NO309701B1

NO309701B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av en maltitolbasert konfekt, et krystalliserbart maltitolsötningsmiddel samt et konfektprodukt

Info

Publication number: NO309701B1
Application number: NO940512A
Authority: NO
Inventors: Guillaume Ribadeau-Dumas; Catherine Fouache; Michel Serpelloni
Original assignee: Roquette Freres
Priority date: 1993-02-16
Filing date: 1994-02-15
Publication date: 2001-03-19
Also published as: KR100296762B1; EP0611527A1; EP0611527B1; US5470591A; HU220376B; ES2104294T3; FI940695L; CA2115801C; JPH06343416A; ATE153504T1; JP3509916B2; DE69403356D1; AU5514994A; FI113333B; FI940695A0; HU9400443D0; DE69403356T2; NO940512L; MX9401163A; HUT67115A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av en maltitolbasert konfekt.

Oppfinnelsen angår også et krystalliserbart maltitolsøtnings-middel.

Det vesentlige ved oppfinnelsen er det krystalliserbare maltitolsøtningsmiddel og bruken av dette, med en molekylvekt over 13 000, for kontroll av propageringen av krystalliseringen av maltitol i et konfektprodukt.

Oppfinnelsen angår også forskjellige typer konfekt inneholdende søtningsmidlet som beskrevet ovenfor.

I beskrivelsen nedenfor vil det brukes et uttrykk "kokt sukker".

Uttrykket "kokt sukker" skal her bety konfektprodukter som tradisjonelt kalles hårde, kokte søtsaker, uansett om de er fylt eller ikke, i form av sukkertøy eller andre, av sprø eller glasslignende tekstur, som oppnås ved utstrakt dehydratisering av en sirup av sukkeret eller polyolet. Disse produkter kan eventuelt inneholde farmasøytisk aktive bestanddeler eller stoffer med dietiske egenskaper.

Uttrykket "semikrystalliserte produkter" angår konfektprodukter der sukrene eller polyolene som benyttes foreligger i krystallisert tilstand og også i amorf tilstand. Dette uttrykk omfatter særlig, uten at listen skal være begrens-ende, tyggegummier, tyggepastaer, karameller, nougater, myksukkerbelagte sjikt og andre tilsvarende produkter. Disse gjenstander kan også inneholde farmasøytisk aktive bestanddeler og stoffer med dietiske egenskaper.

For oppfinnelsens formål blir en søtningssirup eller et konfektprodukt kalt "krystalliserbar" hvis et kokt sukker inneholdende 0,5 til 5,0$ vann og fremstilt fra sirupen eller fra søtningsfyllstoffet i konfekten, har evnen til å krystallisere og å miste sitt glassaktige utseende over i det minste en del av overflaten på grunn av opptredenen av mikro-krystaller av maltitol i løpet av et tidsrom på 30 dager, når produktet befinner seg ved 20° C og bb% relativ fuktighet. Søtningsfyllstof f er i et konf ektprodukt er ment å bety alle de karbohydrater, eventuelt hydrogenerte, som går inn i fremstillingen av konfekt. Disse karbohydrater kan ha både en fyllmaterialrolle og en søtningsmiddelroll i konfektindustri-en.

Det er kjent forskjellige maltitolsiruper som hyppig benyttes i såkalt "sukkerfri" konfekt. Alle har hovedmangler når de benyttes spesifikt ved fremstilling av kokte sukre og semikrystalliserte konfektprodukter.

Noen av dem, inneholdende mindre enn 60$ maltitol, kan anses som å ha lavt maltitolinnhold. Det kan for eksempel nevnes en av de mest kjente siruper, markedsført under navnet LYCASIN® 80/55 av foreliggende søker. Siruper som markedsføres under betegnelsene POLYSORB®, HYSTAR® og MALTIDEX® kan også nevnes.

Generelt er slike siruper alltid ikke-krystalliserbare og har et høyt innhold av sorbitol eller av polysakkarider med en molekylvekt over 1300 dalton. De sistnevnte er langt fra fullt ut tilfredsstillende ved konfektfremstillingen med henblikk på de ovenfor nevnte anvendelser slik at de ofte erstattes av såkalte annengenerasjons-polyoler. Således anses de å ha flere alvorlige feil. Man kan særlig nevne deres hydroskopisitet som selvfølgelig varierer med den gjennom-snittlige molekylvekt for den angjeldende sirup, men som også, når det gjelder konfekt av interesse innenfor rammen av oppfinnelsen, resulterer i en alt for høy klebrighet mot innpakningen og en variasjon i teksturen over tid.

En annen feil henger sammen med deres utilstrekkelige søtningskraft. Det er vanligvis nødvendig å øke de organoleptiske egenskaper for konfekt som er fremstilt med slike siruper ved å ty til intenssøtnere, kjent for å være enten ustabile eller å ha en utilfredsstillende smak, og ved å velge smaksstoffer som spesielt er utviklet for sukkerfri konfekt.

Den tredje og svært alvorlige feil disse produkter sies å ha henger sammen med deres kariogene karakter, når de inneholder høye nivåer av hydrogenerte polysaccarider med en polymeriseringsgrad over 20. Det er i dag vanlig anerkjent at når disse nivåer er større enn 3$, slik det beskrives i FR 2.444.080, er maltitolsiruper kariogene. Dette tar bort muligheten for å fremme dette vesentlige karakteristikum overfor forbrukere og for effektivt å bekjempe dentalkaries som, i henhold til WHO, er en reell plage, spesielt for barn, som er veldig glad i søtsaker.

Andre siruper med høyt maltitolinnhold inneholder 65 til 77% derav. Man kan spesielt nevne sirupene MALTISORB® 75/75, MALTIDEX® 100, FINMALT® og MALBIT®. Disse siruper er som oftest ikke krystalliserbare. Selv om de generelt anses å være tilstrekkelig søte og ikke-kariogene på grunn av deres meget lave innhold av hydrogenerte polysaccarider med en polymeriseringsgrad over 20, et innhold som alltid er på et nivå under noen få prosent, kritiseres disse siruper på grunn av at de er utilstrekkelig viskøse. Bruken av slike siruper ledsages av en for høy mykhet av massen slik at man, for å overvinne denne mangel, må benytte kokere og anlegg som spesielt er konstruert for dette formål og som skiller seg fra de som vanligvis benyttes i konfektfremstillingsenheter og som er mer kostbare å kjøpe. Problemene foreligger, slik man vil forstå, i stadig mer kritiske nivåer ved kontinuerlig fremstilling.

