NO314110B1 - Fremgangsmåte for viderebefordring av informasjon i et tjenesteintegrert nett - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for viderebefordring av informasjon i et tjenesteintegrert nett der en tjeneste for meldingsformidling er operativ mellom terminalutstyret i nettet.

Telefon- og datanett som for tiden er i drift og under oppbygging, er digitale tjenesteintegrerte nett som vanligvis understøtter både audio-kommunikasjon og digital signalering. Med tjenesteintegrerte nett forstås i denne sammenheng nett hvor tilgang til både lyd- og signaleringskanaler kan etableres med det samme grunnleggende terminalutstyr, og hvor de forskjellige tjenester som er realisert i nettene, er i stand til å dele mellom seg signalerings- og kommunikasjonskanal-ene som er egnet for hvert formål.

De nyeste landmobile nettene slik som det nettet som er kjent som GSM-nettet som er under utbygging for Europa og som arbeider i området 900 MHz, og mobiltelefonsystemet CMS88 som er beregnet på USA, er med hensyn til kommu-nikasjonsmåte digitale TDMA-nett, noe som foruten overføring av talesignaler med høy kvalitet, også gir muligheter for overføring og mellomlagring av data på data-kanaler av forskjellige typer og med forskjellige hastigheter. I tillegg til abonnent-trafikken trenger selve mobiltelefonsystemet effektive dataoverføringstjenester for stadig forskjellige former for tjenester og signalering. Således er for eksempel kortmeldingstjeneste (short message service, SMS) ment å bli innbefattet i disse nettene, idet tjenestesenteret (SC) for kortmeldingene som sørger for denne tjenesten, er i stand til å motta og sende fra en mobiltelefon korte meldinger i digital form ifølge det såkalte "lagre-og-videresende" -prinsippet videre til en annen mobiltelefon. Signalering er mulig samtidig med en annen tjeneste siden de korte meldingene blir overført som i et tjenesteintegrert nett, for eksempel over signaleringskanalen for GSM-nettet og ikke over talekanalen.

En tilsvarende meldingsformidlings-tjeneste er også mulig i et digitalt ISDN-telefonnett som definert av CCITT, som har både talekanaler og signaleringskanaler.

Fra US patent nr. 4,868,763 er kjent et kunnskapsbasert system med flere prosessorer. Denne publikasjonen viser at alle data som måtte være nødvendige for en prosessor som innhenter informasjon via et nettverk, må lagres i prosessorer som er forbundet med nettverket. En slik løsning vil føre til et system hvor an-tallet prosessorer som inneholder data og som må være forbundet med nettverket, er svært høyt. Trafikken over nettverket vil også i denne løsningen være av betydelig størrelse, siden hver tilgjengelig prosessor etter tur vil forsøke å tilfreds-stille forespørselen, helt til en av prosessorene lykkes, eller til alle prosessorene har mislykkes.

Formålet med meldingsforbindelsen er å forbedre tilgangen på abonnenter på terminalutstyr. Spesifikasjonene for kortmeldings-overføring i GSM-nettet, slik som GSM 03.40, tar ikke standpunkt til realiseringen av grensesnittet mellom MSC og SC, oppbygningen av tjenestesenteret (SC), eller de forskjellige former av den aktuelle bruk av kortmeldingstjenesten. Kommunikasjonen mellom MSC og SC kan for eksempel realiseres ved hjelp av et X.25-basert pakkesvitsjingsnett, og i forbindelsen mellom disse har kortmeldingen en effektiv lengde på 140 byte (a 8 biter). Videre er kortmeldingstjenester delt i mobil avsluttet (mobile termina-ted, MT) tjeneste, mobil utgående (mobile originated MO) tjeneste og ceilekring-kasting (cell broadcast CB). En cellekringkasting betyr utsendelse av en melding i området til en eller flere celler til alle mobiltelefoner i dette området.

Foreliggende oppfinnelse vedrører utnyttelsen av denne nye tjenestefor-men på best mulig måte slik at tilgjengeligheten for brukerne av det tjenesteintegrerte nettet og deres tilgang til informasjon blir betydelig forbedret, og slik at tale-kommunikasjonen mellom brukerne av talekanalene også delvis kan erstattes av sofistikerte, belærende hjelpefunksjoner.

