NO312894B1

NO312894B1 - Heterocykelderivater som inhiberer faktor Xa, farmasöytisk formulering og fremgangsmåte for fremstilling derav

Info

Publication number: NO312894B1
Application number: NO19992230A
Authority: NO
Inventors: John Preston; Andrew Stocker; Paul Turner; Michael James Smithers; John Wall Rayner
Original assignee: Zeneca Ltd
Priority date: 1996-11-08
Filing date: 1999-05-07
Publication date: 2002-07-15
Also published as: IL129706A0; DK0937048T3; ATE258167T1; TW458968B; SK284665B6; CA2266890A1; EP0937048B1; BG64258B1; PT937048E; WO1998021188A1; PL333241A1; HUP0001098A2; DE69727308T2; NO992230D0; RU2213732C2; CN1220682C; TR199901006T2; AU731929B2; BR9712672A; BG103430A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører heterocykliske derivater eller farmasøytiske akseptable salter derav, som har antitrombotiske og antikoagulerende egenskaper og som følgelig er nyttige i fremgangsmåter for behandling av mennesker eller dyr. Oppfinnelsen vedrører også fremgangsmåter for fremstilling av de heterocykliske derivatene og farmasøytiske sammensetninger som inneholder disse.

Antitrombotisk og antikoagulerende effekt dannet av forbindelsen ifølge oppfinnelsen antas å skyldes deres sterke inhibitoriske effekt overfor aktivert koaguleringsprotease kjent som faktor Xa. Faktor Xa er en av kaskadene av proteaser involvert i den omfattende prosessen ved blodkoagulasjon. Proteasen kjent som trombin er den endelige proteasen i kaskaden og faktor Xa er en fore-gående protease som spalter protrombin for å danne trombin.

Visse forbindelser er kjent for å inneha faktor Xa inhibitoriske egenskaper og området er blitt gjennomgått av R.B. Wallis, Current Opinion in Therapeutic Patents, 1993, 1173-1179. Det er følgelig kjent at to proteiner, ett kjent som antistatin og den andre kjent som tikk antikoagulant protein (TAP), er spesifikke faktor Xa inhibitorer som innehar antitrombotiske egenskaper i forskjellige dyremodeller av trombotisk sykdom.

Det er også kjent at visse ikke-peptidforbindelser innehar faktor Xa inhibitoriske egenskaper. Av inhibitorene med lav molekylvekt nevnt i oversikten til R.B. Wallis innehar alle en sterk basisk gruppe så som en amidinfenyl eller amidin-naftyl gruppe.

Vi har nå oppdaget at visse heterocykliske derivater innehar faktor Xa inhibitorisk aktivitet. Mange av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse har også den fordelen av å være selektive faktor Xa inhibitorer, dvs enzymfaktor Xa blir sterkt inhibert ved konsentrasjoner av testforbindelsen som ikke inhiberer eller som inhiberer i mindre grad enzymet trombin som også er et medlem av blod-koagulasjonsenzymatisk kaskade.

PCT internasjonal pulikasjon nr. WO9610022 beskriver visse heterocykliske piperazinforbindelser som faktor Xa inhibitorer. PCT internasjonal publikasjon nr. WO09728129, publisert etter prioritetsdatoen for denne søknaden, beskriver også visse heterocykliske piperazinforbindelser som faktor Xa inhibitorer. PCT internasjonal publikasjon ur. WO9730971, publisert etter prioritetsdatoren for denne søknaden, beskriver benzamidintypeforbindelser som faktor Xa inhibitorer.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse innehar aktivitet for behandling eller forhindring av forskjellige medisinske forstyrrelser hvor antikoagulantterapi er indikert, f.eks ved behandling eller forhindring av trombotiske tilstander så som koronararterie og cerebrovaskulær sykdom.

Ytterligere eksempler på slike medisinske forstyrrelser innbefatter forskjellige kardiovaskulære eller cerebrovaskulære tilstander så som hjerteinfarkt, dannelsen av cerebrovaskulær sykdom. Ytterligere eksempler på slike medisinske forstyrrelser innbefatter forskjellige kardiovaskulære og cerebrovaskulære tilstander så som hjerteinfarkt, dannelsen av aterosklerotiske plakk, venøs eller arteriell trombose, koagulasjonssyndromer, vaskulær skade innbefattende reokklusjon og restenose etter angioplasti og koronararterie bypass-kirurgi, trombosedannelse etter anvendelse av blodåreoperative teknikker eller etter generell kirurgi så som hofte-erstatningskirurgi, innføring av kunstige hjerteklaffer eller resirkulasjon av blod, hjerneinfarkt, hjernetrombose, slag, cerebral emboli, lunge emboli, ischemi og angina (inkludert ustabil angina).

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er også nyttig som inhibitorer av blodkoagulasjon i en ex vivo situasjon så som f.eks lagring av fullblod eller andre biologiske prøver antatt å inneholde faktor Xa og hvor koagulasjonen er skadelig.

Følgelig, i et aspekt av foreliggende oppfinnelse blir det tilveiebragt forbindelser med formel (I)

hvor: A er en pyridyl-, pyrimidinyl- eller pyridazinyl-ring som eventuelt er substituert med en gruppe valgt fra halogen, okso, amino eller Ci-4alkyl (f.eks metyl eller etyl);

B er en fenylring eventuell substituert med en substituent valgt fra d-4-alkyl, C-M-alkoksy, C-i^-alkoksykarbonyl eller N.N-dihydroksy-C-M-alkylkarbamoyl;

T1 er N;

T2 er N; og

T1, T2,L<1>, R2 og R<3>danner en piperazinring som eventuelt er substituert med en substituent Ci.4-alkoksy-karbonyl; eller

hydroksy-CrC4-alkyl;

X<1>er CO eller C2-C5-alkenylen når Q er fenyl;

X<2>erS(0)2;

Q er fenyl, naftyl eller benzofuranyl og Q er substituert med et halogenatom;

og farmasøytiske akseptable salter derav.

I denne beskrivelsen innbefatter betegnelsen "alkyl" både lineære og forgrenete alkylgrupper, men referanser til individuelle alkylgrupper så som "propyl" er spesifikke for kun den lineære versjonen. En analog og konvensjon gjelder for andre generiske termer.

Det er å bemerke at visse heterocykliske derivater ifølge foreliggende oppfinnelse kan eksistere i oppløste samt i ikke-oppløste former så som f.eks hydrerte former. Det er å bemerke at oppfinnelsen omfatter alle slike oppløste former som har faktor Xa inhibitorisk aktivitet.

Det er videre å bemerke, idet visse av forbindelsene med formelen definert ovenfor kan eksistere i optisk aktive eller racemiske former i kraft av en eller flere asymmetriske karbonatomer, omfatter oppfinnelsen hvilke som helst av en slik optisk eller racemisk form som innehar faktor Xa inhibitorsk aktivitet. Syntesen av optiske aktive former kan bli utført ifølge standard teknikker innen organisk kjemi som er vel kjent innenfor fagområdet, f.eks ved syntese fra optiske aktive utgangsmaterialer eller ved oppløsning av en racemisk form.

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er valgt fra

1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)-4-[4-(4-pyrimidinyl)benzoyl]piperazin;

1-(6-klornaft-2-ylsulfonyl)-4-[4-(4-pyridyl)benzoyl]piperazin;

1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)-4-[4-(4-pyradazinyl)benzoyl]piperazin;

og farmasøytiske akseptable salter derav.

Et heterocyklisk derivat med formel I, eller farmasøytisk akseptabelt salt derav, kan bli fremstilt ved en hvilken som helst fremgangsmåte kjent for å kunne anvendes for fremstilling av beslektede forbindelser. Slike fremgangsmåter er

tilveiebragt som et ytterligere trekk ifølge oppfinnelsen og er illustrert ved følgende representative fremgangsmåter hvor, dersom ikke annet er angitt, A, B, X1,T1,T2,L1,

R2,R3,X<2>og Q kan ha hvilke som helst av betydningene definert ovenfor hvori en hvilken som helst funksjonell gruppe, f.eks amino, alkylamino, karboksy eller hydroksy, er eventuelt beskyttet med den beskyttelsesgruppe som kan bli fjernet etter behov.

Nødvendige utgangsmaterialer kan bli oppnådd ifølge standard prosedyrer i

den organiske kjemi.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I) ifølge krav 1, kjennetegnet ved at den omfatter: (a) for fremstilling av de forbindelsene med formel (I) hvori T<1>er N og X<1>er CO

omsetning, hensiktsmessig i nærvær av en egnet base, av et amin med formel

• (II)

med en syre med formel (III) eller et reaktivt derivat derav; (b) omsetning av en forbindelse med formel (VII):

hvor Z er en forflyttbar gruppe med et aktivert derivat av ring A;

(c) ved dannelse av ring A på forbindelsene med formel (VII), hvor Z er en

funksjonell gruppe med evne til cyklisering;.

