NO173312B - Fremgangsmaate for fremstilling av naeringsmidler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av næringsmidler som er egnet for både barn og voksne, spesielt når det foreligger dietetiske eller fysiologiske mangler. Disse produktene er anriket med nukleosider, nukleotider eller blandinger derav.

Mer spesielt er disse produktene, som kan administreres oralt eller enteralt, tilpassede melkeblandinger for for tidlig fødte barn, startmelk, oppfølgingsmelk, dietetiske produkter, laktosefrie, dietetiske produkter og hypoallergeniske, dietetiske produkter.

European Society of Pediatric Gastroenterology and Nutrition (ESPGAN), American Academy of Pediatric (AAP), the Codex Alimentarius Mundi og European Community Council, har blant andre internasjonale organisasjoner gitt generelle regler for sammensetningen av næringsmidler for barn (ESPGAN Committee on Nutrition, Acta Paed. Scand., Suppl. 287, 1981; ESPGAN Committee on Nutrition, Acta Paed. Scand., Suppl. 302, 1982; ESPGAN Committee on Nutrition, Acta Paed. Scand., Suppl. 330. 1987; AAP Committee on Nutrition, Pediatric Nutrition Handbook, 1979; AAP Committee on Nutrition, Pediatrics, 75, 976, 1985; EEC Council, 85-C 28-05 COM (84) 703 til slutt, 1985; EEC Council, 86-C 124-06 COM-86 91 til slutt, 1986; Codex Alimentarius Mundi, Codex Stan 72-1981).

Slik det anvendes i foreliggende beskrivelse refererer uttrykket "næringsmidler for barn" til melke- og ikke-melke-substanser for barneernæring, spesielt slik det defineres av ESPGAN (Committee on Nutrition, Acta Paed. Scand., suppl. 262, s. 3, se ovenfor) og også AAP (Pediatrics, vol. 57 nr. 2, s. 281, februar 1976).

Næringsmidler for barn er i stor grad fremstilt fra kumelk. Etter fortynning anrikes kumelk med serumproteiner, forskjellige karbohydrater, som f.eks. laktose, dekstrinmaltose og stivelser, forskjellige blandinger av vegetabilske og animalske fett, vitaminer og mineraler, i passende mengder for å tilfredsstille kravene til nyfødte med lav fødselsvekt eller for friske spedbarn under det første og andre halvåret av livet.

Næringsmidler for spedbarn inneholder noen ganger isolerte melkeproteiner, isolerte vegetabilske proteiner eller proteinhydrolysater, av forskjellig opprinnelse som f.eks. kasein, laktalbumin, soya og kjøtt. Også disse næringsmidler for spedbarn har ett eller flere karbohydrater (sukrose, dekstrinmaltose og stivelse), blandinger av forskjellig slags fett, mineraler og vitaminer, ikke bare for å tilfredsstille ernæringskravene til friske nyfødte, men også for spedbarn og barn med symptomer på laktoseintoleranse, proteinintoleranse og, generelt, med forskjellige syndromer beroende på dårlig absorpsjon eller dårlig ernæring.

Spedbarnsnæringsmidler har vanligvis en sammensetning som er kvalitativt og kvantitativt så lik morsmelk som mulig. Ikke desto mindre har spedbarnsnæringsmidler fortsatt en rekke forskjeller i sin sammensetning sammenlignet med morsmelk, på tross av de anstrengelser som er gitt av mange forskere. Dette er tilfellet fordi morsmelken har mange substanser, som f.eks. immunoglobuliner, frie aminosyrer, polyaminer, nukleotider, flerumettede fettsyrer, osv., som ikke foreligger i kumelk. Således ville det være ønskelig at melkeblandinger for spedbarn hadde de fleste av de substanser som foreligger i morsmelk, for å gi de samme fysiologiske virk-ninger som morsmelk.

Når det gjelder ernæringsprodukter for voksne, spesielt for diettformål, selv på sykehus, er disse basert på anvendelse av forskjellige proteinkilder (kasein, natrium- og kalsiumkaseinater, isolerte soyaproteiner, proteinhydrolysater og/eller krystallinske aminosyrer), blandinger av vegetabilske og animalske fett, karbohydrater (i hovedsak glukosepolymerer), vitaminer og mineraler for minst å tilfredsstille de diettinntak som anbefales for friske individer (Committee on Dietary Allowances, Food and Nutrition Board, Nat. Acad. Sei., 9. utg., 1980 ).

Dårlig proteinenergiernaering (PEM) er funnet hos mange pasienter som inntas på sykehus. Dette forekommer ikke bare i utviklingsland, men også i slike land som har et høyt sosioøkonomisk nivå, hvor prosentene av medisinsk-kirurgiske pasienter varierer mellom 40 og 50% (B. Bistrian et al., JAMA, 235, 1567. 1976; G. Hill et al, Lancet, 1, 689, 1977; Gassull et al., Human Nutr.: Clin. Nutr. 38C, 419, 1984). Eiktig næringstilførsel til slike pasienter er, selv om det ikke er en primær behandlingsmåte, ikke desto mindre en viktig faktor for terapi og helbredelse. Det er derfor viktig å administrere en ernæringsmessig balansert diett gitt oralt, enteralt eller parenteralt, som er adekvat for pasien-tens behov. Dette er spesielt tilfelle for de pasienter hvor konvensjonell mating er kontraindisert (gastroentrologiske pasienter) eller er utilstrekkelig (hyperkataboliske pasienter). Den enterale eller orale administrasjonsmåten for næringsmidler foretrekkes fremfor parenterale måter (E. Cabre og M. A. Gassull, J. Clin. Gastroenterol. Nutr., 11, 97, 1986) p.g.a. den lavere sykeligheten, trofiske effekten på tarmslimhinnen, mindre behov for instrumenter og lavere kostnader.

Dietetiske produkter for riktig ernæring av pasienter er sammensatt slik at de tilfredsstiller kravene til disse individene i spesielle situasjoner. Fullstendig balanserte dietter med et energiinnhold mellom 130 og 150 kilokalorier/g nitrogen anbefales således for den preventive og utfyllende terapien i tilfeller av PEM p.g.a. nervøs anoreksi, innsnev-ring av spiserøret, kjeve-ansiktskirurgi, kronisk vaskulo-cerebral sykdom, langt utviklede, neurologiske syndromer, periode etter vaskulær kirurgisk operasjon, syndromer forårsaket av dårlig absorpsjon, preoperativ periode, ufullsten-dig tarmokklusjon, preparering av tykktarm (kirurgi, radio-logi og endoskopi) og, generelt, i alle tilfeller der det er nødvendig å innta en balansert næringsmiddeldiett. Dietter med et høyt innhold av nitrogen (80-120 kilokalorier/g nitrogen) anbefales for ernæringsterapi hos pasienter med brann-skade eller pasienter som lider av kranieskader, flere ska-der, åpne frakturer, Crohn's sykdom, ulcerøs kolitt, for-døyelsesfistel, sepsis, onkologi-kirurgi, onkologisk radio-terapi og kjemoterapi, pre- og postoperative perioder, orto-pedisk kirurgi, og generelt, for kataboliske pasienter.