Således omhandler foreliggende oppfinnelse i sitt bredeste aspekt en fremgangsmåte for viderebefordring av informasjon i et tjenesteintegrert nett, hvor fremgangsmåten defineres nøyaktig i det vedføyde patentkrav 1. Foretrukne og gunstige utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de vedføyde uselvstendige patentkravene 2-18.

En utførelsesform av oppfinnelsen er basert på det faktum at folk har en ganske stor mengde kommunikasjonsinformasjon: telefonnummeret, postadres-ser, fysiske adresser, telefax-, telex- og teletext-nummeret. Vanligvis blir en del-gruppe av denne kontaktinformasjonen som ansees som betydningsfull, samlet på en persons visittkort, som blir fordelt til andre for å lette kommunikasjonen. Etter-hvert som telefon- og data-overføirngstrafikk beveger seg inn i utbredte digitale tjenesteintegrerte nett, kan det forutsees at kommunikasjonen gjennom disse kan-alene vil øke hurtig. Med den nåværende teknikk finnes det imidlertid ingen smi-dig måte for overføring av den ovennevnte kontaktinformasjon i nettet hvis for eksempel kommunikasjonen skulle svikte av en eller annen grunn.

For å implementere denne informasjonen i forbindelse med nye offentlige

landmobile nett (PLMN) slik som GSM-nettet, og for å utnytte signaleringsforbind-elsene til tjenesteintegrerte nett også i alle tilfeller hvor dataervervelse kan innret-tes for å bli overført gjennom nettet, er systemet ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved

- at under bruk av en terminalutstyr-enhet i nettet blir informasjon etterspurt fra et annet terminalutstyr som er koblet til nettet, ved hjelp av en spørremelding som innbefatter minst en svar-adresse; - at terminalutstyret som er målet for spørsmålet genererer en melding som inneholder data som tidligere er lagret av brukeren av utstyret; - og ved at informasjonen blir overført til svaradressen automatisk via nettets meldingsformidlings-tjeneste.

Andre fordelaktige utførelsesformer av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av de etterfølgende krav.

Oppfinnelsen vil nå bli forklart i det følgende ved hjelp av eksempler som refererer til de vedføyde tegninger, hvor: Fig. 1 viser et system for kortmeldingstjeneste ifølge en utførelsesform av opp finnelsen; Fig. 2 viser en måte for å håndtere fordelingen av ny eller endret informasjon til andre som er forbundet til tjenesten i det tilfellet som er vist på figur 1; Fig. 3 viser et kortmeldings-tjenestesystem ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen og en tilsvarende måte for håndtering av fordelingen av endret informasjon; Fig. 4 viser et eksempel på anvendelse av systemet ifølge oppfinnelsen i andre dataoverføringssystemer; Fig. 5 viser et eksempel på anvendelse av systemet ifølge oppfinnelsen i person søkersystemer; Fig. 6 viser oppbygningen av kortmeldings-tjenestesystemet og dets grensesnitt med et mobiltelefonsystem; Fig. 8 viser i form av et blokkskjema en tjenesteenhet (figur 6) i et kortmeldings- tjenestesenter og dets grensesnitt med det omgivende system; Fig. 8a og 8b viser en utførelsesform av oppfinnelsen i et offentlig tjenesteintegrert nett; Fig. 9-11 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen hvor meldingsformidlings-tjenesten i det tjenesteintegrerte nettet blir anvendt i et automatisk informasjonssystem; og Fig. 12 og 13 viser en spørremelding i et tjenesteintegrert nett og dens innhold.

Utførelsesformen på figur 1 viser en enkel modell av kommunikasjonsinformasjon-tjenester i terminalutstyr, i dette tilfellet mobiltelefoner, i et tjenesteintegrert nett sett fra den aktuelle bruker av mobiltelefonene. Der forsøker brukeren 3 av telefon 1 å nå eieren av telefon 2. Pil A indikerer en operasjon hvor personen 3 mater et PLMN-nummer og en kommunikasjonsinformasjon-anmodning til telefon 2 inn i sin egen telefon 1. Pil B indikerer videresendingen av kommunikasjonsinformasjon-anmodningen som en kort melding fra telefon 1 til telefon 2. Når telefon 2 identifiserer anmodningen om kommunikasjonsinformasjon, sender den automatisk den kommunikasjonsinformasjon som er lagret i dens minne som en kort melding C tilbake til telefon 1 der informasjonen kan lastes ut (pil D) av brukeren 3 til enhver tid. Mange alternative eller valgfrie måter for realisering kan for-bindes med denne grunnleggende transaksjonen. Antas det at telefonsettene 1 og 2 som brukes, fremdeles er koplet til PLMN-nettet, kan telefon 2 for eksempel indikere til sin bruker at en kontaktinformasjons-anmodning B har ankommet, og bare etter at brukeren har akseptert anmodningen, (for eksempel først har sett på nummeret eller annen informasjon om opprinnelsen tii kontaktinformasjons-anmodningen på en i og for seg kjent måte) vil tilbakesendingen C finne sted. Videre kan kontaktinformasjon tilveiebringes på forskjellige måter for forskjellige situ-asjoner, eller for å bli tatt imot separat fra en større informasjonsmengde for en viss overføring.

