NO174395B

NO174395B - Flytende rensemiddelblanding og fremgangsmaate for fremstilling av denne

Info

Publication number: NO174395B
Application number: NO891351A
Authority: NO
Inventors: Jean-Pierre Denis; Nicole Andries; Pierre Fonsny
Original assignee: Colgate Palmolive Co
Priority date: 1988-03-31
Filing date: 1989-03-30
Publication date: 1994-01-17
Also published as: DK158189A; PT90147B; AU3230889A; ATE127833T1; US4869842A; BR8901512A; EP0335471A3; EP0335471A2; AU616495B2; DK158189D0; FI891533A; NZ228522A; NO891351L; DE68924189D1; PT90147A; CA1317183C; FI891533A0; DE68924189T2; GR3018384T3; EP0335471B1

Abstract

En flytende rensemiddelblanding for rensing av hårde overflater omfatter. (A) et flytende basismateriale som omfatter. (a) et basismateriale som omfatter. (1) et anionisk overflateaktivt middel, (2) et ikke-ionisk overflateaktivt middel, (3) et ikke-polart fettfjernelses-oppløsningsmiddel, (4) et vannoppløselig tensidbyggersalt,. (5) eventuelt en parfyme og. (6) eventuelt et fargestoff, og. (b) vann, og. (B) et slipemiddel.En fremgangsmåte for fremstilling av den. flytende rensemiddelblanding omfatter tilsetning i rekkefølge av de forskjel-lige bestanddeler.

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse angår en flytende rensemiddelblanding som inneholder et ikke-polart oppløsnings-middel, og en fremgangsmåte for fremstilling av denne. Oppfinnelsen angår nærmere bestemt en skurekremblanding som inneholder et ikke-polart, fettfjernende oppløsningsmiddel, og blandingen fremstilles i form av et flytende krystallinsk materiale av smektisk type .

Teknikkens stand

Det er velkjent å fremstille skuremidler i flytende eller kremaktig form og inneholdende oppløsningsmidler.

I europeisk patentsøknad 0126545 som ble publisert

28. november 1984, beskrives kremaktige skuremiddelblandinger som inneholder et slipemiddel og et binært oppløsningsmiddel-system som omfatter terpener og polare oppløsningsmidler.

I britisk patentsøknad 2178755A som ble publisert

18. februar 1987, beskrives terpenfrie, kremaktige skuremiddelblandinger i hvilke et binært oppløsningsmiddelsystem som omfatter en langkjedet fettalkohol og et vannuoppløselig oppløsningsmiddel (f.eks. en parafinolje eller et alkylbenzen) benyttes.

I US patent nr. 3981826, til Munro, beskrives vannopp-løselige, ikke-vandige, flytende, pastaaktige eller gelatinøse vaskemiddelblandinger med skureegenskaper, og disse omfatter en dispersjon i et med vann blandbart flytende medium av et normalt fast, vannoppløselig, anionisk, overflateaktivt middel, et fast partikkelformig, vannopp-løselig, uorganisk salt og et suspensjonsmiddel (som for-tykker blandingen eller bidrar til at denne får Bingham-plastisk karakter, f.eks. et sterkt voluminøst oxyd, som siliciumdioxyd, magnesiumoxyd, alumina eller leirelignende stoffer).

I US patent nr. 4240919, til Chapman, beskrives en flytende, slipende skuremiddelblanding som omfatter vann,

et slipemiddel og et flerverdig metallstearat fremstilt som en "thixotropisk" væske.

I australsk patent nr. 249140 beskrives en stabil, hellbar suspensjon av et findelt, vannuoppløselig slipe-materiale i et flytende medium som omfatter vann, et anionisk rensemiddel (f.eks. en såpe eller et syntetisk anionisk tensid eller en blanding derav) og et ikke-ionisk overflateaktivt middel.

I US patent nr. 3956158, til Donaldson, beskrives

et hellbart, flytende medium med Bingham-plastiske karak-teristika, hvori mediumet inneholder et partikkelformig fast materiale som er dispergert i mediumet og som hindres fra å separere ved nærvær av et tredimensjonalt nettverk av infiltrerte filamenter av uoppløselig materiale (f.eks. asbest, cellulose eller såper).

I europeisk patentsøknad 0137616 publisert 17. april 1985 beskrives flytende vaskemiddelblandinger som omfatter vanlige rensende overflateaktive midler og andre rense-middelbestanddeler sammen med et fettfjernende oppløsnings-middel (f.eks. terpener, parafinolje, alkylaromater, flytende olefiner eller blandinger derav) og en fettsyre eller såpe og fremstilt som en olje-i-vann-mikroemulsjon ved en pH av 6,5 eller derover.

Oppsummering av oppfinnelsen

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe en flytende, rensende blanding for anvendelse som renseblanding for hårde overflater.

Det tas ved oppfinnelsen også sikte på å tilveiebringe en flytende rensende blanding med forbedret evne til å fjerne fast fett på grunn av nærvær av et fettfjernende opp-løsningsmiddel .