En andre feil for disse siruper ligger i deres hydroskopiske karakter som er sågar høyere enn det som beskrives ovenfor når det gjelder siruper som inneholder mindre enn b0% maltitol.

En tredje klasse maltitolsiruper er allerede benyttet særlig av firma RETTIG i Finland siden 1986, ved fremstilling av kokte søtsaker som markedsføres under varemerket PASTIROL®. Disse siruper, som alltid er krystalliserbare, er også prøvet ut, åpenbart uten hell, av andre firmaer. Det er de samme siruper som de som er nevnt ovenfor men anriket med maltitol ved tilsetning av krystallisert maltitol, eller også sirupene som markedsføres under varemerkene MALTISORB® 70/86 og MALTIDEX® 080. Slike blandinger er også beskrevet i eksempel 4 i EP 185595 i foreliggende søkeres navn. Det skal påpekes at disse siruper har ekstremt lavt innhold av oligosakkarider og polysakkarider og inneholder mindre enn 1 % på tørrbasis.

Hovedmangelen ved disse meget høye maltitol-siruper ligger i det faktum at de er ansvarlige for en meget uforutsigelig korning av konfekten. Uttrykket korning angir, for fagmannen, en ikke-kontrollert krystallisering med tiden, et fenomen som er umulig å stanse ved et ønsket nivå. Når det gjelder kokte sukkere kan sluttproduktene, for en spesifikk bestemt sirup, alt efter som, enten bli meget klebrig og flyte under bevaring, som oftest med et glassaktig utseende, eller tvert imot bli matt og opakt og krystallisere med tiden, fra overflaten mot kjernen. De ligner i dette tilfellet malt-sukkere som som kjent er svært forskjellig fra de ønskede produkter.

Det samme gjelder semikrystallisert konfekt. Også i dette tilfellet observeres det enten en mangel på krystallisering, noe som resulterer i en ekstrem mykhet i sluttproduktene og gir produksjonsvanskeligheter som er vanskelige å overvinne, eller de resulterer i en korning av produktet med tiden, noe som gjør at produktet i dette tilfellet inntar en sand-lignende og sprø tekstur. På det verste, slik tilfellet er i tyggepastaer, blir produktene fullstendig pulverformige uten noen sammenheng.

I tillegg er det kjent forskjellige blandinger med høyt maltitolinnhold. Særlig skal nevnes: de som er beskrevet i US 5.017.400, eksempel 3, som benyttes for fremstilling av kokte søtsaker. Blandingen inneholder 10 % xylitol, beregnet på tørrbasis. Det er ikke noe spørsmål om å benytte xylitol som middel for å kontrollere propageringen av maltitol. Således er dets bruk begrenset til å øke søtsmaken for søtsaker. Det skal imidlertid påpekes at xylitol på grunn av den meget lave molekylvekt på 152, nødvendigvis gir søtsakene en meget

høy hygroskopisitet,

den som beskrives i EP 171.964 og som inneholder 60 til 80

% maltitol men også 12 til 14 % sorbitol. Denne blanding benyttes, på grunn av sin spesielle fuktighetsbevarende egenskaper, ved fremstilling av visse dietiske produkter. Det skulle være klart at en krystallisering av maltitol og en kontroll av dets fremskriden ikke er ønskelig i dette tilfellet heller, men tvert imot, at det er ønskelig med fravær av krystallisering for å oppnå de ønskede, optimale, fuktighetsbevarende egenskaper. Det er kjent at disse egenskaper eksisterer, både for sukkere og for polyoler, kun når de er tilstede i oppløst tilstand og

derfor ikke-krystallisert;

den som er beskrevet i JP 51-34467 og som benyttes for fremstilling av fuktesukkere. Denne blanding omfatter 30 % stivelseshydrolysat og 5 % gummi arabicum, kombinert med en maltitolbasert blanding. I det foreliggende tilfellet benyttes stivelseshydrolysat-gummi arabicum-kombinasjonen for å øke de reologiske egenskaper for maltitolmassen. Maltitolinnholdet for denne blanding er ikke spesifisert. Videre er denne kombinasjon, slik foreliggende søkere har verifisert, utilfredsstillende fordi den resulterer i fremstilling av brunaktige og kariogene produkter på grunn

av nærværet av et stivelseshydrolysat som ikke er redusert

ved hydrogenering;

den som er beskrevet i US 4.623.543 i eksempel 1, og som er brukbar for fremstilling av sukkerbelagte søtsaker. Disse omfatter en kjerne bestående av en redusert maltosesirup kalt "MALTI TOWA" samt et hydrogenert stivelseshydrolysat "PO 40". Det meget lave maltitol-innhold for denne blanding betyr at den ikke er krystalliserbar og det er heller ikke noe behov for å prøve å kontrollere propagerlngen av maltitol i disse søtsaker. Verdt å merke seg er at stabiliseringen av søtsakene med henblikk på fuktighet tilveiebringes på annen måte enn ved mikrokrystallisering av sirupen på overflaten, det vil si ved et sukkerbelegningstrinn som alltid er vanskelig å

gjennomføre industrielt;

den som er beskrevet i JP-søknad 61 254 148 og som benyttes med det formål å fremstille lavkalori-konfekt. Denne sistnevnte inneholder, som hovedsøtner, 100 deler av en sukker-alkohol som kan være maltitol, og 40 til 10 000 deler polydekstrose. Denne sistnevnte benyttes i realiteten på grunn av sin lave kaloriverdi. Denne blanding kan inneholde maksimalt kun 71 % maltitol. Hovedmangelen ved denne blanding ligger i det faktum at den er kariogen og at den farves under kokingen på grunn av nærværet av frie

glukosemolekyler i polydekstrosen;

den som er beskrevet i EP-PS 94 292 og som er i foreliggende søkers navn, som er brukbar ved fremstilling av søtsaker og inneholder 1 til 8 # gummi-arabicum eller 0,2 til 2 % karboksymetylcellulose kombinert med et hydrogenert stivelseshydrolysat inneholdende mindre enn 80 # maltitol og 0,1 til 19 % sorbitol. Disse produkter settes i realiteten kun til siruper inneholdende mindre enn 55 % maltitol og eventuelt mannitol med det formål å redusere flyten av produktet. Det er ikke noe spørsmål i dette patent om å kontrollere krystalliseringen av mannitol og å unngå enhver korning av konfekten på grunn av dette molekyl. Videre har praktiske undersøkelser gjort det

mulig å observere at gummi arabicum og karboksymetylcellulose har feilen at det induseres en bruk eller grønn farve som er uønsket for visse typer søtsaker, for ugunstig å påvirke smaksegenskapene og for å gjøre massen