(d) for fremstilling av forbindelser hvori T2 er N, omsetning av en forbindelse med formel (VIII): med en forbindelse med formel (IX) hvor Z er en forflyttbar gruppe; (e) for fremstilling av forbindelser hvor T<1>er N og X<1>er SO2, omsetning av en forbindelse med formel (II) som definert ovenfor med en forbindelse med formel (X): hvor x er en eller to og Z er en forflyttbar gruppe; (f) for fremstilling av forbindelser med formel (I) ved kopling av T<2>til Q og dermed fremstilling av -T<2->X<2>-Q-gruppen, kan fremgangsmåter analoge med de som er beskrevet i fremgangsmåtevariantene (a), (c) og (g) for fremstilling av B-X<1->T<1->gruppen bli anvendt;

Et egnet reaktiyt derivat av en syre med formel (III) er f.eks et acylhalid, f.eks et acylklorid dannet ved omsetning av syren og et uorganisk syreklorid, f.eks tionylklorid; et blandet anhydrid, f.eks et anhydrid dannet ved omsetning av syren med et klorformat som isobutylklorformat eller med et aktivt amid så som 1,1'-karbonyldiimidazol; en aktiv ester, f.eks en ester dannet ved omsetning av syren og en fenol så sorrvpentafluorfenol, en ester så som pentafluorfenyltrifluoracetat eller en alkohol så som N-hydroksybenzotriazol eller N-hydroksysuksinimid; et acylazid, f.eks et azid dannet ved omsetning av en syre og et azid så som difenylfosforylazid; et acylcyanid, f.eks et cyanid dannet ved omsetning av en syre og et cyanid så som dietylfosforyl-yanid; eller produktet av reaksjonen mellom syren og et karbodiimid så som N,N'-dicykloheksylkarbodiimid eller N-(3-dimetylaminopropyl)-N'-etyl-karbodiimid.

Reaksjonen blir hensiktsmessig utført i nærvær av en egnet base så som f.eks jordalkali eller alkalisk metallkarbonat, alkoksyd, hydroksyd eller hydrid, f.eks natriumkarbonat, kaliumkarbonat, natriumetoksyd, kaliumbutoksyd, natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, natriumhydrid eller kaliumhydrid, eller en organo-metallisk base så som alkyl-litium, f.eks n-butyl-litium, eller et dialkylamino-litium, f.eks litium-di-isopropylamid, eller f.eks en organisk aminbase så som f.eks pyridin, 2,6-lutidin, kollidin, 4-dimetylaminopyridin, trietylamin, morfolino eller diazabicyklo-[5,4,0]undek-7-en. Reaksjonen blir også fortrinnsvis utført i egnet inert oppløsnings-middel eller fortynningsmiddel, f.eks metylenklorid, kloroform, karbontetraklorid, tetrahydrofuran, 1,2-dimetoksyetan, N,N-dimetylformamid, N,N-dimetylacetamid, N-metylpyrrolidin-2-on, dimetylsulfoksyd eller aceton, og ved en temperatur i området på f.eks -78°C til 150°C, hensiktsmessig ved eller nær ved romtemperatur.

En egnet beskyttelsesgruppe for en amino- eller alkylaminogruppe er f.eks en acylgruppe, f.eks en alkanoylgruppe så som acetyl, en alkoksykarbonylgruppe, f.eks en metoksykarbonyl-, etoksykarbonyl- eller tert-butoksykarbonylgruppe, en arylmetoksykarbonylgruppe, f.eks benzyloksykarbonyl- eller en aroylgruppe, f.eks benzoyl. Avspaltningsbetingelsene for ovennevnte beskyttelsesgrupper varierer nødvendigvis med valget av beskyttelsesgruppe. En acylgruppe så som en alkanoyl-eller alkoksykarbonylgruppe eller en aroylgruppe kan følgelig f.eks bli fjernet ved hydrolyse med en egnet base så som et alkalimetallhydroksyd, f.eks litium eller natriumhydroksyd. Alternativt kan en acylgruppe så som en tert-butoksykarbonyl-ruppe bli fjernet, f.eks ved behandling med en egnet syre så som saltsyre, svovel-yre, fosforsyre eller trifluoreddiksyre eller en arylmetoksykarbonolgruppe så som en benzyloksykarbonylgcuppe kan bli fjernet f.eks ved hydrogenering over en katalysator så som palladium-på-karbon, eller ved behandling med en Lewis-syre f.eks bor-tri-trifluoracetat). En egnet alternativ beskyttelsesgruppe for en primær aminogruppe er f.eks en ftaloylgruppe som kan bli fjernet ved en behandling med et alkylamin, f.eks dimetylaminopropylamin, eller med hydrazin. . En egnet beskyttelsesgruppe for en hydroksygruppe er f.eks en acylgruppe, f.eks en alkanoylgruppe så som acetyl, en aroylgruppe, f.eks benzoyl, eller en arylmetylgruppe, f.eks benzyl. Betingelsene for avspaltning for ovennevnte beskyttelsesgrupper varierer nødvendigvis med valg av beskyttelsesgruppe. En acylgruppe så som en alkanoyl- eller aroylgruppe kan følgelig bli fjernet, f.eks, ved hydrolyse med en egnet base så som et alkalimetallhydroksyd, f.eks litium eller natriumhydroksyd. En arylmetylgruppe så som en benzylgruppe kan bli fjernet f.eks ved hydrogenering over en katalysator så som palladium-på-karbon.

En egnet beskyttelsesgruppe for en karboksygruppe er f.eks en forestrings-ruppe, f.eks en metyl- eller etylgruppe som kan bli fjernet f.eks ved hydrolyse med en base så som natriumhydroksyd eller f.eks en tert-butylgruppe som kan bli fjernet f.eks ved behandling med en syre, f.eks en organisk syre så som trifluoreddiksyre, eller f.eks en benzylgruppe som kan bli fjernet f.eks ved hydrogenering over en katalysator så som palladium-på-karbon.

Forbindelsene med formel (II) hvor R<2>er N kan bli fremstilt ved omsetning av forbindelse med formel (X)

hvor P er en beskyttelsesgruppe, med en forbindelse med formel (IX) som definert ovenfor, på en analog måte som beskrevet ovenfor i fremgangsmåte (f) ovenfor, og deretter fjerning av beskyttelsesgruppen. I tillegg kan forbindelser med formel (II) bli fremstilt på en analog måte som beskrevet ovenfor i fremgangsmåtene (h) og (i). Forbindelser med formel (III) kan bli fremstilt ved kopling av en forbindelse med formel (XII), hvor Z er en forflyttbar gruppe, fortrinnsvis halogen,

med et aktivert derivat av ring A som beskrevet, f.eks i fremgangsmåte (b) ovenfor. Ideelt sett blir reaksjonen katalysert med en palladiumkatalysator som beskrevet i eksempel 1 (c) og eksempel 3 (a) nedenfor. Egnede reagenser og betingelser er beskrevet i Martin A.R,; Acta. Chem. Scand., 47, 221-230, (1993); Mitchell T.N.; Synthesis, 803, (1992) og Stille, J.K., Angew. Chem. Int. Ed. Engl. 25, 508-524,

(1986).

Egnede ikke-katalyserte koplingsreaksjoner innbefatter de som er beskrevet i Shia, M-J. et. al., Synlett, 655, (1992). - Syntese av tinnmellomproduktet som kan være nødvendige for palladium-katalyserte reaksjoner er beskrevet i Hylarides, M.D. et. al., Journal of Organo-metallic Chemistry, 367, 259-265, (1989).

Alternative forbindelser med formel (III) kan bli fremstilt ved dannelse av A-ringer på forbindelsene med formel (XII), hvor Z er en funksjonell gruppe med evne til cyklisering, med cykliseringsreaksjonen. Egnede reagenser og betingelser er beskrevet i Bredereck H. Chem. Ber.; 96, 1505, (1963); Fuchigami, T., Bull. Chem. Soc. Jpn., 49, p3607, (1976); Huffman, K.R., J. Org. Chem., 28, p1812, (1963); Palusso, G., Gazz. Chim. Ital., 90, p1290, (1960) og Ainsworth C.J., Heterocycl. Chem., 3, p470, (1966). Slike reaksjoner er spesielt egnede for dannelse av 5-leddede A-ringer. Fremgangsmåter egnede for syntese av utgangsmaterialene i slike cykliseringsreaksjoner er f.eks beskrevet i Zhang M.Q. et. al., J. Heterocyclic, Chem.; 28, 673, (1991) og Kosugi, M. et al., Bull. Chem. Soc. Jpn., 60, 767-768

(1987).

Forbindelsene med formel (X) kan bli fremstilt på analog måte som beskrevet

for fremstilling av forbindelsene med formel (III).

Forbindelsene med formel (VII) hvorT<2>er N kan bli fremstilt ved omsetning av en forbindelse med formel (XIII)

med en forbindelse med formel (IX) som beskrevet ovenfor, på en analog måte som beskrevet ovenfor i fremgangsmåte (d). Forbindelser med formel (XIII) kan bli fremstilt ved omsetning av en forbindelse med formel (XIV)

hvor X er en forflyttbar gruppe eller hydrogen og P er en beskyttelsesgruppe på analog måte som beskrevet i fremgangsmåte (a) ovenfor og deretter tilveiebringe fjerning av beskyttelsesgruppen.

Forbindelsene med formel (VIII) kan bli fremstilt ved omsetning av en forbindelse med formel (XV) hvor X er en forflyttbar gruppe eller hydrogen og P er en beskyttelsesgruppe, i en analog fremgangsmåte som beskrevet i fremgangsmåte (a), (b) og (c) ovenfor og deretter tilveiebringe fjerning av beskyttelsesgruppen.

Forbindelser med formel (IX) hvor X<2>er SO eller S02kan bli fremstilt ved oksydering av forbindelsen med formel (IX) hvor X<2>er S, ved en analog fremgangsmåte som beskrevet i fremgangsmåte (f) ovenfor. Egnede reagenser og betingelser er beskrevet i Newman, M.S., et. al., Organic Synthesis. Vol. 51, p139. Fremgangsmåter for fremstilling av tioanaloger av Q er beskrevet i Kharasch, N. et. al., J. Am. Chem. Soc, 73, p3240, 1951.

Når det er nødvendig med et farmasøytisk akseptabelt salt av en forbindelse med formel (I) kan det f.eks bli oppnådd ved omsetning av nevnte forbindelse med en egnet syre eller base ved anvendelse av en konvensjonell prosedyre.

