NO301982B1

NO301982B1 - Krystallinske syreaddisjonssalter av diastereomerrene 3-cefem-4-karboksylsyre-1-(2,2-dimetylpropionyloksy)-etylestere, anvendelse av forbindelsene samt farmasöytiske preparater inneholdende disse

Info

Publication number: NO301982B1
Application number: NO922023A
Authority: NO
Inventors: Elisabeth Defossa; Gerd Fischer; Joachim-Heiner Jendralla; Rudolf Lattrell; Theodor Wollmann; Dieter Isert
Original assignee: Hoechst Ag
Priority date: 1991-05-24
Filing date: 1992-05-22
Publication date: 1998-01-05
Also published as: FI108435B; NO922023L; IL101970A; AU652635B2; EG20121A; JPH0680065B2; PH31070A; ATE164377T1; HU9201716D0; YU33592A; MA22532A1; FI922310A0; KR100198908B1; EP0514791B1; HRP940842A2; EP0514791A2; SK154792A3; HRP940842B1; US5556850A; RU2073680C1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår krystallinske, enteral-resorberbare salter av diastereomerene av 7-[2-[2-aminotiazol-4-yl)-2-(Z)-hydroksyiminoacetamido]-3-metoksyrnety1-3-cefem-4-karboksylsyre-l-(2,2-dimetylpropionyloksy)-etylestere med formel I

I EP-A-0329008 beskrives det estere av 7-[2-[2-aminotiazol-4-yl )-2-(Z )-hydroksyiminoacetamido]-3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre. Av disse er estere med formel I av spesiell interesse da de hos forskjellige dyrespecier absorberes godt enteralt og etter resorpsjon raskt og hurtig spaltes til antibiotisk aktivt cefalosporin med fri karboksylgruppe på grunn av kroppsegne enzymer.

I tillegg er det i EP-A-0402806 beskrevet støkiometiske, krystallinske salter av esteren med formel I og sulfoksyl-syrer, som på grunn av sin høye stabilitet oppviser fordeler i forhold til den frie base med formel I.

Esteren med formel I har et asymmetrisk karbonatom i 1-posisjon i etylestergruppen. De i '806 beskrevne salter foreligger som blandinger av diastereomerene.

Sammenlignbare blandinger av diastereomerer foreligger hos cefotiam-heksetil, cefuroksim-aksetim, cefodoksim-proksetil og BMY 28271.

I henhold til forsøk til nå på mekanismen for enteral resorpsjon for slike cefem-promedikament-estere har stereo-kjemien i 1-posisjonen på etylestergruppen ingen innflytelse på den enterale resorberbarhet. Dette kunne vises eks-perimentelt for diastereomerene av cefotiam-heksetil (T. Nishimura et al., "The Journal of Antibiotics", bind XL

(1987) 81-90).

Derfor var det meget overraskende at salter av de separerte diastereomerer med formel I viser tydelige forskjeller ved en enterale resorpsjon, slik at det den bedre resorberbare diastereomer viste en høyere biotilgjengelighet enn den i '806 beskrevne blanding av diastereomerene.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er følgelig krystallinske syreaddisjonssalter av 3-cefem-4-karboksylsyre-l-(2 ,2-dimetylpropionyloksy)-etylester, kjennetegnet ved den generelle formel II

hvor det med<*>merkede C-atomet oppviser (IS)-konfigurasjon, gruppen =N-0H står i syn-stilling og X står for anionet av en fysiologisk godtagbar, én- eller flerverdig, uorganisk eller organisk syre.

Som uorganisk syre betyr HX f.eks. støkiometriske mengder av HC1, EBr, HJ, HBF4 , HN03, HC104, H2S04eller H3PO4. Som organisk syre betyr HX alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer. De uorganiske syrer EC1, HBr og H2SO4samt de organiske syrer metan—, etan—, benzen-, p-toluen— og 4- etylbenzensulfonsyre er foretrukket. Helt spesielt foretrukket er benzen—, p-toluen— og 4-etylbenzensulfonsyre.

De diastereomere forbindelser med den generelle formel II kan fremstilles ved en fremgangsmåte som omfatter at 1. det fremstilles en forbindelse med formel III

at diastereomerene separeres ved kromatograf i, trityl-gruppen spaltes av og syreaddisjonsproduktene fremstilles, eller 2. diastereomerene med formel II anrikes ved krystallisering av den mindre polare diastereomeren fra blandingen, eller 3. et mellomtrinn med formel IV i form av den separerte diastereomeren fremstilles

og den separerte diastereomeren overføres til formel II.

Fremstillingen av den ved metode 1 nødvendige diastereomerblanding med formel III er allerede beskrevet i DE-publikasjon 3804841.

Separeringen av diastereomerene skjer ved kromatografi på kiselgel med toluen og etylacetat som elueringsmiddel. Forholdet toluen:eddikester kan varieres innen vide grenser og ligger mellom 3:1 og 20:1, hvorved området 10:1 til 15:1 er foretrukket. På en del av blandingen som skal separeres anvendes 20 til 80 deler kiselgel for separeringen, hvorved 30 til 50 deler er foretrukket.

De således oppnådde rene diastereomerer med formel III overføres til saltene med formel II ved metoder som allerede er beskrevet for diastereomerblandinger i de ovenfor nevnte '008 og '806.

I henhold til metode 2 oppnår man den mindre polare diastereomeren med formel II også ved krystallisering av diastereomerblandingen fra organiske oppløsningsmidler.

Ved de vanlige betingelser for omkrystallisering bringer man et stoff til oppløsning i et oppløsningsmiddel ved oppvarming til koking. Forbindelser med formlene I og II spaltes under disse betingelser. Den etterfølgende beskrevne vei muliggjør allikevel en omkrystallisering av saltene.