Det tas ved oppfinnelsen dessuten sikte på å tilveiebringe en flytende, rensende blanding som fører til dannelse av reduserte skumvolum for derved å muliggjøre lettere skyllbarhet.

Det tas ved oppfinnelsen også sikte på å tilveiebringe en stabil, flytende, rensende blanding hvori fortyknings-^ midler ikke er nødvendige.

Det tas ved oppfinnelsen ytterligere sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av en stabil, flytende blanding med slipemidler tilstedeværende.

Oppfinnelsen angår således en flytende rensemiddelblanding omfattende

(I) 40-90 vektdeler av en flytende basisblanding som omfatter

(a) 7-20 vektdeler av en basisblanding som omfatter: (1) 2,5-7,5 vektdeler av et anionisk overflateaktivt middel som omfatter en organisk hydrofob del og minst én vannoppløseliggjørende saltgruppe valgt fra gruppen bestående av sulfonat, sulfat, carboxylat, fosfonat og fosfat, (2) 1,25-6,5 vektdeler av et ikke-ionisk overflateaktivt middel, (3) 1,8-5,4 vektdeler av et fett-fjernelsesoppløsningsmiddel, (4) 1-5 vektdeler av et vannoppløselig tensidbyggersalt,

(5) 0-1 vektdel av en parfyme og

(6) eventuelt et fargestoff i en tilstrekkelig mengde til å bevirke at den flytende rensemiddelblanding får en på forhånd bestemt farge, og

(b) 15-60 vektdeler vann, og

(II) 10-60 vektdeler av et uoppløselig slipemiddel, karakterisert ved at fettfjernelsesoppløsningsmidlet utgjøres av a) en parafinolje med 8-20 carbonatomer eller b) et oxygenert hydrocarbon bestående av hexylacetat, dibenzylether, hexanol eller blandinger derav som anvendes under eventuell tilstedeværelse av opp til 0,5 vektdel av en fettalkohol i den flytende basisblanding, og at rénsémiddelblandingen foreligger i form av et flytende krystallinsk materiale av den smectiske type.

I henhold til en foretrukken utføreIsesform av oppfinnelsen omfatter dessuten den ovenstående flytende rensemiddelblanding ca. 40 vektdeler av et uoppløselig slipemiddel pr. ca. 60 vektdeler av den flytende basisblanding.

I henhold til en ytterligere utførelsesform angår den foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling

. av en flytende rensemiddelblanding som omfatter:

(I) 40-90 vektdeler av en flytende basisblanding som omfatter (a) 7-20 vektdeler av en basisblanding som omfatter : (1) 2,5-7,5 vektdeler av et anionisk overflate aktivt middel som omfatter en organisk hydrofob del og minst én saltgruppe som virker oppløseliggjørende i vann og er valgt fra gruppen bestående av sulfonat, sulfat, carboxylat,

<.>'fosfonat og fosfat,

(2) 1,25-6,5 vektdeler av et ikke-ionisk overflateaktivt middel, (3) 1,8-5,4 vektdeler av et fettfjernelsesoppløs-; ningsmiddel som utgjøres av a) en parafinolje med 8-20 carbonatomer eller b) et oxygenert hydrocarbon bestående av hexylacetat, dibenzylether, hexanol eller blandinger derav som anvendes under eventuell tilstedeværelse av opp til 0,5 vektdel av en fettalkohol i den flytende basisblanding, (4) 1-5 vektdeler av et vannoppløselig tensidbyggersalt,

(5) 0-1 vektdel av en parfyme og

(b) 15-60 vektdeler vann, og

(II) 10-60 vektdeler av et uoppløselig slipemiddel,

idet den flytende rensemiddelblanding er et flytende krystallinsk materiale av smectittypen, og fremgangsmåten er særpreget ved at

(A) det anioniske overflateaktive middel, med den vann-;, oppløseliggjørende gruppe i dens sure form, dispergeres i

vannet, hvori slipemidlet og/eller det vannoppløselige tensidbyggersalt eventuelt er blitt dispergert på forhånd,

(B) det anioniske overflateaktive middel, med den nevnte vannoppløseliggjørende gruppe i dens sure form, dispergert

i vannet, omvandles ved nøytralisasjon med et alkalimetallhydroxyd til det nevnte anioniske overflateaktive middel med den nevnte vannoppløseliggjørende gruppe i dens saltform, og

(C) de øvrige bestanddeler av den flytende rensemiddelblanding dispergeres i den vandige dispersjon dannet i trinn (B), idet trinn (C) omfatter de følgende undertrinn utført i rekkefølge: (1) dispergering av det anioniske . overflateaktive middel i den vandige dispersjon dannet i trinn (B), (2) dispergering av det nevnte fettfjernelses-oppløsningsmiddel i den vandige dispersjon dannet i det umiddelbart forutgående undertrinn,

(3) dispergering av det uoppløselige slipemiddel i

den vandige dispersjon dannet i det umiddelbart forutgående undertrinn dersom slipemidlet ikke er blitt dispergert i vannet før trinn (A),

(4) dispergering av det vannoppløselige tensidbyggersalt i den vandige dispersjon dannet i det umiddelbart forutgående undertrinn dersom tensidbyggersaltet ikke er blitt dispergert i vannet før trinn (A), (5) dispergering av eventuelt fargestoff i den vandige dispersjon dannet i det umiddelbart forutgående undertrinn, og (6) dispergering av eventuell parfyme i den vandige dispersjon dannet i det umiddelbart forutgående undertrinn.