for elastisk og derved vanskeliggjøre støpingen;

den som er beskrevet i JP 50 30703 som beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av søtsaker som ikke kleber til tennene. Denne blanding inneholder et organisk, hydrofilt middel med en molekylvekt over 5000 og som velges fra en gruppe av ekstremt forskjellige produkter. Dette middel innarbeides i en mengde på 0,001 til 20 %, beregnet på maltitolens tørrvekt. Den reduserte maltosesirup som benyttes er i virkeligheten den sirup som markedsføres under varemerket "MALBIT® LIQUIDE", kjent for å inneholde kun 73 % og 77 # maltitol som er kjent av I. FABRY i "MALBIT®" og dens anvendelse i næringsindustrien, publisert i "Development in Sweeteners" Vol. 3, 1987, side 86. Det skal påpekes at det der ikke noe sted antydes noen

fordel ved å velge et hydrofilt middel som perfekt forblir farveløst ved koking og som er ikke-kariogent, for å kontrollere propageringen av krystalliseringen av maltitol.

Det er efter å ha identifisert og analysert feilene ved maltitolblandingene og sirupene ifølge den kjente teknikk, i lys av de problemer konfektprodusentene har hatt, at foreliggende søkere har erkjent at et effektivt middel for å kontrollere propageringen av krystalliseringen av maltitol i den ovenfor beskrevne konfekt, i stand til direkte å kunne benyttes, uten den ringeste vanskelighet, ved fremstilling av en spesiell maltitolsirup for konfekt-industrien, fremdeles var sterkt efterspurt. Sirupen ville gjøre det mulig å fremstille konfekt med de fordelaktige egenskaper som alltid syntes samtidig å være uoppnåelige, nemlig: høy søtningskraft på grunn av det meget høye maltitolinn hold i sirupen;

svært mildt hygroskopisk;

ikke-kariogen; og

med høy kvalitet og høy stabilitet.

Søkeren har helt uventet funnet at det for det første var mulig å gi avkall på den systematiske og ufordelaktige bruk av intens-søtnere og gi avkall på bruken av spesielle vanntette pakninger ved fremstilling av konfektprodukter som i tillegg hadde fordelen av å være ikke-kariogene og å ha en tekstur og et utseende som var stabilt med tiden; og at det for det andre var mulig, i betydelig grad å redusere de totale fremstillingsomkostninger for denne konfekt sammenlignet med de konvensjonelle siruper med et sammenligningsvis høyt nivå av maltitol, ved å sette en krystalliserbar søtningssirup til maltitol (i den ovenfor angitte betydning), med et bimodalt sammensetningsspektrum og omfattende mer enn 3 %, beregnet på tørrbasis, av molekyler med en molekylvekt over 1300 dalton.

Fortrinnsvis inneholder denne søtningssirup:

- 78 til 95 % maltitol,

mindre enn 5 % hydrogenerte monosakkarider med en

molekylvekt lik mindre enn 182 dalton, og

3 til 19 % molekyler med en molekylvekt over 1300 dalton, og som benyttes som middel for å kontrollere propageringen av krystalliseringen av maltitol.

Fortrinnsvis er maltitolinnholdet for søtningssirupen mellom 80 og 95 <t>.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å forbedre den kjente teknikk og angår således en fremgangsmåte for fremstilling av en maltitol-basert konfekt og fremgangsmåten karakteriseres ved tilsetning av et middel for kontrollering av propageringen av krystalliseringen av maltitol der midlet består av molekyler med en molekylvekt større enn rundt 1300 Dalton idet molekylene er valgt blant: rette eller forgrenede, hydrogenerte polysakkarider

oppnådd fra nativ eller modifisert stivelse, ikke-hydrogenerte eller hydrogenerte polysakkarider

oppnådd fra hydrolyse av dekstrin, eller

ikke-hydrogenerte polyglycoser eller hydrogenerte

polyglycoser.

Det er ikke innlysende at en slik sirup ville ha alle de egenskaper som var krevet for å tildanne kokte sukkere eller semikrystalliserte konfektprodukter, det vil si som begge er lette å produsere, stabile og ikke-kariogene og med utmerkede organoleptiske egenskaper.

Søkeren ble først, overraskende og uventet, klar over at selv om maltitol har tallrike likheter med sukkere sett fra et organoleptisk, fysikalsk kjemisk og funksjonelt standpunkt, og at oppførselen for disse to produkter i konfekt generelt anses å være meget lik (det kan henvises for eksempel til en bok publisert av T.H. Grenby, "Developments in sweeteners-2", Applied Science Publishers LTD 1983, side 73, og til en meddelelse av T. Oda "Structure et applications du maltitol"

[Structure and applications of maltitol] in Dempum Kagaku, 1972, Vol. 19, No. 3, sidene 139 til 150), er det en basisegenskap som er meget forskjellig mellom de to molekyler: nemlig den som henger sammen med deres kinetikk for propagering av krystallisering. Med andre ord har søkeren erkjent at når det gjelder maltitol og når en krystallisering induseres av nuklei, er kinetikken for krystalliseringen alltid vanskelig å kontrollere i motsetning til den til sukker. Dette betyr at denne kinetikk enten er for høy eller for lav og derved gir enorme vanskeligheter under fremstillingen av konfekt, såvel som problemer i forbindelse med stabiliteten over tid.

Det er således funnet et meget effektivt middel for å oppnå kontroll av propageringen av krystallisering av maltitol og det er utviklet en fremgangsmåte for å kontrollere propageringen av krystalliseringen av maltitol inneholdt i en krystalliserbar, søtningssirup eller et konfekt-produkt som særlig er et kokt sukker eller et semikrystallisert produkt. Søkeren har observert at mens alle molekyler forskjellige fra maltitol kan anses som gode antikrystalliseringsmidler for maltitol, er det fremdeles et faktum at ingen av disse molekyler tillater noen reell kontroll av propageringen av krystalliseringen av maltitol. Søkeren har således observert at de beste midler for å kontrollere denne propagering ikke er de molekyler som vanligvis er tilstede i maltitolsiruper, nemlig sorbitol, maltotriitol og lavmolekylvektshydrogenerte olisakkarider. Disse molekyler er funnet kun å være gode krystalliseringsinhibitorer når det er tilstede i høye konsentrasjoner eller alternativt kun krystalliserings-retardere ved lave konsentraj soner dithen at de i dette tilfellet kun over tid sinker opptredenen av maltitol-krystaller slik at problemet som beskrives ovenfor ikke kan løses ved bruken av slike molekyler. I overenstemmelse med oppfinnelsen ble det funnet at molekyler med en vesentlig høyere molekylvekt, over 1300, fortrinnsvis over 2000 og aller helst over 3000 dalton, viste seg å være ideelle midler for å kontrollere krystalliseringen av maltitol i konfekt. Disse molekyler er alltid tilstede eller er kun tilstede i spormengder, i siruper med høyt maltitolinnhold og som til nu har vært markedsført på grunn av deres fremstillingsmåte.

