NO174430B - Vandig rensemiddel for haarde overflater - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår et rensemiddel for hårde overflater, som badekar, vaskeservanter, fliser, porse-lens- og emaljevarer, idet rensemidlet fjerner såpeskum, kalkavsetninger og fett fra slike overflater uten å beskadige disse. Oppfinnelsen angår mer spesielt en sur mikroemulsjon som kan sprøytes på overflaten sam skal renses og som kan tørkes bort uten vanlig skylling og fremdeles etterlate den rensede overflate blank og skinnende.

Rensemidler for hårde overflater, som rensemidler for badeværelser og skurende rensemidler, har vært kjente i mange år. Skurende rensemidler innbefatter normalt en såpe eller et syntetisk organisk tensid eller overflateaktivt middel og et slipemiddel. Slike produkter kan ripe opp forholdsvis myke overflater og kan til slutt bevirke at disse blir matte. De er også ofte ueffektive hva gjelder å fjerne kalkavsetninger

(som regel skalldannelser av calsium og magnesiumcarbonat)

under normal bruk. Fordi kalkavsetninger kan fjernes ved kje-miske reaksjoner med sure media, er forskjellige sure rensemidler blitt fremstilt og har hatt varierende grad av suksess.

I enkelte tilfeller har slike rensemidler vært en fiasko fordi den anvendte syre var for sterk og beskadiget de overflater som ble renset. Til andre tider reagerte den sure komponent i rensemidlet på uønsket måte med andre komponenter i produktet og påvirket på uheldig måte for eksempel tensidet eller parfymen. Enkelte rensemidler forutsatte etterskylling for å unngå at uønskede avsetninger ble etterlatt på . de rensede overflater. Som et resultat av forsking utført i et forsøk på å overvinne de nevnte ulemper er nylig en forbedret flytende rensemiddelblan-ding blitt fremstilt i stabil mikroemulsjonsform som er et effektivt rensemiddel for å fjerne såpeskum, kalkskall og fettaktig smuss fra hårde overflater, som badeværelseoverflater, og som ikke forutsetter skylling etter bruk. Et slikt produkt er blitt beskrevet i US patentsøknad nr. 120 250 som ble inngitt 12. november 1987 av Loth, Blanvalet og Valange,

og denne patentsøknad er her inkludert ved henvisning. Spesielt er i eksempel 3 i denne patentsøknad en sur, klar olje-i-vann-mikroemulsjon beskrevet som i patentsøknaden er angitt med godt resultat å kunne anvendes for å rense dusjveggfliser

for kalkskall og såpeskum som har festet seg til flisene. En slik rensing ble utført ved å påføre rensemidlet på veggene, etterfulgt av avtørking eller minimal skylling, hvoretter veggene fikk tørke for å oppnå et godjt skinnende utseende.

Det beskrevne mikroemulsjonsrensemiddel i henhold til patentsøknaden er effektivt hva gjelder å fjerne kalkskall og såpeskum fra hårde overflater, og det er lett å anvende, men det har vist seg at dets blanding av sure midler (rav-, glutar- og adipinsyrer) vil kunne beskadige overflatene til enkelte hårde armatur, som slike som er laget av materialer som ikke er syreresistente. Ett slikt materiale er en emalje som er blitt utstrakt anvendt i Europa som et belegg for badekar og som her vil bli betegnet som "europaemalje". Denne er blitt beskrevet som en hvit zirkoniumemalje eller en hvit zirkoniumpulveremalje og byr på den fordel at den er motstands-dyktig overfor tensider, og dette gjør den egnet for anvendelse på badekar, vaskeservanter, dusj fliser og emaljevarer i badeværelser. En slik emalje er imidlertid følsom overfor syrer og blir alvorlig beskadiget når det sure mikroemulsjonsrensemiddel basert på de tre tidligere Jevnte organiske carboxylsyrer blir anvendt. Dette problem er blitt løst ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse ifølge hvilken ytterligere sure materialer er innarbeidet i rensemidlet sammen med de organiske syrer, og isteden for å forverre problemet, hindrer de beskadigelse av slike europaemaljeoverflater på grunn av slike organiske syrer. Dessuten forbedrer en blanding av slike ytterligere syrer, fosfon- og fosforsyre, overraskende sikkerheten ved anvendelse av det vandige rensemiddel på slike europaemaljeoverflater ytterligere og senker omkostningene for rensemidlet. Takket være den foreliggende oppfinnelse kan således emulsjonen ifølge oppfinnelsen anvendes for å rense europaemaljeoverflater såvel som hvilke som helst andre syreresistente overflater av badekar og andre badeværelseoverflater. Produktet bør imidlertid ikke anvendes på forskjellige andre materialer som er spesielt ømfintlige overfor angrep av sure media, som marmor.

Oppfinnelsen angår således et surt, vandig rensemiddel for badekar og andre gjenstander med hårde overflater som er syreresistente eller er av zirkoniumhvittemalje, idet rensemidlet har en pH av 1-4 og fjerner kalkskall, såpeskum og fettaktig smuss fra overflater av slike gjenstander uten å beskadige slike overflater, og rensemidlet er særpreget ved at det omfatter 2-8% av et syntetisk organisk anionisk tensid eller tensider valgt fra gruppen bestående av vannoppløselige salter av lipofile sulfon- og svovelsyrer, 1-6% av et syntetisk organisk ikke-ionisk tensid eller tensider valgt fra gruppen bestående av kondensasjonsprodukter av ethylenoxyd eller ethylenglykol med en lipofil del som er en høyere alkohol, fenbl, propylenoxydpolymer eller propylenglykolpolymér, 2-10% av en alifatisk carboxyldisyre eller -disyrer med 4-7 carbonatomer, 0,05 -1% fosforsyre og 0,01-0,2% av en aminoalkylenfosfonsyre eller

-syrer med formelen

hvori Y er alkylamino eller N-substituert alkylamino, idet aminoalkylenfosfonsyren inneholder 1-3 aminonitrogener, 3

eller 4 lavere alkylenfosfonsyregrupper i hvilke det lavere alkylen har 1 eller 2 carbonatomer, og 0-2 alkylengrupper hver med 2-6 carbonatomer, idet alkylengruppen(e) er tilstede og forbinder aminonitrogener når flere slike aminonitrogener er tilstede i aminoalkylenfosfonsyren.