Formålet med fordelingen av kommunikasjonsinformasjonen er å gjøre kommunikasjonen mellom mobiltelefon-brukere lettere ved også å lette kontakter ved hjelp av andre kommunikasjonsmåter i tillegg til telefon-taleanrop. Ved å kjenne nummeret til brukerens mobiltelefon, kan man foreksempel innhente brukerens telefax-nummer eller elektroniske postadresse for å etterlate meldinger, eller hans postadresse for å levere vilkårlig materiale.

For eksempel i forbindelse med et GSM-nett er et slik trekk meget nyttig siden GSM-telefonen er ment å bli en viktig kommunikasjonskanal mellom forret-ningsfolk da den forventede økning i folks mobilitet øker behovene forfordelingen av kontaktinformasjon.

Figur 2 viser hvordan CB- eller MO- og MT-fasiliteten som er innbefattet i kortmeldingssystemet fordelaktig kan benyttes ved fordeling av ny eller endret informasjon vedrørende mobiltelefonen 1 til andre telefoner 2a...2c som er forbundet til tjenesten. Der mater brukeren 4 (pil E) oppdatert kommunikasjonsinformasjon inn i sin telefon 1, hvoretter en celleknngkasting (pil F) til de andre telefonene 2a...2c i cellen blir bevirket. Den endrede informasjon blir adressert til alle telefoner i cellen, (i hvilket tilfelle den mottagende telefon er i stand til å velge hvilken informasjon som er av interesse, for eksempel på grunnlag av dens interne telefon-katalog), eller bare til de telefonene som finnes i den interne telefonkatalogen til telefon 1 som bruker MO- og MT-fasiliteten.

Det skal bemerkes i forbindelse med figur 1 og 2 at kortmeldings-tjenestesenteret (SC) alle kommunikasjonsinformasjon-kotrmeldinger som overføres fra en telefon til en annen, men for klarhetens skyld har den ikke blitt tegnet opp. Dette betyr at anmodninger om kommunikasjonsinformasjon kan gjøres og mottas uavhengig av annen bruk av telefonene. For eksempel kan et mislykket anrops-forsøk i det minste delvis erstattes ved å lagre kommunikasjonsinformasjonen til den andre abonnenten for senere kontakt. Mottagelsen og håndteringen av kortmeldinger er automatisk slik at det ikke vil forstyrre for eksempel en pågående samtale. De supplerende tjenestene som skal tilveiebringes ved hjelp av kortmeldinger, kan være tjenester som er frembrakt for å være kundespesifikke, utføre en nøyaktig definert oppgave slik som utsendelse av taxianrop sendt som kortmeldinger til kjøretøyer og kvittering for disse fra kjøretøyer i kortmelding-form. Oppgaven til tjenestesenteret SC vil i dette tilfellet være å lokalisere de nærmeste ledige kjøretøyer for å betjene en spesiell adresse, hvoretter anropet automatisk vil bli overført til de kjøretøyer som erkjenner mottakelsen av anropet, enten ved å akseptere eller avslå det.

I kommunikasjonsinformasjons-tjenesten ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen som er vist på figur 3, er abonnentenes kommunikasjonsinformasjon blitt sentralisert i den interne databasen til SC, og den svarer derved på forespørs-ler om kommunikasjonsinformasjon og mottar oppdatert informasjon. Når derfor eieren 3 av telefon 1 ønsker kommunikasjonsinformasjon om telefon 2, indikerer pil A en operasjon hvor personen 3 mater et PLMN-nummer og anmodning om kommunikasjonsinformasjon for telefon 2 inn i sin egen telefon 1. Pil B viser over-føringen av kommunikasjonsinformasjon-anmodningen som en kort melding fra telefon 1 til tjenestesenteret SC. Når SC identifiserer anmodningen om kommunikasjonsinformasjon, sender det automatisk den kommunikasjonsinformasjon som er lagret i sin database som en krot melding C tilbake til telefon 1 der informasjonen kan lastes ut (pil D) av brukeren 3 til enhver tid. Prosedyren er således full-stendig analog med sekvensen på figur 1.