Dietter inneholdende proteinhydrolysatet som kilde for aminonitrogen fremstilles spesielt for ernaeringsundersøkelse hos pasienter med forskjellige syndromer forårsaket av absorpsjon eller dårlig ernæring, som f.eks. tykktarm, akutt celiak-sykdom, Crohn's sykdom, kronisk pankreatisk insuffisiens, cystisk fibrose, tarmfistler, postoperativ ernæring, o.l.

Videre kan slike produkter fremstilles som spesifikke, kliniske dietter for spesifikke sykdommer, som f.eks. hepatopatier, kronisk nyresykdom, og kronisk, obstruktiv lungesykdom.

I tillegg er det markedsført en rekke diettprodukter for å tilfredsstille de ernæringsmessige behovene til forskjellige individer. Mange individer som ønsker å oppnå forskjellige grader av vekttap, kan f.eks. ha nytte av bruken av en spe-siell næringsdiettsammensetning for å tilveiebringe spesielle næringgsstoffer som ellers tilveiebringes av en normal diett. Mange mennesker finner det likeledes nødvendig å supplemen-tere sin daglige diett med tilleggsnæringsstoffer p.g.a. alder, allergi eller fysiske lidelser.

Slik de anvendes her, skal uttrykkene dietter, sammenset-ninger og ernæringsmessig balanserte produkter referere til de foran nevnte typer av produkter.

Ernæringsprodukter som for tiden markedsføres, inneholder ikke nukleinsyrer eller deres enkiere forbindelser, nukleosider og/eller nukleotider som normalt er til stede i næringsmidler og utfører fundamentale, fysiologiske funksjo-ner, som beskrives senere.

I relasjon til den ernæringsmessige betydningen av nukleotider vises noen relevante aspekter av disse forbindelser, som f.eks. deres innhold i morsmelk, fysiologiske effekter hos nyfødte, absorpsjon i tarmen, vevanvendelse og defekter på celleimmuniteten nedenfor.

US patent 4.544.559 viser at morsmelk har et spesielt nukleotidinnhold, som er meget forskjelligg fra kumelk. Morsmelk inneholder minst 12 forskjellige nukleotider, i hovedsak CMP (cytidin monofosfat). AMP (adenosinmonofosfat), UMP (uridinmonofosfat), GMP (guanosinmonofosfat), IMP (inosinmonofosfat) og urinderivater, mens kumelk har meget lave mengder av CMP og AMP, mangler de andre nukleotidene og har høye mengder av orotinsyre, som ikke finnes i morsmelk.

I US patent 4.544.559 beskrives også at en humanisert melk som er anriket med nukleotider (AMp, CMP, GMP, UMP, IMP) i det samme området som morsmelk, stimulerer utviklingen av Bifidobakterium bifidum Ti på tarmnivået. Denne bakterie omfatter 80% av de totale bifidobakterier som foreligger i avføringen hos brystmatede nyfødte. Denne humaniserte melken fremmer dessuten en serumfettsyreprofil som er meget lik den som finnes hos nyfødte som mates med morsmelk.

US patent 3.231.385 beskriver spedbarnsmelkblandinger som er tilført visse nukleotider for å simulere morsmelk, forbedre melkesmaken og senke sammenløpningsspenningen.

Nukleotider kan syntetiseres i de fleste vev ved hjelp av to prosesser: (a) på nytt-syntese fra forløpere som omfatter pyrofosforibosilfosfat, glutamin, aspartat, glycin, formiat, og karbondioksyd, og (b) utnyttelse av de baser og nukleosider som frigjøres ved katabolisme av nukleotider og nukleinsyrer som inneholdes i næringsmidler. Denne siste fremgangsmåten, som kalles "bevaringsmetoden", er et viktig alternativ når biosyntetiske på nytt-fremgangsmåter hindres av en utilstrekkelig tilførsel av forløpere. Vev som f.eks. benmarg, tarm og lever er meget avhengig av nevnte bevarings-metode. Aktiviteten til bevaringsmetoden er også påvist i nyre, hjerne og retina.

Tarmslimhinnen behøver en kontinuerlig tilførsel av nukleotider eller deres forløpere av diettopprinnelse, bortsett fra den hepatiske tilførselen fra det vaskulære systemet, for å vedlikeholde kontinuerlig syntese av RNA.

Det er bekreftet i kutt som er gjort i tynntarmen hos rotter at det eksogene ATP (adenosintrifosfat) øker den intra-cellulære konsentrasjonen av dette nukleotidet, og det er observert at ved temperaturer over 20°C absorberes det markerte, eksogene ATP av vrengte sekker av tynntarmen hos rotter. Det er også vist "in vitro" i kaninileum at, ved lave konsentrasjoner, absorberes ATP så vel som nukleosider adenosin gjennom en bærer som er forbundet med enterocytt-membranen.

Siden bærersystemet virker for ATP og adenosin, er det sannsynlig at systemet også virker for andre urinnukleotider, fordi konkurrerende inhiberingsforholdsregler har vist at en hvilken som helst forbindelse med en urinring forenet med et ribosemolekyl absorberes.

Det er også vist at purinene og pyrimidinene i RNA og DNA, som foreligger i dietten, absorberes av mus, fortrinnsvis som nukleosider. Mellom 2 og 5$ av nukleosidene anvendes til nukleinsyresyntese i tarmvevet, og citosinnukleosider anvendes for DNA-syntese, spesielt i milten. Videre er det vist at purinbaser, som f.eks. adenin, guanin, hypoksantin og xantin absorberes nesten fullstendig av rotter, idet 4,5 til 6,5% inntas i vevene og i en større mengde av leveren og tarmen.