I de foreliggende blandinger er det syntetiske organiske anioniske tensid vannoppløselige salter av lipofile sulfon-og svovelsyrer. De lipofile deler innbefatter fortrinnsvis langkjedede alifatiske grupper, fortrinnsvis langkjedede alkylgrupper, med 8-20 carbonatomer og mer foretrukket

med 12-18 carbonatomer. Selv om mange

forskjellige typer av oppløseliggjørende kationer kan være tilstede i tensidene, vil det vanligvis være foretrukket at disse utgjøres av alkalimetall, f.eks. natrium eller kalium eller en blanding derav, ammonium eller lavere alkanolamin med 2 eller 3 carbonatomer pr. alkanoldel. Det er et ønsket særtrekk i henhold til den foreliggende oppfinnelse at natrium kan være det anvendte alkalimetall, og de erholdte emulsjoner vil være stabile og effektive.

Sterkt foretrukne salter av lipofile sulfonsyrer er parafinsulfonater hvori parafingruppen har 12 - 18 carbonatomer, fortrinnsvis 14 - 17 carbonatomer. Andre anvendbare sulfonater er olefinsulfonater hvori olefinutgangsmaterialet har 12 - 18 carbonatomer, f.eks. 12 - 15 carbonatomer, og lineære alkyl-benzensulfonater hvori alkylgruppen har 12 - 18 carbonatomer, fortrinnsvis 12 - 16 carbonatomer, f.eks. 12 eller 13 carbonatomer. Alle slike sulfonater vil fortrinnsvis bli anvendt i form av deres natriumsalter, men andre salter er også virk-somme .

Sterkt foretrukne salter av lipofile svovelsyrer er av høyere alkylethoxylatsvovelsyrer som også kan betegnes som høyere alkylethylethersvovelsyrer. De høyere alkylgrupper av slike forbindelser har de kjedelengder som er angitt ovenfor for denne gruppe av anioniske tensider, dvs. 10 - 18 carbonatomer, fortrinnsvis 10 - 14 carbonatomer, f.eks. 12 eller ca. 12 carbonatomer. Slike forbindelser bør innbefatte 1-10 ethylenoxydgrupper pr. molekyl, fortrinnsvis 3-7 ethylenoxydgrupper pr. molekyl, f.eks. 5. Et foretrukket kation er natrium, men de kationer som er nevnt ovenfor på grunn av oppløseliggjørende funksjoner, kan anvendes under egnede omstendigheter.

De ikke-ioniske tensider som kan anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse er kondensasjonsprodukter av en lipofil del som er en høyere alkohol, fenol, propylenglykolpolymér. eller propylenoxydpolymer, med ethylenoxyd eller ethylenglykol. I enkelte av kondensasjonsproduktene av ethylenoxyd og høyere fettalkohol eller alkylsubstituert fenol (hvori alkylgruppen på fenolkjernen som regel har 7-12, fortrinnsvis 9, carbonatomer) kan endel propylenoxyd være blandet med ethylenoxydet slik at den lavere alkylenoxyddel i det ikke-ioniske tensid er blandet, hvorved den hydrofile-lipofile balanse (HLB) kan reguleres.

Sterkt foretrukne ikke-ioniske tensider som er tilstede i emulsjonene ifølge oppfinnelsen, vil være kondensasjonsprodukter av en fettalkohol som har 8-20 carbonatomer, med 3-20 mol ethylenoxyd, fortrinnsvis av en lineær alkohol som har 9-15 carbonatomer, som 9-11 eller 11 ^ 13 carbonatomer, eller gjennomsnittlig 10 eller 12 carbonatomer, med 3-15 mol

ethylenoxyd, som 3-7 eller 5-9 mol ethylenoxyd, f.eks. ca.

5 eller 7 mol av dette. Isteden for den høyere fettalkohol kan en alkylfenol anvendes, som en alkylfenol med 8-10 carbonatomer i en lineær alkylgruppe, f.eks. nonylfenol, og fenolen kan være kondensert med 3-20 ethylenoxydgrupper, fortrinnsvis 8-15. Lignende funksjonerende, ikke-ioniske tensider som er polymerer av blandet ethylenoxyd og propylenoxyd kan i det minste delvis anvendes som erstatning for de andre ikke-ioniske tensider. Blant slike er de som selges under varemerket Plurafac<®>, som Plurafac<®> RA-30 og Plurafac<®> LF-400. Foretrukne slike ikke-ioniske tensider inneholder 3-10 ethoxygrupper, mer foretrukket ca. 7, og 2 - 7 propoxygrupper, mer foretrukket ca. 4, og disse er kondensert med en høyere fettalkohol som har 12 - 16, mer foretrukket 13 - 15, carbonatomer, slik at det fåes et mol av ikke-ionisk tensid.

Forskjellige ikke-ioniske tensider, og de anioniske tensider, er ofte blandinger, og disse er innbefattet under de betegnelser som her er gitt i éntall.

Den aktive sure komponent i emulsjonene er carboxyldisyre som er tilstrekkelig sterk til å senke emulsjonens pH til innen området fra 1 til 4. Blant carboxylsyrene har disyrene vist seg mest effektive for å fjerne såpeskum og kalkskall fra baderomoverflater uten at emulsjonen destabiliseres. Innen dicar-boxylsyregruppen, som innbefatter dem med 2-10 carbonatomer,. fra oxalsyre via sebasinsyre, har suber-, azelain- og sebacinsyrer lavere oppløselighet og er derfor ikke like nyttige i de foreliggende emulsjoner som de andre dibasiske alifatiske fettsyrer som alle fortrinnsvis er mettede og har rett kjede. Oxal- og malonsyrer kan, selv om de også her er nyttige som reduksjons-midler, være for sterke for forsiktig rensing av hårde overflater. Foretrukne slike dibasiske syrer er de som har et antall carbonatomer innen den midtre del av 2 - 10 carbonatom-syreområdet, rav-, glutar-, adipin- og pimelinsyrer, spesielt de tre førstnevnte av disse, som heldigvis er kommersielt til-gjengelige, i blanding. Disyrene kan etter at de er blitt innarbeidet i emulsjonen ifølge oppfinnelsen, nøytraliseres delvis for å gi den ønskede pH i enulsjonen for med sikkerhet å oppnå den sterkeste funksjonelle effektivitet.

Fosforsyre er én av de ytterligere syrer som hjelper til med å beskytte syrefølsomme overflater som renses med emulsjonsrensemidlet ifølge oppfinnelsen. Da den er en tri-basisk syre, kan denne også nøytraliseres delvis for å oppnå

en emulsjons-pH innen det ønskede område. For eksempel kan den nøytraliseres delvis til bifosfatet, f.eks. NaH2P04 eller NH4H2P04. ^

Fosfonsyre som er den andre av de to ytterligere syrer for å beskytte syrefølsomme overflater mot den oppløsende virkning av dicarboxylsyrene i de foreliggende emulsjoner, eksisterer tilsynelatende bare teoretisk, dens derivater er stabile og er nyttige for utførelsen av den foreliggende oppfinnelse. Disse betraktes som om de er fosfonsyrer i den betydning dette uttrykk anvendes i den foreliggende beskrivelse.