Når det er nødvendig med en optisk aktiv form av en forbindelse med formel (I) kan den f.eks bli oppnådd ved å utføre en av ovennevnte fremgangsmåter ved anvendelse av et optisk aktivt utgangsmateriale eller ved oppløsning av en racemisk form av nevnte forbindelse ved anvendelse av en konvensjonell prosedyre, f.eks ved dannelse av diastereomeriske salter, anvendelse av kromatografiske teknikker, omdanning under anvendelse av kirale spesifikke enzymatiske prosesser, eller ved tilsetning av temporær ekstrakiral gruppe for å behjelpe separasjonen.

Som tidligere angitt er forbindelsene med formel (I) inhibitorer av enzymfaktor Xa. Effekten av denne inhibisjon kan bli demonstrert ved anvendelse av en eller flere av standard prosedyrer angitt nedenfor:

a) Måling av faktor Xa-inhibisjon

Et in vitro analysesystem basert på fremgangsmåten til Kettner et al., J. Biol.

Chem., 1990, 265, 18289-18297, hvorved forskjellige konsentrasjoner av en testforbindelse blir oppløst i en pH 7,5 buffer inneholdende 0,5% av en polyeterlenglykol (PEG 6000) og inkubert ved 37°C med human faktor Xa (0,001 enheter/ml, 0,3 ml) i 15 min. Det kromatografiske substratet S-2765 (KabiVitrum AB, 20 (iM) blir tilsatt og blandingen inkubert ved 37°C i 20 min mens absorbansen ved 405 nm blir målt. Maksimal reaksjonshastighet (V max) blir bestemt og sammenlignet med den til en kontrollprøve ikke inneholdende testforbindelse. Inhibitorpotens blir uttrykt som en IC50-verdi.

b) Måling av trombin-inhibisjon

Fremgangsmåten ifølge fremgangsmåte a) blir gjentatt med gjentagelse av at

humant trombin (0,005 enheter/ml) og kromogent substrat S-2238 (KabiVitrum AB, 7 nM) blir anvendt.

c) Måling av antikoagulant aktivitet

En in vitro analyse hvor ved human, rotte eller kanin venøst blod blir samlet og

tilsatt direkte til en natriumcitratoppløsning (3,2 g/100 ml, 9 deler blod til 1 del citrat-oppløsning). Blodplasma blir dannet ved sentrifugering (1000 g, 15 min) og lagret ved 2-4°C. Konvensjonelle protrombintid (PT) tester blir utført i nærvær av forskjellige konsentrasjoner av en testforbindelse og konsentrasjonen av testforbindelsen som er nødvendig for å doble koaguleringstiden, nedenfor referert til som CT2 blir bestemt. I PT-testen blir testforbindelse og blodplasma inkubert ved 37°C i 10 min. Vevstromboplastin med kalsium (Sigma Limited, Poole, England) blir tilsatt og fibrindannelse og tid nødvendig for at en koagel skal bli dannet blir bestemt.

d) Rotte disseminert intravaskulær koagulasjon in vivo aktivitetstest: Fastende hann Alderley Park rotter (300-450 g) blir pre-dosert ved oral føring

(5 ml/kg) med forbindelse eller bærer (5% DMSO/PEG200) ved forskjellig tidspunkter før de blir bedøvd med Intraval<®>(120 mg/kg i.p.). Venstre jugular vene og høyre karotidarterie blir eksponert og kanylert. En 1 ml blodprøve blir tatt fra karotid-kanulen inn i 3,2% trinatriumcitrat. 0,5 ml fullblod blir deretter behandlet med EDTA og anvendt for bestemmelse av blodplatetallet mens det gjenværende blir

sentrifugert (5 min, 2000 g) og det resulterende plasma blir deretter frosset for på-følgende bestemmelser av medikamentnivå, fibronogen eller trombin antitrombin (TAT) kompleks. Rekombinant human vevsfaktor (Dade Innovin Cat.B4212-50) gjenopprettet ifølge forhandlerens angivelser, blir infusert (2 ml/kg/t) inn i den venøse kanylen i 60 min. Rett etter at infusjonen blir stoppet blir en 2 ml blodprøve tatt og blodplateantallet, medikamentnivå, plasmafibrinogenkonsentrasjon og TAT-kompleks bestemt som før. Telling av blodplater blir utført ved anvendelse av en Coulter T540 blodanalysator. Plasma fibrinogen og TAT-nivåer blir bestemt ved anvendelse av en koagulasjonsanalyse^Sigma Cat.880-B) og TAT ELISA (Behring). Plasma-konsentrasjon til forbindelsen blir bioanalysert ved anvendelse av human faktor Xa

og et kromogent substrat S2765 (Kabi), ekstrapolert fra en standard kurve (Fragmin) og uttrykt i anti-faktor Xa enheter. Dataene blir analysert som følger; vevsfaktor-induserte reduksjoner i blodplateantall blir normalisert med hensyn på pre-dose plateantall og medikamentaktiviteten uttrykt som prosent inhibisjon av vevsfaktor-indusert trombocytopeni når sammenlignet med bærerbehandlede dyr. Forbindelsene er aktive dersom det er statistisk signifikant (p<0,5) inhibisjon av TF-indusert trombocytopeni.

e) En ex vivo analyse av antikoaglant aktivitet

Testforbindelsen blir administrert intravenøst eller oralt til en gruppe Alderley

Park Wistar rotter. Ved forskjellige tidspunkt deretter ble dyrene bedøvd, blod ble oppsamlet og PT koagulasjonsanalyser analoge med de som er beskrevet ovenfor ble utført.

f) En in vivo måling av antitrombotisk aktivitet

Trombedannelse blir indusert ved anvendelse av en analog fremgangsmåte

med den som er beskrevet av Vogel et al., Thromb. Research, 1989, 54, 399-410. En gruppe Alderley Park Wistar rotter blir bedøvd og kirurgi utført for å eksponere vena cava. Kollaterale vener blir ligert og to løse sting var lokalisert, 0,7 cm fra hverandre, rundt inferior vena cava. Testforbindelsen blir administrert intravenøst eller oralt. Ved et hensiktsmessig tidspunkt deretter blir vevs tromboplastin (30 (al/kg) administrert via jugularvenen, og etter 10 sek, ble de to stingene tettet til for å indusere stase innenfor den ligerte delen av vena cava. Etter 10 min blir det ligerte vevet tatt ut og trombene deri isolert, blottet og veid.

I generelle forbindelser med formel I innehar aktivitet ved følgende konsentrasjoner eller doser i minst en av ovennevnte tester a) til c):-

test a): IC50 (faktor Xa) i området, f.eks, 0,001-25 \ iM\

test b): IC50(trombin), f.eks, høyere enn 40 \ xM;

test c): CT2 (PT) i området, f.eks, 0,1-50^M.

Et trekk ifølge oppfinnelsen er en forbindelse med formel (I), eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for anvendelse i medisinsk terapi.

Ifølge ytterligere trekk ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en farmasøytisk sammensetning som omfatter et heterocyklisk derivat med formel (I), eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, i assosiasjon med et farmasøytisk-akseptabelt fortynningsmiddel eller bærer.

Sammensetningen kan være i en form egnet for oral bruk, f.eks en tablett, kapsel, vandig eller oljeholdig oppløsning, suspensjon eller emulsjon; fortopisk anvendelse, f.eks en krem, salve, gel eller vandig eller oljeholdig oppløsning eller suspensjon; for nasal bruk, f.eks snusing, nasal spray eller nasale dråper; for vaginal eller rektal bruk, f.eks en suppositorie; for administrering ved inhalasjon, f.eks som et finfordelt pulver som et tørt pulver, en mikrokrystallinsk form eller en flytende aerosol; for sub-lingual eller bukal bruk, f.eks en tablett eller kapsel; eller for parenteral bruk

(inkludert intravenøs, subkutan, intramuskulær, intravaskulær eller infusjon), f.eks en steril vandig eller oljeholdig oppløsning eller suspensjon. Generelt kan ovennevnte sammensetninger bli fremstilt på konvensjonell måte ved anvendelse av konvensjonelle eksipienter.

Mengden av aktiv ingrediens (som er et heterocyklisk derivat av formel (I), eller et farmasøytisk-akseptabelt salt derav) blir kombinert med en eller flere eksipienter for å produsere en enkelt doseringsform vil nødvendigvis variere avhengig av verten som blir behandlet og den spesielle administrasjonsveien. F.eks vil en formulering med en for oral administrering til mennesker generelt inneholde, f.eks, fra 0,5 mg til 2 g aktivt middel blandet sammen med en hensiktsmessig mengde eksipienter som kan variere fra omtrent 5 til omtrent 98 vekt% av den totale sammensetningen. Doseringsenhetsformer vil generelt inneholde omtrent 1 mg til omtrent 500 mg av et aktivt ingrediens.

Ifølge et ytterligere trekk ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en farmasøytisk formulering, kjennetegnet ved at den omfatter en forbindelse med formel (I) ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6 og et farmasøytisk-akseptabelt fortynningsmiddel eller en bærer.

Oppfinnelsen innbefatter også anvendelse av en forbindelse med formel (I) ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6 for fremstilling av et medikament for anvendelse ved fremstilling av en faktor Xa inhiberende effekt.

Dosestørrelsen for terpeutiske eller profylaktisk formål av en forbindelse med formel (I) vil naturlig variere ifølge naturen og hvor alvorlig den medisinske tilstanden er, alder og kjønn påjtyr eller pasienten som blir behandlet og administrasjonsvei, ifølge velkjente prinsipper innen medisin. Som nevnt ovenfor er forbindelsen med formel (I) nyttig for behandling eller forhindring av forskjellig medisinske forstyrrelser hvor antikoagulantterapi er indikert. Ved anvendelse av en forbindelse med formel (I) for et slikt formål vil den generelt bli administrert slik at en daglig oral dose i området, f.eks, 0,5 til 100 mg/kg kroppsvekt/dag bli mottatt, gitt om ønskelig i oppdelte doser. Generelt vil lavere doser bli administrert når en parenteral vei blir anvendt, f.eks en dose for intravenøs administrering i området, f.eks 0,01 til 10 mg/kg kroppsvekt/dag vil generelt bli anvendt. I foretrukne og spesielt foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen vil generelt lavere doser bli anvendt, f.eks en daglig dose i området på f.eks 0,1 til 10 mg/kg kroppsvekt/dag. Generelt utgjør et fore-trukket doseområde for enten oral eller parenteral administrering 0,01 til 10 mg/kg kroppsvekt/dag.