I henhold til en spesielt foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen angår den ovennevnte fremgangsmåte anvendelse av ca. 40 vektdeler av et uoppløselig slipemiddel pr. ca. 60 vektdeler av den flytende basisblanding.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Den flytende rensemiddelblanding ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter en flytende baseblanding og et uoppløselig slipemiddel, idet den flytende rensemiddelblanding foreligger i form av et flytende krystallinsk materiale av smektisk type, dvs. av den lamellære type hvori stavlignende molekyler ligger parallelt med hverandre og med deres ender på linje med hverandre under dannelse av lag. Lagene kan være buet og deformert i bulk eller nær faste overflater, men i tynne ubårne filmer er de flate, og lagflyting kan iakttas, og en høy grad av molekylær orden er opprettholdt.

Det uoppløselige slipemiddel er i alminnelighet tilstede i en mengde av 60-10 vektdeler for hver 40-90 vektdeler av den flytende baseblanding, og fortrinnsvis er ca. 40 vektdeler av slipemidlet blandet med ca. 60 vektdeler av den flytende baseblanding.

Egnede slipemidler som kan anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er valgt fra vannoppløselige, ikke-kornaktige materialer som er velkjente innen litteraturen på grunn av deres forholdsmessig milde slipeegenskaper. Det er sterkt foretrukket at de her anvendte slipemidler ikke er uønsket "ripende". Slipematerialer som har en Mohs hardhet innen området 1-7 blir typisk anvendt, og slipemidler som har en Mohs hardhet av 3 eller derunder anvendes for å unngå riper på overflater av aluminium eller rustfritt stål. Egnede uorganiske slipemidler innbefatter kalsium-carbonat (f.eks. kalsitt), kalsiumsulfat, kalksten, dolomitt, kiselgur såvel som slike materialer som valkejord, magnesium-carbonat, porselensleire, attapulgitt, kalsiumhydroxy-apatitt eller kalsiumorthofosfat eller lignende slipemidler, eller de kan være et hvilket som helst annet vannuopp-løselig mineralsalt.

Organiske slipemidler, som urea-formaldehyd-, methyl-methacrylat- og melamin-formaldehydharpikser, polyethylen-kuler og polyvinylklorid (PVC), kan anvendes for å unngå riping på visse overflater, spesielt plastoverflater.

De "hårde" uorganiske slipemidler kan omvandles til "myke" organiske slipemidler ved å belegge de førstnevnte med syntetiske harpikser eller med en fettsyre, f.eks. stearinsyre, ved hjelp av metoder som er velkjente innen dette tekniske område.

Slipemidlene har typisk et partikkelstørrelsesområde av 5-1000/Um.

Den flytende basisblanding omfatter fortrinnsvis ca. 14 deler av basisblandingen dispergert i ca. 45 deler vann.

Blant de anioniske overflateaktive midler som kan anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er slike overflateaktive forbindelser som inneholder en organisk hydrofob del som inneholder 8-26 carbonatomer og fortrinnsvis 10-18 carbonatomer i deres molekylstruktur, og minst én i vann oppløseliggjørende saltgruppe av fra gruppen bestående av sulfonat, sulfat, carboxylat, fosfonat og fosfat, for å danne et vannoppløselig overflateaktivt middel.

Eksempler på egnede anioniske overflateaktive midler innbefatter såper, som de vannoppløselige salter (f.eks. natrium-, kalium-, ammonium- og alkanolammoniumsaltene)

av høyere fettsyrer eller harpikssalter inneholdende 8-20, fortrinnsvis 10-18, carbonatomer. Egnede fettsyrer kan fås fra oljer og voks av animalsk eller vegetabilsk opp-rinnelse, for eksempel talg, fett, kokosnøttolje, palmekjerneolje (også kjent som palmeolje eller palmenøttolje) og blandinger derav. Natrium- og kaliumsaltene, spesielt natriumsaltene av fettsyreblandingene som skriver seg fra kokosnøttolje og paimekjerneolje, for eksempel natrium-kokosnøttsåpe og natriumpalmekjernesåpe, er spesielt for-delaktige .