Fosfonsyrene hår strukturen

hvori Y er alkylamino eller N-substituert alkylamino. For eksempel er en foretrukken fosfonsyrekomponent i de foreliggende emulsjoner aminotrismethylenfosfonsyre som har formelen NfCH^P^O^). Blant andre nyttige fosfonsyrer er ethylendiamintetramethylenfosfonsyre, hexamethylendiamintetramethylenfosfonsyre og diethylentriaminpentamethylenfosfonsyre. En slik gruppe av forbindelser beskrives som aminoalkylenfosfonsyre som inneholder 1-3 aminonitrogenatomer, 3 eller 4 lavere alkylenfosfonsyregrupper i hvilke den lavere alkylengruppe har 1 eller 2 carbonatomer, og 0 - 2 alkylengrupper med 2-6 carbonatomer i hver, idet dette alkylen eller disse alkylener er tilstede og forbinder aminonitrogenatomene når flere slike aminonitrogenatomer er tilstede i aminoalkylenfosfonsyren. Det har vist seg at slike aminoalkylenf osf onsyrer som også kan være delvis nøytralisert ved mikroemulsjonrensemidlets ønskede pH, har ønsket stabiliserende og beskyttende virkning i rensemidlet ifølge oppfinnelsen, spesielt når de er tilstede sammen med fosforsyre, hvorved hindres skadelige angrep på europaemalje-

overflate på grunn av disyre(ne)-komponentene i rensemidlet. Som regel vil fosforsyresaltene være monosalter av hver

av fosfor- og/eller fosfonsyregruppene som er tilstede.

Vannet som anvendes for fremstilling av de foreliggende mikroemulsjoner, kan være ledningsvann, men det har fortrinnsvis lav hårdhet, og denne er normalt mindre enn 150 deler pr. million (ppm) hårdhet, beregnet som calsiumcarbonat. Gode rensemidler kan likevel fremstilles fra ledningsvann som har høyere hårdhet, opp til 300 ppm, som CaCO^. Det foretrekkes helst at det anvendte vann er destillert eller avionisert vann i hvilket innholdet av hårdhetsioner er mindre enn 25 ppm og som regel null. Anvendelse av slike avioniserte vann gjør det mulig å fremstille et produkt med konstant gode kvaliteter uavhengig av hårdhetsvariasjoner i det vandige medium.

Forskjellige andre komponenter kan på ønsket måte

være tilstede i rensemidlene ifølge oppfinnelsen, innbefattende konserveringsmidler, antioxydanter eller korrosjonsinhibitorer, kooppløsningsmidler, kooverflateaktive midler, flerverdige metallioner, parfymer, farvemidler og terpener (og terpineoler), men forskjellige andre hjelpestoffer som er vanlig anvendt i flytende vaskemiddelblandinger og rensemidler for hårde overflater, kan også være tilstede, forutsatt at de ikke innvirker uheldig på rensemidlets rensende og skum- og skallfjernende funksjoner. Blant de forskjellige hjelpestoffer (som er iden-tifisert slik fordi de ikke er nødvendige for fremstillingen av et virksomt rensemiddel selv om de kan være sterkt ønskede komponenter i rensemidlet) anses de viktigere å være parfymene

som sammen med terpener, terpineoler og hydrocarboner

(som kan anvendes som erstatning for parfymene eller tilsettes til disse) funksjonerer som spesielt effektive oppløsningsmid-ler for fettfattig smuss på hårde overflater som renses, og danner de dispergerte faser i olje-i-vann (O/v)-mikroemulsjoner. De kooverflateaktive midler og de flerverdige metallioner er også av funksjonell viktighet, idet de førstnevnte hjelper til med å stabilisere mikroemulsjonen og de sistnevnte hjelper til med å forbedre, renseevnen, spesielt for mer fortynnede rensemidler, og når de flerverdige salter av det anvendte anioniske

tensid er mer effektive enn tensider overfor det fettaktige smuss som påtreffes under bruk.

Forskjellige parfymer som har vist seg å være nyttige for å danne den dispergerte fase i °/v-mikroemulsjonsrensemid-lene, kan være de som normalt anvendes i renseprodukter, og de foreligger fortrinnsvis normalt i flytende form. De innbefatter estere, ethere, aldehyder, alkoholer og alkaner anvendt i parfymeindustrien, men de etheriske oljer som har høyt terpen-innhold, er de viktigste. Det synes som om terpenene (og terpineoler) samarbeider med de rensende komponenter i mikroemulsjonene slik at rensekraften til rensemidlene ifølge oppfinnelsen forbedres i tillegg til å danne den stabile dispergerte fase i mikroemulsjonene. Det har vist seg i henhold til den foreliggende oppfinnelse at spesielt når en furuaktig parfyme anvendes, kan mengden av en sammenligningsvis kostbar slik parfyme minskes,-og dette kan kompenseres med a-terpineol, og i enkelte tilfeller med andre terpener. For eksempel kan for hver 1 % parfyme 60 - 90 % av denne, f.eks. ca. 80 %, erstattes med a-terpineol og under oppnåelse av i det vesentlige den samme furulukt og med god rensing og mikroemulsjonsstabilitet. på lignende måte kan terpener og andre terpen-lignende forbindelser og derivater anvendes, men a-terpineol betraktes som den beste.

Det flerverdige metallion som er tilstede i rensemidlene ifølge oppfinnelsen, kan være et hvilket som helst slikt ion, innbefattende magnesium (som regel foretrukket), aluminium, kobber, nikkel, jern eller calsium, og ionet eller blandingen av disse kan tilsettes i en hvilken som helst egnet form, og av og til som et oxyd eller hydroxyd, men som regel i form av et vannoppløselig salt. Det synes som om det flerverdige metallion reagerer med anionet i det anioniske tensid (eller erstatter tensidkationet eller frembringer en ekvivalent oppløsning i emulsjonen), hvilket forbedrer rensekraften og generelt også forbedrer andre egenskaper ved produktet. Dersom det flerverdige metallion reagerer med tensidanionet under dannelse av et uoppløselig produkt, bør et slikt flerverdig ion unngås. For eksempel reagerer calsium med parafinsulfonat-anion under dannelse av et uoppløselig salt, og calsiumioner, som de som kan oppnås fra calsiumklorid, vil derfor bli sløyfet fra ethvert emulsjonsrensemiddel ifølge oppfinnelsen som inneholder parafinsulfonattensid. På lignende måte vil de flerverdige ioner eller andre komponenter i blandingene ifølge oppfinnelsen og som vil reagere uheldig med andre komponenter, også bli sløyfet. Som tidligere nevnt vil det flerverdige metallion fortrinnsvis være magnesium, og dette vil bli tilsatt til de andre emulsjonskomponenter i form av et vannoppløselig salt. Et foretrukket slikt salt er magnesiumsulfat, som regel anvendt i form av dets heptahydrat (Epsom-salter), men andre hydrater av dette eller anhydridet kan også anvendes. Sulfa-tene av flerverdige metaller vil generelt bli anvendt fordi deres sulfatanioner også er anionet for enkelte av de anioniske tensider og forekommer i enkelte slike tensider som et bipro-dukt fra nøytralisasjon.

