NO892815L - Skibinding for langrennsski. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en skibinding for fastspenning av en støvel til en langrennsski.

Under skigåing bruker skiløperen mer og mer hyppig såkalt "skiskøytings"-teknikk eller "halv-skiskøytings"-teknikk. Med en slik teknikk skyver skiløperen den ene av skiene eller alternativt begge skiene skrått utad, slik at skien danner inngrep med snøen under en spiss, fremover åpnende vinkel i forhold til skiløperens bevegelsesretning. Følgelig vil ski-løperen, i det øyeblikk han kaster seg fremover, overføre sin kroppsvekt til den ski som er skråttstilt i retning utad og han får støtte på den kant av skien som er skråttstilt i forhold til snøoverflaten. Under utøvelse av "skøytetak" utøver ski-løperen, i det øyeblikk han kaster seg fremover, en kraft som er rettet stort sett vinkelrett mot støtteskien, for derved å sikre at skiløperen skyves i retning fremover.

Foreliggende oppfinnelse vedrører anordninger ved skibinding for å skaffe stor avstand mellom skiløperens tyngde-punkt og støtteskien samt for å minske fremkastingskraften som må utøves av skiløperen.

Skibindingen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den omfatter en øvre støtteplate hvortil det er festet et fast-spenningsorgan for fastholdelse av støvelens fremre parti, idet støtteplaten er festet bevegelig i en retning stort sett vinkelrett på skien, og at det er anordnet elastiske organer som er innrettet til å frembringe et mellomrom mellom den bevegelige støtteplate og skien.

Skibindingen er blant annet utstyrt med styre- og holde-organer for støtteplaten, slik at det positivt kan styres den bevegelige støtteplates bevegelsesbane i forhold til skien under støttefasen, hvori det utøves en kompresjonskraft av de elastiske organer, og under fremkastingsfasen, hvori ekspan-sjonen i de elastiske organer medvirker til slik fremkasting.

De elastiske organer, som virker mot den bevegelige støtteplate, er fortrinnsvis dannet av et antall trykkfjærer som spenner over mellomrommet mellom støtteplaten og skiens overflate eller en del festet til skien.

Styreorganene for den bevegelige støtteplate, som er elastisk festet, kan være utformet slik at det frembringes en translasjonsbevegelse av støtteplaten i forhold til skien, idet trans lasjonsbevegelsen foretas enten samlet i en retning vinkelrett på skien eller i kombinasjon av en slik translasjonsbevegelse vinkelrett mot skien og en annen trans lasjonsbevegelse parallelt med skien, eller det kan frembringes en svingebevegelse i forhold til en tversløpende akse.

Styreorganene mellom den øvre, bevegelige støtteplate og skien kan fortrinnsvis omfatte minst én sliss eller utsparing utformet i den ene av disse deler, som er bevegelig i forhold til den øvrige del, dvs. henholdsvis den øvre støttedel og skien eller et element festet til skien, og en tapp eller fremspring, som er festet til den øvrige del og som danner inngrep med slissen eller utsparingen, idet slissen eller utsparingen danner en føring som har en form motsvarende til den bevegelsesbane som ønskes for den bevegelige øvre støtteplate.

Ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser i et skjematisk riss, med visse deler ute-latt, en skibinding ifølge oppfinnelsen, for fastspenning av en støvels fremre del, vist etter fastspenning i en oppadløftet tilstand. Fig. 2 viser samme i stor målestokk vist i et vertikal-snitt på tvers av skien, langs linjen II-II i fig. 1. Fig. 3 viser et diagram, som viser effekten av anord-ningen ifølge oppfinnelsen, når det gjelder størrelsen av den oppnådde løfteeffekt. Fig. 4 viser i et perspektivriss, med delene trukket ut av inngrep med hverandre, et utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen, som er spesielt tilpasset for en langrennsski, som er utstyrt med en langsgående ribbe på dens overside. Fig. 5 til 8 viser i skjematiske riss forskjellige vari-anter av skibindingen ifølge oppfinnelsen.

Skibindingen ifølge oppfinnelsen, som vist skjematisk i fig. 1 og 2 og som er betegnet generelt med henvisningstallet 1, er utstyrt med en fremre festedel 2 for fastholdelse av den fremre del av en støvel 3 på en langrennski 4. Med uttrykket "fremre del" skal man generelt forstå støvelens fremre ende eller det fremre parti av støvelen, som løper like henad til støtteområdet for bærerens mellomfotparti. I det viste ut-førelseseksempel er langrennsskien vist med plan overside, dvs. den er vist med en i tversløpende vertikalttverrsnitt rektangelform, mens den i praksis kan ha avvikende tversnitts-form, slik som angitt nedenfor.