Det er nu i tillegg funnet at molekylene kan velges fra polysakkarider oppnådd ved hydrolyse av stivelse, potetstivelse eller dekstrin, eller fra produkter som i over-veiende grad består av 1-6-bindinger oppnådd ved kondensasjon eller omarrangering fra glucose eller fra et eller flere eventuelt reduserte sukkere, ved den kombinerte innvirkning av varme og syrer i et praktisk talt vannfritt medium. Disse sistnevnte produkter som herefter kalles "polyglucose" er beskrevet mange ganger i litteraturen og særlig i de følgende patenter: US 2,436,967; US 2,719,179; EP 380.248; US 3,766,165, US 4,965,354, EP 473.333, US 5,091,015, US 5,051,500, JP 01-12761, JP 02-163101, WO 92/12179, WO 92/14761 og EP 561.090. Særlig kan disse produkter som markedsføres under den generiske betegnelse polydekstrose, benyttes for å oppnå de ønskede mål.

Efter denne overraskende observasjon har foreliggende søkere utviklet de nye søtningssiruper som beskrevet ovenfor, i henhold til oppfinnelsen, og som er spesielt egnet for fremstilling av konfekt som kokte sukkere og semikrystalliserte produkter.

Ved dette verifiserte oppfinnerne at kokte sukkere ved et innhold under 80 til 81 % maltitol, oppnådd med kommersielle maltitolsiruper, alltid er sterkt hydroskopiske og klebrige på samme måte som de som fremstilles med mindre enn 45 % sukrose. Dette skyldes fraværet av overflatemikrokrystalli-sering. På den annen side har, ved et innhold på over 82 til 83 %, de kokte sukkere som er noe klebrige ved begynnelsen, en tendens til å anta en tørr og ikke-klebrig overflate efter noen dager ved romtemperatur, på samme måte som vanlige kokte sukkere inneholdende 50 til 60 % sukrose. Som et resultat har disse maltitol-søtsaker, når de fremstilles fra siruper som kjent i teknikkens stand, for eksempel sirupen MALTISORB® 70/86, en skadende tendens til hurtig å bli opak og kornet i motsetning til kontrollens kokte sukkere. Det kan bemerkes at dette trinn av presenteringen av problemet er at det er overraskende å observere at maltitol krystalliserer fra en glassmasse ved et metningsnivå som er vesentlig større enn det til sukrose selv om oppløseligheten for maltitol er lavere ved romtemperatur enn den til sukker. Logisk sett skulle man vente det motsatte.

I lys av disse prøver synes det klart og uforutsigelig at kinetikken for propageringen av krystalliseringen for disse to molekyler er meget forskjellig.

Derefter har søker påvist at det kun er ved bruk av et middel for å kontrollere propageringen av krystalliseringen av maltitol som angitt ovenfor, at det er mulig å forhindre korning og at det er mulig å oppnå konfektprodukter med en stabiltet som tilsvarer den til kontroll-produktene. Videre kan et slikt stabilitetsnivå overraskende oppnås med en maltitolkonsentrasjon lavere enn det som er vanlig, det vil si mindre enn 80 til 81 % maltitol.

Når dette er sagt og når maltitolinnholdet for disse søtsaker økes til opp til over 95 av tørrstoffinnholdet, blir kontrollen av propageringen av krystalliseringen av maltitol meget vanskelig på grunn av det faktum at midlet nu, i dette tilfellet, høyst kan representere resten opp til 100 %, ekvivalent 5 %. Konsentrasjonen er, i dette tilfellet, for lav i forhold til den tilstedeværende mengde maltitol. I tillegg til den økede risiko for korning er disse søtsaker sprø og skjøre, noe som gjør deres innpakking vanskelig.

Som nevnt angår oppfinnelsen også et krystallisertbart maltitol-søtningsmiddel som karakteriseres ved et bimodalt blandingsspektrum omfattende, uttrykt på tørrstoff-basis, mer enn 3 % molekyler med en molekylvekt over 1300 Dalton, idet molekylene er valgt fra gruppen omfattende: rette eller forgrenede, hydrogenerte polysakkarider

oppnådd fra hydrolyse av dekstrin, eller

ikke-hydrogenerte polyglycoser eller hydrogenerte

polyglycoser.

I henhold til et første vesentlig karakteristikum ved oppfinnelsen er denne sirup krystalliserbar, det vil si at den gjør det mulig, som antydet ovenfor, å oppnå kokte sukkere, en kapasitet til å krystallisere og å miste det glassaktige utseende over i det minste en del av overflaten når de anbringes under rigorøst definerte betingelser.

I henhold til et andre vesentlig karakteristikum ved oppfinnelsen har denne søtningssirup et bimodalt blandingsspektrum. Dette karakteristikum kan verifiseres ved HPLC. Således er maltitolinnholdet høyt nok til å være krystalliserbar og innholdet av molekyler med en molekylvekt over 1300 er tilstrekkelig høyt til at propageringen av krystalliseringen av maltitol kan kontrolleres. På den annen side har søtningssirupen ifølge oppfinnelsen et tilstrekkelig lavt innhold av maltotriitol og av lavmolekylvektsoligosakkarider sammenlignet med kommersielle maltitol-siruper.

Innholdet av oligosakkarider med en midlere molekylvekt mellom den til maltitol og den til midlet for å kontrollere propageringen av krystalliseringen av maltitol, det vil si en molekylvekt mellom 344 og 1300 dalton, er sålede vanligvis mellom 0,1 og 15 %, fortrinnsvis mellom 1 og 12 %, og aller helst mellom 2 og 9 %, idet prosentandelene uttrykkes på tørrbasis beregnet på tørrstoffinnholdet i søtningssirupen.

Blant disse oligosakkarider er innholdet av maltotriitol eller av molekyler med en molekylvekt nær den til maltotriitol, fortrinnsvis mellom 0,1 og 14 % og helst mellom 4 og 9 %. Presentert som mengde og uttrykt på tørrbasis er innholdet av maltitol som er tilstede i søtningsirupen ifølge oppfinnelsen, vanligvis mindre enn 16 % og fortrinnsvis mellom 5 og 12 %.