Den kooverflateaktive komponent(er) i mikroemulsjon-rensemidlene reduserer grenseflatespenningen eller overflate-spenningen mellom de lipofile små dråper og det kontinuerlige

_3

vandige medium til en verdi som ofte er nær 10 dyn/cm, hvilket resulterer i spontane nedbrytninger av de dispergerte faseglobuler inntil de blir så små at de ikke kan ses med det blotte øye, under dannelse av en klar mikroemulsjon. I en slik mikroemulsjon øker den dispergerte fases overflateareal sterkt, og dens oppløsningsevne og fettfjernende evne blir også øket, slik at mikroemulsjonen blir betydelig mer effektiv som et rensemiddel for å fjerne fettaktig smuss enn når globulene i den dispergerte fase har vanlig emulsjonsstørrelse. Blant de kooverflateaktive midler som kan anvendes i rensemidlene ifølge oppfinnelsen, kan nevnes vannoppløselige lavere alkanoler med 2-4 carbonatomer pr. molekyl (av og til fortrinnsvis 3 eller 4), polypropylenglykoler med 2-18 propoxy-enheter, monoalkyl-lavere-glykolethere med formelen RO(X)nH, hvori R er C^-alkyl, X er CH2CH20, CH2CH2CH20 eller CH(CH,)CH,0, og n er 1 - 4, monoalkylestere med formelen R 1 0(X)nH, hvori R 1 er C2_4 acyl, og X og n er.-som beskrévet umiddelbart ovenfor, aryl-substituerte alkanoler med 1-4 carbonatomer, propylencarbonat, alifatiske mono-, di- og tricarboxylsyrer med 3-6 carbonatomer, mono-, di- og trihydroxy-

substituerte alifatiske mono-, di- og tricarboxylsyrer med 3 - 6 carbonatomer, høyere alkyletherpoly-lavere-alkoxycarboxyl-syrer, lavere alkylmono-, -di- og -triestere av fosforsyre hvori den lavere alkylgruppe har 1-4 carbonatomer, og blandinger derav.

Representative for slike kooverflateaktive midler er rav-, glutar- og adipinsyrer, diethylenglykolmonobutylether, dipropylenglykolmonobutylether og diethylenglykolmonoisobutyl-ether som betraktes som de mest effektive.

Ut fra den ovenstående omtale av anvendbare kooverflateaktive midler i de foreliggende rensemidler fremgår det at rav-, glutar- og adipinsyrer, og en blanding av slike komponenter, er nyttige for å senke produktets pH slik at dette lett fjerner såpeskum og kalkskall for overflater som skal renses, og samtidig funksjonerer de som kooverflateaktive midler under forbedring av produktets utseende og slik at dette blir mer effektivt for å fjerne fett fra slike overflater. Lignende dobbeltvirkninger kan oppnås ved anvendelse av andre av de angitte sure materialer som er kooverflateaktive i de beskrevne rensemidler.

Selv om det er sterkt foretrukket at de foreliggende rensemiddelblandinger foreligger i form av vandige mikroemulsjoner, taes det ifølge oppfinnelsen sikte på at denne skal omfatte mindre foretrukne emulsjoner (hvori globulene i den dispergerte fase har større størrelser), men i slike tilfeller vil produktets rensekraft være mindre fordi det ikke vil være like god kontakt mellom rensemidlet og overflaten som behandles. Selv om mikroemulsjoner er sterkt foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen kan også andre emulsjoner og andre former av blandingen anvendes, som geler, pastaer, oppløsninger, skum og aerosoler, som innbefatter vandige media.

I rensemidlene ifølge oppfinnelsen er det viktig at de forholdsvise mengder av komponentene ligger innen visse områder slik at produktet mest effektivt vil fjerne fettaktig smuss, kalkskall og såpeskum og andre avsetninger fra de hårde overflater som utsettes for behandling, og slik at slike overflater beskyttes under en slik behandling. Som tidligere vist til bør tensidet være tilstede i en rensende mengde som er tilstrekkelig til å fjerne fettaktig og oljeaktig smuss, mengden eller mengdene av carboxylsyre eller carboxylsyrer bør være tilstrekkelig til å fjerne såpeskum og kalkskall, fosfonsyren eller fosfor- og fosfonsyreblandingen bør være tilstede i en tilstrekkelig mengde til å hindre at carboxylsyren eller carboxylsyrene beskadiger syreømfintlige overflater, og det vandige medium bør være et oppløsningsmiddel og suspenderende mec1 im for de nødvendige komponenter og for hvilke som helst hjelpestoffer som også kan være tilstede. Prosentene av komponentene er derfor 2-8% syntetisk anionisk organisk tensid eller tensider, 1-6% syntetisk, organisk ikke-ionisk tensid eller tensider, 2-10% alifatiske carboxyldisyrer, 0,05-1% fosforsyre eller monosalt av denne, og 0,01-0,2% aminoalkylenfosfonsyre eller -syrer eller monofosfonsalt eller - salter av denne, og resten vann og hjelpestoff eller hjelpestoffer hvis slike er tilstede. Blant carboxyldisyrene foretrekkes det at

en blanding av rav-, glutar- og adipinsyrer anvendes, og forholdet mellom disse er mest foretrukket innen området 1-3:6: 1-2, idet forholdene 1:1:1 eller ca. 2:5:1 er de mest foretrukne. Forholdene av aminoalkylenfosfonsyre til fosforsyre til alifatiske carboxyldisyrer er som regel ca. 1:1-20:20-500, fortrinnsvis 1:2-10:10-200, og mer foretrukket ca. 1:4:25, 1:7:170 og 1:3:25 i tre representative oppskrifter. Imidlertid kan det anvendes så vide områder som 1:1-2000:10-4000, og det foretrukne område for forholdet mellom dicarboxylsyre og fosfonsyre er av og til 5:1-250:1. På lignende måte kan en blanding av rav-, og glutar og adipinsyrer ha forholdet Q ,8-4:0,8-10 :1, og forholdet mellom dicarboxylsyre og fosforsyre kan være fra 5:2 til 25:1.