Til tross for at forbindelsene med formel (I) primært er av verdi som terapeutiske eller profylaktiske midler for anvendelse i varmblodige dyr inkludert mennesker, er de også nyttige når det er nødvendig å produsere en antikoagulerende effekt, f.eks i løpet av ex vivo lagring av fullblod eller for utvikling av biologiske tester for forbindelser med antikoagulantegenskaper.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan bli administrert som eneste terapi eller kan bli administrert sammen med andre farmakologiske aktive midler så som et trombolytisk middel, f.eks ved vevs plasminogenaktivator eller derivater derav eller streptokinase. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også bli administrert med f.eks en kjent blodplate aggregasjonsinhibitor (f.eks aspirin, en tromboksananatagonist eller en tromboksansyntase inhibitor), et kjent hypolipidaemisk middel eller et kjent anti-hypertensivt middel.

Oppfinnelsen vil nå bli illustrert i følgende eksempler hvor, dersom ikke annet er angitt-

(i) avdampninger ble utført ved roterende avdampning i vakuum og opparbeidningsprosedyrer ble utført etter fjerning av gjenværende faste stoffer ved filtrering; (ii) operasjonene ble utført ved romtemperatur, dvs i området 18-25°C og under en atmosfære av en inert gass så som argon; (iii) kolonnekromatografi (ved flash prosedyre) og middels trykk væskekromatografi (MPLC) ble generelt utført på Merck Kieselgel silika (Art. 9385) eller Merck Licbroprep RP-18 (Art. 9303) reverst-fase silika oppnådd fra E. Merck, Darmstadt, Tyskland; alternativt høytrykks væskekromatografi (HPLC) ble utført på en Dynamax C-18 60Å preparativ revers-fasekolonne; (iv) utbyttene er angitt for illustrerende formål og er ikke nødvendigvis det maksimalt oppnåelige; (v) - sluttproduktene med formel (I) har tilfredsstillende mikroanalyser og deres strukturer ble bekreftet ved nukleær magnetisk resonans (NMR) og masse spektrale teknikker; dersom ikke annet er angitt ble CD3SOCD3-oppløsninger av sluttproduktene med formel (I) anvendt for bestemmelse av NMR spektrale data, kjemiske skiftverdier ble mål på deltaskala; følgende forkortelser ble anvendt; s, singlett, d, dublett; t, triplett; q, kvartett; m, multiplett. (vi) mellomproduktene var generelt ikke fullstendig karakteriserte og renhet ble vurdert ved tynnsjiktskromatografi, infra-rød (IR) eller NMR analyser; (vii) smeltepunkter ble bestemt ved anvendelse av en Mettler SP62 automatisk smeltepunktapparatur eller en olje-bad apparatur; smeltepunkter for sluttproduktene med formel (I) ble generelt bestemt etter krystallisering fra et konvensjonelt organisk oppløsningsmiddel så som etanol, metanol, aceton, eter eller heksan, alene eller i samblanding; og

(viii) følgende forkortelser er blitt anvendt:-

DMF N,N-dimetylformamid;

EtOAc etylacetat;

DMSO dimetylsulfoksyd.

Eksempel 1

Metyl 4-(4-pyrimidinyl)benzoat (0,41 g, 1,9 mmol) ble rørt ved romtemperatur i etanol (20 ml) og 2N NaOH(aq) (20 ml) i 1 time. 2N HCI(aq) ble tilsatt helt til et presipitat ble dannet. Den resulterende suspensjon ble konsentrert i vakuum og azeotropbehandlet med toluen. Tionylklorid (100 ml) og DMF (1 dråpe) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble tilbakestrømmet i 1 time. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum og azeotropbehandlet to ganger med diklormetan for tilveiebringing av 4-(4-pyrimidinyl)benzoylklorid. Syrekloridet ble suspendert i diklormetan (100 ml) og 1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)piperazinhydroklorid (0,545 g, 1,5 mmol) tilsatt som et fast stoff i to porsjoner etterfulgt av trietylamin (2,2 ml, 15 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørtover natten ved romtemperatur og deretter konsentrert i

vakuum. Det resulterende faste stoffet ble separert mellom etylacetat (100 ml) og vann (2 x 100 ml). Det organiske laget ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og

konsentrert i vakuum for tilveiebringing av en svart olje som ble utsatt for kromatografi (Si02: 40%, 50%, 60% etylacetat/heksan) for tilveiebringing av 1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)-4-[4-(4-pyrimindinyl)benzoyl]piperazin som et hvitt, fast stoff; 1H NMR (250 MHz, DMSO-d6) 5 = 2,94 til 3,18 ppm (m, 4H), 8 = 3,40 til 3,83 ppm (m, 4H), 8 = 7,49 ppm (d, 2H), 6 = 7,83 ppm (m, 2H), 5 = 8,10 ppm (dd, 1H), 8 = 8,14 til 8,23 ppm (m, 4H), 8 = 8,43 ppm (d, 1H), 8 = 8,49 ppm (s, 1H), 8 = 8,89 ppm (d, 1H), 8 = 9,26 ppm (s, 1H); MS (M+H)<+>536.

Metyl 4-(4-pyrimidinyl)benzoat ble fremstilt som følger:

(a) 4(3H)-pyrimidon (7,00 g, 72,8 mmol) ble tilbakestrømmet i tionylklorid (50 ml) og DMF (3 ml) i 1 time. En klar oppløsning ble ikke oppnådd slik at en ytterligere porsjon tionylklorid (50 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen tilbakestrømmet i en ytterligere time. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum. Eter (500 ml) ble tilsatt og det faste stoffet "skrapet". Det resulterende gule, faste stoffet ble filtrert ut og vasket med eter. Et presipitat ble dannet i filtratet. Dette ble filtrert ut for tilveiebringing av 4-klorpyrimidin som et svakt brunt fast stoff (4,97 g); 1H NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8 = 6,62 ppm (d, 1 h), 8 = 8,07 ppm (dd, 1H), 8 = 9,11 ppm (s, 1H); MS (M+H)" 115. (b) 4-karboksybenzenborsyre (10,22 g, 61,2 mmol) ble tilbakestrømmet over natt i metanol (70 ml) med konsentrert svovelsyre (0,5 ml). Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og deretter konsentrert i vakuum. Den resulterende oljen ble separert mellom etylacetat (200 ml) og vann (200 ml). Det organiske laget ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum for tilveiebringing av tilsvarende metylester som et hvitt, fast stoff (9,85 g); !H NMR (250 MHz, DMSO-d6) 8 = 3,85 ppm (s, 3H), 8 = 7,89 ppm (s, 4H), 8 = 8,19 ppm (s, 2H); MS (M-H)"179. (c) 1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen (2,48 g, 4,5 mmol) og palladium (II) acetat (1,0

g, 4,5 mmol) ble omrørt ved 50°C i toluen (25 ml) under en nitrogenatomosfære i 30 min og deretter avkjølt til romtemperatur. Borsyremetylester fra b) ovenfor (2\2 g, 11,2 mmol), 4-klorpyrimidinhydroklorid fra a) ovenfor (1,69 g, 11,2 mmol) og kaliumfluorid (3,9 g, 67 mmol) ble tilsatt etterfulgt av

vann (25 ml). Reaksjonsblandingen ble tilbakestrømmet over natt under en nitrogenatomosfære. Reaksjonsblandingen ble separert mellom etylacetat

(100 ml) og vann (100 ml). Det organiske laget ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum for tilveiebringing av en svart olje som ble utsatt for kromatografi (Si02: 100% etylacetat) for tilveiebringing av metyl 4-(4-pyrimidinyl)benzoat som et brunt, fast stoff (1,17 g); 1H NMR (250 MHz, DMSO-de) 5 = 3,91 ppm (s, 3H), 5 = 8,13 & 8,36 ppm (dd, 4H), 8 = 8,19 ppm (dd, 1H), 5 = 8,94 ppm (d, 1H), 5 = 9,32 ppm (d, 1H); MS (M+HV215.

Eksempel 2

Metyl 4-(4-pyrimidinyl)benzoat (0,72 g, 3,4 mmol) ble omrørt ved romtemperatur i etanol (100 ml) og 2N NaOH(aq) (20 ml) i 1 time. 2N NaOH(aq) ble tilsatt helt til et presipitat ble dannet. Den resulterende suspensjonen ble konsentrert i vakuum og azeotropt behandlet med toluen. Tionylklorid (100 ml) og DMF (1 dråpe) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble tilbakestrømmet i 1 time. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum og azeotropbehandlet med toluen for tilveiebringing av 4-(4-pyrimidinyl)benzoat. Syrekloridet ble suspendert i diklormetan (100 ml) og 4-(6-klornaft-2-ylsulfonyl)2-metoksykarbonylpiperazinhydroklorid (1,0 g, 2,7 mmol) ble tilsatt som et fast stoff i en porsjon etterfulgt av trietylamin (3,8 ml, 27 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur og deretter konsentrert i vakuum. Det resulterende faste stoffet ble separert mellom etylacetat

(200 ml) og vann (2 x 200 ml). Det organiske laget ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum for tilveiebringing av et brunt, fast stoff som ble utsatt for kromatografi (Si02: 100% etylacetat/heksan) for tilveiebringing av 1-(6-klomaft-2-ylsulfonyl)-3-metoksykarbonyl-4-[4-(4-pyrimindinyl)benzoyl]piperazin som et off white, fast stoff. Dette faste stoffet ble på ny utsatt for kromatografi (Si02: 30%, 40%, 60%, 65% etylacetat/heksan) for tilveiebringing av et hvitt, krystallinsk fast stoff (1,051 g),; 1H NMR (250 MHz, DMSO-d6) 5 = 2,75 ppm (m, 1H), 8 = 2,92 til 4,64 & 5,35 ppm

(m, 9H), 8 = 7,52 ppm (d, 2H), 8 = 7,73 ppm (dd, 1H), 8 = 7,80 ppm (dd, 1H), 8 = 8,10 ppm (d, 1H), 8 = 8,14 til 8,31 ppm (m, 5H), 8 = 8,51 ppm (d, 1H), 8 = 8,89 ppm (d, 1H), 8 = 8,89 ppm (drIH), 8 = 9,26 ppm (s, 1H); MS (M+H)<+>551.