De egnede anioniske overflateaktive midler innbefatter også de vannoppløselige sulfaterte og sulfonerte overflateaktive midler med et alifatisk, fortrinnsvis et alkyl, mest foretrukket et lineært alkyl, radikal som inneholder 8-26, fortrinnsvis 10-22, og mest foretrukket 10-13, carbonatomer. Foretrukne forbindelser innbefatter natrium-, kalium- og ammoniumsaltene av de lineære alkylsulfonater, spesielt natriumsaltene. Andre eksempler på egnede sulfonerte anioniske overflateaktive midler er de énkjernige høyere alkyl-aromatiske sulfonater, som de høyere alkylbenzensulfonater som inneholder 10-16 carbonatomer i den høyere alkylgruppe i en rett eller forgrenet kjede, som for eksempel natrium-, kalium- og ammoniumsaltene av høyere alkylbenzensulfonater, høyere alkyltoluensulfonater

og høyere alkylfenolsulfonater.

Ytterligere egnede anioniske overflateaktive midler innbefatter olefinsulfonatene som på sin side innbefatter langkjedede alkensulfonater, langkjedede hydroxyalkansul-fonater eller blandinger av alkensulfonater og hydroxy-alkansulfonater. Olefinsulfonattensidene kan fremstilles på vanlig måte ved reaksjon av svoveltrioxyd (SO^) med langkjedede olefiner som inneholder 8-25, fortrinnsvis 12-21, carbonatomer, idet slike olefiner har formelen RCH=CHR1 hvori R betegner en høyere alkylgruppe med 6-23 carbonatomer og R en alkylgruppe som inneholder 1-17 carbonatomer eller hydrogen, under dannelse av en blanding av sultoner og alkensulfonsyrer, og denne blanding blir derefter behandlet for å omvandle sultonene til sulfonater. Ytterligere andre eksempler på overflateaktive sulfater

eller sulfonater er parafinsulfonater som inneholder 10-

20 carbonatomer, fortrinnsvis 15-20 carbonatomer. Primære parafinsulfonater fremstilles ved å omsette langkjedede cx-olefiner og bisulfitter. Paraf insulfonater med sulfonat-gruppen fordelt langs parafinkjeden er beskrevet i US patenter nr. 2503280, nr. 4507088, nr. 3260741 og nr.3372188 og i vest-tysk patent nr. 735096.

Ytterligere andre eksempler på egnede anioniske overflateaktive midler er sulfaterte ethoxylerte høyere fett-

alkoholer med formelen R0(CoH„0) SO-.M, hvori R betegner en

2 4 m 3 '

fettalkylgruppe med 10-18 carbonatomer,m er fra 2-6 (fortrinnsvis med en verdi fra 1/5 til 1/2 av antallet av carbonatomer i R-gruppen), og M er et oppløseliggjørende saltdannende kation, som et alkalimetall, ammonium, lavere alkylamino eller lavere alkanolamino, eller et høyere alkyl-benzensulfonat hvori den høyere alkylgruppe har 10-15 carbonatomer. Andelen av ethylenoxyd i det polyethoxylerte høyere alkanolsulfat er fortrinnsvis 2-5 mol ethylenoxydgrupper pr. mol anionisk overflateaktivt middel, idet 3 mol er mest foretrukket, spesielt dersom den høyere alkanol har 11-15 carbonatomer. For å opprettholde den ønskede hydrofile-lipofile balanse (HLB) når carbonatominnholdet i alkylkjeden ligger innen den nedre del av området på 10-18 carbonatomer,

kan ethylenoxydinnholdet i det overflateaktive middel reduseres til ca.to mol pr. mol, mens dersom den høyere alkanol har 16-18 carbonatomer, dvs. innen den øvre del av området, kan antallet av ethylenoxydgrupper økes til 4 eller 5 og i enkelte tilfeller til så mange som 8 til 9 mol pr. mol. På lignende måte kan det saltdannende kation forandres for å oppnå den beste oppløselighet. Det kan være et hvilket som helst egnet oppløseliggjørende metall eller radikal, men det vil som oftest være et alkalimetall (f.eks. natrium) eller ammonium. Dersom lavere alkylamin-eller alkanolamingrupper anvendes, vil alkylgruppene og alkanolene som regel inneholde 1-4 carbonatomer, og aminene og alkanolaminene kan være mono-, di- og trisubstituerte, som i monoethanolamin, diisopropanolamin og trimethylamin. Et eksempel på polyethoxylert alkoholsulfattensid er til-gjengelig på markedet under varemerket Neodol 25-3 S fra Shell Chemical Company.

De mest foretrukne vannoppløselige anioniske overflateaktive midler er alkalimetall (f.eks. natrium- og kalium-)-saltene av høyere fettsyrer med 10-18 carbonatomer, spesielt natriumsaltene av disse, og mest spesielt natriumsaltene av fettsyreblandinger som skriver seg fra kokosnøttolje og palmekjerneolje, dvs. natriumkokosnøttsåpe og natriumpalmekjernesåpe (natriumkokosnøtt-palmekjernesåpe), og alkalimetall (f.eks. natrium- og kalium-)-saltene av lineære alkylsulfonater med 8-26 carbonatomer, spesielt natriumsaltene av disse, og mest spesielt natriumsaltene av lineære alkylsulfonater med 10-13 carbonatomer.