Som regel vil det i rensemidlet, spesielt når para-finsulfonatet er tensidet, være tilstede 0,05 - 5 %, fortrinnsvis 0,1 - 0,3 %, flerverdig ion, fortrinnsvis magnesium eller aluminium, og mer foretrukket magnesium. Prosenten av parfyme er også normalt innen området 0,2 - 2 %, fortrinnsvis o,5 - 1,5 %, og av denne parfyme er minst 0,1 % terpen eller terpineol. Terpineolen er a-terpineol og blir fortrinnsvis tilsatt for å muliggjøre en reduksjon av parfymemengden, idet den sam-lede parfymemengde (innbefattende a-terpineolen) utgjøres av

50 - 90 % terpineol, fortrinnsvis ca. 80 % av denne.

For foretrukne oppskrifter for de foreliggende rensemidler som er forskjellige ved at ett inneholder to anioniske tensider og det annet bare ett, vil det sistnevnte inneholde 3 - 5 % natriumparafinsulfonat, hvori parafinet har ^^. A- IT

2 - 4 % ikke-ionisk tensid som er et kondensasjonsprodukt av en fettalkohol som har 9 - 15 carbonatomer, med 3-15 mol ethylenoxyd pr. mol høyere fettalkohol, 3 - 7 % av en 1:1:1 eller 2:5:1 blanding av rav-, glutar- og adipinsyrer, 0,1 -

0,3 % fosforsyre, 0,03 - 0,1 % aminotrismethylenfosfonsyre,

0,1 - 0,2 % magnesiumion, 0,5 - 2 % parfyme av hvilken 50 -

90 % utgjøres av a-terpineol, 0 - 5 % hjelpestoffer og 75 -

90 % vann. Et slikt rensemiddel vil mer foretrukket omfatte eller bestå i det vesentlige av ca. 4 % natriumparafin ( ci4_ ij)~ sulfonat, ca. 3 % av det ikke-ioniske tensid, ca. 5 % av 2:5:1-blandingen av dicarboxylsyrene, ca. 0,2 % fosforsyre, ca. 0,05 % aminotrismethylenfosfonsyre, ca. 1 % parfyme som innbefatter ca. 0,8 % a-terpineol, ca. 0,7 % magensiumsulfat (vannfritt), ca. 3 % hjelpestoffer og ca. 83 % vann.

Den annen foretrukne oppskrift omfatter 0,5 - 2 % natriumparafinsulfonat, hvori parafinet har ci^^^ T 2 - 4 % natrium-ethoxylert-høyere-fettalkoholsulfat, hvori den høyere fettalkohol har 10-14 carbonatomer og som inneholder 1-3 ethylenoxydgrupper pr. mol, 2 - 4 % ikke-ionisk tensid som er et kondensasjonsprodukt av fettalkohol som har 9-15 carbonatomer, med 3-15 mol ethylenoxyd pr. mol fettalkohol, 3 - 7 % av en 1:1:1-blanding av rav-, glutar- og adipinsyrer, 0,1 0,3 % fosforsyre, 0,01 - 0,05 % aminotrismethylenfosfonsyre, 0,09 - 0,17 % magensiumion, 0,5 - 2 % parfyme hvorav minst 10 % er terpen(er) og/eller terpineol, 0 - 5 % hjelpestoff(er) og 75 - 90 % vann. Et slikt rensemiddel, med to anionis.ke tensider, vil mer foretrukket omfatte eller i det vesentlige bestå av ca. 1 % natriumparaf in (C^_^)-sulfonat, ca. 3 % natrium-ethoxylert-høyere-fettalkoholsulfat, hvori den høyere fettalkohol er laurylalkohol og ethoxyleringsgraden er 2 mol ethylenoxyd pr. mol, ca. 3 % ikke-ionisk tensid som er et kondensasjonsprodukt av en Cp,_ii lineær alkohol og 5 mol ethylenoxyd, ca. 5 % av 1:1:1 blanding av rav-, glutar- og adipinsyrer, ca. 0,2 % fosforsyre, ca. 0,03 % aminotrismethylenfosfonsyre, ca. 0,7 % magensiumsulfat (vannfritt), ca. 2 % hjelpestoffer og ca. 84 % vann.

pH for de forskjellige rensemidler, fortrinnsvis mikroemulsjonsrensemidler, er 1-4, fortrinnsvis 1,5-3,5, f.eks. 3. Vanninnholdet i mikroemulsjonene vil som regel være innen området 75 - 90 %, fortrinnsvis 80 - 85 %, og hjelpestoffinn-holdet vil være 0 - 5 %, som regel 1 - 3 %. Dersom pH ikke er innen det ønskede område, vil den som regel bli regulert med enten natriumhydroxyd- eller egnede syrer-, f.eks. svovelsyre-, oppløsninger, men normalt vil pH heves og ikke senkes, og dersom den skal senkes, kan isteden mere av dicarboxylsyreblandin-gen anvendes.

Rensemidlene ifølge oppfinnelsen som foreligger i mikroemulsjonsform, er klare o/v-emulsjoner og oppviser stabi-litet ved romtemperatur og ved forhøyede og reduserte temperaturer, fra 10 til 50° C. De er lett hellbare og oppviser en viskositet innen området 2 - 150 eller 200 centipoise, f.eks. 5-40 cP, etter ønske, og viskositeten kan delvis reguleres ved tilsetning til oppskriften av et fortykningsmiddel, som lavere alkylcellulose, f.eks. methylcellulose eller hydroxy-propylmethylcellulose, eller en vannoppløselig harpiks, f.eks. polyakrylamid, eller polyvinylalkohol. Enhver tilbøyelighet som produktet måtte ha til å skumme på uønsket måte, kan mot-virkes ved i oppskriften å innarbeide fri fettsyre eller såpe

i mindre mengder, hvilket er kjent innen vaskemiddelteknikken (ved lav pH går såpen over til syre).