Det er kjent at fravær av pyrimidin- eller purinderivater i dietten undertrykker den normale funksjonen av T-lymfocytter (F. Rudolph et al. Adv. Exp. Med. Biol., 165, 175, 1984) og øker dødeligheten hos forsøksdyr p.g.a. stafylokokksepsis. Tilsetningen av pyrimidin- og purinderivater til dietten minsker dyrenes mottagelighet for infeksjon. Virkningen av puriner og pyrimidiner på immunfunksjonen kan således være av stor betydning i en rekke kliniske situasjoner, som f.eks. ved transplantering av organer hos pasienter, bedring etter dårlig ernæring, i forskjellige kjemoterapeutiske regimer og i behandling av leukemi forårsaket av T-celler.

Et av formålene med foreliggende oppfinnelse er således å tilveiebringe forbedrede, ernæringsmessig balanserte diettblandinger.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe forbedrede spedbarnsnæringsmiddelblandinger som er basert på melk eller ikke, og som ikke bare ligner morsmelk meget, men som absorberes lettere av spedbarnsmaven og øker spedbarnets immunrespons.

Disse og andre formål med foreliggende oppfinnelse vil fremgå klarere av den beskrivelse som følger.

Ved foreliggende fremgangsmåte tilveiebringes en rekke næringsmidler for småbarn og næringsprodukter for voksne som er anriket med nukleosider, nukleotider eller blandinger av disse to klasser av forbindelser og fremgangsmåter for deres fremstilling. Produktene foreligger i form av en væske som er lett å spise, eller en konsentrert væske eller et pulver. Ifølge oppfinnelsen anvendes adenosin, guanosin, cytidin, inosin og uridin eller deres blandinger som nukleosider, og adenosinfosfat, guanosinfosfat, cytidinfosfat, inosinfosfat og uridinfosfat eller deres blandinger som nukleotider.

Uttrykket uridinfosfat, guanosinfosfat, osv., skal i foreliggende sammenheng kollektivt referere til mono-, di-og/eller trifosfatet så vel som sukkerderivatene av de nevnte nukleotider. Av forskjellige grunner vil det imidlertid være klart for dem som er kjent på fagområdet, at 5'-monofosfåtene er de foretrukne nukleotidene.

Tilsetningen av nukleosider og/eller blandinger av dem til næringsblandinger for spedbarn og ernæringsbalanserte diettblandinger gir en bedre fysiologisk fettsyresammenset-ning i vevmembranen hos nyfødte og voksne, og forbedret celleimmunitet og en bedre reparasjon av tarmen hos slike individer som har tarmsykdommer.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling og aseptisk pakking av næringsmidler i væskeform anriket på nukleosider og/eller nukleotider og inneholdene en kilde for aminonitrogen, karbohydrater, spiselige fett, mineraler og vitaminer, og omfattende minst et nukleosid valgt fra uridin, guanosin, adenosin, cytidin og inosin, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved følgende trinn: vann og fettfrie faststoffer blandes i fravær av vitaminer, nukleosider og nukleotider;

blandingen forhåndsoppvarmes til en temperatur som varierer fra 75 til 80°C;

luft fjernes fra den nevnte blandingen;

en blanding av spiselige fett injiseres i den avluftede blandingen;

blandingen homogeniseres under trykk;

blandingen avkjøles til området på 4-6°C;

blandingen standardiseres ved tilsetning av de nukleosider, nukleotider, vitaminer, mineraler og andre komponenter som ikke er tilsatt i det første trinnet, idet pH justeres til området på 6,8 til 7,1;

den standardiserte blandingen UHT-steriliseres;

blandingen homogeniseres under trykk fulgt av avkjøling; og

det oppnådde produktet pakkes aseptisk.

Med betegnelsen "standardisere" som benyttet ovenfor menes tilsetning til blandingen av de nukleosider, nukleotider, vitaminer, mineraler og andre komponenter som ikke er tilsatt i det første trinnet, i tilstrekkelige eller egnede mengder og forhold for oppnåelse av ønsket produktfunksjon.

Minst ett av de følgende nukleosidene og/eller nukleotidene: uridin, uridinfosfat eller en blanding derav; - guanosin, guanosinfosfat eller en blanding derav;

adenosin, adenosinfosfat eller en blanding derav;

cytidin, cytidinfosfat eller en blanding derav, eller inosin, inosinfosfat eller en blanding derav.

Det fremstilte produkt må således inneholde minst en av de femten forskjellige mulige komponentene. Generelt vil produktet inneholde fra 1 til 300 mg (basert på 100 g tørt produkt) av de foran nevnte komponentene, idet et foretrukket område er fra 50 til 250 mg. Den optimale mengden synes å være ca. 150 mg pr. 100 g produkt.

På væskebasis tilsvarer disse områdene 0,2-60 mg/dl, og fortrinnsvis 10-50 mg/dl, idet det optimale er ca. 330 mg/dl.

Ved foreliggende oppfinnelse oppstår forbedrede næringsblandinger for spedbarn uten melk. Slike blandinger uten melk er vel kjente og omfatter generelt karbohydrater, en kilde for aminosyrer, vegetabilske oljer, mineraler og vitaminer. Ifølge oppfinnelsen tilsettes det til slike blandinger minst en av følgende substanser: uridin, uridinfosfat eller blandinger derav, guanosin, guanosinfosfat eller blandinger derav, adenosin, adenosinfosfat eller blandinger derav, cytidin, cytidinfosfat eller blandinger derav, eller inosin, isosinfosfat eller blandinger derav.

Som et minimum skal minst 0,27 g pr. 100 g produkt av en av de nevnte forbindelsene tilsettes til næringsblandingen for spedbarn. Generelt krever ifølge oppfinnelsen fremstilte næringsmiddelblandinger for spedbarn uten melk på tørrvekt-basis i mg pr. 100 g produkt, følgende mengder: - uridin og/eller uridinfosfat 17,40-1,86 mg; guanosin og/eller guanosinfosfaat 3,32-0,27 mg; adenosin og/eller adenosinfosfat 9,50-4,25 mg; cytidin og/eller cytidinfosfat 10,16-3,52 mg; og isosin og/eller inosinfosfat 1,92-0,00 mg

På væskebasis korresponderer disse blandingene generelt pr. dl som følger: uridin og/eller uridinfosfat 2,62-0,28 mg; guanosin og/eller guanosinfosfat 0,50-0,04 mg; adenosin og/eller adenosinfosfat 1,43-0,64 mg; cytidin og/eller cytidinfosfat 1,53-0,53 mg; og inosin og/eller inosinfosfat 0,29-0,00 mg.