For en spesielt foretrukken utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse anvendes en blanding av 3-4 vektdeler av natriumsaltet av et lineært alkylsulfonat med 10-13 carbonatomer (NaLAS) og 1-2 vektdeler natriumkokosnøtt-palmekjernesåpe (NaCPKS), fortrinnsvis 3,5-4 vektdeler NaLAS og 1-1,5 vektdeler NaCPKS, og mest foretrukket 3,7 vektdeler NaLAS og 1,3 vektdeler NaCPKS.

De ikke-ioniske overflateaktive midler som kan anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er særpregede ved nærværet av en organisk hydrofob og en organisk hydrofil gruppe og blir typisk dannet ved kondensasjon av en organisk alifatisk eller alkylaromatisk hydrofob forbindelse med ethylenoxyd (som er hydrofil av natur). Praktisk talt en hvilken som helst hydrofob forbindelse med en carboxy-, hydroxy-, amido- eller aminogruppe med et fritt hydrogen festet til nitrogenet kan kondenseres med ethylenoxyd eller med polyhydratiseringsproduktet av dette, dvs. polyethylen-glycol, under dannelse av et ikke-ionisk overflateaktive middel. Lengden av den hydrofile (polyoxyethylen) kjede kan lett reguleres for å oppnå den ønskede balanse mellom de hydrofobe og hydrofile grupper.

Det ikke-ioniske overflateaktive middel som anvendes, er fortrinnsvis en poly-lavere-alkoxylert høyere alkanol hvori alkanolen har 8-22, fortrinnsvis 8-18, og mest foretrukket 9-15, carbonatomer, og hvori antallet av mol av lavere alkylenoxyd (med 2 eller 3 carbonatomer) er 2-20, fortrinnsvis 2-10, og mest foretrukket 2-6. Blant slike materialer foretrekkes det å anvende slike hvori den høyere alkanol er en høyere fettalkohol med 9-15 carbonatomer og som inneholder 3-6 lavere alkoxygrupper pr. molekyl, eller en blanding av forbindelser hvori den høyere alkanol er en høyere fettalkohol med 16-18 carbonatomer og som inneholder 5-7 lavere alkoxygrupper pr. mol, og forbindelser hvori den høyere alkanol er en høyere fettalkohol med 9-12 carbonatomer og som inneholder 2-4 lavere alkoxygrupper pr. mol. Det anvendes helst en 50-50 blanding (basert på vekt) av forbindelser hvori den høyere alkanol er en høyere fettalkohol med 9-11 carbonatomer og som inneholder 2,5 lavere alkoxygrupper pr. mol, og forbindelser hvori den høyere alkanol er en høyere fettalkohol med 16-18 carbonatomer og som inneholder 6 lavere alkoxygrupper pr. mol.

Eksempler på de ovennevnte ikke-ioniske overflateaktive midler er Neodol 25-7 og Neodol 23-6.5, idet det førstnevnte er et kondensasjonsprodukt av en blanding av ca. 1 mol av en høyere fettalkohol som gjennomsnittlig har 12-15 carbonatomer, med ca. 7 mol ethylenoxyd, og hvorav det sistnevnte er et kondensasjonsprodukt av ca. 1 mol av en blanding av høyere fettalkoholer som gjennomsnittlig har 12-13 carbonatomer, med ca. 6,5 mol ethylenoxyd, idet de høyere alkoholer er primære alkoholer. Andre eksempler på slike ikke-ioniske overflateaktive midler er Tergitol<®>15-2-7 og Tergitol®15-S-9 (fra Union Carbide), og begge disse er lineære sekundære alkoholethoxylater. Det førstnevnte er et kondensasjonsprodukt av ca. 1 mol av en blanding av sekundære høyere fettalkoholer som gjennomsnittlig har 11-15 carbonatomer, med ca. 7 mol ethylenoxyd, og det sistnevnte er et kondensasjonsprodukt av ca. 1 mol av en blanding av sekundære høyere fettalkoholer som gjennomsnittlig har 11-15 carbonatomer, med ca. 9 mol ethylenoxyd.

Sterkt foretrukne ikke-ioniske overflateaktive midler som kan anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse og som er lignende ethylenoxydkondensasjonsprodukter av blandinger av primære høyere fettalkoholer, innbefatter Dobanol<®>91-5 (Shell), høyere fettalkoholer med gjennomsnittlig 9-11 carbonatomer og 5 mol ethylenoxyd;. Dobanol® 91-2,5, høyere fettalkoholer med gjennomsnittlig 9-11 carbonatomer og 2,5 mol ethylenoxyd; Dobanol<®> 45,4, høyere fettalkoholer med gjennomsnittlig 14-15 carbonatomer og 4 mol ethylenoxyd; Nacolox 810-30 (Condea), høyere fettalkoholer med gjennomsnittlig 8-10 carbonatomer og 3 mol ethylenoxyd; Nacolox 1012-30, høyere fettalkoholer med gjennomsnittlig 10-12 carbonatomer og 3 molethylenoxyd, Dobanol<®> 25-3, høyere fettalkoholer med gjennomsnittlig 12-15 carbonatomer og 3 mol ethylenoxyd; Aeropol<®> 35-7 (Exxon), høyere fettalkoholer med gjennomsnittlig 13-15 carbonatomer og 7 mol ethylenoxyd, Aeropol<®> 91-3, høyere fettalkoholer med gjennomsnittlig 9-11 carbonatomer og 3 mol ethylenoxyd; og Nacolox 1618-60, høyere fettalkoholer med gjennomsnittlig 16-18 carbonatomer og 6 mol ethylenoxyd.