En del av diastereomerblandingen blir først i en mengde av 1 til 5 deler, og fortrinnsvis 1 til 2 deler, oppløst i et organisk oppløsningsmiddel som dimetylformamid eller dimetylacetamid. Den således oppnådde oppløsning dryppes i det 5 til 50 ganger store volum av et organisk oppløsnings-middel (f.eks. alkohol, ester, eter, keton, nitril) som f.eks. metanol, etanol, n-propanol, iso-propanol, n-butanol, isobutanol, tert.-butanol, etylacetat, butylacetat, aceton, dietyleter, diisopropyleter og acetonitril. Foretrukket er derved det 10 til 20 ganger store volum av n-propanol, iso-propanol og n-butanol.

Tildrypningstiden kan ligge mellom 10 minutter og 2 timer og fortrinnsvis mellom 30 minutter og 1 time. For fullstendig krystallisering omrører man i ytterligere 1 til 18 timer, og fortrinnsvis 3 til 6 timer. Temperaturen bør ligge mellom 0 og 40°C, hvorved 20 til 25°C er foretrukket.

De således oppnådde salter ble så isolert i henhold til vanlige laboratoriemetoder, som f.eks. filtrering, og deretter befridd for vedheftende oppløsningsmidler i høyvakuum (< 1 torr) i nærvær av et tørkemiddel, som f.eks. fosforpentoksyd.

Ved flere gangers gjentagelse av den ovenfor beskrevne prosess oppnår man diastereomeren med høyere enteral resorpsjon med formel II (HX:p-toluensulfonsyre) i ren form.

I henhold til metode 3. fremstiller man forbindelsen med formel IV som beskrevet i DE-søknad 3804841, som blanding av diastereomerene.

Diastereomerene kan separeres fra salter med formel V ved krystallisering.

I den generelle formel V betyr HY en én- eller flerverdig syre hvorved Y kan være et uorganisk eller organisk anion. Som uorganisk syre betyr HY f. eks. HC1, HBr, HJ, HF, HN03, HCIO4, HSCN, H2S04eller H3PO4. Som organisk syre betyr HY alifatiske, henholdsvis aromatiske sulfonsyrer, karboksyl-syrer og fosfonsyrer. Således kan man f.eks. anvende de følgende organiske syrer: benzen-, p-toluen-, 4-etylbenzen-, 4-klorbenzen-, 4-brombenzen-, 2-mesitylen- eller 4-bi-fenylensulfonsyre, naftalin-1,5-disulfonsyre, metan-, etan-, dodecyl- eller kamfersulfonsyre eller oksalsyre.

Som foretrukne syrekomponenter skal nevnes HC1, HBr, benzen-, p-toluen—, 4-etylbenzen— og 4-bifenylsulfonsyre.

Fremstillingen av saltene med formel V skjer ved sammen-føyning av en oppløsning av diastereomerblandingen med formel IV og en oppløsning av syrekomponenten HY. Som organisk oppløsningsmiddel kan man anvende f.eks. estere, etere, alkoholer, ketoner, hydrokarboner, nitriler og halogenerte hydrokarboner samt blandinger derav. Foretrukne oppløsnings-midler er f.eks. benzen, toluen, etylacetat, butylacetat, metanol, etanol, n-propanol, iso-propanol, tert.-butanol, diisopropyleter, acetonitril, diklormetan, aceton og deres blandinger.

Som oppløsningsmiddel for uorganiske syrer kan man i tillegg anvende vann, hvis det organiske oppløsningsmiddel er blandbart med vann. Oppløsninger av HC1 og HBr i organiske oppløsninger kan f.eks. oppnås ved innføring av hydrogenklorid eller hydrogenbromid eller også fra acetylhalogenider, fosforhalogenider og fosforoksyhalogenider og en alkohol (halogen = Cl, Br).

Viktig for en anrikning av en diastereomer er forholdet base med formel IV:syrekomponent. For en ekvivalent av diastereomerblandingen bør det anvendes 0,2 til 2,0 og fortrinnsvis 0,3 til 1,0 ekvivalenter syrekomponent. Tilsetningen av syrekomponenten skjer ved romtemperatur. Avhengig av syrekomponenten og oppløsningsmiddel omrører man for fullstendig felling i ytterligere opptil 10 timer. Eventuelt må man for fullstendig utfelling avkjøle til temperaturer mellom romtemperatur og -78°C.

De etter filtrering oppnådde salter blir, hvis nødvendig, renset ytterligere ved krystallisering. For dette formål anvender man de ovenfor beskrevne oppløsningsmidler og deres blandinger. Valget av det optimale oppløsningsmiddel avhenger av den anvendte syrekomponenten. Således er f.eks. metanol, etanol, n-propanol og iso-propanol egnet for p-toluensulfonsyresaltet.

Fremgangsmåten karakteriseres ved at fellingen av diastereomeren med den generelle formel IV skjer i to på hverandre følgende delskritt. Således blir f.eks., ved sammenføyning av en oppløsning av diastereomerblandingen med formel IV og en oppløsning av syrekomponenten HY, først den tungt oppløselige diastereomeren med den generelle formel V felt ut, separert ved filtrering og deretter blir fra filtreringsoppløsningen den lettere oppløselige diastereomeren med den generelle formel V felt ut. Ved de etter hverandre følgende delskritt kan syrekomponenten HY være lik eller forskjellig, hvorved rekkefølgen av tilsetningen av de forskjellige syrekomponenter HY er vilkårlig. Således kan f.eks. ved egnet valgt av syrekomponent HY først den polare diastereomer med den generelle formal IV felles ut og så den upolare diastereomer med den generelle formel IV som tungt oppløselig salt.

Ved valget av syrekomponent kan de to diastereomerer med formel V oppnås i ren form. Således oppnår man f.eks. ved anvendelse av hydrogenklorid eller hydrogenbromid den polare diastereomeren, mens man ved anvnedelse av benzen—, 4-etylbenzen—, bifenyl— eller p-toluensulfonsyre oppnår den mindre polare diastereomeren.