Eksempel 3

- 4-(4-pyridyl)benzosyre (238 mg, 1,2 mmol) ble suspendert i DMF (5 ml) med trietylamin (0,17 ml, 1,2 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 15 min og deretter avkjølt til 5°C. Karbonyldiimidazol (194 mg, 12, mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble sakte oppvarmet til romtemperatur over 1 time. 4-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)piperazinhydroklorid (470 mg, 1,2 mmol) ble tilsatt som et fast stoff i en porsjon og reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 dager ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat (50 ml) og vasket to ganger med mettet vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning (2 x 50 ml). Det organiske laget ble tørket over MgSCv, filtrert og konsentrert i vakuum. Det resulterende faste stoffet ble utsatt for kromatografi (Si02: 2%, 4%, 6%, 8%, 10% metanol/etylacetat) for tilveiebringing av 1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)-4-[4-(4-pyridyl)benzoyl]piperazin som et hvitt, fast stoff (9 mg);<1>H NMR (DMSO-d6) 8 = 3,07 ppm (s, 4H), 8 = 3,59 ppm (s, 4H), 8 = 7,27 & 7,46 ppm (dd, 4H), 8 = 7,18 & 8,64 ppm (dd, 4H), 8 = 7,34 ppm (m, 2H),8= 8,17 ppm (dd, 2H), 8 = 8,39 ppm (d, 1H), 8 = 8,47 ppm (s, 1H); MS (M+H)<+>536.

4-(4-pyridyl)benzosyre ble fremstilt som følger:

a) 4-cyanofenylborsyre (1,49 g, 10 mmol), 4-brompyridinhydroklorid (1,97 g, 10 mmol), 10% palladium-på-karbon (322 mg) og vannfri natriumkarbonat (2,15 g, 20 mmol) ble tilbakestrømmet i en blanding av etanol (12 ml) og vann (3 ml), over natt under en argonatmsofære. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom diatomer jord og deretter konsentrert i vakuum. Det resulterende hvite, faste stoffet ble separert mellom etylacetat (3 x 100 ml) og vann (100 ml). Kombinerte organiske lag ble tørket over MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum. Det resulterende faste stoffet ble utsatt for kromatografi (Si02; 50%, 60%, 70%, 80% etylacetat//so-heksan) for tilveiebringing av 4-(4-pyridyl)-benzonitril som et krystallinsk, hvitt, fast stoff (1,60 g),<1>H NMR (DMSO-d6) 8 = 7,77 ppm (dd, 2H), 8 7,99 ppm (m, 4H), 8 = 8,69 ppm (dd, 2H); MS (M+H)<+>181. ^ b) 4-(4-pyridyl)benzonitril (0,5 g, 2,8 mmol) ble oppløst i konsentrert svovelsyre (10 ml) og oppvarmet ved 110°C over natten. Reaksjonen ble avkjølt til romtemperatur og deretter helt på is/vann. Natriumhydroksydpelletene ble tilsatt helt til et presipitat ble dannet. Dette ble filtrert ut for tilveiebringing av 4-(4-pyridyl)benzamid som et hvitt, fast stoff (0,40 g),<1>H NMR (DMSO-d6) 5 = 7,77 ppm (d, 2H), 6 = 7,89 ppm (d, 2H), 5 = 8,02 ppm (d, 2H), 8 = 8,65 ppm (br s, 2H); MS (M+H)+199. c) 4-(4-pyridyl)benzamid (0,35 g, 1,8 mmol) ble suspendert i etanol (5 ml). 10%<w>/wvandig natriumhydroksydoppløsning ble tilsatt og reaksjonsblandingen til-bakestrømmet i to timer og deretter avkjølt til romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble justert til pH 7 med konsentrert svovelsyre. Det ble dannet et hvitt presipitat som ble isolert ved filtrering for tilveiebringing av 4-(4-pyridyl)-benzosyre (238 mg).

Eksempel 4

4-(2-pyridyl)benzosyre (199 mg, 1 mmol) ble suspendert i DMF (5 ml) og trietylamin (0,14 ml, 1 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 15 min og deretter avkjølt til 5°C. Karbonyldiimidazol (162 mg, 1 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen sakte oppvarmet til romtemperatur over en time. 1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)piperazinhydroklorid (393 mg, 1 mmol) ble tilsatt som et fast stoff i en porsjon og reaksjonsblandingen ble omrørt over natt ved romtemperatur og deretter konsentrert i vakuum. Råproduktet ble oppløst i etylacetat (50 ml) og vasket med vandig natriumbikarbonatoppløsning (2 x 50 ml). Det organiske laget ble tørket over en MgSCu, filtrert og konsentrert i vakuum. Det resulterende off white, faste stoffet ble utsatt for kromatografi (Si02; 100% EtOAc)

for tilveiebringing av 1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)-4-[4-(2-pyridyl)benzoyl]piperazin som et hvitt, fast stoff (92 mg);<1>H NMR (DMSO-d6) 6 = 3,09 ppm (s, 4H), 5 = 3,62 ppm (s, 4H), 6 7,37 ppm (t, 1H), 8 = 7,51 til 7,99 ppm (m, 4H), 8 7,42 og 8,08 ppm (dd, 4H), 8 = 8,17 ppm (dd, 2H)r» = 8,40 ppm (d, 1H), 8 = 8,47 ppm (s, 1H), 8 = 8,66 ppm (dd,

1H); MS(M+H)+536.

Eksempel 5

1-(6-klornaft-2-ylsulfonyl)-4-(4-jodbenzoyl)piperazin (920 mg, 1,7 mmol), dietyl 3-pyridylboran (250 mg, 1,7 mol), tetrabutylammoniumbromid (110 mg, 0,34 mmol) tetrakis(trifenylfosfin)palladium (o) (69 mg, 0,06 mmol) og kaliumhydroksyd (286 mg, 5,1 mmol) ble tilbakestrømmet i tørr tetrahydrofuran (100 ml) i to timer under en nitrogenatomosfære. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og deretter konsentrert i vakuum. Det resulterende faste stoffet ble utsatt for flammekromatografi (Si02: 100% CH2CI2, 50% EtOAc/heksan, 100% EtOAc) for tilveiebringing av en olje. Oljen ble oppløst i EtOAc (100 ml) og vasket med mettet natriumhydrogenkarbonoppløsning (100 ml). EtOAc laget ble separert, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum for tilveiebringing av off white skum som ble triturert med heksan. Dette faste stoffet ble utsatt for kromatografi (Si02: 40%, 50%, 60%, 70% EtOAc/heksan) for tilveiebringing av 1-(6-klornaft-2-ylsulfonyl)-4-[4-(3-pyridyl)benzoyl]piperazin som et hvitt, fast stoff (322,4 mg);<1>H NMR (DMSO-d6) 8 = 3,1 ppm (s, 4H), 8 = 3,6 ppm (s, 4H), 8 = 7,46 ppm (d, 2H), 8 = 7,5 til 7,67 ppm (m, 1H), 8 = 7,70 til 7,79 ppm (m, 3H), 8 = 7,83 ppm (dd, 1H), d = 8,09 ppm (dt, 1H), 8 = 8,15 ppm til 8,31 ppm (m, 3H), 8 = 8,50 ppm (s, 1H), 8 = 8,60 ppm (dd, 1H), 8 = 8,90 ppm (d, 1H); MS (M+H)+492.

1-(6-klomaft-2-ylsulfonyl)-4-(4-jodbenzoyl)piperazin ble fremstilt som følger: 1-(6-klornaft-2-ylsulfonyl)piperazin (0,65 g, 2,1 mmol) ble oppløst i diklormetan (50 ml) og trietylamin (2,9 ml, 21 mmol) ble tilsatt ved romtemperatur. 4-jodbenzoyl-klorid (0,56 g, 2,1 mmol) ble tilsatt som et fast stoff i en porsjon og reaksjonsblandingen omrørt i en time ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum, deretter separert mellom EtOAc (100 ml) og mettet natrium-hydrogenkarbonatoppløsning (100 ml). EtOAc-laget ble separert, tørket over MgS04lfiltrert og konsentrert i vakuum. Det resulterende hvite, faste stoffet ble utsatt for kromatografi (Si02: 50% EtOA/heksan) for tilveiebringing av 1-(6-klornaft-2-ylsulfonyl)-4-(4-jodbenzoyl)piperazin som et hvitt, fast stoff (0,97 g);

<1>H NMR (DMSO-de) 8 3,05 ppm (s, 4H), 8 = 3,53 ppm (s, 4H), 8 = 7,11 ppm & 7,74 ppm (dd, 4H), 8 7,65"til 7,84 ppm (m, 2H), 8 = 8,10 ppm til 8,28 ppm (m, 3H), 8 = 8,47 ppm (s, 1H); MS (M+H)<+>540.

