NO172171B - Sidestyringsribbe mellom stoevel og ski - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en sidestyringsribbe mellom støvel og ski, særlig langrennski, hvor støvelen er festet til skien foran på støvelen og helen kan beveges relativt fritt i vertikalplanet, hvor ribben strekker seg i hovedsaken i lengderetningen helt bak til støvelens bakre kant, og hvor sidestyringsribben har tverrgående innsnitt som tilveiebringer en respektiv svekningssone.

Det er kjent flere ulike sidestyringer mellom støvel og ski, noen av disse benytter en styreribbe som strekker seg i lengderetningen på oversiden av skien, eventuelt som en enhetlig del av skien. Denne ribbe eller list samvirker med ét langsgående komplementært spor utformet i støvelsålen.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å forbedre en slik sidestyringsribbe.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en sidestyringsribbe som angitt i kravet, med de der i karakteristikken angitte kjennetegn.

Svekningssonene vil gjøre den i utgangspunktet stive ribbe fleksibel i lengderetningen, slik at den kan tilpasses skiens lengdeprofil. Dessuten vil svekningssonene muliggjøre istykkerbryting, for derved å redusere styreribbens lengde i tilpassing til mindre støvelstørrelser.

Fig. 1 viser et perspektivriss av en utførelse av

sidestyringen, og

fig. 2 viser et oppriss av en utførelsesform av

sidestyringen, sammen med en støvel.

Den nye sidestyring ifølge oppfinnelsen, som er betegnet med henvisningstallet 1, er i form av et plateformet legeme, fortrinnsvis av plast. Legemet er ved hjelp av egnede midler festet på oversiden av en langrennski.

Sidestyringen er beregnet for styring sideveis av en lang-rennstøvel 3. I støvelsålen er det "utformet et langsgående spor 4 beregnet for samvirke med sidestyringen 1. Støvelen 3 er festet på kjent måte til skien, i det helt fremre støvel-området, ved hjelp av en binding (ikke vist). Støvelens hel kan derved beveges relativt fritt i vertikalplanet.

Ribben har i tverrsnitt en polygonal form og går på begge sider ut i horisontale partier lb og lc. Disse har kontakt med skiens overside, fortrinnsvis nesten frem til skiens sideflater. I den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist i fig. 1 har styrer ibben 1 et tverrsnitt i form av en likebenet trapes. Legemet 1, som utgjør sidestyringen, er symmetrisk om skiens langsgående vertikale symmetriplan. Dette er imidlertid ingen betingelse, og legemet 1 kan derfor ha usymmetrisk form relativt skiens nevnte langsgående

I

symmetriplan.

I utførelseseksempelet varierer høyden til den sentrale ribbe i lengderetningen og skråstillingen til sideflatene le på ribben la i forhold til et vertikalt langsgående plan, varierer i lengderetningen. Særlig kan utførelsen være slik at i et første fremre avsnitt A, hvilket avsnitt har en lengde mellom 40 til 60 mm, fortrinnsvis 50 mm, avtar ribbens høyde fra en maksimal verdi i forkant og bakover. Den maksimale høyde er altså i området ved bindingen. Høyden kan variere mellom 5 og 25 mm, fortrinnsvis 15 mm, og avtar til en høyde som har et maksimum på rundt 15 mm, og har fortrinnsvis en verdi på 5 mm. I dette fremre avsnitt A er skråvinkelen for sideflatene le, relativ liten, og kan eksempelvis være 5°.

Etter det første fremre avsnitt A følger et andre avsnitt B. Dette har en lengde på fra 80 til 120 mm, fortrinnsvis 100 mm. I dette andre avsnitt B har ribben en høyde der som nevnt er mindre enn 15 mm, og fortrinnsvis er lik 5 mm. Skråvinkelen for sideflatene på ribben relativt vertikalplanet er i dette avsnitt eksempelvis 15°.

Etter dette andre avsnitt B følger et tredje avsnitt C. Dette avsnitt C har en lengde på mellom 5 og 25 mm, fortrinnsvis 15 mm. I dette tredje avsnitt C øker ribbens høyde opp til en maksimalverdi. Denne høydeverdi kan være mellom 3 og 13 mm fortrinnsvis 8 mm. I dette tredje avsnitt C danner sideflatene en vinkel med vertikalplanet på eksempelvis 25° .