Alternativt kan man oppnå diastereomerblandingene med formel IV også ved å gå ut fra forbindelser med formel VI.

Gruppen R<1>betyr derved en i peptidkjemien vanlig aroino-beskyttelsesgruppe som formyl-, tert.-butoksykarbonyl—, fenoksyacetyl-, fenylacetyl—, allyloksykarbonyl-, benzyl-oksykarbonyl— og 4-nitrobenzyloksykarbonylgruppen.

Avspaltningen av beskyttelsesgruppen skjer på i og for seg kjent måte. Således kan f.eks. formyl— og tert.-butoksykar-bonylgruppen spaltes av med syre. Fenoksyacetyl- og fenylacetylgruppen kan f.eks. spaltes av med fosforpentaklorid eller også enzymatisk med penicillin-acylase. Når det gjelder allyloksykarbonylgruppen kan avspaltningen skje med Pd[P[CfcH5 4. Benzyloksy- og 4-nitrobenzyloksykarbonylgruppen kan fjernes hydrogenolytisk.

Ved avspaltningen av fenoksyacetyl- eller fenylacetylgruppen med fosforpentaklorid oppnår man ved grei opparbeiding og i anriket form den polare diastereomeren som hydroklorid også uten tilsetning av hydrogenklorid. Som kilde for hydrogen-kloridet tjener derved det ved opparbeidingen ikke fjernede fosforsyreesterklorid som langsomt setter fri hydrogenklorid.

Ved å gå ut fra forbindelser med formel VI kan man også komme frem til diastereomer-rene forbindelser med formel I ved at man først gjennomfører separeringen av diastereomerene og så spalter av beskyttelsesgruppen. Separeringen av diastereo merene kan skje ved krystallisering eller kromatografi, hvorved de nøyaktige betingelser avhenger av beskyttelsesgruppen R<1>. Står R<1>f. eks. for fenoksyacetylgruppen kan diastereomerene separeres ved kromatografi på kiselgel med en organisk oppløsningsmiddelblanding.

I et ytterligere alternativ for fremstilling av rene diastereomerer med formel IV går man ut fra Schiffs-baser med formel VII, der R<2>er en fenyl- eller naftylrest som kan være substituert med (Ci~C4)-alkyl, fenyl, metoksy, halogen (som F, Br, Cl, I) eller med nitro.

Diastereomerblandingen av Schiffs-baser med formel VII separeres enten ved kromatografi, f.eks. på kiselgel, eller ved fraksjonert krystallisering. Tilbakespalting av Schiffs-basen til de rene diastereomerer med formel IV skjer i henhold til i og for seg kjente metoder, f.eks. ved sur hydrolyse eller ved hjelp av Girard-T-reagens.

Ved å gå ut fra de diastereomer-rene salter med formel V fremstiller man i henhold til i og for seg kjente metoder diastereomere baser med formel IV og overfører disse, som beskrevet i '008 og '806, til de diastereomere salter med formel II.

Nytten av foreliggende oppfinnelse ligger i en øket enteral resorpsjon for den mindre polare diastereomeren med formel II, slik det er vist i tabell 1 for p-toluensulfonsyresaltet. Tabell 1 viser gjenfinningsgraden (1 til 24 timer) for 7-[2-[2-aminotiazol-4-yl)-2-(Z)-hydroksyiminoacetamido]-3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre i urin hos hunder (n = 4) etter oral administrering av 7-[2-[2-aminotiazol-4-yl)-2-(Z )-hydroksyiminoacetamido] -3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre-l-(2,2-dimetylpropionyloksy)-etylester-p-toluen-sulfonat (dose: 10 mg/kg beregnet på den antibakterielt virksomme aktive bestanddel). Aktivstoffmengden i urin ble bestemt mikrobiologisk ved en agar-diffusjonsprøve under anvendelse av Mueller-Hinton-agar (med 10 % saueblod) og Streptococcus pyogenes A77 som prøveorganisme.

Oppfinnelsens forbindelser med den generelle formel II ble administrert oralt i form av vanlige farmasøytiske tilberedninger som kapsler, tabletter, pulvere, siruper eller suspensjoner. Dosen avhenger av pasientens alder, symptom og kroppsvekt samt behandlingsvarigheten. Den ligger dog som regel mellom 0,1 og 5 g daglig, fortrinnsvis mellom 0,1 og 3 g daglig. Forbindelsen administreres fortrinnsvis i oppdelte doser, f.eks. 2 til 4 ganger daglig, hvorved enkeltdosene f.eks. kan inneholde mellom 50 og 500 mg aktiv bestanddel.

De orale tilberedninger kan inneholde de vanlige bærere og/eller fortynningsmidler. For kapsler eller tabletter kommer f.eks. bindemidler som gelatin, sorbitol, polyvinyl-pyrrolidon eller karboksymetylcellulose i betrakning, videre fortynningsmidler som laktose, sukker, stivelse, kaslium-fosfat eller polyetylenglykol, smøremidler som f.eks. talkum eller magnesiumstearat. For flytende preparater, f.eks. vandige eller oljeaktige suspensjoner, er siruper eller lignende kjente tilberedningsformer egnet.

Oppfinnelsen tilveiebringer følgelig videre et farmasøytisk preparat, som er virksomt mot bakterielle infeksjoner, kjennetegnet ved at det inneholder krystallinske syreaddisjonssalter av 3-cefem-4-karboksylsyre-l-(2,2-dimetylpropion-yloksy)-etyl-ester med generell formel II som omtalt ovenfor.

Gjenstand for oppfinnelsen er videre anvendelse av krystallinske addisjonssalter av 3-cefem-4-karboksylsyre-l-(2 ,2-dimetylpropionyloksy)-etylesteren med generell formel II som omtalt ovenfor for fremstilling av et medikament for bekjempelse av bakterielle infeksjoner.