Eksempel 6

4-(2-metyl-4-(3-pyridyl)benzoyl)piperazin (0,41 g, 1,5 mmol) ble oppløst i diklormetan (50 ml) ved romtemperatur. 6-klornaftalensulfonylklorid (0,38 g, 1,5 mmol) og trietylamin (1 ml, 7,5 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt over natt. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum. Råproduktet ble oppløst i EtOAc (100 ml) og vasket med mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning (100 ml). EtOAc-laget ble separert, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum. Det resulterende faste stoffet ble utsatt for kromatografi (Si02: 50%, 60% EtOA/heksan) for tilveiebringing av 1-(6-klornaft-2-ylsulfonyl)-4-[2-metyl-4-(3-pyridyl)benzoyl]-piperazin som et hvitt, fast stoff (508,4 g);<1>H NMR (DMSO-d6) 5 = 2,15 ppm (s, 3H), 8 = 2,94 til 3,25 ppm (m, 6H), 8 = 3,78 ppm (m, 2H), 8 = 7,23 ppm (d, 1H), 8 = 7,44 til 7,62 ppm (m, 3H), 8 = 7,70 ppm (dd, 1H), 8 = 7,84 ppm (dd, 1H), 8 = 8,08 ppm (m, 1H), pyridyl 5-H), 8 = 8,12 til 8,28 ppm (m, 3H), 8 = 8,48 ppm (s, 1H), 8 = 8,59 ppm (dd, 1H), 8 = 8,88 ppm (d, 1H); MS (M+H)<+>506.

4-(2-metyl-4-(3-pyridyl)benzoylpiperazin ble fremstilt som følger:

a) 4-brom-2-metylbenzosyre (11,55 g, 53,7 mmol) ble suspendert i tionylklorid (40 ml). En dråpe DMF ble tilsatt og den resulterende blandingen ble omrørt

ved 69°C helt ble gassutviklingen opphørte. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum og azeotrop behandlet to ganger med toluen. Den resulterende oljen ble oppløst i diklormetan (100 ml) og avkjølt til 5°C. tert-butyl-1-piperazinkarboksylat (10,0 g, 53,7 mmol) ble tilsatt i porsjoner over en time etterfulgt av trietylamin (37,5 ml, 260 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt over natt ved romtemperatur og deretter konsentrert i vakuum. Råproduktet ble oppløst i etylacetat (750 ml) og vasket med vandig 2N natriumhydroksydoppløsning og deretter med saltvann. Det organiske laget ble tørket over MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum for tilveiebringing av en brun olje. Produktet ble krystallisert fra EtOAc/heksan for tilveiebringing av beige krystaller (9,01 g);<1>H NMR (DMSO-d6) 8 = 1,40 ppm (s, 9H), 8 = 2,20 ppm (s, 3H), 8 = 3,10 ppm (m, 2H), 8 = 3,26 ppm (m, 2H), 8 = 3,41 ppm (m, 2H), 5 = 3,62 ppm (s, 2H), 8 = 7,15 ppm (d, 1H), 8 = 7,44 ppm (dd, 1H), 8 = 7,52 ppm (d, 1H); MS (M+H)<+>383.

b) Produktet fra a) ovenfor (3,83 g, 10 mmol), dietyl 3-pyridylboran (1,47 g, 10 mmol), tetrabutylammoniumbromid (0,65 g, 2 mmol), tetrakis(trifenylfosfin)

palladium (0) (0,40 g, 0,35 mmol) og kaliumhydroksyd (1,68 g, 30 mmol) ble tilbakestrømmet i tørr tetrahydrofuran (75 ml) i to timer under en nitrogen-atmosfære. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og deretter separert mellom EtOAc (250 ml) og vann (2 x 500 ml). EtOAc-laget ble separert, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum. Den resulterende oljen ble utsatt for flammekromatografi (Si02: 100% EtOAc) for tilveiebringing av t-butyl 4-[2-metyl-4-(3-pyridyl)benzoyl]piperazinkarboksylat som et brunt, fast stoff (1,78 g);<1>H NMR (DMSO-d6),5 = 1,41 ppm (s, 9H), 8 = 2,60 ppm (s, 3H), 8 = 3,17 ppm (m, 2H), 5 = 3,27 ppm (m, 2H), 5 3,44 ppm (m, 2H), 8 = 3,66 ppm (s, 2H), 8 = 7,61 ppm (d, 1H), 5 = 7,49 ppm (dd, 1H), 5 = 7,59 ppm (dd, 1H), 6 = 7,61 ppm (s, 1H), 5 = 8,08 ppm (m, 1H), 8 = 8,58 ppm (dd, 1H), 8 = 8,90 ppm (d, 1H); MS (M+H)<+>382.

c) Produktet fra b) ovenfor (1,66 g, 4,35 mmol) ble løst opp i diklormetan (50 ml) ved romtemperatur. Trifluoreddiksyre (10 ml) og reaksjonsblandingen ble

omrørt i en time ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum, deretter separert mellom EtOAc og 2N natriumhydroksydoppløsning. EtOAc-laget ble separert, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum for tilveiebringing av 4-[2-metyl-4-(3-pyridyl)benzoyl]piperazin som en farveløs olje (410 g).

Eksempel 7

En oppløsning av 4-(4-pyridyl)benzosyre (398 mg), hydroksybenztriazol (338 mg) og dicykloheksylkarbodiimid (453 mg) ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og deretter ble 1-(6-klornaft-2-ylsulfonyl)piperazin (621 mg) tilsatt til den resulterende hvite suspensjonen og omrøring fortsatt ved romtemperatur i ytterligere 16 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert og filtratet konsentrert i vakuum til et skum som ble delvis renset ved flammekromatografi ved 3 psi på silika (Merck ART 9385) eluerende med 2,5% v/v metanol i diklormetan pluss 0,1% SG 0,88 ammonium oppløsning. Dette ga et hvitt skum (473 mg). En del av dette skummet (110 mg) ble renset ved preparativ HPLC på en Dynamax ® C-18 60Å kolonne eluerende med 0,1% trifluoreddiksyre i vandig acetonitril over en gradient bestående av 30%-70% acetonitril. Oppløsningen ble frysetørket for å produsere et hvitt skum. Det ble følgelig oppnådd 1-(6-klornaft-2-ylsulfonyl)-4-[4-(4-pyridyl)benzoyl]piperazin med tittelforbindelsen som et trifluoracetatsalt (83,5 mg); smp 175-176°C;<1>H NMR (250 MHz, DMSO-de ved 373°K) 6 = 3,17 (t, 4H), 3,47 (t, 4H), 7,47 (d, 2H), 7,62-7,86 (m, 6H), 8,08-8,48 (m, 3H), 8,43 (s, 1H), 8,66 (d, 2H) ppm; MS: m/z 492/494 (M+H=<+>(1 Cl mønster).

Eksempel 8

4-(2-metyl-4-pyridyl)benzosyre (62 mg), 1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)piperazin (94 mg) og 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid (61 mg) ble oppløst i DMF (2,5 ml) og den resulterende oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. DMF-overskudd ble fjernet i vakuum, vann (10 ml) ble tilsatt og presipitatet som ble dannet ble filtrert, vasket grundig med kaldt vann og tørket over P2O5. Det faste stoff oppnådd på denne måten ble renset ved flammekromatografi ved 3 psi på silika (Merck ART 9385) eluerende med 2,5% v/v metanol i diklormetan. Det ble følgelig oppnådd 1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)-4-[4-(2-metyl-4-pyridyl)benzoyl]piperazin (99 mg), smp 204-205°C;<1>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 5 = 2,48 (s, 3H), 3,03 (s, 4H), 3,57 (bred s, 4H), 7,46 (t, 3H), 7,56 (s, 1H), 7,77 (d, 2H), 7,83 (d, 2H), 8,17 (q, 2H), 8,42 (s, 1H), 8,48 (d, 2H) ppm; MS: m/z 550/552 (M+H)<+>

(1 Br mønster).

4-(2-metyl-4-pyridyl)benzosyre ble fremstilt som følger:

(a) iso-amylnitritt (7,9 g) ble sakte tilsatt til en oppløsning av etyl 4-aminobenzoat (4,95 g) i 2-pikolin (100 ml) ved romtemperatur. Den resulterende blandingen ble oppvarmet ved 100°C i 2 timer og deretter ble 2-pikolin i overskudd fjernet i vakuum for å tilveiebringe en svart olje. Blanding av isomerene oppnådd på denne måten ble renset ved flammekromatografi ved 3 psi på silika (Merck ART 9385) eluerende med 25% v/v eteracetat i iso-heksan. Det ble følgelig oppnådd etyl 4-(2-metyl-4-pyridyl)benzoat (0,2 g) som brun gummi med tilstrekkelig renhet for å fortsette:<1>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 6 = 1,32 (t, 3H), 2,53 (s, 3H), 4,33 (q, 2H), 7,52 (d, 1H), 7,61 (s, 1H), 7,92 (d, 2H), 8,05 (d, 2H), 8,52 (d, 1H) ppm; MS: m/z 242 (M+H)<+>. (b) Etyl 4-(2-metyl-4-pyridyl)benzoat (185 mg) ble oppløst i metanol (7,5 ml) og 1,0 M NaOH (3,75 ml) og oppvarmet ved 60°C i 3 timer. Den resulterende

blandingen ble redusert til lavt volum og deretter ble vann tilsatt (10 ml),

oppløsningen nøytralisert til pH 7 med 1,0 M HCI, det resulterende presipitat filtrert og tørket over P2O5for tilveiebringing av 4-(2-metyl-4-pyridyl)benzosyre som et lysebrunt, fast stoff (73 mg); smp 293-294°C;<1>H NMR (300 MHz, DMSO-de) 6 = 2,52 (s, 3H), 7,53 (d, 1H), 7,62 (s, 1H), 7,89 (d, 2H), 8,04 (d, 2H), 8,52 (d, 1H) ppm. MS: m/z 214 (M+H)<+>.