Av grunner som diskuteres mer fullstendig nedenfor, kan det være ønskelig å tilsette små menger L-cystin og/eller karnitin til næringsmiddelblandingene for spedbarn som ikke er basert på melk.

For fremstilling og fylling på flasker av næringsmiddelprodukter i væskeform så foretas foreliggende fremgangsmåte ved at følgende trinn utføres etter avkjølingstrinnet: pH justeres til området 6,8 til 7,1;

den justerte blandingen UHT-steriliseres;

til den steriliserte blanding tilsettes 0,27-300 mg nukleosider, 0,27-300 mg nukleotider, 69-260 mg vitaminer, 410-5020 mg mineraler og vanlige andre komponenter i mindre mengder som ikke er tilsatt i det første trinnet, for 100 g produkt på tørrbasis;

den standardiserte blandingen gjenoppvarmes til 30-70°C;

den gjenoppvarmede blandingen fylles på flasker; og

det ferdig påfylte produktet steriliseres.

De tilsatte nukleosidene må foreligge i en mengde på ca. 0,27 mg pr. 100 g produkt på tørrbasis. For å tilveiebringe en nærmere simulering av morsmelk, og også øke absorpsjonen i spedbarntarmen, skal det til melkenæringsmiddelblandingen for spedbarn tilsettes følgende omtrentlige mengde for 100 g produkt: - uridin og/eller uridinfosfat 17,40-1,86 mg; - guanosin og/eller guanosinfosfat 3,32-0,27 mg; adenosin og/eller adenosinfosfat 3,75-0,00 mg;; cytidin og/eller cytidinfosfat 4,58-0,00 mg; og inosin og/eller inosinfosfat 1,92-0,00 mg.

På væskebasis vil de tilsvarende mengder pr. dl være som følger: - uridin og/eller uridinfosfat 2,62-0,28 mg; guanosin og/eller guanosinfosfat 0,50-0,04 mg; adenosin og/eller adenosinfosfat 0,56-0,00 mg cytidin og/eller cytidinfosfat 0,69-0,00 mg; og inosin og/eller inosinfosfat 0,29-0,00 mg

Næringsmiddelblandinger for spedbarn er fremstilt ifølge oppfinnelsen en grunnsammensetning som er adekvat for å tilfredsstille kravene til spedbarn med lav fødselsvekt, spedbarn som er født på terminen, barn med laktoseintoleranse, barn med kumelkproteinintoleranse eller barn med forskjellige syndromer forårsaket av dårlig absorpsjon.

Disse næringsmiddelblandingene for spedbarn og fremstilte ernæringsmessig balanserte diettprodukter er funnet å stimulere reparasjon og regenerering av tarmceller, øke immunresponsen for T-celler og tilveiebringe spesifikke fett-syrefosfolipidprofiler i røde blodlegemers cellemembraner.

Bruken av nukleosider er et karakteristisk trekk ved foreliggende fremgangsmåte. Disse materialene er generelt funnet å være minst så effektive som deres tilsvarende nukleotider, og enda mer effektiv i å tilveiebringe øket absorpsjon ved bruk av bevaringsmetoden i menneskelegemet. Denne virkningen kan være forårsaket av nukleosidenes høye vann-oppløselighet sammenlignet med de tilsvarende nukleotidene. Nukleosidstabiliteten er også større enn stabiliteten for de tilsvarende nukleotidene.

Når nukleosider og/eller nukleotider eller deres kombina-sjoner ifølge oppfinnelsen tilsettes til næringsmiddelblandinger for spedbarn i konsentrasjoner i det samme området som i morsmelk, stimulerer de omdannelsen av essensielle fettsyrer til deres flerumettede fettsyrer (PUFA) som reflek-teres i fettsyresammensetningen i erytrocyttmembranen både i normalt fødte og i for tidlig fødte barn så vel som i fettsyresammensetningen i plasmafosfolipidene.

En undersøkelse er utført av oppfinnerne med 20 normalt nyfødte matet utelukkende med morsmelk, 19 med en konvensjonell næringsmiddelblanding for spedbarn, og 19 med den samme naeringsmiddelblanding for spedbarn tilført nukleotid-5'-monofosfater, fremstilt ifølge oppfinnelsen, i lignende konsentrasjoner som de i morsmelk. Det relative innholdet av PUFA, av de to w6-seriene, oppnådd fra linolsyre, så vel som w3-seriene, oppnådd fra linolensyre, ble signifikant minsket, spesielt i fosfatidyletanolamin og fosfatidylserin i erytrocyttmembranen hos spedbarn som ble matet med en konvensjonell melkeblanding i forhold til spedbarn som ble matet med en melkeblanding som var tilført nukleotid-5'-monofosfater eller morsmelk. Det samme hendte i plasmafosfolipidene og kolesterylesterne. Arakidon- (20:4w6) og dokosaheksaen-(22:6w3)-syrene var de fettsyrene som øket mest hos spedbarn som ble matet med en melkeblanding som var tilført nukleotid-5'-monofosfater, i forhold til de som ble matet med en konvensjonell melkeblanding.

I en annen undersøkelse ble 19 for tidlig fødte spedbarn matet utelukkende med morsmelk, 18 med en spedbarnmelk-blanding for for tidlig fødte og 18 med den samme melkeblanding tilsatt nukleotid-5'-monofosfater i konsentrasjoner lik de i morsmelk, fremstilt ifølge oppfinnelsen. Etter 1 måneds levetid var de relative innholdene av eicosatriensyre (20:3w6), arakidonsyre (20:4w6), dokosatetraensyre (22:4w6) og dokosapentaensyre (22:5w6) minsket signifikant i erytrocyttmembranfosfolipidene hos spedbarn som ble matet med melkeblanding i forhold til de som ble matet med nukleotid-5 ' -monofosfattilsatt melkeblanding eller morsmelk. Barn som ble matet med nukleotid-5'-monofosfat-tilsatt melkeblanding, viste også en verdi for dokosaheksaensyre (22:6w3) som lå mellom de som ble matet med morsmelk og de som ble matet med melkeblanding. De samme resultater ble observert i plasmafosfolipidene hos for tidlig fødte barn.