Når brukeren 4 av telefon 2 mater (pil E) oppdatert kommunikasjonsinformasjon inn i sin telefon 2, dirigerer telefonen (pil G) informasjonen i dette tilfellet til tjenestesenteret SC, som oppdaterer sin egen interne database. Det er mulig ikke å melde fra om den endrede informasjon separat, eller å organisere det slik at telefoner som lagrer et oppdatert nummer i sitt eget minne, blir informert om dette. Tjenestesenteret SC kan for eksempel kontinuerlig samle inn i sitt interne lager en liste over de mobiltelefoner som har anmodet om kommunikasjonsinformasjon for en viss mobiltelefon; når denne kommunikasjonsinformasjonen så endres, kan endringen bli bekjentgjort på den beskrevne måte.

Figur 4 viser et eksempel på anvendelsen av tjenestene i systemet ifølge oppfinnelsen til andre dataoverføringssystemer, i dette tilfellet til telefax-terminaler 5 og 6 hvorav en er en telekopieringsmaskin av gruppe III og den andre en telekopieringsmaskin av gruppe IV for eksempel. Telekopieringsmaskinen 5 er vist koplet til et tjenestesenter SC gjennom et vanlig offentlig telenett (PSTN), og en fremtidig telekopieringsmaskin 6 av gruppe IV (vist med brutte linjer) gjennom et digitalt tjenesteintegrert nett ISDN. En mobiltelefon (MS) i et kjøretøy 7 er koplet til telefax-tjenestene til kortmeldingssenteret SC via signaleringskanalen i et PLMN-nett. Hvis tjenestesenteret SC selv lagrer i sitt lager kommunikasjonsinformasjonen til senderen av kortmeldingen, kan det også tilføye dette til meldinger som ikke innbefatter kommunikasjonsinformasjon i form av kortmeldinger. Således kan en omslagsside som inneholder kommunikasjonsinformasjonen om senderen mottas som et supplement til en melding som trykkes ut ved telekopieringsmaskinen, på samme måte som ved normal overføring.

Dette er et eksempel på hvordan kommunikasjonsinformasjon og en virkelig fritt formulert kortmeldingstekst kan kombineres til en enkelt kortmelding. Kortmeldingssenteret SC kompletterer en kortmelding med fritt innhold ifølge GSM-standarden sendt med telefon fra kjøretøyet 7 med kommunikasjonsinformasjonen til senderen og omformer den resulterende komplette melding til en melding i faksimile-form som videre blir sendt til det ønskede telefax-nummer.

I tilfellet med telefax er dette den eneste mulige kommunikasjonsretning

som kan anvende kortmeldinger men siden kontaktinformasjonen om senderen og av kortmeldingen kan trykkes ut i telefax-meldingen eller dens innledningsfelt, kan mottakeren anrope nevnte nummer eller sende kortmeldinger gjennom andre kan-aler, for eksempel ved hjelp av en kortmeldingsterminal (SMT) som er innrettet for kortmeldingskommunikasjon med et PLMN-nett.

Figur 5 viser et annet eksempel på anvendelsen av systemet ifølge oppfinnelsen i en annen type dataoverføring. Her når et personsøkersystem 8 med hvilket en anroper 9 ved å foreta et anrop på vanlig måte gjennom et telefonnett eller lignende, en personsøkeranordning 10 gjennom en radiosender 11. Ideen er her at kortmeldings-tjenestesenteret SC emulerer personsøkersystemet 8 slik at an-roperen kan gi et lignende anrop som når personsøkeranordningen 10 blir etter-søkt, men anropet blir for eksempel dirigert via en asynkron terminal (ikke vist), tjenestesenteret SC og PLMN-nettet til en mobiltelefon 7 i et kjøretøy. Her er dessuten kommunikasjonen enveis, men i dette tilfellet mot eieren av mobiltelefonen siden kommunikasjonsinformasjonen om en ekstern anroper i forhold til PLMN-nettet når blir sendt til hans telefon som en kortmelding. Denne tjenesten integrerer i virkeligheten mobiltelefonen og personsøkeranordningen i en og samme enhet.