De flytende rensemidler kan fremstilles ganske enkelt ved å blande de forskjellige komponenter for disse, og tilsetningsrekkefølgen er ikke av kritisk betydning. For å blande de forskjellige vannoppløselige komponenter med hverandre er det imidlertid ønskelig at de oljeoppløselige komponenter blandes sammen i en separat operasjon, og at de to blandinger blandes med hverandre idet den oljeoppløselige del tilsettes til den vannoppløselige del (i vannet) med omrøring eller annen agitasjon. I enkelte tilfeller kan en slik metode varieres for å hindre eventuelle uønskede reaksjoner mellom komponenter. For eksempel vil konsentrert fosforsyre bli tilsatt direkte til magnesiumsulfat eller til et fargestoff, men slike tilsetninger vil være i form av vandige oppløsninger, fortrinnsvis fortynnede, av komponentene.

Rensemidlet kan på ønsket måte pakkes i manuelt betjente dusjavgivende beholdere som vanligvis og fortrinnsvis er laget av syntetisk, organisk, polymert plastmateriale, som polyethylen, polypropylen eller polyvinylklorid (PVC). Slike beholdere innbefatter også fortrinnsvis en stengeanordning, dusjmunnstykke, neddykkingsrør og tilknyttede utdelingsdeler av nylon eller en annen ureaktiv plast, og det erholdte pakke-de rensemiddel er ideelt egnet for anvendelse for "dusj- og avtørkings"-anvendelser. I enkelte tilfeller, som når kalkskall- og såpeskumavsetninger er sterke, kan rensemidlet imidlertid etterlates inntil det har oppløst eller løsnet avsetningene, og det kan deretter tørkes eller skylles bort, eller flere påføringer kan foretas, etterfulgt av flere fjerninger, inntil avsetningene er borte. For dusjpåføringer vil viskositeten til mikroemulsjonen (eller til en vanlig emulsjon dersom en slik isteden anvendes), fortrinnsvis økes slik at væsken vil henge fast på overflaten som. skal renses, hvilket er spesielt viktig når en slik overflate er vertikal, for å hindre umiddel-bar avrenning av rensemidlet og derav følgende nedsatt effektivitet. Av og til kan produktet fremstilles som en "aerosol-dusjtype" slik at dets skum som uttømmes fra aerosolbeholderen, vil henge fast på over flaten .som skal renses. Til andre tider kan det vandige medium være slikt at det fåes en gel eller pasta som avsettes på overflaten ved påføring for hånd, fortrinnsvis med en svamp eller klut, og som fjernes ved hjelp av en kombi-nasjon av skylling og avtørking, fortrinnsvis med en svamp, hvoretter det kan etterlates for å tørke slik at det blir skinnende eller det kan tørkes med en klut. Dersom dette skulle være praktisk, kan selvfølgelig den rensede overflate skylles for å fjerne alle spor av syre fra denne.

De nedenstående eksempler illustrerer

oppfinnelsen. Alle deler, mengder og prosenter i eksemplene, beskrivelsen og kravene er basert på vekt, og alle temperaturer er i °C dersom intet annet er angitt.

Eksempel 1

Mikroemulsjonrensemidlet fremstilles ved å oppløse tensidene i vannet, hvoretter resten av de vannoppløselige materialer tilsettes til tensidoppløsningen, under omrøring, bortsett fra parfymen og pH-reguleringsmidlet (natriumoxyd-oppløsning). pH reguleres til 3,0, og deretter blir parfymen rørt inn i den vandige oppløsning under øyeblikkelig dannelse av den ønskede mikroemulsjon som har en klar blå farge og en viskositet innen området 2-20 cP. Dersom viskositeten er lavere eller dersom det anses som ønskelig at denne økes, kan det i oppskriften innarbeides 0,1 - 1 % av en egnet gummi eller harpiks, f.eks. natriumcarboxymethylcellulose eller hydroxy-propylmethylcellulose, eller polyakrylamid eller polyvinylalkohol eller en egnet blanding derav.

Det sure rensemiddel pakkes i sammenklembare poly-ethylenflasker forsynt med polypropylendusjmunnstykker som kan reguleres til lukket, dusjavgivende og strømavgivende stillin-ger. Under bruk blir mikroemulsjonen sprøytet på "badekarring"

på et badekar som også oppviser kalkskall i tillegg til såpeskum og fettaktig smuss. Påføringsmengden er ca. 5 ml pr. 5 m ring (som er ca. 3 cm bred). Etter påføring og etter å ha ventet i ca. 2 minutter blir ringen tørket bort med en svamp og blir fjernet med vann med en svamp. Det viser seg at det fettaktige smuss, såpeskummet og endog kalkskallet er blitt effektivt fjernet. I slike tilfeller hvor kalkskallet er spesielt tykt eller vedhengende, kan en annen påføring være ønskelig, men dette anses ikke å være normen.

Karoverflaten kan skylles fordi det er så lett å skylle et badekar (eller en dusj), men en slik skylling er ikke nødvendig. Av og til vil tørravstrykning være tilstrekkelig, men dersom det er ønsket å fjerne en eventuell syrerest, kan overflaten behandles med vann og svamp eller tørkes med en fuktig klut, men i et slikt tilfelle er det ikke nødvendig å anvende mer enn 10 ganger den påførte vekt av rensemiddel.

Med andre ord er det ikke nødvendig omhyggelig å dusje eller skylle overflaten med vann, og den vil fremdeles være ren og skinnende (forutsatt at den opprinnelig var skinnende). For andre anvendelser av rensemidlet kan dette benyttes for å rense dusj fliser, gulvfliser i badeværelser, kjøkkenfliser, oppvask-kummer og emaljegjenstander i alminnelighet uten å beskadige deres overflater. Det erkjennes at flere slike overflater er syreresistente, men et kommersielt produkt må kunne anvendes uten skade på selv mindre motstandsdyktige overflater, som hvit europaemalje (ofte på et støpjejerns- eller platestål-underlag) som av og til betegnes som hvit zirkoniumpulveremalje. Det er et særtrekk ved det ovenfor beskrevne rensemiddel (og andre rensemidler ifølge oppfinnelsen) at de effektivt renser hårde overflater, men de inneholder ioniserbare syrer og bør derfor ikke påføres på syrefølsomme overflater. Ikke desto mindre har det vist seg at de ikke beskadiger hvite europaemal-jebadekar, i henhold til dette eskempel, som påvirkes alvorlig ved rensing med preparater som er nøyaktig like preparatet ifølge dette eksempel, bortsett fra at fosfonsyren eller fosfon-fosforsyreblandingen er blitt sløyfet fra disse.

Hovedkomponenten i henhold til den blanding som beskyttereuropaemaljene er fosfonsyren, og i henhold til oppskriften er mengden av en slik syre blitt redusert til under det minimum som normalt er nødvendig ved en pH av 3. Likevel vil selv om 0,5% normalt er den minste mengde når fosforsyre er tilstede, hvilken er ineffektiv som sådan ved en slik pH, denne øke virkningen av fosfonsyren og muliggjøre en reduksjon av mengden av den mer kostbare fosfonsyre.