De følgende utførelseseksempler på diasereomer-rene salter av forbindelser med formel I, 7-[2-[2-aminotiazol-4-yl)-2-(Z)-hydroksyimino-acetamido]-3-metoksyrnetyl-3-cef em-4-karboksyl syre-l-( 2 ,2-dimetylpropionyloksy)-etylestere, skal illustrere oppfinnelsen.

Utførelseseksempel 1:

Forberedningstrinn: 2-(2-tritylaminotiazol-4-yl )-2-(Z)-trityloksyimino-eddiksyre

Til en oppløsning av 42,0 g (54 mmol) 2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)-2-(Z)-trityloksyimino-eddiksyre-trietylammoniumsalt i 400, ml vannfri metylenklorid dryppes ved —70°C og i løpet av

30 minutter 11,4 g (55 mmol) fosforpentaklorid oppløst i 200 ml vannfri metylenklorid på en slik måte at innertemperaturen ikke overstiger -50°C. Etter ytterligere 60 minutter ved -70°C blir oppløsningsmiddelet fjernet under vakuum hvorved badtemperaturen ikke bør overstige 30°C. Déretter tørkes det hele kort under høyvakuum. Det således oppnådde råprodukt oppløses i 100 ml vannfri metylenklorid og anvendes direkte for acylering.

Trinn 1: 3-metoksyrnety1-7 -[2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)-2-(Z)-tr i tyl ok sy im i no-ac et am i do] -3-metoksymetyl-3-cef em-4-karboksyl syre-1-(2,2-dimetylpropionyloksy)-etylester

Til en suspensjon av 14,0 g (57 mmol) 7-amino-3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre i 160 ml vannfri metylenklorid settes ved 0°C langsomt 9,5 ml (64 mmol) DBU og det hele omrøres i 30 minutter ved 0°C. Deretter tilsettes 20,8 g (81 mmol) 2,2-dimetylpropionsyre-l-iodetylester og det hele røres i 30 minutter ved 0°C og man lar det hele så oppvarmes til romtemperatur i løpet av 30 minutter. Etter en fornyet avkjøling til 0°C drypper man til det urene 2-(2-tritylamino-tiazol-4-yl)-2-(Z)-trityloksyimino-eddiksyreklorid 54 mmol) oppløst i 100 ml metylenklorid, og det hele omrøres i ytterligere 2 timer ved 0°C. Reaksjonsblandingen dampes inn under vakuum og resten tas opp i etylacetat. Man vasker suksessivt med 5 % natriumtiosulfatoppløsning, mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning og mettet koksaltopp-løsning, tørker så den organiske fase over natriumsulfat og damper inn til tørr tilstand under vakuum. Råproduktet renses ved kromatografi på silikagel (35 - 70 pm) (søyle: 50 cm x 8,5 cm, toluen:etylacetat = 5:1).

Utbytte: 36,5 g (66 *).

Diastereomerene foreligger i forholdet 1:1.

Trinn 2:

Kromatografisk separering av diastereomerene

17 g av diastereomerblandingen kromatograferes på kiselgel (35 - 70 pm, søyle: 46 x 7,5 cm) toluen:etulacetat (15:1) og en strømningshastighet på 50 ml/min. Etter inndamping under vakuum oppnås 6,0 g av den upolare diatereomer 1 og 4,5 g av den upolare diasteromer 2.

Diasteromer 1:

Rf (toluen:etylacetat = 5:1): 0,48

<1>H-NMR(DNS0-d6, 270 MHz): S = 1,15 (s, 9H, C(CH393); 1,50 (d, 3H, 0CH(CH3)0); 3,20 (s, 3H, 0CE3); 3,57 (AB-system, 2H, SCH2=; 4,15 (s, 2H, CH20); 5,25 (d, 1H, H-6); 5,89 (dd, 1H, H-7); 6,59 (s, 1H, tiozol-E); 6,89 (q, 1H, 0CH(CE3)0; 7,12-7,37 (m, 30H, aromat-H); 8,75 (s, 1H, NE); 9,90 (d, 1E, amid-NH).

Diastereomer 2:

Rf (toluen:etylacetat = 5:1): 0,40

%-NMR (CDC13270 MEz): S = 1,22 (s, 9H, C(CE3)3); 1,56 (d, 3H, 0CE(CE3)0); 3,30 (s, 3H, 0CH3); 3,39 (AB-system, 2E, SCH2); 4,27 (s, 2E, CE20); 5,05 (d, 1E, H-6); 6,04 (dd, 1E, E-7); 6,41 (s, 1E, tiazol-E); 6,75 (s, 1E, NH); 7,04 (q, 1E, 0CE(CE3)0); 7,10 - 7,44 (m, 30H, aromat-E).

Trinn 3: 7-[2-(2-aminotiazol-4-yl )-2-(Z )-hydroksyiminoacetamido]-3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre-l-(2,2-dimetylpropionyl-oksy )-etylester

Diasteromer 1:

Til en oppløsning av 6,0 g (5,9 mmol) av diastereomer 1 fra trinn 2 i 15 ml maursyre dryppes det 3 ml vann. Deretter omrøres det i 90 minutter ved romtemperatur og så 30 minutter ved 0°C. Det utfelte trifenylkarbinol suges av og vaskes etter med litt maursyre: vann 5:1. Til de forente filtrater settes 60 ml etylacetat og 20 ml vann. Under avkjøling i isbad innstiller man pH-verdien til 3,0 med 2 N natronlut. Den organiske fasen separeres, vaskes med 2 ganger 50 ml vann og det tilsettes så 50 ml vann. Etter tilsetning av 40 % natronlut innstilles pH-verdien til 6,5 hvorved innertempera-turene ikke må overstige 10°C. Etter separering vaskes den organiske fasen med mettet koksaltoppløsning, tørkes over natriumsulfat og dampes inn under vakuum til en fjerdedel av utgangsvolumet. Den således oppnådde oppløsningen dryppes i 150 ml diisopropyleter. Etter ytterligere 60 minutters omrøring ved romtemperatur suges produktet av, vaskes med diisopropyleter, tørkes først i 18 timer i luft og så under vakuum over fosforpentoksyd.