Eksempel 9

4-(4-pyridazinyl)benzosyre (300 mg), 1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)piperazin (484 mg) og 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid (317 mg) ble oppløst i DMF (7,5 ml) og den resulterende oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Vann (50 ml) ble tilsatt og presipitatet som ble dannet ble filtrert, vasket

grundig med kaldt vann og tørket over P2O5. Det ble følgelig oppnådd 1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)-4-[4-(4-pyridazinyl)benzoyl]piperazin (535 mg); smp 128-130°C;<1>H NMR (300 MHz, DMSO-de ved 373°K) 5 = 3,12 (s, 4H), 3,57 (s, 4H), 7,48 (d, 2H), 7,80 (m, 2H), 7,89 (d, 2H), 7,94 (m, 1H), 8,14 (d, 2H), 8,39 (s, 1H), 8,46 (s, 1H), 9,26 (d, 1H), 9,58 (s, 1H) ppm; MS: m/z 537/539 (M+H)<+>(1 Br mønster).

4-(4-pyridazinyl)benzosyre ble fremstilt som følger:

(a) En oppløsning av natriumnitritt (1,44 g) i vann (3,0 ml) ble sakte tilsatt til en omrørende oppløsning av etyl 4-aminobenzoat (3,3 g) i 48% fluorborsyre (9,4 ml) ved 0°C. Etter den endelige tilsetningen ble blandingen omrørt ved 0°C i ytterligere 0,5 timer, deretter filtrert og vasket med kald fluorborsyre (5,0 ml), deretter med etanol og tilslutt med dietyleter. Etyl (4-diazoniumtetrafluor-borat)benzoat (4,60 g) oppnådd på denne måten ble tørrblandet med kalium-acetat (3,40 g) og 18-kron-6 (0,23 g) og deretter behandlet med pyridazin (25 ml) ved romtemperatur. Blandingen ble hurtig svart med utvikling av nitrogen-gass. Etter omrøring ved romtemperatur i 16 timer ble overskudd pyridazin fjernet i vakuum og den svarte resten oppnådd på denne måten ble oppløst i etylacetat (50 ml) og vasket med vann (50 ml). Det organiske laget ble tørket

(MgS04) og redusert til en svart rest. Blandingen av isomerene oppnådd på

denne måten ble deretter renset ved flammekromatografi på Merck ART 9385 silika eluerende med etylacetat for tilveiebringing av etyl 4-(4-pyridazinyl)-benzoat(1,04g); smp 110-112°C;<1>H NMR (300 MHz, CDCI3)5= 1,42 (t, 3H), 4,43 (q, 2H), 7,68 (dxd, 1H), 7,75 (d, 2H), 8,22 (d, 2H), 9,28, (d, 1H), 9,50 (d, 1H) ppm; MS: m/z 229 (M+H)<+>.

(b) Etyl 4-(4-pyridazinyl)benzoat (580 mg) ble oppløst i metanol (12,5 ml) og 1,0 M

NaOH (12,7 ml) og oppvarmet ved 60°C i 4 timer. Den resulterende blandingen ble redusert til lavt volum og deretter ble vann (25 ml) tilsatt, oppløsningen nøytralisert til pH 7 med 1,0 M HCI, det resulterende presipitat filtrert og tørket over P205for tilveiebringing av 4-(4-pyridazinyl)benzosyre som et lysebrunt, fast stoff (503 mg); smp > 330°C;<1>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 8 = 8,05 (m, 5H), 9,32 (d, 1H), 9,67 (s, 1H), ppm; MS: m/z 201 (M+H)<+>.

Eksempel 10

6-bromnaft-2-ylsulfonylklorid (470 mg) ble tilsatt i en porsjon til en blanding av 1-[2-metoksykarbonyl-4-(4-pyridyl)benzoyl]piperazin (500 mg) og trietylamin (311 mg) i diklormetan (5 ml) ved romtemperatur. Etter 10 min ble blandingen redusert i vakuum og resten oppnådd på denne måten ble renset ved flammekromatografi ved 3 psi på silika (Merck ART 9385) eluerende først med diklormetan og deretter med 1% og 2% v/v metanol i diklormetan. Det ble følgelig oppnådd 1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)-4-[2-metoksykarbonyl-4-(4-pyridyl)benzoyl]piperazin (866 mg) som et skum;<1>H NMR (250 MHz, CDCI3) 5 = 3,03 (t, 2H), 3,27 (t, 2H), 3,34 (t, 2H), 3,56 (s, 3H), 3,94 (bred s, 2H), 7,32 (d, 1H),7,48 (dxd, 2H), 7,70-7,82 (m, 3H), 7,86 (d, 1H), 7,92 (d, 1H), 8,13 (d, 1H), 8,24 (d, 1H), 8,32 (s, 1H), 8,71 (dxd, 2H) ppm; MS: m/z 594/596 (M+H)<+>(1 B^mønster).

1-[2-metoksykarbonyl-4-(4-pyridyl)benzoyl]piperazin ble fremstilt som følger:

En oppløsning av t-butyloksykarbonylpiperazin (14,4 g) i kloroform (20 ml) ble tilsatt dråpevis til en oppløsning av 4-bromftalanhydrid (17,5 g) i kloroform (50 ml) ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 60°C i 1 time og deretter redusert i vakuum til en olje. En blanding av isomerer (31,9 g) ble oppnådd (strukturene 'C og 'D').

Kaliumkarbonat (10,7 g) og dimetylsulfat (9,71 g) ble tilsatt ved en oppløsning av den isomeriske blandingen av syrer (C+D) i aceton (60 ml) og blandingen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Oppløsningen inneholdende esterene (E+F) ble filtrert og filtratet redusert i vakuum til en gummi (33,0 g) som ble renset ved preparativ HPLC ved anvendelse av PhaseSep NP Silica, 15-35 nm, 60Å og eluerende med 25%-50% v/v etylacetat i iso-heksan. Det ble oppnådd struktur 'E'

(12,86 g), den saktere løpende isomeren smp 131-132°C;<1>H NMR (400 MHz, CDCI3) 5 = 1,46 (s, 9H), 3,14 (t, 2H), 3,36 (bred s, 2H), 3,56 (bred s, 2H), 3,77 (bred s, 2H), 3,89 (s, 3H), 7,16 (d, 1H), 7,71 (dxd, 1H), 8,17 (d, 1H) ppm; MS: m/z 427/429 (M+H)<+>(1 Br mønster).

En oppløsning av struktur 'E'" (4,27 g) i tørr DMF (40 ml) ble deoksygenert ved bobling av argon i 5 min og deretter ble tetrakis-trifenylfosfinpalladium (0) (1,15 g), bis-trifenylfosfinpalladiumdiklorid (0,70 g) og sølv(1)oksyd (2,32 g) tilsatt og blandingen omrørt i 5 min ved 100°C og deretter ble trimetyl-4-(pyridyl)stannan (3,63

g) tilsatt og oppvarmingen ved 100°C fortsatt i 15 min. Blandingen ble avkjølt og omrørt ved romtemperatur i 20 timer og deretter filtrert igjennom diatomerjord og

redusert i vakuum til en svart rest som ble omrørt med 1,0 M kaliumfluorid (20 ml) i 1 time og deretter ekstrahert med etylacetat (3 x 25 ml). Ekstraktene ble tørket (MgS04), filtrert og redusert til en svart olje som ble delvis renset ved flammekromatografi ved 3 psi på silika (Merck ART 9385) eluerende med 25% og 50% v/v etylacetat i iso-heksan, deretter 2% og 4% v/v metanol i diklormetan. En endelig rensning ifølge BIOTAGE<®>P45 MPLC eluerende med etylacetat ved 10 psi tilveie-bragte forbindelsen 1 -tert-butoksykarbonyl-4-[2-metoksykarbonyl-4-(4-pyridyl)-benzoyljpiperazin (1,95 g); smp 144-146°C;<1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 5 = 1,46 (s, 9H), 3,20 (t, 2H), 3,39 (m, 2H), 3,60 (m, 2H), 3,81 (m, 2H), 3,93 (s, 3H), 7,42 (d, 1H), 7,52 (d, 2H), 7,84 (dxd, 1H), 8,3 (d, 1H), 8,73 (d, 2H) ppm; MS: m/z 370 (M+H)<+>.

En 2,2 molar oppløsning av hydrogenklorid i dietyleter (2,9 ml) ble tilsatt til en oppløsning av struktur 'B' (1,05 g) i diklormetan (10 ml) og blandingen ble omrørt i 4 timer ved romtemperatur. Supernatantvæskene ble dekantert og gjenværende gummi ble triturert med dietyleter for å tilveiebringe et hvitt, fast stoff som ble behandlet med mettet vandig natriumbikarbonat og deretter ekstrahert med etylacetat (3x10 ml). De kombinerte organiske ekstrakter ble tørket (MgS04), filtrert og redusert for å tilveiebringe strukturen 1-[2-metoksykarbonyl-4-(4-pyridyl)benzoyl]-piperazin (500 mg) som et hvitt skum;<1>H NMR (250 MHz, DMSO-d6) 5 = 2,45 (m, 2H), 2,62 (m, 2H), 2,90 (m, 2H), 3,39 (m, 2H), 3,68 (s, 3H), 7,33 (d, 1H), 7,62 (dxd, 2H), 7,93 (dxd, 1H), 8,10 (d, 1H), 8,53 (dxd, 2H) ppm; MS: m/z 326 (M+H)<+>.