De egnede fettfjernelsesoppløsningsmidler som kan anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er i det vesentlige vannuoppløselige, dvs. at de har en oppløselig-het i vann på under 5 vekt%. Oppløsningsmidlene utgjøres av de ikke-polare cg~C2oParafin°ljer og spesielt ciO~ C12 i-soParafinene som er tilgjengelige på markedet under varemerket Shellsol T (Shell), og C9~c^^ isoparafinene som er tilgjengelige på markedet under varemerket Isopar<®> H (Exxon).

Alternativt kan oxygenerte hydrocarboner anvendes istedenfor det ikke-polare fettfjernelsesoppløsningsmiddel. De oxygenerte hydrocarboner utgjøres av dibenzylether, hexylacetat, hexanol eller blandinger derav. Når oppløs-ningsmidlet er ett av de ovennevnte oxygenerte hydrocarboner, kan en fettalkohol med 8-20 carbonatomer, fortrinnsvis 8-10 carbonatomer, f.eks. decanol, octanol eller en blanding av disse, være innbefattet i basisblandingen i en mengde av 0-0,5 vektdel.

Blandingene ifølge oppfinnelsen inneholder minst ett byggersalt av den type som er vanlig anvendt for vaskemiddel-oppskrifter. Egnede byggere innbefatter hvilke som helst av de vanlige uorganiske vannoppløselige byggersalter, som for eksempel vannoppløseligé salter av fosfater, pyrofosfater, orthofosfater, polyfosfater, tripolyfosfater, silikater, carbonater, bicarbonater, borater, sulfater eller lignende byggere. Organiske byggere innbefatter vannoppløselige fosfonater, polyfosfonater, polyhydroxysulfonater, poly-acetater, aminopolyacetater, carboxylater, polycarboxylater, succinater, fytater eller lignende organiske byggere.

Spesifikke eksempler på uorganiske fosfatbyggere innbefatter natrium- og kaliumtripolyfosfater, -pyrofosfater og -hexametafosfater. De organiske polyfosfonater innbefatter spesielt for eksempel natrium- og kaliumsaltene av ethan-l-hydroxy-1,1-difosfonsyre og natrium- og kaliumsaltene av ethan-1,1,2-trifosfonsyre. Eksempler på disse og andre fosforbyggerforbindelser er beskrevet i US patenter nr. 3213030, nr. 2422021, nr. 3422137 og nr. 3400176.

Spesifikke eksempler på uorganiske byggere som ikke er av fosfortypen, innbefatter vannoppløselige uorganiske carbonat-, bicarbonat- og silikatsalter. Alkalimetall, f.eks. natrium- og kalium-, -carbonatene, -bicarbonatene og

-silikatene er her spesielt anvendbare, spesielt natrium-carbonat, natriumbicarbonat eller blandinger av disse. Vannoppløselige organiske byggere er også anvendbare. For eksempel er alkalimetall-, ammonium- og substituerte ammoniumacetater, -carboxylater, -polycarboxylater og -polyhydroxysulfonater anvendbare byggere for blandingene og fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen. Spesielle eksempler på acetat- og polycarboxylatbyggere innbefatter natrium-, kalium-, lithium-, ammonium- og substituerte ammoniumsalter av ethylendiamintetraeddiksyre, nitriltrieddiksyre, benzen-polycarboxyl (dvs. penta- og tetra-)-syrer, carboxymethoxy-ravsyre og sitronsyre.

Ytterligere organiske byggersalter som her er anvendbare, innbefatter polycarboxylatmaterialene beskrevet i US nr. 2264103, innbefattende de vannoppløselige alkalimetall-salter av mellitinsyre. De vannoppløselige salter av poly-carboxylatpolymerer og -kopolymerer, som de som er beskrevet i US patent nr. 3308067, kan også her anvendes.

Blandinger av organiske og/eller uorganiske byggere

kan her anvendes. Én slik blanding av byggere er beskrevet i kanadisk patent nr. 755038, f.eks. en ternær blanding av natriumtripolyfosfat, trinatriumnitriltriacetat og tri-natriummethan-l-hydroxy-1,1-difosfonat. Det vil forstås at mens alkalimetallsaltene av de ovenstående uorganiske og organiske flerverdige anioniske byggersalter er foretrukne for anvendelse i de foreliggende rensemiddelblandinger ut fra en økonomisk vurdering, er også ammonium-, alkanol-ammonium-, f.eks. triethanolammohium-, diethanolammonium-

og lignende vannoppløselige salter av hvilke som helst av de ovenstående byggeranioner anvendbare i de foreliggende rensemiddelblandinger .