Utbytte: 1,7 g (54 *)

<1->H-NMR (DMS0-d6, 270 MHz): S - 1,15 (s, 9H, C(CE3)3); 1,48 (d, 3H, 0CH(CE3)0); 3,20 (s, 3E, 0CE3); 3,55 (AB-system, 2E, SCE2); 4,13 (s, 2H, CE20); 5,21 (d, 1E, E-6); 5,85 (dd, 1E, H-7); 6,65 (s, 1E, tiazol-E); 6,87 (q, 1E, 0CE(CE3)0); 7,11 (s, 2E, NE2); 9,47 (d, 1E, amid-NE); 11,28 (s, 1E, NOE).

Diastereomer 2:

På samme måte omsettes 4,5 g (44 mmol) av den i trinn 2 oppnådde diastereomer 2.

Utbytte: 1,7 g (71 %)

1-E-NMR (DMS0-d6, 270 MEz): S = 1,16 (s, 9E, C(CE3)3); 1,49 (d, 3H, 0CE(CE3)0); 3,20 (s, 3E, 0CE3); 3,55 (AB-system, 2E, SCE2); 4,12 (s, 2E, CE20); 5,19 (d, 1E, E-6); 5,82 (dd, 1E,

H-7); 6,66 (s, 1H, tiazol-H); 6,93 (q, 1H, OCH(CH3)0); 7,10 (s, 2E, NE2); 9,45 (d, 1H, amid-NH); 11,29 (s, 1H, NOH).

Trinn 4: 7-[2-(2-aminotiazol-4-yl ) - 2- ( Z ) -hyd r oksy iminoacetamido] -3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre-l-(2,2-dimetylpropionyl-oksy)-etylester-p-toluensulfonat

Diastereomer 1:

Til en suspensjon av 1 g (1,85 mmol) av diastereomer 1 fra trinn 3 i 35 ml n-propanol settes 383 mg (2,0 mmol) p-toluensulfonsyre-monohydrat i 1 ml n-propanol. Faststoffet går i oppløsning og etter få minutter begynner saltet å krystallisere. Man omrører i ytterligere 1 time ved romtemperatur, suger så av produktet som ettervaskes med 5 ml n-propanol og 10 ml diisopropylester. Deretter tørkes i 18 timer i luft og så under høyvakuum over kalsiumklorid og parafin.

Utbytte: 1,09 g (83 %)

[a]2£ = + 48,8 (c= 1, metanol)

Smeltepunkt > 200°C (dekomponering)

^H-NMR (DMS0-d6, 270 MEz): § = 1,15 (s, 9E, C(CH3)3); 1,48 (d, 3E, 0CH(CH3)0); 2,29 (s, 3H, aryl-CH3); 3,20 (s, 3H, 0CH3); 3,59 (AB-system, 2H, SCH2); 4,14 (s, 2H, CH20); 5,24 (d, 1E, H-6); 5,85 (dd, 1E, E-7); 6,82 (s, 1E, tiazol-E); 6,87 (q, 1H, 0CE(CE3)0); 7,08 - 7,15 og 7,45 - 7,52 (2xm, 2x2E, aromat-E); 8,0 - 8,8 (br., 3H, NE3); g,67 (d, 1E, amid-NE); 12,04 (s, 1E, NOH).

Diastereomer 2:

Ved å gå ut fra 1,6 g (2,5 mmol) diastereomer 2 fra trinn 3 fremstilller man ved krystallisering fra 15 ml n-propanol det tilsvarende p-toluensulfonsyresalt.

Utbytte: 1,4 g (66 %)

[a]<2>B = + 12«7 (c= 1>metonaol)

Smeltepunkt > 200°C (dekomponering)

^H-NMR (DMS0-d6, 270 MHz): S = 1,17 (s, 9H, C(CE3)3); 1,49 (d, 3H, 0CH(CH3)0); 2,29 (s, 3H, aryl-CH3); 3,21 (s, 3H, 0CH3); 3,57 (AB-system, 2H, SCH2); 4,13 (s, 2H, CH20); 5,22 (d, 1H, H-6); 5,82 (dd, 1H, H-7); 6,85 (s, 1H, tiazol-H); 6,94 (q, 1H, 0CH(CH3)0); 7,08 - 7,16 og 7,45 - 7,52 (2xm, 2x2H, aromat-H); 8,4 - 8,9 (br., 3H, NH3);9,68 (d, 1H, amid-NH); 12,12 (s, 1H, NOH).

Utførelseseksempel 2: 7 - [2 - ( 2-aminotiazol -4 -yl )-2-( Z )-hydroksyiminoacetamido] -3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre-l-(2,2-dimetylpropionyl-oksy)-etylester-p-toluensulfonat (diastereomer 1) 50 g (70 mmol) 7-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(Z)-hydroksyiminoacetamido]-3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksyl syre-1-(2,2-dimetylpropionyloksy)-etylester-p-toluensulfonat (diastereomer 1:diastereomer 2 = 63:37) oppløses under forsiktig oppvarming i 65 ml dimetylacetamid. I løpet av 1 time drypper man oppløsningen til 450 ml n-propanol. For å fullstendiggjøre krystalliseringen omrører man i ytterligere 4 timer ved romtemperatur, suger av produktet, vasker etter hverandre med n-propanol og diisopropyleter og tørker først i luft og så under vakuum over fosforpentoksyd.