Eksempler på hvordan kombinert kontaktinformasjon og virkelig kortmeldingstekst kan sendes både fra et ytre system til en mobiltelefon og omvendt, er telex-kommunikasjon og såkalt elektronisk post hvor en tilpasningsanordning ved et kortmeldings-tjenestesenter sender og mottar korte telex- eller elektroniske post-meldinger som kortmeldinger. Siden realisering av et slikt system hoved-sakelig ville bety endring av de signalbanene som er vist på figur 4 til duplex-forbindelser, har det ikke blitt tegnet opp separat.

Figur 6 illustrerer oppbyggingen av kortmeldings-tjenestesystemet og dets grensesnitt med et mobiltelefon-system. Programoppbyggingen til kortmeldings-tjenestesenteret SC består av et antall tjenester som kan beskrives som funk-sjonsblokker.

Blokkene 11 og 12 er ansvarlige for tjenestesenterets utgående kommunikasjon, blokk 11 kommuniserer for eksempel via et valgfritt telefonnett eller datanett med kortmeldingsterminaler SMT, og blokk 12 med et mobilt tjenesteformidlings-senter som sørger for kortmeldingstjenesten, SMS-MSC. Vanligvis er tjenestesenteret SC enten direkte integrert i det mobile tjenesteformidlings-senteret MSC eller det har en X.25-basert forbindelse med det lokale mobile tjenestesenteret, men kan også etablere provisoriske forbindelser med mer fjerntliggende mobile tjenesteformidlings-senteret. Blokk 13 består av "lagre-og-videresende"-over-føringen av kortmeldinger og et antall tjenester basert på kortmeldinger noe som ytterligere øker verdien av mobiltelefonsystemet som nevnt ovenfor. Blokk 14 er en vedlikeholdsenhet for den interne databasen 15 i tjenestesenteret SC. Blokk 16 er en drifts- og vedlikeholdsenhet for hele tjenestestasjonen, gjennom hvilken stasjonens aktivitet kan administreres fra operatørterminalen 17 og som trykker ut forskjellige rapporter om stasjonens drift, for eksempel for en fakturerings-

enhet 18.

Figur 7 viser i form av et blokkskjema en tjenesteenhet 13 (figur 6) i et kortmeldings-tjenestesenter og dets grensesnitt med det omgivende system. Grense-snittanordningene er antydet med henvisningsbetegnelser X, Y, Z og V. Blokk X er et telekommunikasjons-grensesnitt utover mot verden utenfor PLMN, idet opp-setningen av dette blir lettet når alle tjeneste-tilpasningsanordningene 19, 20, 21 (som svarer til personsøking, telefax og X.400-forbindelser) har protokoll moduler P for lignende forbindelser.

X.400-tjenesten muliggjør kortmeldings-duplexforbindelse mellom ethvert meldingshåndterende utstyr og en mobiltelefon ved hjelp av en X.400-meldingshåndterende tjeneste MHS koplet til kortmeldings-tjenestesenteret SC. Ved utveksling av mer omfattende meldinger kan X.400-kotrmeldingen tjene som et notat om ankomst av en melding som har ankommet i MHS-tjenesten for ytterligere forholdsregler. En slik ytterligere forholdsregel kan for eksempel være sending av en kortmelding til MHS-tjenesten med hvilken er mer omfattende X.400-melding blir lastet ut fra en grensesnitt-anordning U til annet utstyr, for eksempel til en telekopieringsmaskin som en telefax-melding.

Grensesnittet Y er et drifts- og vedlikeholds-grensesnitt og Z er et MSC-kommunikasjonsgrensesnitt. Dette grensesnittet er delt i tre enheter, mottaking av kortmeldinger Z1, sending av kortmeldinger Z2 og flagging av mobiltelefonenes til-gjengelighet Z3. Disse tre tjenestene basert på MSC-grensesnittet blir styrt i et PLMN-fordelingssenter 22, som for eksempel ruter MO-kortmeldinger videre som MT-meldinger under styring av drifts- og database-funksjonene til tjenestesenteret SC. PLMN-fordelingssenteret kan også tjene som en relestasjon for annet enn MO-kortmeldinger, generert av de forskjellige tjenestene, ved hjelp av W-grensesnittet, i hvilket tilfelle det vil sende meldingene videre til mobiltelefoner som MT-meldinger.