F.or varianter av den' beskrevne oppskrift beholdes de samme komponenter for samtliges vedkommende og i de samme mengder, bortsett fra vannet og fosfon- og fosforsyrer. Ved forsøk la anvendes 0,05 % aminotris-methylenfosfonsyre, og fosforsyren sløyfes. Ved forsøk lb anvendes 0,5 % ethylendiamintetramethylenfosfonsyre og ingen fosforsyre, ved forsøk le anvendes 0,5 % hexamethylendiamintetramethylenfosfonsyre og ingen fosforsyre, ved forsøk ld anvendes 0,4 % diethylentriaminpentamethylenfosfonsyre og ingen fosforsyre, og ved forsøk le anvendes 0,1 % diethylentriaminpentamethylenfosfonsyre og 0,6 % fosforsyre. Rensekraften for blandingene ld og le er tilnærmet den samme, og dette viser at nærværet av fosforsyren som er i det vesentlige uaktiv som en beskytter for overflater mot virk-ningene av carboxylsyrene som er tilstede i blandingen, minsker mengden av fosfonsyre anvendt for å beskytte overflatene, til 1/4 av den mengde som tidligere var nødvendig. Lignende virkninger kan oppnås når fosfonsyre anvendes i blandingene lb og lc i tilnærmet de samme mengder som i eksempel 1 og eksempel le.

Dersom meget sterk skumdannelse oppstår når rensemidlet anvendes, kan et antiskumningsmiddel, som et silikon eller kokosfettsyre, tilsettes. Alternativt kan kokosdietha-nolamin tilsettes for å øke skumdannelsen.

Eksempel 2

Blandingene ifølge dette eksempel fremstilles på samme måte som blandingene ifølge eksempel 1 og de blir også prøvet på samme måte med lignende gode resultater. Mikroemulsjonene har en klar lysere blå farve, og deres pH reguleres til 3,0. Rensemidlene fjerner lett såpeskum og fettaktig smuss fra hårde overflater og løsner og letter fjernelse også av kalkskall med minimal skylling eller svampbehandling, som rapportert i eksempel 1. Nærværet av aminotrismethylenfosfonsyren hindrer beskadigelse av de syrefølsomme overflater på grunn av carboxylsyrene, og nærværet av fosforsyren muliggjør reduksjon av mengden av den anvendte aminotrismethylenfosfonsyre. For eksempel er det i henhold til eksempel 2a, uten fosforsyre tilstede, nødvendig med 0,1 % av aminotrismethylenfosfonsyren for å hindre beskadigelse av europaemalje ved anvendelse av renseblandingen. På lignende måte forblir i henhold til eksempel lb hvor oppskriften er den samme, bortsett fra at fosfon- og fosforsyrene er erstattet med 0,2 % fosfonsyre (diethylentriaminpentamethylenfosfonsyre) og 0,6 % fosforsyre, europaemalje ubeskadiget, mens det for å oppnå den samme ønskede virkning uten at fosforsyren er tilstede, er nødvendig med 0,5 % av fosfonsyren. Lignende resultater fåes når de 0,5 % av fosfonsyren erstattes med den samme mengde av ethylendiamintetramethylenfosfonsyre eller hexamethylendiamintetramethylenfosfonsyre, med og uten supplerende fosforsyre.

Det fremgår således av dette eksempel (og eksempel 1) at fosforsyre som er i det vesentlige ueffektiv hva gjelder å beskytte syrefølsomme overflater mot virkninger av carboxylsyrer i de foreliggende rensemidler, forbedrer de beskyttende virkninger av fosfonsyrer og gjør dette i betydelig grad for badekareuropaemalje.

Eksempel 3

Den ovenstående blanding fremstilles på den måte som tidligere er blitt beskrevet, og den blir prøvet på lignende måte og finnes å være tilfredsstillende for å rense syreføl-somme gjenstander med hårde overflater, som badekar og vaske-kummer av støpejern eller platestål belagt med europaemalje, for fettaktig smuss på disse og å lette fjernelse av såpeskum og kalkskall fra slike overflater. Når fosfon- og fosforsyrene sløyfes fra oppskriften eller når bare fosfonsyren sløyfes, angriper rensemidlet slike overflater og oppløser disse. Nærværet av fosforsyren muliggjør reduksjon av den mengde av fosfonsyren som er nødvendig for å hemme rensemidlet slik at det ikke vil angripe europaemaljene, og denne reduksjon er betydelig, spesielt av økonomiske grunner, men også funksjons-messig, a-terpineolen erstatter en del av parfymen og hjelper til med dannelsen av mikroemulsjonen samtidig som den ikke øde-legger den behagelige lukt som parfymen bibringer produktet,

og slike resultater kan oppnåe med andre parfymer av furutypen. a-terpineolen letter, på lignende måte som terpenkomponentene i en parfyme av furutypen, dannelsen av mikroemulsjonen, men terpineolen er enda mer aktiv fordi den er en forbindelse av i det vesentlige 100 % terpentype, mens parfymene som regel utgjøres av mindre enn 50 % av terpener.

Eksempel 4

Når variasjoner av de ovenfor angitte oppskrifter foretas ved å erstatte forskjellige anioniske og ikke-ioniske tensider, av de her beskrevne typer, ved å anvende andre flerverdige salter (eller sløyfe disse), ved å anvende andre fosfonsyrer, med eller uten fosforsyre, og ved å variere mengden av komponenter med + 10 %, 30 % og 30 %, innenfor de områder som er angitt i den foreliggende beskrivelse, kan anvendbare mikroemulsjonrensemidler oppnås som på tilfredsstilelnde måte vil rense hårde overflater og fjerne såpeskum og kalkskall fra disse uten å beskadige disse, selv dersom de består av europaemalje.

Rensemidlene foreligger fortrinnsvis som mikroemulsjoner, men selv dersom mikroemulsjonen skulle bli "brutt" ned til en vanlig emulsjon, vil produktet kunne anvendes som et effektivt rensemiddel, og slike emulsjoner er derfor også 1 innen oppfinnelsens omfang. Det kan være foretrukket å utdele rensemidlet fra en dusjflaske, men det kan også pakkes i van-lige flasker. Det kan fremstilles i form av en pasta eller gel for at det skal henge bedre fast på overflater som det påføres på, slik at det vil holde seg på dilsse og arbeide slik at det angriper kalkskallet istedenfor å renne nedad og bort fra overflaten. Selv om dessuten blandinger er blitt nevnt i den foreliggende beskrivelse, skal det, selv der hvor de ikke er blitt spesifikt henvist til, forståes at omtale av en enkelt komponent innbefatter henvisning til blandinger av slike komponenter i de foreliggende rensemidler.