Utbytte 29,5 g (59 %, diastereomer 1:diastereomer 2 = 29:21)

Etter ytterligere tre krystalliseringer fra tre ganger 65 ml dimetylacetamid og 450 ml m-propanol oppnås 8,0 g (25 % av diastereomer 1 i mer enn 97 % renhet.

De spektroskopiske data tilsvarer de til diastereomer 1 i utførelseseksempel 1. Diastereomerforholdet bestemmes ved hjelp av HPLC (LiChrospher 60, RP-select G, 125 x 4 mm, metanol:vann = 5:6 med 0,12 % ammoniumdihydrogenfosfat, pH=2,3; strømningshastighet: 1 ml/min.; detektering ved X = 228 nm; retensjonstider: diastereomer 1: 14,6 min., diastereomer 2: 11,7 min.).

Utførelseseksempel 3:

Trinn 1: Natrium-3-metoksymetyl-7-fenoksyacetamido-3-cefem-4-karboksylat

Natriumsalter oppnås fra karboksylsyre (Fujimoto et al., "J. Antibiotics XL" (1987) 370-84).

50,3 g (133 mmol) av karboksylsyren og 11,7 g (140 mmol) natriumhydrogenkarbonat omrøres med 900 ml vann. Etter filtrering og frysetørking oppnår man natriumsaltet. Utbytte: 47,8 g (67 *)

1-H-NMR (D20, 270 MHz): S = 3,28 (s, 3H, 0CH3); 3,42 (AB-system, 2H, SCE2); 4,16 (AB-system, 2H, CH20); 4,72 (AB-system, 2H, 0CH2C0); 5,12 (d, 1H, H-6); 5,67 (d, 1H, H-7); 6,98 - 7,12 og 7,32 - 7,42 (2xm, 5H, aromat-H).

Trinn 2: 3-metoksymetyl-7-f enoksyacetamido-3-cef em-4-karboksyl syre-1-(2,2-dimetylpropionyloksy)-etylester

Til 42,8 g (107 mmol) natrium-3-metoksymetyl-7-fenoksyacet-amido-3-cefem-4-karboksylat i 430 ml tørr dimetylformamid settes 25,7 g (100 mmol) 2,2-dimetylpropionsyre-l-iodetyl-ester. Reaksjonsblandingen omrøres i ytterligere 1 time ved romtemperatur og helles så på en blanding av 2,5 1 vann og 1,5 1 etylacetat. Den vandige fasen ekstraheres en gang til med etylacetat. De forente organiske faser vaskes med mettet koksaltoppløsning, tørkes over magnesiumsulfat og dampes inn under vakuum.

Utbytte: 50,3 g (98 %, diastereomer 1:diastereomer 2 = 50:50)

Trinn 3:

Krornatografisk diastereomerseparering

Ved middeltrykk-kromatografi separeres den i trinn 2 oppnådde diastereomerblanding (kiselgel: 35 - 70 pm, lg substans på 40 g kiselgel; toluen:etylacetat:diisopropyleter = 120:15:6).

Diastereomer 1:

<1>H-NMR (DMS0-d6, 270 MHz): S = 1,14 (s, 9H, C(CH3)3); 1,48 (d, 3B, 0CH(CH3)0); 3,21 (s, 3H, 0CE3); 3,59 (AB-system, 2H, SCH2); 4,14 (s, 2H, CH20); 4,52 (d, 2E, 0CH2C0); 5,18 (d, 1H, H-6); 5,78 (dd, 1H, H-7); 6,87 (q, 1H, 0CH(CH3)0); 6,9 - 7,0 og 7,25 - 7,32 (2xm, 5H, aromat-H); g,13 (d, 1H, amid-NH).

Diastereomer 2:

<i>H-NMR (DMS0-d6, 270 MHz): S = 1,17 (s, 9H, C(CH3)3); 1,49 (d, 3H, 0CH(CH3)0); 3,22 (s, 3H, 0CH3); 3,60 (AB-system, 2H, SCH2); 4,13 (s, 2H, CH20); 4,52 (d, 2H, 0CH2C0); 5,18 (d, 1H, H-6); 5,75 (dd, 1H, H-7); 6,90 - 6,99 (m, 4H, aromat-H og 0CH(CH3)0); 7,20 - 7,32 (m, 2H, aromat-H); g,12 (d, 1H, amid-NH).

Trinn 4: 7-amino-3-metoksymetyl-3-cef em-4-karboksyl syre-l-(2,2-dimetylpropionyloksy)-etylester

Diastereomer-l-(p-toluensulfonat):

Til en oppløsning av 3,93 g (7,8 mmol) av diastereomer 1 i trinn 3 og 1,07 ml (8,34 mmol) N ,N-dimetylalanin i 39 ml vannfri metylenklorid settes det ved -40°C og dråpevis 1,94 g (9,32 mmol) fosforpentaklorid i 32 ml vannfri metylenklorid, hvorved innertemperaturen ikke må overskride —25° C. I løpet av 2 timer lar man temperaturen stige til —10°C og tilsetter så i en porsjon 19,4 ml isobutanol. Etter 10 minutter heller man reaksjonsoppløsningen på 250 ml mettet natriumhydrogen-karbonatoppløsning og 250 ml etylacetat og separerer den organiske fasen hurtigst mulig. Den vandige fasen ekstraheres en gang til med etylacetat. Deretter blir de forente organiske faser vasket med mettet koksaltoppløsning, tørket over magnesiumsulfat og dampet inn under vakuum til tørr tilstand. Resten oppløses i 5 ml etylacetat og dertil settes det en oppløsning av 1,47 g (7,74 mmol) p-toluensulfonsyre-monohydrat i 10 ml etylacetat. Produktet suges av, vaskes med etylacetat og tørkes under vakuum over fosforpentoksyd.