I henhold til et foretrukket karakteristikum ved oppfinnelsen inneholder søtningssirupen som eventuelt kan fremstilles umiddelbart før bruk, fortrinnsvis mindre enn 5 ^ og helst mindre enn 3 % molekyler med en molekylvekt lik mindre enn 182 idet den ideelle situasjon er at den inneholder mindre enn 2 % derav. Det er således observert at når dette innhold ble øket med noen få prosent fra den foretrukne verdi, for eksempel ved tilsetning av sorbitol eller xylitol, var det i dette tilfellet tilrådelig å øke koketemperaturen med ca. 5 til 10°C for å oppnå en plastisitet i massen tilsvarende den til oppfinnelsens ideelle sirup, noe som er motsatt et av de ønskede mål.

I henhold til et tredje vesentlig karakteristikum ved oppfinnelsen inneholder søtningssirupen mer enn 3 %, fortrinnsvis 5 til 19 % og aller helst 7 til 19 % molekyler med en molekylvekt over 1300, fortrinnsvis over 2000 og aller helst over 3000 dalton idet disse molekyler spiller rollen som middel for å kontrollere propageringen av mikrokrystalli-seringen av maltitol.

I henhold til et foretrukket trekk ved oppfinnelsen har denne søtningssirup en meget høy kokestabili tet. Fortrinnsvis forblir den farveløs efter koking ved 170°C i en prøve kalt "candy test" som beskrevet nedenfor. Denne utelukker, som foretrukket middel for å kontrollere propageringen av krystalliseringen av maltitol, bruken av stoffer som er ustabile overfor varme, som inneholder for eksempel reduserende sukkere eller proteiner som særlig de naturlige gummier som ekstraheres fra planter og frø, fruktosepolymerer og celluloser.

Midler for kontroll av propageringen av krystalliseringen med en molekylvekt over 1300 dalton kan med fordel velges blant de hydrogenerte polysakkarider som oppnås fra native eller modifiserte stivelser. De kan være lineære eller forgrenet alt efter hvorvidt de er oppnådd fra en stivelse med høyt amylose- eller høyt amylopectin-innhold.

I dette tilfellet er det observert at når maltitol-innholdet er mellom 78 og 95 % og fortrinnsvis mellom 80 og 95 %, beregnet for tørrstoffinnholdet, var det mulig å fremstille en sirup og derfor konfekt, inneholdende mer enn 3 % polysakkarider med polymeriseringsgrad over 20 uten at sirupen ble kariogen, i motsetning til det som ble foreslått av de indikasjoner som finnes i FR 2.444.080. Dette synes å henge sammen med det faktum at maltitolinnholdet i sirupene ifølge oppfinnelsen er meget vesentlig høyere enn de i sirupene i dette patent der innholdet er mellom 45 og 60 %.

Det er videre mulig at dette fenomen også har basis i det faktum at fordelingen av sammensetningsspektret for sirupene som benyttes ifølge oppfinnelsen er biomodalt og ikke i det vesentlige unimodalt som i de kjente siruper. Det skal påpekes at utstrakt hydrolyse av stivelse ved bruk av p-amylase, a-amylase og isoamylase, slik den praktiseres i dag, gjør det mulig å oppnå siruper som så og si er frie for høymolekylvektspolysakkarider og som derfor har et spektrum som alltid er unimodalt.

Molekylene som benyttes ifølge oppfinnelsen for å kontrollere propageringen av krystalliseringen av maltitol kan også med fordel velges blant polysakkarider, eventuelt hydrogenerte, avledet fra hydrolyse av et dekstrin. For definisjonen av ordet "dekstrinet" skal det hvis nødvendig henvises til Standard ISO 1227 fra 1979. Det er klart at disse polysakkarider kan selekteres eller fraksjoneres, for eksempel ved bruk av kontinuerlige kromatografiske systemer. I den grad deres molekylvekt virkelig er større enn 1300 dalton er polyglukoser også spesielt egnet. Disse er fortrinnsvis hydrogenert og eventuelt kromatografert.

Det skal på dette trinn av presentasjonen av oppfinnelsen påpekes at det for å oppnå det ønskede resultat, nemlig kontroll av propageringen av krystalliseringen av maltitol, er nødvendig nødvendigvis å ty til molekyler av polysakkarid-art som vanligvis anses som "fibre", det vil si at de anses som i det vesentlige ikke-hydrolyserbare under innvirkning av enzymer som amylglucosidase.

Som allerede antydet ovenfor har hydrogenerte polysakkarider som oppnås fra nativ stivelse, for eksempel kommersielle polydekstroser, vist seg å være meget gode midler for å kontrollere propageringen av krystalliseringen av maltitol, uten at resultatet er "fibre" innenfor betydningen av den metode som er beskrevet i "J.Assoc.Off.Anal.Chem." Vol. 68, No. 2, 1985, s. 399. Det er lett å vise at begge typer produkter som nevnt ovenfor inneholder mindre enn 0,5 % henholdsvis 5 % fibre ifølge den standardiserte Sigma-prosedyre TD FAD (6.91) som direkte er avledet fra denne metode.

I tillegg har molekylene som benyttes i overenstemmelse med oppfinnelsen for å kontrollere propageringen av krystalliseringen av maltitol, nødvendigvis høy oppløselighet i vann slik at de ikke gir konfekten i hvilken de benyttes, en grov eller fibrøs karakter som kan være ubehagelig i munnen.