Grensesnitt V er et grensesnitt for databasefunksjoner (jfr. figur 6). Hvis kommunikasjonsinformasjonen er lagret i databasen til et annet system enn den interne databasen til tjenestesenteret, må det være mulig å kommunisere med nevnte andre system gjennom dette grensesnittet.

I utførelsesformen ifølge figur 8a og 8b er de viktigste trekkene at enhetene i terminalutstyret 1 og 2 er koplet til et offentlig tjenesteintegrert nett 23, som i tillegg til en meldingstjeneste 24 understøtter vanlig talekommunikasjon over lyd-kanaler 25. Således kan de vanlige terminalanordningene 1 og 2, slik som kon-vensjonelle GSM-telefoner som vist på figur 1, kommunisere med hverandre i det tjenesteintegrerte nettet ved å bruke både lydkanalene 25 og meldingstjeneste-kanalene 24 i nettet 23 under bruk av deres innebygde meldings- og lydbehand-lingsutstyr 26, 27.

Figur 8b belyser spesielt det faktum at noen tilfeller kan en av terminalutstyr-enhetene 29 være for eksempel et automatisk system som bare understøtter en meldingstjeneste 24 og bare inneholder et meldingstjeneste-grensesnitt 26. Terminalutstyret 29 er for eksempel koplet til et informasjons-system 30, og således kan informasjonen som befinner seg i informasjonssystemet etterspørres ved hjelp av terminalutstyr 1. Et konkret eksempel på et slikt informasjonssystem er et system for utveksling av børsinformasjon, som kan spørres om data av en annen eier av et vanlig terminalutstyr 1 (en GSM-telefon) uten noe supplerende utstyr eller spesielle operasjoner.

Figur 9 viser et annet eksempel på en utførelsesform av oppfinnelsen hvor en av terminalutstyr-enhetene er automatisk. Henvisningstall 32 betegner for eksempel en oljetank for oppvarming av et hus, der en sensor 34 overvåker oljemengden 33 i tanken. Sensoren er forbundet med en terminalutstyr-enhet 31 i et tjenesteintegrert nett, idet terminalutstyret er forsynt med et meldingstrekk 26 slik at terminalutstyret er i stand til å svare på en meldingsbasert forespørsel vedrør-ende oljemengden. Figur 10 viser en situasjon som svarer til figur 9, hvor det tjenesteintegrerte nettet for eksempel er et landmobilt GSM-nett, og hvor den personen som er an-svarlig fro oppvarmingen av huset, til enhver tid er i stand til å utføre en forespør-sel (pil 35) med sin GSM-mobiltelefon, og som svar (pil 36) på dette mottar han informasjon om mengden med olje 33 i tanken 32 i form av en kortmelding. Figur 11 viser et eksempel på en utførelsesform av oppfinnelsen hvor begge terminalutstyr-enhetene er automatiske, igjen i de omgivelser som er vist på figur 9 og 10. Der han informasjonssystemet 37 til et fyringsolje-selskap automatisk undersøke oljemengden i oljetankene 32a, 32b og 32c i de hus som sel-skapet betjener, ved å bruke radiosettet i en automatisert GSM-mobiltelefon 38. I husene svarer fyringssystemene som er forsynt med terminalutstyr 31 i samsvar

med figur 10, på forespørslene ved å indikere oljemengden i de respektive tanker ved hjelp av kortmeldinger, uansett om den som spør for eksempel er vaktmeste-ren med sin GSM-telefon eller oljeselskapet ved hjelp av sitt informasjonssystem. Dette arrangementet gjør det mulig å overføre ansvaret for oljemengden i tankene til oljeselskapet. Informasjonssystemet 37 kan være fast eller kan for eksempel befinne seg i et kjøretøy som leverer olje. I alle tilfeller baner systemet på figur 11 veien for optimalisering av fordelingsoperasjoner, for eksempel. Innbygging av ekvivalente trekk er ikke mulig uten de to viktige kjennetegn som utgjør oppfinnelsen, et tjenesteintegrert nett som innbefatter en meldingsformidlings-tjeneste og muligheten for å foreta meldingsbaserte forespørsler ved bruk av vanlig terminalutstyr. I de kjente løsninger behøver forespørselssystemene sine egen dataover-føringsnett og sitt eget terminalutstyr.