Den modulerende effekten av nukleosider og nukleotider i dietten på celleimmunitet er påvist ved hjelp av følgende fremgangsmåte: Seks grupper av BALB-C-mus, med 10 mus i hver gruppe, som var 4 uker gamle og i avvenningsperioden, ble matet med hen-holdsis en konvensjonell diett, en nukleosid- og nukleotid-fri diett, en diett, som fremstilt ifølge oppfinnelsen, tilsatt nukleosider ifølge oppfinnelsen, i følgende forhold: 50 mg uridin, 50 mg guanosin, 50 mg adenosin, 50 mg cytidin og 50 mg inosin, en diett tilsatt nukleosider i forhold som var ekvivalente med musemelk, en diett tilsatt 50 mg av følgende nukleotider UMP, GMP, CMP, AMP og IMP fremstilt ifølge oppfinnelsen, og en diett tilsatt nukleotider i forhold som var ekvivalente med musemelk. Musene ble matet i en periode på 4 uker, og det ble utført en testing av celleimmunitetsrespons "in vitro" som respons på allogene og syngene antigener ved bruk av den blandede lymfocyttdyrk-ningsteknikken og kvantifisering av celleformeringen ved innblanding av 3H-thymidin til DNA, og for det andre ble det utført en test på formeringen som respons på fytohemaglutinin (mitogenmiddel) for å kvantifisere tilstanden til lymfocytt-reaktiviteten, også med innblanding av 3H-thymidin. Musene som ble matet med de nukleosid- eller nukleotid-frie diettene, hadde en immunrespons formidlet med T-celler som var lavere enn de andre gruppene med en diett som var tilsatt disse forbindelsene.

Effektene av nukleosider og nukleotider i dietten på tarm-celleformeringen og på deres enzymatiske aktivitet, påvises som følger: 2 grupper av Wistar-mus, med 20 dyr i hver, fra avvenningen (21 dager gamle), mates i to uker, den første av dem på en diett (diettA) inneholdende 167 g kalsiumkaseinat, 489,5 g maisstivelse, 150 g sukker, 50 g cellulose, 100 g soyaolje, 3 g dl-metionin, 1,1 kolinklorid, 38,2 g av en mineralblanding og 1,2 g av en vitaminblanding, pr. kilogram, for å tilfredsstille dyrenes ernæringsmessige behov. Den andre gruppen ble matet med en lignende diett, men med laktose istedenfor stivelse (diett B). I denne andre gruppen forekommer en osmotisk diaré p.g.a. laktoseintolerans som gir et syndrom av dårlig ernæring og absorpsjon. Begge grupper deles i to undergrupper på 10 dyr hver, idet den første undergruppen mates med diett A, og den andre med diett A tilsatt 50 mg av hver av følgende nukleosider: uridin, guanosin, adenosin, cytidin og inosin, i 4 uker, eller med 50 mg av hver av følgende nukleotider: UMP, GMP, AMP, CMP og IMP, ifølge oppfinnelsen.

De dyrene som lider av syndromet med dårlig absorpsjon, ble matet på nytt med den nukleosid- eller nukleotid-tilsatte dietten, fremstilt ifølge oppfinnelsen, og hadde en slim-hinnevekt i ileum, jejunum og duodenum som var signifikant større enn hos de som ble matet med en diett uten slike forbindelser. Mengden av celler i en mitosetilstand, proteininnholdet i slimhinnen og maltase- og sukraseenzym-aktivitetene var signifikant høyere hos dyr som ble matet med den nukleosid- eller nukleotid-tilsatte dietten enn i de som ble matet med en diett uten slike forbindelser. Grunningrediensene i næringsmiddelblandinger for spedbarn omfatter kumelk, proteiner, myseproteiner, kasein og dets salter (dvs. kalsiumkaseinat), soyaproteinisolater anvendes i de produkter som fremstilles for spedbarn med laktoseintoleranse, og/eller kuproteinintoleranse. Proteinhydrolysater (dvs. kasein- og lactalbuminhydrolysater) med lav molekylvekt kan også anvendes for produkter som fremstilles for behandling av syndromet med dårlig absorpsjon hos spedbarn .

Mengdene av de forskjellige ernæringsstoffene er lik de i morsmelk. Således varierer forholdet mellom myseproteiner og kasein for tiden fra 60:40 til 70:30 i spedbarnblandinger basert på melk. Den blanding av fett som anvendes, er fremstilt av spiselige fett for å tilveiebringe en profil med essensielle fettsyrer. Laktose anvendes utelukkende som karbohydratkilde for spedbarn som fødes etter normal tid, bortsett fra at dekstrinmaltose anvendes i produkter som anvendes for behandling av laktoseintoleranse og mal-absorpsjonssyndromer i barndommen.

Næringsmiddelblandinger for spedbarn fremstilt ifølge oppfinnelsen inneholder mineraler (inkludert kalsium, fosfor, natrium, kalium, klorid, magnesium, jern, sink, kobber, mangan og iod) og vitaminer (inkludert vitamin A, D3, C, Bl, B2, B6, B12, pantotensyre, E, Kl, folinsyre, biotin) som er adekvat for spedbarnets behov. I de produkter hvis protein-kilde oppnås fra soya- eller proteinisolater eller —hydroly-sater, inkluderes også karnitin for å tilfredsstille nærings-behovet for denne forbindelsen hos spedbarn med malabsorp-sj onssyndromer.

I sammenheng med foreliggende oppfinnelse har det blitt vist at mengdene av cytosin-, adenin-, guanin-, urasil- og inosin-derivater i morsmelk, uttrykt som CMP, AMP, GMP, UMP og IMP, varierer mellom henholdsvis 1,53-0,54, 1,43-0,69, 0,50-0,12, 2,62-1,40 og 0,29-0,00 mg/dl og de individuelle innholdene av henholdsvis CMP, AMP, GMP, UMP og IMP varierer mellom 1,73-0,53, 1,19-0,64, 0,21-0,04, 0,56-0,28, 0,29-0,00 mg/dl.

Innholdet av nukleosider og/eller nukleotider i blandingene for spedbarn fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse ligger i området for de tilsvarende i morsmelk. Et eksempel på en nukleosid- og/eller nukleotidblanding for næringsmiddelblandinger for spedbarn som ikke inneholder kumelk, fremstilt ifølge oppfinnelsen, fremgår av tabell I.

Mengdene av adenosin og/eller adenosinfosfat, cytidin og/eller cytidinfosfat, inosin og/eller inosinfosfat tilsatt til kumelkbaserte næringsmiddelblandinger for spedbarn, fremstilt ifølge oppfinnelsen, er lavere enn de som er vist i tabell I, fordi kumelk inneholder spesifikke mengder av nevnte forbindelser. Tabell II er et eksempel på en blanding av nukleosider og/eller nukleotider for spedbarnmelk-blandinger inneholdende kumelk.