Utbytte: 2,57 g (61 %)

<1>H-NMR (DMS0-d6, 270 MHz): S = 1,15 (s, 9H, C(CH3)3); 1,48 (d, 3H, 0CH(CH3)0); 2,29 (s, 3H, aryl-CH3); 3,23 (s, 3H, 0CH3); 3,69 (AB-system, 2H, SCH2); 4,16 (s, 2H, CH20); 5,24 og 5,28 (2xd, 2xlH, H-6 og H-7); 6,87 (q, 1H, 0CH(CH3)0); 7,12 (d, 2H, aromat-H); 7,49 (d, 2H, aromat-H); 8,88 (s, 2H, NH2).

Diastereomer-2-hydroklorid:

Ved å gå ut fra 506 mg (1 mmol) diastereomer 2 fra trinn 2 gjennomførte man på analog måte avspalting av fenoksyacetylgruppen. Diastereomer 2 krystalliseres som hydroklorid fra etylacetat.

Utbytte: 223 mg (55

1-H-NMR (DMS0-d6, 270 MHz): S = 1,17 (s, 9H, C(CH3)3); 1,49 (d, 3H, 0CH(CH3)0); 3,24 (s, 3H, 0CH3); 3,68 (AB-system, 2H,

SCH2); 4,20 (s, 2H, CH20); 5,21 og 5,25 (2xd, 2xlH, H-6 og H-7); 6,93 (q, 1H, 0CH(CH3)0); 9,18 (s, 2H, NH2).

Trinn 5: 3-metoksymetyl-7-[2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)-2-(Z)-tr i ty 1 oks iminoace tami do-3-cef em-4-karboksyl syre-1- (2,2-dimetylpropionyloksy)-etylester (diastereomer 1)

1,5 g (2,75 mmol) diastereomer-l-tosylat fra trinn 4 suspenderes i 100 ml etylacetat og 30 ml vann. Under kraftig omrøring innstiller man ved 0°C pH-verdien til 6,5 med mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning. Den organiske fasen vaskes etter hverandre med 30 ml vann og mettet koksaltoppløsning, tørkes over natriumsulfat og dampes inn under vakuum til tørr tilstand.

Utbytte: 1,03 g (98

Som beskrevet i utførelseseksempel 1 overfører man 1,81 g (2,3 mmol) 2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)-2-(Z)-trityloksimino-eddiksyretrietylammoniumsalt til syreklorid.

Til en oppløsning av 880 mg (2,3 mmol) ester i 10 ml vannfri metylenklorid drypper man ved -5°C syrekloridet til 8 ml vannfritt metylenklorid. Etter 2 timer opparbeides det hele som beskrevet i utførelseseksempel 1. Etter kromatografi av råproduktet med toluen:etylacetat (5:1) oppnår man det diastereomer-rene produkt.

Utbytte: 2,38 g (99 K>)

De spektroskopiske data tilsvarer de til diastereomeren 1 i utførelseseksempel 1. De ytterligere omsetninger gjennomføres som der beskrevet.

Utførelseseksempel 4: 7 - am i no - 3 - me toks yrne ty 1 - 3 - ce f em - 4 - karboksyl syre -1 -(2,2-dimetylpropionyloksy)-etylester, diastereomer-l-tosylat og diastereomer-2-hydroklorid

Som beskrevet for trinn 4 i utførelseseksempel 3 gjennomfører man separeringen av fenoksyacetylgruppen ved å gå ut fra 3,03 g (6 mmol) 3-metoksymetyl-7-fenoksyacetamido-3-cefem-4-karboksylsyre-l-(2,2-dimetylpropionyloksy)-etylester (diastereomer 1:diastereomer 2 = 52:48). De tørkede organiske faser dampes inn til 10 ml. Ved avkjøling til 0°C faller diastereomer 2 ut som hydroklorid og suges av (utbytte: 759 mg = 31 %). Til moderluten settes 1,13 g (5,9 mmol) p-toluensulfonsyremonohydrat i 5 ml etylacetat. Det utfelte toluensulfonsyresalt suges av, vaskes med litt etylacetat og tørkes under vakuum over fosforpentoksyd.

Utbytte: 667 mg (23 %)

Innholdet av diastereomer 1 ligger i henhold til EPLC på over 97 1o (HPLC:LiChrospher 100 RP-18, 5 pm, 125 x 4 mm, strøm-ningshastighet: 1 ml/min., detektering ved X = 254 nm, vann:metanol = 52:48 med 0,1 % ammoniumacetat, retensjonstider: diastereomer 1: 12,1 min., diastereomer 2: 11,8 min.).

Overføringen av mellomproduktet til sluttproduktet er allerede beskrevet i de tidligere utførelseseksempler.

Utførelseseksempel 5: 7 - am i no - 3-me tok syrne ty 1 - 3-cefem-4 -karboksyl syre-1 - (2,2-dimetylpropionyloksy)-etylester, diastereomer-l-toluen-sulfonat

Til en suspensjon av 4,88 g (20 mmol) 7-amino-3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre i 200 ml vannfri metylenklorid settes ved 0"C 3,12 ml (21 mmol) DBU. Til den lett uklare, gule oppløsning settes 4,99 g (24 mmol) 2,2-dimetylpropionsyre-l-brometylester og man omrører i 3 timer ved romtemperatur. Reaksjonsoppløsningen helles på 600 ml mettet natrium-hydrogenkarbonatoppløsning og 800 ml metylenklorid. Den organiske fasen vaskes med mettet koksaltoppløsning, tørkes over natriumsulfat og dampes inn under vakuum. Råproduktet (9,3 g) oppløses i 15 ml etylacetat og dertil settes 1,9 g (10 mmol) p.toluensulfonsyremonohydrat i 10 ml etylacetat. Det utfelte produktet suges av, vaskes med diisopropylester og tørkes under vakuum.