Figur 12 og 13 viser oppbygningen av meldingene i det tjenesteintegrerte nettet. Innholdet av meldingen 41 blir vanligvis delt i innledningsinformasjon 42 og nytteinnhold 43. Inndelingen av innledningsinformasjonen i forskjellige felter og delvis også dens innhold, blir bestemt av den anvendte meldingsformidlings-tjeneste, mens nytteinnholdet fritt kan bestemmes ved hjelp av terminalenhetene eller deres brukere. For eksempel i GSM-kortmeldingstjenesten mottar en mobiltele-fonmeldingen i det format som er vist på figur 12, i hvilket tilfelle innledningsinformasjonen 42 til meldingen inneholder adressen til det sendende terminalutstyr i felt 39, og i felt 40 en identifikasjon av protokollen, tjenesten eller lignende. Hvis meldingen er en spørremelding, vil den telefonen meldingen er adressert til, finne det utstyret som har foretatt forespørselen i adressefelt 39, og derved også en svaradresse. Derimot kan innholdet av felt 40 indikere at spørremeldingen er en melding om en viss spørreanvendelse.

Mens figur 12 er et eksempel på hvordan svaradressen og adressen til spørremeldingen kan innbefattes i meldingens innledningsinformasjon, er identifikasjonen 44 og svaradressen 45 for spørremeldingen i den meldingsformen som er vist på figur 13, innbefattet i meldingens nytteinnhold. På figur 13 er det blitt antatt at nytteinnholdet i meldingen er i form av tegn, i hvilket tilfelle visse tegnsek-venser (på figuren ##Q og ##{}) skiller identifikasjonen (2) og adressen (12345). Terminalutstyret som svarer på forespørselen, vil gå gjennom innholdet av meldingen tegn for tegn, identifisere en spørremelding på grunnlag av identifikasjonen 44, og svare til adresse 45. Selvsagt kan tilsvarende teknologi også anvendes når nytteinnholdet i meldingen ikke er blitt kodet med noe tegnsett, imidlertid hartegn-koding den fordel at meldingen også kan konstrueres av mennesker som en spør-remelding, hvis terminalutstyret av en eller annen grunn ikke skulle være i stand til å utføre spørringen.

Et spesielt tilfelle er således en spørremeldings-anvendelse hvor det svar-ende terminalutstyr tolker alle meldinger som har ankommet, som spørremeldin-ger, og dermed er ingen spørremeldings-identifikasjon nødvendig i meldingene. I det tilfellet benytter det passende terminalutstyret meldingsformidlings-tjenesten i det tjenesteintegrerte nettet bare for mottak og svar på forespørsler.

Nok et annet trekk ved oppfinnelsen vedrører beskyttelsen av terminalutstyret. Det er mulig å bli enige om at nettet har definert generelle forespørsler, idet hvert terminalutstyr på grunnlag av forespørsler alltid svarer med en viss svarmelding som inneholder offentlig informasjon, slik som brukerens kommunikasjonsinformasjon. Det er også mulig for to eller flere brukere å bli enige om at visse informasjoner bare blir gitt når identifikasjonen av spørremeldingen er av en privat type som brukerne av terminalutstyret er blitt enige om, eller at en eller flere meldingsregistreringer blir sendt til samme mottaker på en gang. Terminalutstyret kan også bli programmert for å svare på spørremeldinger når svaradressen som befinner seg i spørremeldingen, er blitt lagret i terminalutstyret på forhånd, eller hvis det passordet som spørremeldingen inneholder, svarer til et passord som er lagret på forhånd i terminalutstyret.

Tilsvarende kan kommunikasjonsinformasjonen for hvert terminalutstyr som er tilkoplet meldingsformidlings-tjenesten i det tjenesteintegrerte nettet, oppdateres ved hjelp av en adressert melding til de terminalenhetene hvis adresser befinner seg i den interne telefonkatalogen til terminal-utstyret.