Eksempel 11

En omrørt suspensjon av 4-(4-pyridyl)benzosyre (natriumsalt) (190 mg, 0,86 mmol) i diklormetan (10 ml) ble behandlet med oksalylklorid (0,2 ml, 2,3 mmol) og DMF (katalytisk mengde). Etter omrøring i 2 timer ble ytterligere oksalylklorid 0,2 ml, 2,3 mmol) og DMF (katalytisk mengde) tilsatt og suspensjonen ble omrørt i ytterligere 4 timer. Oppløsningsmiddelet ble fjernet i vakuum og resten ble etter tørking

suspendert i diklormetan (20 ml) og behandlet med 2-(hydroksymetyl)-4-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)piperazin (300 mg, 0,78 mmol) og trietylamin (0,36 ml, 2,5 mmol). Etter

omrøring ved romtemperatur over natt ble reaksjonsblandingen fortynnet med

diklormetan (20 ml) og vann (20 ml). Et rikelig presipitat fremkom og dette ble filtrert ut, tørket og omkrystallisert fra etylacetat (10 ml) for tilveiebringing av 1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)-3-(hydroksymetyl)-4-[4-(4-pyridyl)benzoyl]piperazin som et farveløst, fast stoff (250 mg);<1>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 5 = 3-4 ppm (bred, 9H), 8 = 7,2 ppm (d, 2H), 5 7,7 ppm (d, 2H), 6 = 7,8 ppm (m, 4H), 5 = 8,2 ppm (t, 2H), 6 = 8,4 ppm (s, 1H), 6 = 8,45 ppm (s, 1H), 6 = 8,6 ppm (d, 2H); signaler forårsaket av etylacetat (12 mol ekv) var også tilstede; MS: (M+H)<+>566/568 (1 Br mønster); analyse; funnet: C, 56,8; H, 4,9; N, 6,3%; C27H24BrN3S04C4H802krever: C, 56,9; H, 4,9; N, 6,4%.

3-(hydroksymetyl)-4-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)piperazin ble fremstilt som følger:

3-(hydroksymetyl)piperazinmonoacetat (1,1 g, 6,25 mmol) og trietylamin (2,2 ml, 2,5 ekv) ble omrørt ved romtemperatur i diklormetan (50 ml) og suspensjonen behandlet med 6-bromnaft-2-ylsulfonylklorid (2,0 g, 6,5 mmol). Blandingen ble omrørt over natt og deretter fortynnet med ytterligere diklormetan (50 ml); opp-løsningen ble vasket sekvensielt med vann, mettet natriumhydrogenkarbonat-oppløsning og saltvann. Tørking (PS papir) og avdampning ga et farveløst skum (1 g). Dette ble utsatt for kromatografi (Si02; diklormetan : metanol 19:1 v/v) for tilveiebringing av 2-(hydroksymetyl)-4-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)piperazin som et

farveløst skum (670 mg) som ble anvendt uten ytterligere rensning,<1>H NMR (300 MHz, CDCI3) 6 = 2,3 ppm (t, 1H), 5 = 2,5 ppm (dt, 1H), 6 = 2,9 - 3,1 ppm (m, 3H), 5 = 3,5 ppm (dd, 1H), 5 = 3,6 ppm (m, 3H), 5 = 7,6 - 8,0 ppm (m, 4H), 8 8,1 ppm (s, 1H), 6 = 8,3 ppm (s, 1H); MS (M+H)<+>385/387 (1 Br mønster).

Eksempel 12 .

En suspensjon av 4-(4-pyridyl)benzosyre (133 mg, 0,67 mmol) i dimetyl-formamid (5 ml) ble behandlet sekvensielt med 1-hydroksybenzotriazolhydrat (108 mg, 0,8 mmol), 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid (153 mg, 0,8 mmol) og 1-(5-klorbenzfuran-2-ylsulfonyl)piperazin (201 mg, 0,67 mmol). Etter omrøring over natt bré"oppløsningsmiddelet fjernet i vakuum og resten kromatografert (Merck Art 9385 silika, eluerende med diklormetan inneholdende 2% v/v metanol) for å tilveiebringing av 1-(5-klorbenzofuran-2-ylsulfonyl)-4-[4-(4-pyridyl)-benzoyl]piperazin som et farveløst, fast stoff (40 mg),<1>H NMR (CDCI3) 5 = 3,2 - 3,4 ppm (bred, s, 4H), 5 = 3,6 - 4,0 ppm (bred s, 4H), 5 = 7,35 ppm (s, 1H), 5 = 7,5 ppm (m, 6H), 5 = 7,7 ppm (m, 3H), 8 = 8,7 ppm (d, 2H), MS (M+H)~ 482/484.

1-(5-klorbenzofuran-2-ylsulfonyl)piperazin ble fremstilt som følger:

En omrørt oppløsning av piperazin (1,15 g, 13,4 mmol) og trietylamin (4,7 ml, 46,5 mol) i diklormetan (30 ml) ble avkjølt til~5°C, og en oppløsning av 5-klorbenzo-furan-2-sulfonylklorid (1,69 g, 7,8 mmol) i diklormetan (10 ml) ble tilsatt. Omrøringen ble fortsatt i 15 min, og reaksjonsblandingen ble deretter varmet til romtemperatur over 2 timer ved omrøring. Vann ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og det organiske laget separert; dette ble vasket med vann (to ganger), saltvann (en gang) og deretter tørket (MgS04), filtrert og avdampet for tilveiebringing av en gul gummi. Dette ble kromatografert (Merck Art 9385 silika, eluerende med diklormetan inneholdende økende mengder metanol, opp til 10% v/v) for å tilveiebringe et gult, fast stoff; triturering med dietyleter ga 5-klorbenzofuran-2-ylsulfonylpiperazin som et farveløst, faststoff (1,11 g) som ble anvendt uten ytterligere rensning,<1>H NMR (CDCI3) 5 = 2,8 - 3,0 ppm (t, 4H), 5 = 3,2 - 3,4 ppm (t, 4H), 5 = 7,3 ppm (s, 1H), 8 = 7,45 ppm (dd, 2H), 5 = 7,7 ppm (s, 1H); MS (M+H)<+>301/303.

Nødvendig 5-klorbenzofuran-2-ylsulfonylklorid utgangsmateriale ble fremstilt som beskrevet i europeisk patentsøknad 0 355 827 (Mochida, Hydantoin derivater).

Eksempel 13

Ytterligere eksempler er beskrevet i tabell 1

Claims

1. Forbindelse,karakterisert vedat den har formel (I)

hvor: A er en pyridyl-, pyrimidinyl- eller pyridazinyl-ring som eventuelt er substituert med en gruppe valgt fra halogen, okso, amino eller C^alkyl (f.eks metyl eller etyl); B er en fenylring eventuell substituert med en substituent valgt fra Ci^-alkyl, C-M-alkoksy, C-M-alkoksykarbonyl eller N.N-dihydroksy-C-M-alkylkarbamoyl; T1 er N; T2 er N; ogT<1>,T<2>,L<1>, R2 og R<3>danner en piperazinring som eventuelt er substituert med en substituent Ci^-alkoksy-karbonyl; eller hydroksy-C-i-C4-alkyl; X1 er CO eller C2-C5-alkenylen når Q er fenyl; X<2>erS(0)2; Q er fenyl, naftyl eller benzofuranyl og Q er substituert med et halogenatom; og farmasøytiske akseptable salter derav.

2. Forbindelse med formel (I) ifølge krav 1,karakterisert vedat A er en pyridyl, pyrimidinyl eller pyridazinylring.

3. Forbindelse med formel (I) ifølge et hvilket som helst av kravene 1 og 2,karakterisert vedatBerparafenylen.

4. Forbindelse med formel (I) ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat ringen dannet av T1, R<2>,R<3>, T2 og L er 1,4-piperazindiyl.

5. Forbindelse med formel (I) ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisertj/ ed at X1 er CO.

6. Forbindelse med formel (I)karakterisert vedat den blir valgt fra 1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)-4-[4-(4-pyrimidinyl)benzoyl]piperazin; 1 -(6-klornaft-2-ylsulfonyl)-4-[4-(4-pyridyl)benzoyl]piperazin; 1-(6-bromnaft-2-ylsulfonyl)-4-[4-(4-pyradazinyl)benzoyl]piperazin; og farmasøytiske akseptable salter derav.

7. Forbindelse med formel (I) ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6,karakterisert vedat den kan anvendes i medisinsk terapi.

8. Farmasøytisk formulering,karakterisert vedat den omfatter en forbindelse med formel (I) ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6 og et farmasøytisk-akseptabelt fortynningsmiddel eller en bærer.

9. Anvendelse av en forbindelse med formel (I) ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6 for fremstilling av et medikament for anvendelse ved fremstilling av en faktor Xa inhiberende effekt.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I) ifølge krav 1,karakterisert vedat den omfatter: (a) for fremstilling av de forbindelsene med formel (I) hvori T<1>er N og X<1>er CO omsetning, hensiktsmessig i nærvær av en egnet base, av et amin med formel (II)

hvor Z er en forflyttbar gruppe med et aktivert derivat av ring A; (c) ved dannelse av ring A på forbindelsene med formel (VII), hvor Z er en funksjonell gruppe med evne til cyklisering;. (d) for fremstilling av forbindelser hvori T2 er N, omsetning av en forbindelse med formel (VIII):

med en forbindelse med formel (IX)

hvor Z er en forflyttbar gruppe; (e) for fremstilling av forbindelser hvor T<1>er N og X<1>er SO2, omsetning av en forbindelse med formel (II) som definert ovenfor med en forbindelse med formel (X):

hvor x er en eller to og Z er en forflyttbar gruppe; (f) for fremstilling av forbindelser med formel (I) ved kopling av T<2>til Q og dermed fremstilling av -T<2->X<2>-Q-gruppen, kan fremgangsmåter analoge med de som er beskrevet i fremgangsmåtevariantene (a), (c) og (g) for fremstilling av B-X<1->T<1->gruppen bli anvendt.