Etter det tredje avsnitt C følger et fjerde og siste avsnitt D. Dette danner avslutningen av ribben 1 og befinner seg i heiområdet. I dette fjerde avsnitt har ribben konstant høyde.

Avsnittene A, B, C, D følger etter hverandre på en kontinuer-lig måte og de er beregnet for samvirke med tilsvarende utformede partier i det langsgående styrespor 4 i støvelen 3.

Som det går frem av fig. 2 er det fjerde, bakre ribbeavsnitt D noe lengre enn det fjerde sporavsnitt i støvelsålen, idet hele legemet 1 strekker seg et stykke bakenfor støvelens bakre avslutning.

De fire ribbeavsnittene A, B, C, D er lengdedimensjonert under hensyntagen til fotfunksjonen. Det første, fremre ribbeavsnitt A er i hovedsaken plassert i tåområdet, og i denne sonen virker styreribben i hovedsaken til å gi en styring i området like ved bindingen. Fordi støvelens fremre del er fastgjort til skien vil det fremre sporavsnitt i støvelsålen hele tiden ha helt eller delvis inngrepssamvirke med styreribben under alle vertikalbevegelser av støvelen 3 relativt skien. Støvelen 3 fastholdes altså relativt vertikalplanet og dette gir skiløperen full kontroll over skien. Når støvelen settes ned mot skien vil kombina-sjonen av den kontinuerlige ribbeutforming og den endrede ribbeprofil bakover muliggjøre stadig økende og bedret inngrepssamvirke mellom støvel og ribbe.

I den utførelsesform som er vist i fig. 1 er det fjerde, bakre ribbeavsnitt D forsynt med tverrgående innsnitt 6. Disse strekker seg ned i legemets 1 øvre flate. Således går innsnittene gjennom den sentrale styreribbe og ned i side-partiene lb, lc. Disse innsnittene danner løsbrytbare soner eller partier, slik at man altså kan tilpasse legemets 1 lengde til støvelen. Et lignende tverrgående innsnitt 7 danner et svekket område i overgangen mellom det tredje ribbeavsnitt C og det fjerde ribbeavsnitt D.

Avsnittet D i fig. 1 og 2 har to (eller flere) innsnitt 6 som gjør det mulig å bryte løs deler av avsnittet D, for derved å redusere lengden i tilpassing til mindre støvelstørrelser.

Ribben kan således reduseres i lengde i tilpassing til den minste støvelstørrelse PP (fullt opptrukne linjer).

Av fig. 2 går det frem at for minste støvelstørrelse vil sidestyringens lengde være slik at sidestyringen ikke strekker seg bakover og utover helen.

For største støvelstørrelse GP får man optimal styring, fordi det oppnås skikkelig styring, særlig i fotbladområdet.

For den minste støvelstørrelsen PP oppnås styringen fortrinnsvis i det metatarsale området og i heiområdet, men styringen vil allikevel stort sett være tilfredsstillende.

Typiske lengder for avsnittene A, B, C, D er A tilnærmet lik 50 mm, B tilnærmet lik 110 mm, C tilnærmet lik 20 til 25 mm.

I fig. 2 er det vist tverrgående innsnitt 16. Slike innsnitt anordnes særlig i overgangene mellom avsnittene A, B, C og D. Disse innsnittene 16 kan hensiktsmessig ha samme utforming som innsnittene 6, men tjener ikke til å muliggjøre istykkerbryting på disse steder. Hensikten er bare å gjøre sidestyringen mer fleksibel i lengderetningen. En slik fleksi-bilitet muliggjør en tilpassing av sidestyringen til skiens lengdeprofil og letter dens montering, eksempelvis en fastliming, eller en fastgjøring ved hjelp av andre midler.

Innsnittene 16 er særlig gunstige for sidestyringer med et stort tverrsnitt, som gir en stiv sidestyringsutførelse.

Oppfinnelsen er naturligvis ikke begrenset til de spesielle viste utførelsesformer, men gjelder generelt for styreribber av den angitte art.

Claims (1)

1. Sidestyringsribbe mellom støvel og ski, særlig langrennski, hvor støvelen er festet til skien foran på støvelen og helen kan beveges relativt fritt i vertikalplanet, hvor ribben strekker seg i hovedsaken i lengderetningen helt bak til støvelens bakre kant, karakterisert ved at sidestyringsribben (1) har tverrgående innsnitt (6,7,16) som tilveiebringer en respektiv svekningssone.