Diettprodukter for balansert ernæring av voksne, fremstilt ifølge oppfinnelsen, er en sammensetning av næringsstoffer som er adekvat for de spesifikke kravene til ikke bare friske mennesker med behov for et balansert næringsprodukt, men også for individer i situasjoner med for dårlig energi-proteinernæring og i hyperkataboliske tilstander som er oppstått ved traumatiske, septiske, kirurgiske prosesser og mal-absorpsjonssyndromer.

Som nitrogenkilde anvendes fortrinnsvis følgende komponenter: En blanding av meieriproteiner (kasein eller natrium- og kalsiumkaseinater og laktosefritt laktalbumin) og proteinhydrolysater med lav molekylvekt (maksimal molekylvekt 1000 dalton, midlere molekylvekt 500 dalton). Som karbohydrat-kilder anvendes glukosepolymerer, som f.eks. dekstrinmaltose med en varierende dekstroseekvivalentgrad, fortrinnsvis mellom 10 og 30 DE. Fett anvendes som en blanding av animalske og ett eller flere vegetabilske fett for å tilfredsstille kravet til essensielle fettsyrer.

Næringsprodukter for voksne fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer mineralelementer som omfatter sporelement og vitaminer i adekvate forhold for å tilfredsstille de spesifikke kravene til normale, friske individer så vel som de som lider av for dårlig absorpsjon og for dårlig ernæring og i en hyperkatabolisk tilstand. Næringsproduktene anrikes med nukleosider og/eller nukleotider i lignende mengder av nukleotider som de som foreligger i nærrings-midler.

Et eksempel på en nukleosid- og/eller nukleotidblanding for anrikning av ernæringssmessig balanserte produkter fremgår av tabell III.

På tørrvektbasis kan mengden av nukleosider og/eller nukleotider hver variere fra 1 til 300 mg pr. 100 g produkt, og fortrinnsvis varierer hver fra 50 til 1.250 mg pr. 100 g produkt. På væskebasis kan mengden variere fra 0,2 til 60 mg/dl av hvert nukleosid og/eller nukleotid, og varierer fortrinnsvis fra 10 til 250 mg.

Produktene kan fremstilles i væske, klart til bruk, for å fortynnes i vann før bruk og i pulverform.

Forhåndsoppvarmingen i foreliggende fremgangsmåte varierer som nevnt fra 75 til 80°C, mens homogeniseringen fortrinnsvis foretas ved 70-75°C og vanligvis ved 150 kg/cm<2> i det første trinnet og 50 kg/cm<2> i det andre, og avkjølingen foretas som nevnt til 4-6°C.

Væskeproduktene som er klare for konsumpsjon eller i konsen-trater som skal fortynnes før bruk, standardiseres (se tidligere angitte forklarting) i nevnte tanker, idet pH tilpasses til verdier som generelt varierer fra 6,8 til 7,1 og mest foretrukket varierer fra 6,8 til 7,0 for spedbarnblandinger, og fra ca. 6,9 til 7,1 for næringsprodukter.

Når produktene skal TTHT (ultra-høytemperatur )-steriliseres og pakkes aseptisk i beholdere fremstilt av kartong-aluminium-polyetylen, tilsettes vitaminene, mineralene og nukleosid-eller nukleotidblandingene under standardiseringen som konsentrerte, vandige oppløsninger, og innholdet av mineral-elementene justeres ved tilsetning av de ønskede saltene. Nukleosid- og/eller nukleotidoppløsningene skal fortrinnsvis holdes ved pH 6-6,5 for å unngå at de skal hydrolyseres.

Så snart de er standardisert, steriliseres produktene for konsumpsjon i flytende eller konsentrerte former ved hjelp av et UHT-system ved 145-150°C i 2-4 sek., og kan enten pakkes aseptisk eller fylles i glass- eller polyetylenflasker. I det sistnevnte tilfellet standardiseres produktene før UHT-sterilisering, bare når det gjelder faststoff-innholdet, og pH justeres til verdier som er ekvivalente med dem som er angitt ovenfor. Umiddelbart etter at de er steri-lisert avkjøles de til 4-6°C og lagres i standardiserings-tanker, hvor vitaminene, mineralene og nukleosid- og/eller nukleotid-oppløsningene tilsettes. Deretter gjenoppvarmes produktene ved 30-70°C, pakkes i polyetylen- eller glassflasker, og steriliseres i en kontinuerlig sterilisator ved 120-121°C i 10 min.

Når det gjelder pulverproduktet, gjenoppvarmes blandingen etter fasene med konsentrert faststoffrekombinering, for-håndsoppvarming, lufting, fettblandingsinjeksjon, homogenisering, avkjøling, slutt pH-standardisering, konsentrering og tilsetning av vitaminer, mineraler, nukleosider og/eller nukleotider, til 65-70°C, homogeniseres ved 100-150 kg/cm<2> og tørkes i en spraytørker. Deretter pakkes pulverproduktet i polyetylen-aluminium-beholdere eller i kanner, som er belagt innvendig med ferniss, under en inert atmosfære, eller i andre akseptable beholdere.

En bedre forståelse av fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen vil oppnås ved hjelp av den detaljerte beskrivelse som følger, med henvisning til den medfølgende tegningen, på hvilken: fig. 1 skjematisk viser et anlegg for en fremstillingsprosess ifølge foreliggende oppfinnelse.

Ved å følge skjemaet i nevnte figur beskrives den generelle fremgangsmåten og dens alternativer mer detaljert nedenfor.

Gjennom varmeveksleren 1 mates avionisert vann til lagrings-tankene 2, ved en temperatur mellom 60 og 70°C. Ved hjelp av sentrifugalpumpen 3 og tri-blanderen 4 oppløses fettfrie faststoffer (proteiner, karbohydrater og noen mineraler) og holdes ved en temperatur på 60-65°C ved hjelp av en varmeveksler 5.

Den resulterende blandingen mates gjennom den positive pumpen 6 til filteret 7 og varmeveksleren 8 for å oppvarmes til 75-80°C i 15-20 sek. for å pasteurisere produktet. Det avluftes umiddelbart i en vakuumavlufter 10 under senkning av temperaturen til 70-75°C. Deretter mates det avluftede produktet gjennom sentrifugalpumpe 10 og blandes med fett ved hjelp av fettinjektor 15. Blandingen av fett som er lagret i tanken 12, er matet gjennom den positive pumpen 13 til varmeveksleren 14 for å oppvarmes til 70-75°C før den når fettinjektoren 15. En retensjonsventil 11 hindrer produktet som inneholder de fettfrie faststoffene og fett i å komme tilbake til avlufteren. Umiddelbart etter blandes fett med blandingen av fettfrie faststoffer, produktet homogeniseres ved 16 ved en temperatur på 70-75°C og 200-300 kg/cm<2> total-trykk, i to trinn (første trinn 150-200kg/cm2 , andre trinn 50-100kg/cm).