Utbytte: 3,95 g (36 %) diastereomer 1:diastereomer 2 = 85:15.

Omkrystallisering av saltet fra n-propanol gir ren diastereomer 1 som omsettes videre som beskrevet.

Utførelseseksempel 6: 7-amino-3-metoksymetyl-3-cef em-4-karboksyl sy r e-l-( 2,2-dimetylpropionyloksy)-etylester, diastereomer-l-tosylat og diastereomer-2-hydroklorid

Som beskrevet i utførelseseksempel 5 fremstiller man råproduktet fra 4,88 g (20 mmol) 7-amino-3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre. Den således oppnådde olje oppløses i 20 ml etylacetat og dertil settes en nyfremstilt oppløsning av 0,65 ml (9,2 mmol) acetylklorid og 1,07 ml (18,4 mmol) etanol i 5 ml etylacetat. Det i isbadet utfelte hydroklorid suges av, vaskes med etylacetat og tørkes.

Utbytte: 2,57 g (32 diastereomer 1 :diastereomer 2 = 22:78.

Til filtratet settes en oppløsning av 1,75 g (9,2 mmol) p-toluensulfQnsyremonohydrat i 8 ml etylacetat og det utfelte bunnfall suges av.

Utbytte: 1,15 g (16 %), diastereomer 1:diastereomer 2 = 97:3.

De spektroskopiske data tilsvarer de i utførelseseksempel 3.

Utførelseseksempel 7:

Trinn 1: 3 - me toksymetyl-7-[(naft-2-yl)-metylidenamino]-3-cefem-4-karboksylsyre-l-(2 ,2-dimetylpropionyloksy)-etylester

(diastereomerblanding)

På samme måte som beskrevet i eksempel 5 fremstiller man råesteren fra 2,44 g (10 mmol) 7-amino-3-metoksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre. Den således oppnådde olje oppløses i 30 ml vannfri metylenklorid og dertil settes en oppløsning av 1,56 g (10 mmol) naftalin-2-karbaldehyd i 40 ml toluen. Etter 3 timer ved romtemperatur fortynner man med 40 ml toluen og vasker med tre ganger 30 ml vann. Oppløsningen tørkes over magnesiumsulfat og dampes inn under vakuum til tørr tilstand.

Trinn 2:

Kromatografisk separering av diastereomerene

Råproduktet fra trinn 1 kromatograferes på 500 g kiselgel (pH 7,5). Til dette blir kommersiell kiselgel (35 - 70 pm) suspendert i vann og behandlet med fortynnet natronlut inntil pH-verdien forble konstant ved 7,5. Kiselgelen ble suget av, vasket med metanol og tørket i 18 timer ved 110"C/20 torr. Med toluenretylacetat (20:1) eluerte man først 1,7 g (33<<>f>) diastereomer 1 og så 1,65 g (32 %) diastereomer 2. Diastereomer 1 krystalliserer fra metanol til fargeløse nåler med smeltepunkt 110°C.

Diastereomer 1:

1-H-NMR (CDC13, 270 MHz): S = 1,22 (s, 9H, C(CH3)3)<;>1,58 (d, 3H, CH-CH3); 3,22 (s, 3H, 0CH3); 3,57 (s, 2H, SCH2); 4,31 (AB-system, 2H, CH20); 5,21 (d, 1H, H-6); 5,50 (dd, 1H, H-7);

6,99 (q, 1H, CH-CH3); 7,52 (mc, 2H, aromat-H); 7,88 (mc, 3H, aromat-H); 8,78 (d, 1H, CH=N).

Diastereomer 2:

1-H-NMR (CDCI3, 270 MHz): å = 1,22 (s, 9H, C(CH3)3)<;>1,58 (d, 3H, CH-CH3); 3,32 (s, 3H, 0CH3); 3,52 (s, 2H, SCH2); 4,26 (AB-system, 2H, CH20); 5,26 (d, 1H, H-6); 5,49 (dd, 1H, H-7); 7,02 (q, 1H, CH-CH3); 7,51 (mc, 2H, aromat-H); 8,02 (mc, 3H, aromat-H); 8,75 (d, 1H, CH=N).

Spaltingen av Schiffs-basene til de rene diastereomerer av 7-am i no-3-me toksymetyl-3-cef em-4-karboksylsyre-l-( 2 ,2-dimetyl-propionyloksy)-etylester skjer med Girard T-reagens analogt den kjente litteratur (f.eks. B. Kamachi et al., "The Journal of Antibiotics" XLI(ll) (1988), 1602-1616).

Claims

1. Krystallinsk syreaddisjonssalt av 3-cefem-4-karboksylsyre-l-(2 ,2-dimetylpropionyloksy)-etylester,karakterisert vedgenerell formel II

hvor det med H merkede C-atomet oppviser (IS)-konfigurasjon, gruppen =N-OH står i syn-stilling og X står for anionet av en fysiologisk godtagbar, én- eller flerverdig, uorganisk eller organisk syre.

2. Krystallinsk syreaddisjonssalt av 3-cefem-4-karboksylsyre-l-(2,2-dimetylpropionyloksy)-etylester med generell formel II ifølge krav 1,karakterisert vedat HX står for benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre eller 4-etylbenzensulfonsyre.

3. Farmasøytisk preparat, virksomt mot bakterielle infeksjoner,karakterisert vedat det inneholder krystallinske syreaddisjonssalter av 3-cefem-4-karboksylsyre-l-(2,2-dimetylpropionyloksy)-etyl-ester med generell formel II ifølge kravene 1 og 2.

4 . Anvendelse av krystallinske addisjonssalter av 3-cefem-4-karboksylsyre-l-(2,2-dimetylpropionyloksy)-etylesteren med den generelle formel II ifølge krav 1 og 2 for fremstilling av et medikament for bekjempelse av bakterielle infeksjoner.