 3,40-3,80 (m, 5H), 5,0 (s(br), 1H), 7,05-7,2 (m, 5H), 7,50-7,80 (m, 4H).

MS (ES+): 762 (M+l).

Eksempel 4 7

Vi tilsatte 5 ml TFA til en omrørt løsning av 260 mg (0,3 mmol)av forbindelse 350A, 350B, eller 350C i 20 ml kloro-form. Blandingen ble omrørt i 5 timer ved romstemperatur, og deretter ble løsningsmidlene fjernet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i 20 ml diklormetan, 2ml (11 mmol) N,N-diisopropyletylamin og 1 ml (10 mmol) eddiksyre-anhydrid ble tilsatt til reaksjonsblandingen. Løsningen ble omrørt i 1 time, deretter ble løsningsmidlene fjernet. Residuet ble renset ved silikagelkromatografi (elueringsmiddel: EtOAC-EtOH (9:1)), hvilket gav 170 mq (71 %) av forbindelse 351A, 351B eller 351C, respektive.

Forbindelse 351A

1H-NMR(CDC13). 0,85 (dd, 6H), 1,60 (m, 3H), 1,80-2,00 (m, 3H), 2,06 (2, 3H), 2,75 (dd, 1H), 2,80-3,20 (m, 5H), 3,60-3,90 (m, 7H), 4,85 (d, 2H), 5,10 (m, 3H), 6,46 (d, 1H) , 7,25 (m, 10H), 7,67 (s, 4H), 9,30 (s, 1H) .

MS (ES+): 796 (M+l), 818 (M+Na).

Forbindelse 351B

1H-NMR(CDC13) : 0,80 (dd, 6H), 1,38 (m, 2H) , 1,50 (m, 2H) , 1,70 (m, 2H), 1,85 (m, 2H), 2,00 (s, 3H), 2,70 (dd, 1H), 2,75-3,20 (m, 7H), 3,55 (d, 1H), 3,75 (m, 6H), 4,45(q, 1H), 4,83 (d, 1H), 4,95 (t, 1H), 5,03 (s(br), 3H), 6,46 (d, 1H) 7,20 (m, 10H), 7,61 (s, 4H), 9,29 (s, 1H) .

MS (ES+): 810 (M+l), 832 (M+Na).

Forbindelse 351C

1H-NMR(CDC13): 0,85 (dd, 6H), 1,70-2,00 (m, 6H), 2,07(s, 3H), 2,70 (dd, 1H), 2, 80-3, 00 (m, 3H) , 3,10 (dd, 1H) , 3,60 (d, 1H) , 3, 65-4,00 (m, 6H), 4,1 (m, 1H), 4,62 (q, 1H), 4,82 (d, 1H), 5,00-5,30 (m, 5H), 7,10-7,40 (m, 15H), 7,55 (d, 2H), 7,65 (m, 3H) 9,18 (s(br), 1H) , 9,45 (s (br) , 1H) , 9,56 (s(br) , 1H) .

MS (FAB+): 972 (M+l), 994 (M+Na).

Omdannelsen av forbindelsene 351A, 351B og 351C henholdsvis til 405, 406, og 407 ble oppnådd ved normal hydrogenering under anvendelse av H2/PdC(10 %), atmosfærisk trykk, 4 timer ved romstemperatur, løsningsmiddel: EtOH. Utbytte = 4 6

Q,

Forbindelse 405

lH-MMR(DMSO-d6): 0,85 (dd, 6H), 1,62 (m, 3H), 1,81 (m, 2H), 1,94 (s, 3H), 2,00-2,2 (m, 2H), 2, 75-3, 00 (m, 5H) , 3,10 (m, 2H), 3,50-3,80 (m, 5H), 4,54 (m, 1H), 5,00 (m, 1H), 5,11 (d, 1H), 7,2-7,4 (m, 5H), 7,80-8,00 (m, 5H), 10,72 (s, 1H). MS (ES+): 662 (M+l).