Væskeprodukter som skal pakkes aseptisk etter homogenisering i 16, avkjøles til 4-6°C i platevarmeveksler 17 og mates til de to isotermiske standardiseringstankene 18 hvor pE justeres til fra ca. 6,8 til ca. 7,1 avhengig av det ønskede produkt. Vitaminer, mineraler, nukleosider og/eller nukleotider i ønskede mengder mates til 18, og den resulterende blanding mates med pumpe 19 og 20 til UHT-sterilisator 21 ved 145-150°C i 2-4 sek., og homogeniseres i 22 (fortrinnsvis i et dobbelt trinn ved 80°C og 200-250 mg/cm2 ) avkjøles så til 20-25 °C i en varmeveksler 23 og pakkes aseptisk i 36, dvs. pakker av papp, aluminium og polyetylen.

For flytende produkter som skal fylles på flasker, er pro-sessen den samme som ovenfor ved avkjølingsbehandling i 17. pH justeres så i tankene 18 til de ovenfor angitte verdiene. Blandingen mates ved hjelp av pumper 19 og 20 for UHT-sterilisering ved 21, og homogenisering ved 22. Den steriliserte blandingen avkjøles i 23 og mates direkte til stan-dardiseringstanker 32 hvor vitaminer, mineraler, nukleosider og/eller nukleotider tilsettes etter behov. Fra tanker 32 og ved hjelp av pumpe 33 mates blandingen til gjenoppvarmeren 34 hvor temperaturen heves til ca. 30°C for polyetylenflasker og til 70°C for glassflasker. Produktet fylles på flasker i en fyllemaskin 35 og underkastes sterilisering i 37 ved en temperatur på 120-121°C i 10 til 15 min.

For pulverprodukter er fremgangsmåten den samme som ovenfor ved homogenisering i 16. Som vist med den stiplede linjen i figuren mates produktet til varmeveksler 24 og avkjøles til 4 til 6°C og mates til de isotermiske standardiseringstankene 25, hvor pH justeres, og de ønskede vitaminer, mineraler, nukleosider og/eller nukleotider tilsettes. Det standardiserte produktet pumpes så ved hjelp av 26 gjennom filteret 27, og mates til gjenoppvarmeren 28 hvor temperaturen heves til 75 ttil 70°C og filtreres så i 29 og homogeniseres ved 30 under et trykk på 100-200 kg/cm2 . Det homogeni-serte produktet mates til et spraytørketårn 31 og samles for pakking.

Oppfinnelsen vil lett forstås ved hjelp av følgende eksempler .

Eksempel I

Dette eksempel tilveiebringer et produkt som er fremstilt ifølge oppfinnelsen for å mate spedbarn som er for tidlig fødte og har lav fødselsvekt, anriket med nukleosider og/eller nukleotider. Produktet er i hovedsak en blanding av kumelk, demineraliserte serumproteiner, dekstrinmaltose, fettblanding, mineraler, vitaminer og en blanding av nukleosider og/eller nukleotider.

Når det gjelder innhold av proteiner, fett, karbohydrater, mineraler og vitaminer, er dette tilpasset til de internasjonale anbefalingene til ESPGAN og AAP relativt til mating av spedbarn med lav fødselsvekt (ESPGAN, Committee on Nutrition, Acta Paediatr. Scand., 1987 (i trykk); AAP, Committee on Nutrition, Pediatrics, 1985).

Nukleosider og/eller nukleotider som tilsettes:

Mineralsalter som tilsettes:

Vitaminer som tilsettes:

Eksempel II

Dette eksempel tilveiebringer en melkeblanding fremstilt ifølge oppfinnelsen for å mate normalt fødte spedbarn, under det første leveåret, fortrinnsvis i de første seks månedene med diegivning, tilsatt nukleosider og/eller nukleotider i lignende konsentrasjoner som dem i morsmelk.

Produktet er tilpasset i sammensetning og innhold av næringsstoffer til de internasjonale anbefalingene til ESPGAN og AAP for dette slag av spedbarn (ESPGAN, Committee of Nutrition, Acta Paediart. Scad., suppl. 262, 1977; AAP, Committee on Nutrition, Pediatric Nutrition Handbook, 1979).

Tilsatte nukleosider og/eller nukleotider:

Tilsatte mineral salter:

Tilsatte vitaminer:

Eksempel III

Dette eksempel tilveiebringer en spedbarnmelkeblanding frem-stiltfor ifølge oppfinnelsen å mate friske spedbarn fra 4-5 måneder til ett leveår, tilsatt nukleosider og/eller nukleotider. Produktet er i sin sammensetning og sitt innhold av næringsstoffer tilpasset anbefalingene til ESPGAN for disse spedbarna (ESPGAN, Committee on Nutrition, Acta Paediatr. Sean. Suppl. 287, 1981).

Ingredienser:

Tilsatte nukleosider og/eller nukleotider:

Tilsatte mineralsalter:

Tilsatte vitaminer:

Som i eksempel II.

Eksempel IV

Dette eksempel tilveiebringer en laktosefri næringsblanding for spedbarn, inneholdende protein av melkeopprinnelse, tilsatt nukleosider og/eller nukleotider i de samme mengder som i morsmelk, fremstilt ifølge oppfinnelsen.

Produktet er i sin sammensetning og sitt innhold av næringsstoffer tilpasset til de internasjonale anbefalingene som er nevnt foran.

Tilsatte nukleosider og/eller nukleotider:

Tilsatte mineralsalter:

Tilsatte vitaminer:

Som i eksempel II.

Andre tilsatte substanser:

Eksempel V

Dette eksempel tilveiebringer en laktosefri, tilpasset spedbarnsblanding inneholdende et proteinisolat av vegetabilsk opprinnelse tilsatt nukleosider og/eller nukleotider ifølge oppfinnelsen.

Produktet er som i eksempel 4, i sin sammensetning og sit innhold av næringsstoffer tilpasset til diende barn og nyfødte.

Tilsatte nukleosider og/eller nukleosider: Tilsatte mineralsalter

Tilsatte vitaminer:

Som i eksempel II.