Et annet foretrukket karakteristikum ved søtningssirupen som benyttes ifølge oppfinnelsen ligger i ikke-kariogeniteten, det vil si i sirupens egenskap til kun å forårsake en meget lett surgjøring i munnen, i motsetning til de klassiske, konvensjonelle sukkere som glukose, fruktose, sukrose eller alternativt glukosesiruper. For å oppnå et slikt resultat er det tilrådelig at sirupen er fri for monosakkarider eller disakkarider som særlig glukose, maltose, fruktose, sukrose, laktose og xylose. Videre er det klart at det er av imperativ betydning å tilpasse innholdet av midlet for å kontrollere propageringen av krystalliseringen av maltitol i henhold til hvorvidt det benyttes hydrogenerte polysakkarider som er avledet fra potetstivelse eller fra hydrolysert stivelse, hydrogenerte eller ikke-hydrogenerte polysakkarider som er avledet fra hydrolyse av et dekstrin, eller alternativt hydrogenerte polyglukoser. Fortrinnsvis vil innholdet av kontrollerende middel være nærmest mulig den maksimale konsentrasjon for kariogenitet. Denne verdi varierer fra et kontrollerende middel til et annet. For å bestemme denne verdi og for å kontrollere den ikke-kariogene karakter av maltitolsirupen ifølge oppfinnelsen, benyttes den nedenfor beskrevne metode som er basert på en in vitro bestemmelse av surgjøringen av en gitt mengde materiale efter inokkulering av mediet med spytt oppnådd fra forskjellige donorer, sammenlignet med en kontroll-kultur-buljong som ikke inneholder karbohydrat. Formålet er å påvise et fall i pH-verdien med tiden for produktet som prøves, sammenlignet med en kontroll. Det skal påpekes at denne prøve alene ikke er tilstrekkelig til absolutt å karakterisere produktets ikke-kariogenitet fordi resultatene kan variere i henhold til kvaliteten på det spytt som benyttes. Det er derfor tilrådelig å supplere dette med in vivo-målinger som de som i dag gjennomføres av Dr. Imfeld ved Universitetet i Ztirich i Sveits. Denne metode gjør det ikke desto mindre mulig, på meget enkel måte og til meget rimelig pris, å gjennomføre verdifulle sammenligninger mellom forskjellige produkter.

En detaljert prosedyre for denne prøve følger nedenfor.

En serie rør prepareres til å inneholde 10 ml av et nærings-kulturmedium (tryptikasemedium med 2 % tørrstoffinnhold), fritt for sukker, pH 7, og disse rør ble sterilisert ved behandling i en autoklav ved 120°C i 20 minutter.

I en første serie på 5 rør ble 1 ml sterilt vann innført for å tilveiebringe en kontroll-serie.

I en andre serie på 5 rør ble 1 ml av en 18 #-ig vekt/volum-oppløsning av produktet under utprøving, innført.

De fem rør i hver serie ble så inokulert med det samme volum på 0,2 ml/rør av en fortynning av menneskespytt, oppnådd fra fem donorer.

Dannelsen av syrer overvåkes så ved måling av pH-verdien, en første måling gjennomføres før inkubering og de andre målinger gjennomføres efter inkubering ved 30°C i henholdsvis 3, 6, 13, 18 og 21 timer.

For at et produkt skal anses som ikke-kariogent innenfor betydningen av denne B-prøve bør forskjellen i pH-verdi som observeres mellom kontrollen efter 21 timer og produktet under utprøving efter 21 timer, ikke være for utpreget og i praksis høyst lik 1 pH-enhet.

Hva angår fremstillingen av maltitolsiruper ifølge oppfinnelsen kan den gjennomføres, som et eksempel, i henhold til en av de nedenfor beskrevne metoder: blanding, i korrekte andeler, av en høymaltose-sirup og minst et av de kontrollerende midler som angitt ovenfor, derefter hydrogenering av blandingen, rensing på i og for

seg kjent måte og konsentrering;

fremstilling av en spesiell høymaltose-sirup med høyt polysakkarid-innhold og med en molekylvekt over 1300 dalton ved å gjennomføre en meget lett sur eller enzy-matisk forhydrolyse av en potetstivelse eller av en stivelse og et hydrolysat med en 3-amylase idet man unngår bruken av andre enzymer som særlig en amylase eller en pullulanase, derefter hydrogenering av den oppnådde sirup, rensing og konsentrasjon. I dette tilfellet er det foretrukket å gjennomføre, enten før hydrogenering, en tilsetning av en konvensjonell høymaltosesirup, eller efter hydrogenering, tilsetning av maltitol for til slutt

å oppnå den ønskede maltitolmengde;

eller konsentrering av en blanding, i korrekte andeler, av en sirup med et meget høyt maltitol-innhold og som oppnås for eksempel i henhold til EP 185 595 i foreliggende søkeres eie, eller alternativt av pulverformig maltitol, partielt eller fullstendig krystallinsk, eller av minst et av de ovenfor nevnte kontrollerende midler, eventuelt hydrogenert og/eller fraksjonert ved kromatografi.

Det skal påpekes at denne sistnevnte metode også kan være egnet for fremstilling av konfekt ifølge oppfinnelsen.

Hva angår vannkonsentrasjonen av søtningssirupen som benyttes ifølge oppfinnelsen velges generelt et tørrstoff-innhold slik at sirupen er overmettet med maltitol og slik at den sistnevnte er tilstede i en amorf tilstand. Generelt er det over 60 %, fortrinnsvis over 65 og helst nær 70 %.

Videre og som angitt ovenfor, forblir søtningssirupen fortrinnsvis farveløs efter koking ved 170°C i den nedenfor beskrevne "candy test".

Denne prøve består i oppvarming til 170°C av en prøve av 260 g sirup som skal utprøves ved å anbringe denne i en kokende beholder av kobber, over en elektrisk plate, og derefter å forme massen for å oppnå kokt sukker. Farven for dette kokte sukker bedømmes ved bruk av et Helige colorimeter som er utstyrt med farveskiver. Verdiene som oppnås i henhold til denne prøve ligger vanligvis mellom 3 og 20 HBC-enheter. Søtningssirupen ifølge oppfinnelsen er farveløs når resultatet som oppnås under disse betingelser bedømmes til å være mindre enn 3 HBC-enheter.

Konfekten som fremstilles fra søtningssirupen ifølge oppfinnelsen inneholder med fordel 2 til 99 % av den, alt efter typen produkt.

For eksempel kan det fremstilles tyggegummier med kun 2 til 20 % av sirupen mens kokte sukkere kan fremstilles praktisk talt kun derav.

Hva særlig angår fremstillingen av kokte sukkere er det for eksempel mulig: å konsentrere, opp til mer enn 95 % tørrstoff, en søtningssirup ifølge oppfinnelsen eller en blanding inneholdende den, og derefer å gjennomføre de vanlige

trinn med smakssetting og forming ved støping;

separat på den ene side å konsentrere en søtningsirup ifølge oppfinnelsen eller en blanding inneholdende den og,

på den annen side, en sirup inneholdende opp til 100 %, beregnet på tørrstoffinnholdet, av et søtningsprodukt som lett kan krystalliseres i en form som ikke er meget hygroskopisk, for eksempel isomatulose, hydrogenert isomaltulose eller isomalt, mannitol, erytritol eller blandinger derav, og derefter å gjennomføre smakssetningen av massen og til slutt å forme den, for eksempel for å oppnå dobbeltsjiktproduktet som antydet i EP 518.770 i foreliggende søkeres navn. Fortrinnsvis vil derfor de oppnådde søtsaker ha et ytre sjikt som representerer mindre enn 50 % av produktet og inneholdende søtnings-produktet i lett krystalliserbar, ikke-hygroskopisk form og en kjerne som inneholder søtningssirupen ifølge oppfinnelsen eller en blanding inneholdende denne, i konsentrert form.