Claims (9)

1. Surt, vandig rensemiddel for badekar og andre gjenstander med hårde overflater som er motstandsdyktige overfor syrer eller er av zirkoniumhvittemalje, idet rensemidlet har en pH av 1-4 og fjerner kalkskall, såpeskum og fettaktig smuss fra overflater av slike gjenstander uten å beskadige slike overflater, karakterisert ved at det omfatter 2-8% av et syntetisk organisk anionisk tensid eller tensider valgt fra gruppen bestående av vannoppløselige salter av lipofile sulfon- og svovelsyrer, 1-6% av et syntetisk organisk ikke-ionisk 'tensid eller tensider valgt fra gruppen bestående av kondensa sjonsprodukter av ethylenoxyd eller ethylenglykol med en lipofil del som er en høyere alkohol, fenol, propylenoxydpolymer eller propylenglykolpolymer, 2-10% av en alifatisk carboxyldisyre eller -disyrer med 4-7 carbonatomer, 0,05-1% fosforsyre og 0,01-0,2% av en aminoalkylenfosfonsyre eller -syrer med formelen hvori Y er alkylamino eller N-substituert alkylamino, idet aminoalkylenfosfonsyren inneholder 1-3 aminonitrogener, 3 eller 4 lavere alkylenfosfonsyregrupper i hvilke det lavere alkylen har 1 eller 2 carbonatomer, og 0-2 alkylengrupper hver med 2-6 carbonatomer, idet alkylengruppen(e) er tilstede og forbinder aminonitrogener når flere slike aminonitrogener er tilstede i aminoalkylenfosfonsyren.

2. Rensemiddel ifølge krav 1 i form av en flytende emulsjon, karakterisert ved at forholdet mellom dicarboxylsyre og aminoalkylenfosfonsyre er innen området 5:1 - 250:1.

3. Rensemiddel ifølge krav 2, karakterisert ved at aminoalkylenfosfonsyren er valgt fra gruppen bestående av aminotrismethylenfosfonsyre, ethylendiamintetramethylenfosfonsyre, hexamethylendiamintetramethylenfosfonsyre, diethylentriaminpentamethylenfosfonsyre og blandinger derav.

4. Rensemiddel ifølge krav 1 i form av en flytende emulsjon, karakterisert ved at mengden av fosforsyre er innen området 2:1 - 10:1 med hensyn til aminoalkylenfosfonsyren og at forholdet mellom dicarboxylsyre og fosforsyre er innen området 5:2-25:1.

5. Rensemiddel ifølge krav 1 i form av en flytende emulsjon, karakterisert ved at det syntetiske organiske anioniske tensid er valgt fra gruppen bestående av vannopp-løselig høyere parafinsulfonat og vannoppløselig ethoxylert høyere fettalkoholsulfat som har 1-10 ethylenoxydgrupper pr. mol, og blandinger derav, at det ikke-ioniske tensid er et kondensasjonsprodukt av en fettalkohol som har 9-15 carbonatomer, med 3-15 mol lavere alkylenoxyd pr. mol høyere fettalkohol, at disyren eller disyrene er en blanding av rav-, glutar- og adipinsyrer i forholdene 0,8 - 4:0,8 - 10:1, og at aminoalkylenfosfonsyren er aminotrismethylenfosfonsyre. :

6. Rersemiddel ifølge krav <5>, karakterisert ved at det har en pH innen området 2,5 - 3,5 og omfatter 3 - 5 % natriumparafinsulfonat hvori parafinet har C]_4_^7' 2 - 4 % ikke-ionisk tensid som er et kondensasjonsprodukt av en fettalkohol som har 9-15 carbonatomer, med 3-15 mol lavere alkylenoxyd pr. mol høyere fettalkohol, 3 - 7 % av blandingen av rav-, glutar- og adipinsyrer, 0,1 - 0,3 % fosforsyre, 0,03 - 0,1 % aminotrismethylenfosfonsyre, 0,1 - 0,2 % magnesiumion, 0,5 - 2 % parfyme, hvorav 50 - 90 % er a-terpineol, 0 - 5 % hjelpestoffer og 75 - 90 % vann.

7. Rensemiddel ifølge krav 6, karakterisert ved at det omfatter ca. 4 % natriumparaf insulfonat, ca. 3 % ikke-ionisk tensid, ca. 5 % av en ca.

2:5:1 blanding av rav-, glutar- og adipinsyrer, ca. 0,2 % fosforsyre, ca. 0,05 % aminotrismethylenfosfonsyre, ca. 1 % parfyme, ca. 0,7 % vannfritt magnesiumsulfat, ca. 1 % hjelpestoffer og ca. 81 % vann.

8 . Rensemiddel ifølge krav 5 , karakterisert ved at det omfatter 0,5 - 2 % natriumparafinsulfonat hvori parafinet har ^^. A- IT 2 - 4 % natrium-ethoxylert-høyere-fettalkoholsulfat hvori den høyere fettalkohol har 10 - 14 carbonatomer og som inneholder 1-3 ethylenoxydgrupper pr. mol, 2 - 4 % ikke-ionisk tensid som er et kondensasjonsprodukt av fettalkohol som har 9-15 carbonatomer, med 3-15 mol ethylenoxyd pr. mol høyere fettalkohol, 3 - 7 % av en tilnærmet 1:1:1 blanding av rav-, glutar- og adipinsyrer, 0,1 - 0,3 % fosforsyre, 0,01 - 0,05 % aminotrismethylenfosfonsyre, 0,09 - 0,17 % magnesiumion, 0,5 - 2 % parfyme av hvilken minst 10 % er terpen eller terpener og/eller terpineol, 0 - 5 % hjelpestoff eller hjelpestoffer og 75 - 90 % vann.

9 . Rensemiddel ifølge krav 8 , karakterisert ved at det omfatter ca. 1 % natriumparaf insulfonat , ca. 3 % natrium-ethoxylert-høyere-fettalkoholsulfat, ca. 3 % ikke-ionisk tensid, ca. 5 % av en 1:1:1 blanding av rav-, glutar- og adipinsyrer, ca. 0,2 % fosforsyre, ca. 0,03 % aminotrismethylenfosfonsyre, ca. 0,7 % magnesiumsulfat, ca. 1 % parfyme, ca. 1 % hjelpestoffer og ca. 85 % vann.