Andre tilsatte substanser:

Eksempel VI

Dette eksempel tilveiebringer en laktosefri spedbarnsblanding som inneholder en blanding av laktalbumin og kaseinhydrolysa-ter med lav molekylvekt, tilsatt nukleosider og/eller nukleotider som spesifisert i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Sammensetningen og innholdet av næringsstoffer er tilpasset kravene til diende barn og nyfødte, som i eksempel IV og V.

Tilsatte nukleosider og/eller nukleotider:

Tilsatte mineralsalter:

Tilsatte vitaminer:

Som i eksempel II.

Andre tilsatte substanser:

Produktene i eksempler IV, V og VI inneholder karnitin i lignende konsentrasjoner som de som finnes i morsmelk, for å tilfredsstille de nyfødtes behov for denne forbindelse.

Produktene i eksempler I til VI presenteres som væskeprodukter som er klare til bruk, som væskekonsentratproduk-ter, som skal anvendes ved tilsetning av vann og som pulverprodukter.

Eksempel VII

Eksempel VII tilveiebringer et fullstendig produkt som er ernæringsmessig balansert for å anvendes oralt eller ved mating med rør, med et energiforhold på 146 kilokalier/g nitrogen, anriket med nukleosider og/eller nukleotider fremstilt ifølge oppfinnelsen.

Sammensetningen og innholdet av næringsstoffer er tilpasset til de spesifikke næringsbehovene for voksne som lider av for dårlig energi-proteinernæring.

Tilsatte nukleosider og/eller nukleotider:

Tilsatte mineralsalter:

Tilsatte vitaminer:

Eksempel VIII

Dette eksempel tilveiebringer et fullstendig produkt som er ernæringsmessig balansert med et høyt proteininnhold (91 kcal/g nitrogen) anriket med nukleosider og/eller nukleotider fremstilt ifølge oppfinnelsen.

Sammensetningen og innholdet av næringsstoffer er tilpasset for å tilfredsstille de spesifikke næringsbehovene for voksne i hyperkatabolisk tilstand.

Nukleosider og/eller nukleotider:

Tilsatte mineralsalter:

Tilsatte vitaminer:

Som i eksempel VII.

Eksempel IX

Dette eksempel tilveiebringer et fullstendig produkt som er ernæringsmessig balansert med et høyt nitrogeninnhold, ved bruk av et proteinhydrolysat med lav molekylvekt som kilde for dette elementet, for å lette dets absorpsjon, anriket med nukleosider og/eller nukleotider fremstilt ifølge oppfinnelsen. Energiforholdet i dette produktet er 100 kcal/g nitrogen.

Sammensetningen og innholdet av næringsstoffer er tilpasset for å tilfredsstille de spesifikke næringsbehovene for voksne som lider av forskjellige syndromer forårsaket av dårlig absorpsjon eller dårlig ernæring.

Tilsatte nukleosider og/eller nukleotider: Tilsatte mineralsalter

Tilsatte vitaminer:

Som i eksempel VII.

Andre tilsatte substanser:

Eksempel X

Dette eksempel tilveiebringer et komplett produkt som er ernæringsmessig balansert med et lavt proteininnhold, tilsatt aminosyrer med forgrenede kjeder og anriket med nukleosider og/eller nukleotider fremstilt ifølge oppfinnelsen. Sammensetningen og innholdet av næringsstoffer er tilpasset for å tilfredsstille de spesifikke ernæringsbehovene til voksne som lider av alvorlig hepatopati.

Tilsatte nukleosider og/eller nukleotider:

Tilsatte mineralsalter:

Tilsatte vitaminer:

Som i eksempel VII.

Andre tilsatte substanser:

Eksempel XI

Dette eksempel tilveiebringer et produkt som anses som et næringstilskudd for næringsgjenoppfylling hos voksne med kronisk hepatopati, bestående av en blanding av proteiner av melkeopprinnelse, tilsatt aminer med forgrenede kjeder, karbohydrater, vitaminer og mineraler og anriket med nukleosider og/eller nukleotider.

Tilsatte nukleosider og/eller nuleotider:

Tilsatte mineralsalter:

Tilsatte vitaminer:

Som i eksempel VII.

Andre tilsatte substanser:

Det vil forstås av fagmannen at i den oppfinnelse som er beskrevet på denne måten, kan det forekomme variasjoner innenfor området av de krav som følger.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling og aseptisk pakking av næringsmidler i væskeform anriket på nukleosider og/eller nukleotider og inneholdende en kilde for aminonitrogen, karbohydrater, spiselige fett, mineraler og vitaminer, og omfattende minst et nukleosid valgt fra uridin, guanosin, adenosin, cytidin og inosin, karakterisert ved følgende trinn: vann og fettfrie faststoffer hiandes i fravær av vitaminer, nukleosider og nukleotider; blandingen forhåndsoppvarmes til en temperatur som varierer fra 75 til 80°C; luft fjernes fra den nevnte blandingen; en blanding av spiselige fett injiseres i den avluftede blandingen; blandingen homogeniseres under trykk; blandingen avkjøles til området på 4-6°C; blandingen standardiseres ved tilsetning av de nukleosider, nukleotider, vitaminer, mineraler og andre komponenter som ikke er tilsatt i det første trinnet, idet pH justeres til området på 6,8 til 7,1; den standardiserte blandingen UHT-steriliseres; blandingen homogeniseres under trykk fulgt av avkjøling; og det oppnådde produktet pakkes aseptisk.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling og fylling på flasker av næringsmiddelprodukter i væskeform karakterisert ved at følgende trinn utføres etter avkjølingstrinnet: pH justeres til området 6,8 til 7,1; den justerte blandingen UHT-steriliseres; til den steriliserte blandingen tilsettes 0,27-300 mg nukleosider, 0,27-300 mg nukleotider, 69-260 mg vitaminer, 410-5020 mg mineraler og vanlige andre komponenter i mindre mengder som ikke er tilsatt i det første trinnet, for 100 g produkt på tørrbasis; den standardiserte blandingen gjenoppvarmes til 30-70°C; den gjenoppvarmede blandingen fylles på flasker; og det ferdig påfylte produktet steriliseres.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av næringsmidler i pulverform , karakterisert ved at følgende trinn utføres etter standardiseringstrinnet: den standardiserte blandingen gjenoppvarmes til mellom 65 og 70°C; den gjenoppvarmede blandingen homogeniseres under trykk; tørking foretas i en spraytørker; og det oppnådde produktet pakkes.