Som nevnt innledningsvis angår oppfinnelsen også et konfekt-produkt som inneholder det innledningsvis beskrevne krystalliserbare maltitol-søtningsmiddel.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av de følgende eksempler.

Eksempel 1

Fremstilling av søtningssiruper som kan benyttes ved fremstilling av konfektprodukter ifølge oppfinnelsen.

12 liter av en sirup kun bestående av et gult dekstrin som markedsføres av foreliggende søkere under varemerket TACKIDEX® DF 164 settes til en omrørt og termostatregulert 25-liters tank. pH-verdien justeres til 5,5 og temperaturen i sirupen til 55"C. Det tilsettes 0,015 promille p-amylase SPEZYME® DBA og, efter 48 timers sakkarifisering, 1 promille a-amylase MAXAMYL® HT 3000. Temperaturen holdes nær 55 0 C og sakkarifi seringen stanses efter 88 timer. Det oppnådde hydrolysat renses og konsentreres til 40 % tørrstoff før hydrogenering under vanlige betingelser for å oppnå et reduserende sukkernivå på under 0,5 %.

Titren for den oppnådde blanding er så:

4,8$ sorbitol

- 14,9 9é maltitol

56,4 % polysakkarider med en molekylvekt over 1300.

En sirup med et meget høyt maltitolinnhold, oppnådd nøyaktig som beskrevet i EP 185.595 og med en titer på 95 % maltitol, uttrykt på tørrstoffbasis, settes så til denne blanding for å gi de følgende tre søtningssiruper ifølge oppfinnelsen. Disse inneholder henholdsvis 82, 84 og 86 % > maltitol.

Som sammenligning gies sammensetningen for tre kommersielle siruper ifølge den kjente teknikk, en inneholdende 82 % maltitol, den andre ca. 84 og den siste ca. 86 % maltitol.

Eksempel 2

Sammen! igning av sirupene ifølge oppfinnelsen med de ifølge den kjente teknikk.

De fysikalsk-kjemiske og organoleptiske egenskaper for søtningssirupene 182 og 186 ifølge oppfinnelsen sammenlignes med de til maltitol-sirupene A82 og A86 ifølge den kjente teknikk.

TtRfYWFTKTTl-vi sltr>Rl t.pt.:

Søtningssirupene ifølge oppfinnelsen har høyere viskositeter enn sirupene ifølge den kjente teknikk, selv ved samme temperatur og tørrstof f-innhold.

Relative likevektsfuktigheter ved 20°C:

Ved samme maltitolinnhold og samme tørrstof f innhold som tidligere kjente siruper har søtningssirupene ifølge oppfinnelsen høyere relative likevektsfuktigheter. Sirupene ifølge oppfinnelsen er derfor relativt mindre hygroskopiske.

Stabilitet ved koking:

En prøve kalt "candy test" gjennomføres ved koking av en sirup under godt definerte betingelser. Denne prøve benyttes rutinemessig for å bedømme stabiliteten for glucosesiruper.

Her blir kokingen gjennomført ved 170° C sammenlignet med et produkt kalt polydekstrose, markedsført av firma PFIZER under varemerket LITESSE®. Sirupene 181 og 186 er meget stabile på samme måte som sirupene A82 og A86. De forblir ikke ikke-farvet i motsetning til LITESSE®-produktene.

• Søtningskraft:

Disse bedømmelser gjennomføres ved romtemperatur og i sammenligning med sukrose i 10 % oppløsning. Sirupene 182, 186, A82 og A86 har alle en søtningskraft nær 0,8.

• Kariogenitetsprøve:

Prosedyren gjennomføres som antydet ovenfor.

Siru<p>ene 182 og 186, A82 og A86, kan anses som ikke-kariogene.

Eksempel 3

Anvendelse ved fremstilling av kokte sukkere.

Søtningssirupene som benyttes er sirupene 182, 186 og A82 som er presentert i eksempel 1. De benyttes for å fremstille kokte søtsaker. De tre blandinger, med et tørrstof f innhold på 75 <&, dehydratiseres ved koking over åpen flamme og ved atmosfærisk trykk, ved temperaturer på 160, 180 henholdsvis 200°C.

Kontroll-produkter oppnås ved under de samme betin<g>elser å gjennomføre kokingen: - av en blanding med 75 % > tørrstof f innhold av glucose-sirup ROCLYS® A3878 S som markedsføres av forelig<g>ende søkere og sukrose, i respektive andeler, uttrykt på tørrstoffbasis, på 70 % og 30 % (kokte sukkere kalt S 30); - av en blanding av 75 % tørr stoff innhold av de samme produkter men i respektive andeler på 45 % og 55 % (kokte sukkere kalt S 55); - av en maltitolsirup maltisorb 75:75 inneholdende 77 # maltitol (kokte sukkere kalt A 77).

• Kokepunkt for sirupene:

• Hygroskopisitet for de kokte sukkere:

De kokte sukkere anbringes under en atmosfære med 66 % relativ fuktighet i et luftkondisjonert rom ved 20° C. Vanngjenopptaksverdiene bestemmes ved veiing med tid.

De oppnådde resultater er angitt i tabellen.

Man observerer at de kokte sukkere ifølge oppfinnelsen viser en oppførsel tilsvarende den til de kjente søtsaker med sukrose. Oppførselen varierer på den annen side fra den til kokte sukkere med maltitol ifølge den kjente teknikk og som er spesielt hygroskopiske og har en tendens til flyt under vanngjenvinningen uten å være sete for en overf latemikro-krystallisering av maltitol.

Klebe- og korningstendenser:

De omviklede sukkertøy lagres ved vanlig temperatur uten pakking. De observeres efter 3 måneder.

Nok en gang oppfører sukkertøyene med oppfinnelsens siruper seg spesielt godt og på en måte tilsvarende de som inneholder 55 % sukrose.

Eksempel 4

Anvendelse ved fremstilling av tyggegummier.