Fortrinnsvis er de vannoppløselige byggersalter nøy-trale eller alkaliske når de er oppløst i vann, dvs. at pH er ca. 7 eller derover, spesielt natriumsaltene.

Parfymer som er vanlige innen det angjeldende tekniske område, kan tilsettes til basisblandingen ri en mengde av 0-1 vektdel.

Fargestoffer som også er vanlige innen det angjeldende tekniske område, kan eventuelt tilsettes til baseblandingen i en mengde som er tilstrekkelig til å bevirke at den flyt-

ende rensemiddelblanding får en på forhånd bestemt farge.

Et konserveringsmiddel i en effektiv mengde for å hindre nedbrytning av den flytende rensemiddelblanding kan eventuelt være innarbeidet i baseblandingen. Egnede kon-serveringsmidler innbefatter formaldehyd, THHT og Bronidox<®>.

For å fremstille den ovennevnte flytende rensemiddelblanding i form av et flytende krystallinsk materiale av smectittypen dannes det anioniske overflateaktive middel, med dets i vann oppløse&Éggjørende gruppe i saltformen, in situ ved nøytralisasjon av det anioniske overflateaktive middel med dets i vann oppløseliggjørende gruppe i syre-formen. Nøytralisasjon fås ved kontakt mellom det anioniske overflateaktive middel, i"dets syreform, og et alkalimetallhydroxyd.

Efter dannelse in situ av det anioniske overflateaktive middel i dets saltform innarbeides de øvrige bestanddeler i den vandige dispersjon. Bestanddelene blir tilsatt i en på forhånd bestemt rekkefølge, som følger: de anioniske overflateaktive midler dispergeres i vann og nøytraliseres med natriumhydroxyd, idet

fortrinnsvis 90% av det nødvendige natriumhydroxyd først er satt til vannet,

derefter følger det ikke-ioniske overflateaktive middel, fettalkoholen dersom en slik er tilstede, oppløsningsmidlet, slipemidlet, byggersalt eller -salter, eventuelt en maleinsyre/isobutylennatriumsaltkopolymer i en mengde av 0-1 vektdel for å virke som viskositetsregulator ved at den hjelper til med dispergeringen av slipemidlet, eventuelt fargestoff eller -stoffer, eventuelt parfyme og til sist eventuelt et konserveringsmiddel.

Eventuelt blir byggeren og/eller slipemidlet først

satt til vannet.

De på denne måte fremstilte blandinger gir overlegen rensing på fettaktige og partikkelformige smuss, spesielt på hårde overflater. Ripingen av følsomme overflater blir sterkt redusert når det foretrukne belagte slipemiddel anvendes, og skummengden som dannes er meget lav og gjør det lettere og mer bekvemt å skylle. Et fortykningsmiddel er ikke nødvendig fordi den lamellære flytende krystallfase sikrer tilstrekkelig viskositet og stabilitet. Dessuten holder de slik fremstilte blandinger seg stabile selv om de inneholder forholdsvis høye konsentrasjoner av fett-fjernelsesoppløsningsmiddel.

Eksempler

Blandingene angitt i Tabell I ble fremstilt ved dispergering i den rekkefølge som fremgår av Tabellen. Blandingene ga et produkt i form av et flytende krystallinsk materiale av smectittypen, som var stabilt ved temperaturer innen området fra 43°C til 4°C over lengre tids henstand.

Claims

1. Flytende rensemiddelblanding omfattende (I) 40-90 vektdeler av en flytende basisblanding som omfatter (a) 7-20 vektdeler av en basisblanding som omfatter (1) 2,5-7,5 vektdeler av et anionisk overflateaktivt middel som omfatter en organisk hydrofob del og minst én saltgruppe som bevirker oppløseliggjøring i vann og er valgt fra gruppen bestående av sulfonat, sulfat, carboxylat, fosfonat og fosfat, (2) 1,25-6,5 vektdeler av et ikke-ionisk overflateaktivt middel, (3) 1,8-5,4 vektdeler av et fettfjernelses-oppløsningsmiddel, (4) 1-5 vektdeler av et vannoppløselig tensidbyggersalt, (5) 0-1 vektdel av en parfyme og (6) eventuelt et fargestoff i en mengde tilstrekkelig til å bibringe den flytende rensemiddelblanding en på forhånd bestemt farge, og (b) 15-60 vektdeler vann og (II) 10-60 vektdeler av et uoppløselig slipemiddel, karakterisert ved at fettfjernelsesopp-løsningsmidlet utgjøres av a) en parafinolje med 8-20 carbonatomer eller b) et oxygenert hydrocarbon bestående av hexylacetat, dibenzylether, hexanol eller blandinger derav som anvendes under eventuell tilstedeværelse av opp til 0,5 vektdel av en fettalkohol i den flytende basisblanding, og at rensemiddelblandingen foreligger i form av et flytende krystallinsk materiale av den smectiske type.

2. Rensemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at fettfjernelsesoppløs-ningsmidlet er et isoparafin med 9-11 carbonatomer.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av en flytende rensemiddelblanding som omfatter (I) 40-90 vektdeler av en flytende basisblanding som omfatter (a) 7-20 vektdeler av en basisblanding som omfatter (1)2,5-7,5 vektdeler av et anionisk overflateaktivt middel som omfatter en organisk hydrofob del og minst én saltgruppe som bevirker oppløseliggjøring i vann og er valgt fra gruppen bestående av sulfonat, sulfat, carboxylat, fosfonat og fosfat, (2) 1,25-6,5 vektdeler av et ikke-ionisk overflateaktivt middel, (3) 1,8-5,4 vektdeler av et fettfjernelsesoppløs-ningsmiddel som utgjøres av a) en parafinolje med 8-20 carbonatomer eller b) et oxygenert hydrocarbon bestående av hexylacetat, dibenzylether, hexanol eller blandinger derav som anvendes under eventuell tilstedeværelse av opp til 0,5 vektdel av en fettalkohol i den flytende basisblanding, (4) 1-5 vektdeler av et vannoppløselig tensidbyggersalt, (5) O-l vektdel av en parfyme og (6) eventuelt et fargestoff i en tilstrekkelig mengde til å bibringe den flytende rensemiddelblanding en på forhånd bestemt farge, og (b) 15-60 vektdeler vann, og (II) 10-60 vektdeler av et uoppløselig slipemiddel, idet den flytende rensemiddelblanding er et flytende krystallinsk materiale av den smectiske type, karakterisert ved at (A) det anioniske overflateaktive middel, med den nevnte vannoppløseliggjørende gruppe i dens sure form, dispergeres i vannet, hvori slipemidlet og/eller det vannoppløselige tensidbyggersalt eventuelt er blitt dispergert på forhånd, (B) det anioniske overflateaktive middel, med den nevnte vannoppløseliggjørende gruppe i dens sure form, dispergert i vannet, omvandles ved nøytralisasjon med et alkalimetallhydroxyd til det nevnte anioniske overflateaktive middel med den nevnte vannoppløseliggjørende gruppe i dens saltform, og (C) de øvrige bestanddeler av den flytende rensemiddelblanding dispergeres i den vandige dispersjon dannet i trinn (B), idet trinn (C) omfatter de følgende undertrinn utført i rekkefølge: (1) dispergering av det ikke-ioniske overflateaktive middel i den vandige dispersjon dannet i trinn (B), (2) dispergering av det nevnte fettfjernelses-oppløsningsmiddel i den vandige dispersjon dannet i det umiddelbart forutgående undertrinn, (3) dispergering av det uoppløselige slipemiddel i den vandige dispersjon dannet i det umiddelbart forutgående undertrinn dersom slipemidlet ikke er blitt dispergert i vannet før trinn (A), (4) dispergering av det vannoppløselige tensidbyggersalt i den vandige dispersjon dannet i det umiddelbart forutgående undertrinn dersom tensidbyggersaltet ikke er blitt dispergert i vannet før trinn (A), (5) dispergering av eventuelt fargestoff i den vandige dispersjon dannet i det umiddelbart forutgående undertrinn, og (6) dispergering av eventuell parfyme i den vandige dispersjon dannet i det umiddelbart forutgående undertrinn. •

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at slipemidlet blandes med vannet før trinn (A).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3., karakterisert ved at slipemidlet og det vannoppløselige tensidbyggersalt blandes med vannet før trinn (A).

6. Fremgangsmåte ifølge krav <3,> karakterisert ved at det vannoppløselige tensidbyggersalt blandes med vannet før trinn (A).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at trinnet (C) omfatter et ytterligere sekvensielt undertrinn (4a), mellom undertrinnene (4) og (5), idet undertrinnet (4a) omfatter dispergering av 0-1 vektdel av en maleinsyre/isobutylen-natriumsalt-kopolymer i den vandige dispersjon dannet i det umiddelbart forutgående undertrinn.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at trinnet (C) omfatter et ytterligere sekvensielt undertrinn (7), efter undertrinnet (6), idet undertrinnet (7) omfatter dispergering av et konserveringsmiddel i den vandige dispersjon dannet i det umiddelbart forutgående undertrinn, i en mengde for effektivt å hindre nedbrytning av den flytende rensemiddelblanding.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det i den flytende rensemiddelblanding anvendes ca. 4 0 vektdeler av et uoppløselig slipemiddel pr. ca. 60 vektdeler av den flytende basisblanding, og at slipemidlet blandes med vannet før trinn (A) .

10. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det i trinn (A) anvendes vann som inneholder ca. 90% av det alkalimetallhydroxyd som er nødvendig for fullstendig å nøytralisere det anioniske overflateaktive middel i dets syreform.