Det er klart for en fagmann på området at de forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen ikke er begrenset til de eksemplene som er nevnt ovenfor, men de kan variere fritt innenfor rammen av de vedføyde krav.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for viderebefordring av informasjon i et tjenesteintegrert nett (23), i hvilket nett en meldingsformidlings-tjeneste (24) er operativ mellom terminalutstyr-enhetene i nettet, hvilken fremgangsmåte omfatter overføring av en forespørsel om informasjon ved å bruke en terminalutstyr-enhet (1 ;38) i nettet (23), via nettet, til et annet terminalutstyr (29) som er koplet til nettet, ved hjelp av en spørremelding (41) som omfatter i det minste en svaradresse; karakterisert ved at terminalutstyret (29) som er målet for forespørselen, er forbundet med et informasjonssystem (30), og at fremgangsmåten omfatter: å etterspørre informasjonen med terminal-utstyret (29) fra informasjonssystemet (30), å generere en melding som inneholder den etterspurte informasjon; og å sende informasjonen til svaradressen automatisk via meldingsformidlings-tjenesten (24) i nettet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at spørremeldingene (41) blir skjelnet fra de andre meldingene i nettet ved hjelp av en separat informasjon i nytteinnholdet (43) eller i innledningsinformasjonen (42).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at spørremeldingene inneholder en identifikasjon som er spesifikk for spørretypen, på grunnlag av hvilken terminalutstyret i nettet kan skjelne forskjellige forespørsler fra hverandre.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at identifikasjonen av spørremeldingen (41) er av den vanlige type som er definert i nettet, idet terminalutstyret alltid svarer på fore-spørselen med en viss svarmelding som inneholder offentlig informasjon.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at når identifikasjonen av spørremeldingen (41) er av en type som brukerne av terminalutstyret er blitt enige om, svarer terminalutstyret på forespørselen med en svarmelding som inneholder informasjon som brukerne er blitt enige om.

6. Fremgangsmåte ifølge noen av krav 1 til 5, karakterisert ved at terminalutstyr-enheten (29) svarer på spørremeld-ingene bare når svaradressen som befinner seg i spørremeldingen, er lagret på forhånd i terminalutstyr-enheten.

7. Fremgangsmåte ifølge noen av kravene 1 til 5, karakterisert ved at terminalutstyr-enheten (29) svarer på spørremeld-ingene bare når et passord som befinner seg i spørremeldingen, svarer til et passord som på forhånd er lagret i terminalutstyr-enheten.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at informasjonen til hvert terminalutstyr som er koplet til meldingsformidlings-tjenesten i det tjenesteintegrerte nettet, kan oppdateres ved hjelp av en adressert melding til de terminalutstyr-enhetene hvis adresser er i den interne telefonkatalogen til nevnte terminalutstyr.

9. Fremgangsmåte ifølge noen av kravene 1 til 8, karakterisert ved at hver bruker av terminalutstyr som er forbundet med meldingsformidlings-tjenesten i det tjenesteintegrerte nettet, kan sende en eller flere meldingsopptegnelser til den samme mottaker om gangen.

10. Fremgangsmåte ifølge noen av kravene 1 til 9, karakterisert ved at i meldingsformidlings-tjenestesenteret (SC) har kommunikasjon fra terminalutstyr-enheter (MS) til utsiden av det tjenesteintegrerte nettet (PLMN) og omvendt, blitt realisert ved hjelp av forskjellige tjenestemoduler (19, 20, 21) som er i stand til å omforme, i det minste i en retning, korte meldinger overført over nettets signaleringskanal til et format som er forståelig for ytre syste-mer (5, 6, 8) og omvendt.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at meldingsformidlings-senteret har en tilpasningsanordning (20) for telefax-overføring i meldingsform fra terminalutstyr-enhetene.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at meldingsformidlings-senteret har en tilpasningsanordning (19) for dirigering av et personsøker-anrop til terminalutstyr-enheten (7) i meldingsform.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at meldingsformidlings-senteret har en tilpasningsanordning (21) for realisering av X.400-kommunikasjoner i meldingsform.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at meldingsformidlings-senteret har en tilpasningsanordning for sending og/eller mottakelse av korte telex-kommunikasjoner som meldinger.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at meldingsformidlings-senteret har en tilpasningsanordning for sending og/eller mottakelse av elektronisk post som meldinger.

16. Fremgangsmåte ifølge noen av kravene 1 til 15, karakterisert ved at ved hjelp av fremgangsmåten blir kommunikasjonsinformasjon om mobiltelefon-brukere overført via kortmeldings-tjenesten i et digitalt landmobilt nett.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at kommunikasjonsinformasjonen for hver mobiltelefon (1) som er koplet til kortmeldings-tjenesten i nettet, kan oppdateres ved hjelp av en cellekringkasting til alle mobiltelefoner (2a, 2b, 2c) som er i drift i de samme cellen.

18. Fremgangsmåte ifølge noen av kravene 1 til 15, karakterisert ved at ved hjelp av fremgangsmåten blir meldinger over-ført i et digitalt tjenestenett, slik som et ISDN-telefonnett forsynt med en meldingsformidlings-tjeneste.