To typer tyg<g>egummier fremstilles inneholdende to forskjellige søtningsfyllstoffer: - et tilsvarende en kjent og allerede benyttet blanding basert på en maltitolsirup som markedsføres av søkeren under varemerket LYCASIN® 80/55 og et høyrenhets krystallisert mal ti tol-pulver som også markedsføres av foreliggende søkere under varemerket MALTISORB® P;

- det andre tilsvarende en blanding som i identiske andeler omfatter det samme, krystalliserte maltitolpulver og en sirup S med et tørrstof f-innhold nær den til sirup LYCASIN® 80/55. Denne sirup som tilveiebringer midlene eller molekylene for kontroll av propageringen av maltitol, inneholder, uttrykt på tørrstoff-basis:

sorbitol: 2,4 %

maltitol: 50,1 %

maltotriitol: 17,7 %

oligosakkarider med en molekylvekt mellom 344 og

1300: 9,5 %

polysakkarider med en molekylvekt > 1300: 20,3 %.

Således omfatter søtningsfyllstoffene som benyttes, på tørrstoff-basis:

Disse to søtningsfyllstoffer er krystalliserbare fordi kokte sukkere som fremstilles derfra, når de anbringes ved 66 # relativ fuktighet og 20°C, har en tendens til å krystallisere på overflaten, bli mindre transparent efter noen dagers eksponering under disse betingelser.

Ved bruk av disse søtningsstoffer fremstilles det tyggegummier i henhold til følgende formulering:

For å gjennomføre fremstillingen blir gummibasen mykgjort ved oppvarming til en temperatur rundt 70°C og massen anbringes i en elter som er forvarmet til 45 til 50°C.

Maltitolsirup LYCASIN® 80/55 eller sirup S, forvarmet til 45°C, tilsettes og blandingen eltes i 2 minutter.

En tredjedel av det krystalliserte maltitolpulver MALTISORB®P <;> tilsettes så og eltes ytterligere i 2 minutter, hvorefter en tredjedel av maltitolpulveret nok en gang tilsettes.

Efter elting i 2 minutter blir resten av maltitolpulveret tilsatt, derefter tilsettes smaksstoffer og glycerol.

i

Eltingen gjennomføres i ytterligere 2 minutter hvorefter pastaen valses ut og kuttes.

Hardheten ved 20°C og for tyggegummi-stykker med en tykkelse på 5 mm, måles over tid ved penetrometri ved hjelp av en apparatur av INSTRON®-typen.

Resultatene er som følger:

Tyggegummiene som fremstilles ved bruk av midler for å kontrollere propageringen av krystallisering av maltitol nar derfor, i en mengde av 3,1 % søtningsfyl 1 stoff, en tekstur som alltid er mykere enn den til tyggegummier som fremstilles ifølge den kjente teknikk.

I tillegg er tyg<g>egummiene ifølge oppfinnelsen mindre sprø, noe som antyder en lavere propensitet overfor krystallisering av sirupfasen med tiden.

Underkastet bedømmelse av et spesialisert smakspanel ble produktet ifølge oppfinnelsen bedømt overlegent på grunn av den mykere tekstur under tygging.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en maltitolbasert konfekt, karakterisert ved at den omfatter tilsetning av et middel for kontrollering av propageringen av krystalliseringen av maltitol der midlet består av molekyler med en molekylvekt større enn rundt 1300 Dalton idet molekylene er valgt blant: rette eller forgrenede, hydrogenerte polysakkarider oppnådd fra nativ eller modifisert stivelse, ikke-hydrogenerte eller hydrogenerte polysakkarider oppnådd fra hydrolyse av dekstrin, eller ikke-hydrogenerte polyglycoser eller hydrogenerte polyglycoser.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at midlet inneholder molekyler med en molekylvekt større enn rundt 2000 Dalton.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det tilsettes en krystalliserbar maltitol-blanding med et bimotalt blandingsspektrum med, på tørrstoffbasis, mer enn 3 % molekyler med en molekylvekt større enn rundt 1300 Dalton.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den krystalliserbare maltitolblanding, uttrykt på tørrbasis, inneholder fra rundt 78 til rundt 95 $ > maltitol, mindre enn rundt 5 % hydrogenerte monosakkarider og fra 3 til 19 % molekyler med en molekylvekt større enn rundt 1300 Dalton.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den krystalliserbare maltitolblanding inneholder fra 80 til 95 % maltitol, uttrykt på tørrbasis.

6. Krystalliserbart maltitolsøtningsmiddel, karakterisert ved et bimodalt blandingsspektrum og omfattende, uttrykt på tørrstoff-basis, mer enn 3 % molekyler med en molekylvekt over 1300 Dalton, idet molekylene er valgt fra gruppen omfattende: rette eller forgrenede, hydrogenerte polysakkarider oppnådd fra nativ eller modifisert stivelse, ikke-hydrogenerte eller hydrogenerte polysakkarider oppnådd fra hydrolyse av dekstrin, eller ikke-hydrogenerte polyglycoser eller hydrogenerte polyglycoser.

7. Krystalliserbart maltitol-søtningsmiddel ifølge krav 6, karakterisert ved at maltitol-innholdet, uttrykt på tørrbasis, er fra 78 til 95

8. Krystalliserbart maltitol-søtningsmiddel ifølge krav 6, karakterisert ved at det inneholder mindre enn rundt 5 % hydrogenerte monosakkarider, uttrykt på tørrbasis.

9. Krystalliserbart maltitol-søtningsmiddel ifølge krav 6, karakterisert ved at det inneholder fra rundt 3 til 19 % molekyler med en molekylvekt større enn 1300 Dalton.

10. Krystalliserbart maltitol-søtningsmiddel ifølge krav 9, karakterisert ved at det inneholder rundt 5 til rundt 19 % molekyler med en molekylvekt større enn 1300 Dalton.

11. Krystalliserbart maltitol-søtningsmiddel ifølge krav 10, karakterisert ved at det inneholder rundt 7 til rundt 19 % molekyler med en molekylvekt større enn 1300 Dalton.

12. Krystalliserbart maltitol-søtningsmiddel ifølge krav 6, karakterisert ved at molekylene har en molekylvekt større enn 2000 Dalton.

13. Krystalliserbart maltitol-søtningsmiddel ifølge krav 6, karakterisert ved at molekylene har en molekylvekt større enn 3000 Dalton.

14 . Maltitolbasert konfekt, karakterisert ved at den inneholder fra 2 til 99 % krystalliserbart maltitol-søtningsmiddel ifølge krav 6.

15 . Maltitolbasert konfekt ifølge krav 14, karakterisert ved at den er et hårdkokt sukkertøy.

16. Maltitolbasert konfekt ifølge krav 14, karakterisert ved at den er et halvkrystallisert produkt valgt blant gruppen omfattende tyggegummi, tyggbart sukker-tøy, fondant, fudge, nougat eller et mykbeleggprodukt.