Forbindelse 406

lH-NMR(DMSO-d6): 0,80 (dd, 6H), 1,30-1,80 (m, 7H), 1,85 (s, 3H), 1,95-2,10 (m, 2H), 2,70 (m, 4H), 2,99 (m, 2H), 3,30 (m, 5H), 3, 40-3,80 (m, 4H), 4,35 (m, 1H), 4,90 (s, 1H) , 5,00 (d, 1H), 7,08-7,25 (m, 5H), 7,50 (s(br), 1H), 7,71 (d, 2H), 7,79 (d, 2H), 10,54 (s, 1H).

MS (ES+): 676 (M+l).

Forbindelse 407

lH-NMR(DMSO-d6) : 0,80 (dd, 6H), 1, 40-1, 60 (m, 4H) , 1,75 (m, 2H), 1,86 (s, 3H), 2,00 (m, 2H), 2,75 (dt, 2H), 3,00 (m, 2H), 3,10 (q, 2H), 3, 40-3, 70 (m, 5H), 4,39 (q, 1H) , 4,92 (s (br), 1H), 5,01 (d, 1H), 7,20 (m, 5H), 7,70 (d+m, 3H), 7,81 (d, 2H), 8,30 (d, 1H), 10,60 (s, 1H).

Eksempel 4 8

Vi tilsatte 1,0 g (7,5 mmol) metanfosfonyldiklorid til en omrørt løsning av 2,14 g (4,00 mmol) av forbindelse 197 i 20 ml toluen, inneholdende 10 % pyridin. Blandingen ble om-rørt ved 100°C i 5 timer, deretter avkjølt til 40°C. 2 g (18,5 mmol) benzylalkohol ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og blandingen ble omrørt ved 20°C i 12 timer. Det faste stoff ble filtrert og vasket med 2 x 10 ml toluen, og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Residuet ble renset under anvendelse av silikagelkromatografi (elu-eringsmidler: Heksan-EtOAc (1:1), deretter EtOAc (ublandet) ), hvilket gav 550 mg (20 %) av forbindelse 352.

1H-NMR(CDC13): 0,67 (dd, 6H), 1,53 (d, 3H), 1,70 (m, 1H), 1,90-2,10 (m, 2H), 2,65-3,20 (m, 6H), 3,55 (d, 1H), 3,80 (m, 3H), 4,10 (m, 1H), 4,70 (q, 1H), 4,90-5,20 (m, 4H), 6,37 (d, 1H), 7,2-7,4 (m, 10H), 7,90 (d, 2H), 8,30 (d, 2H). MS (ES+): 704 M+l), 726 (M+Na).

Forbindelse 352 ble omdannet til forbindelse 408 under anvendelse av normal hydrogeneringsmetode: H2/PdC (10 %), atmosfærisk trykk, 2 timer, romstemperatur, løsningsmiddel: MeOH; Utbytte: 78 %.

lH-NMR(DMSO-d6): 0,84 (dd, 6H), 1,44 (d, 3H), 1,82 (m, 1H), 1,90-2,10 (m, 2H), 2,62 (m, 2H), 2,95 (m, 2H), 3,10 (d, 1H), 3,39 (d, 1H), 3,45-3,80 (m, 4H), 4,14 (t, 1H), 4,53 (m, 1H), 5,00 (s (br), 1H), 6,68 (d, 2H), 7,2-7,4 (m, 5H), 7,50 (d, 2H).

MS (ES-): 592 (M-l).

Claims (13)

1. Forbindelse av formel I: hvor: R<7> er valgt fra -P03<2>~Na2<+>, -P03<2>~K2<+>, -P03<2>"Mg<2+>, -P03<2>"Ca<2+>, eller

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R7 er valgt fra hvor: R<7> er valgt fra -P03<2>"Na2<+>, -P03<2>"K2<+>, -P03<2>"Mg<2+>, -P03<2>"Ca2+, eller

3. Forbindelse ifølge krav 2, hvor R<7> er -P032 Ca2+.

4. Farmasøytisk sammensetning omfattende en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 3 i en mengde som er effektiv til å behandle infeksjon av et virus som er særpreget ved en aspartyl protease; samt et farmasøytisk akseptabelt bæremiddel, adjuvant eller vehikkel.

5. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 4, hvor nevnte virus er HIV.

6. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 4, hvor nevnte farmasøytiske sammensetning er formulert for oral administrasjon.

7. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 4, ytterligere omfattende et eller flere midler valgt fra et anti-viralt middel, en HIV protease-inhibitor annen enn en forbindelse ifølge krav 1, eller en immunostimulator.

8. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 7, hvor nevnte ene eller flere midler er valgt fra zidovudine (AZT), zalcitabine (ddC), didanosine (ddl), stavudine (d4T), 3TC, 935U83, 1592U89, 542W91, saquinavir (Ro 31-8959) L-735,524, SC-52151, ABT 538 (A84638), AG 1343, XM 412, XM 450, CGP 53,437, tucaresol, polysulfaterte polysakkarider, 2-amino-1,9-dihydro-9-((2-hydroksy-l-(hydroksymetyl)etoksy)metyl)-6H-purin-6-on (ganciclovir), 1-beta-D-ribofuranosyl-1,2,4-triazolo-3-karboksamid (ribavirin), 2-amino-l,9-dihyrdo-9-((2-hydroksyetoksy)metyl)-6H-purin-6-on (acyklovir), 4,5,6,7-tetrahydro-5-metylimidazo-[4, 5,1-jk] [1,4]benzo-diazepin-2(1H)-on (TIBO), Nll-cyklopropyl-4-metyl-5,11-dihyrdo-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e]-[1,4]diazepin-6-on (nevirapine), IL-2, GM-CSF, interferon alfa eller erytropoietin (EPO).

9. Anvendelse av en forbindelse i henhold til ethvert av kravene 1-3 for fremstilling av et medikament for inhibering av aspartylprotease-aktivitet i et pattedyr.

10. Anvendelse av en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-3 for fremstilling av et medikament for behandling av HIV-infeksjon i et pattedyr.

11. Anvendelse ifølge krav 9 eller 10, hvor nevnte medikament omfatter et eller flere ytterligere midler uavhengig valgt fra et anti-viralt middel, en HIV proteaseinhibitor annen enn en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-3, eller en immunostimulator hver som en del av en enkel doseringsform med nevnte forbindelse eller som en separat doseringsform.

12. Anvendelse ifølge krav 11, hvor nevnte ytterligere middel er valgt fra zidovudine (AZT), zalcitabine (ddC), didanosine (ddl), stavudine (d4T), 3TC, 935U83, 1592U89, 542W91, saquinavir (Ro 31-8959) L-735,524, SC-52151, ABT 538 (A84638), AG 1343, XM 412, XM 450, CGP 53,437, tucaresol, polysulfaterte polysakkarider, 2-amino-l,9-dihydro-9-((2-hydroksy-l-(hydroksymetyl)etoksy)metyl)-6H-purin-6-on (ganciclovir), 1-beta-D-ribofuranosyl-1,2,4-triazolo-3-karboksamid (ribavirin), 2-amino-l,9-dihyrdo-9-((2-hydroksyetoksy)metyl)-6H-purin-6-on (acyklovir), 4,5,6,7-tetrahydro-5-metylimidazo-[4,5,1-jk][1,4]benzo-diazepin-2(1H)-on (TIBO), Nll-cyklopropyl-4-metyl-5,11-dihyrdo-6H-dipyrido[3,2-b:2',3'-e]-[1,4]diazepin-6-on (nevirapine), IL-2, GM-CSF, interferon alfa eller erytropoietin (EPO).

13. Anvendelse ifølge krav 12, hvor nevnte medikament er for oral administrasjon.