Skibindingen 1 er utstyrt med en øvre bevegelig støtte-plate 5, som i et tversløpende vertikaltverrsnitt er vist med omvendt U-form. Sagt på en annen måte omfatter støtteplaten 5 et øvre horisontalt steg 5a, som løper på skiens overside, og to vertikale, sideveis anordnete grener 5b,5c, som rager nedad fra ytterkantene av steget 5a. Den tversløpende avstand mellom innerflåtene på de vertikale grener 5b,5c er stort sett lik skiens bredde, idet de to vertikale, sideveis anordnete grener 5b,5c danner anlegg med deres nedre ender mot skiens 4 vertikale sidekanter 4a,4b. Den øvre støtteplate 5 er festet elastisk ettergivende på skien 4 ved hjelp av et antall små trykkfjærer 6 med liten fjærdiameter, idet fjærene er anbragt mellom skiens 4 øvre flate 4c og den nedre flate i platens 5 horisontale midtsteg 5a. Fjærene 6 er fortrinnsvis fordelt på minst to langsgående rekker og fortrinnsvis på tre langsgående rekker, slik som vist i fig. 2, idet de forskjellige fjærer løper fluktende i tverretningen. Fjærene 6 kan danne støtte mot skiens 4 øvre flate 4c, slik som vist på tegningen, eller kan ifølge en alternativ løsning opptas i blindtendende boringer, som er utformet i skiens øvre flate og som danner leier for fastholdelse av fjærene. Under bruk av skien kan den bevegelige støtteplate 5 gi etter elastisk, mens den skyves an mot skien 4 via skiløperens fot under hver avstøtning via skiløperens fot, dvs. hver gang skiløperen utøver et trykk med foten mot skien 4. Fjærene 6 blir da sammentrykket og avlastes deretter, under fremkastingsfasen, for å skyve støtteplaten 5 fremover i skiens lengderetning og for derved å utøve en fremkastingskraft.

Støtteplatens 5 bevegelse i forhold til skien 4 styres ved hjelp av styreorganer, som ifølge et ikke-begrensende ut-førelseseksempel dannes av slisser 7, som er utformet i støtte-platens 5 to vertikale grener 5b,5c og som griper inn med tapper eller tagger 8, som er fastgjort til skien 4 og som har en diameter tilsvarende slissenes 7 breddeutstrekning. Ifølge den viste utførelsesform dannes tappene 8 av horisontale eller tversløpende pinner, som gjennomløper skien 4 fra side til side og som med ytterendene danner fremspring på skiens sidekant-sider 4a,4b, for å danne inngrep med slissene 7. Slissene 7 er anordnet vertikaltløpende i grenene 5b,5c, dvs. de løper vinkelrett på skiens 4 hovedflate og er utformet i hver gren i et antall av tre slisser, som er lengdeveis avgrenset i forhold til hverandre. Følgelig blir støtteplaten 5 styrt, slik at det kan foretas en translasjonsbevegelse vinkelrett på skien.

Fjærene 6 velges, slik at de har en lavere spennkraft enn den bladfjær som selve skien 4 danner. Slik som vanlig ved langrennsski og likeledes ved utforski, har skien et krummet forløp, slik at skien i dens midtområde danner en konvekst oppad bøyet hvelving og skien derved i dette område får en bestemt pilhøyde. Diagrammet i fig. 3 viser variasjonene i skiens elastiske spennkraft F, med skien betraktet som en bladfjær, som funksjon av variasjon i bøyning eller i pilhøyde. Kurve I, som vist med strek-prikket linje, svarer til en ski som har en pilhøyde i hvilestilling på 20 mm. Kurve I omfatter tre avsnitt A,B,C med innbyrdes forskjellige helningsvinkler a,b,c svarende til tre bestemte områder av skien, som sukses-sivt trer i virksomhet ved skigåing. Det første avsnitt A svarer til skiens ytterender, hvor fjærspennet, som utøves av skien og som overføres via den lave helningsvinkel a til kurve-avsnittet A, er for lavt til å kunne sikre fremkasting av skien. Det bakerste avsnitt C, som svarer til det midtre fot-stykke, har en særlig begrenset utstrekning, mens spennkraften i forhold til snøen er særlig betydningsfull i dette område

(kurvens helningsgrad c er stor) for å sikre en god fremkasting. For å sikre fremkastingen av skien kan det følgelig bare anvendes hvert av de mellomliggende områder av skien der

denne er forholdsvis elastisk, dvs. områdene mellom det midtre fotparti og skiens respektive ytterende (kurvens avsnitt B med midlere helning og bøyningsmotstand b) og hvori anvendbar bøy-ningsgrad er fra 10 til 20 mm av den totale bøyning. Når det er tale om en enkelt ski, oppnår man en maksimal spennkraft f, som svarer til en maksimal bøyningshøyde på 10 mm i midtområdet. Ifølge oppfinnelsen kan man, ved i tillegg å benytte fjærene 6 med lav spennkraft like ved skiens fotområde, oppnå kurve II, som vist med fullt opptrukne linjer, og derved oppnå en økning av effektivt kurveforløp på omtrent 7 mm, takket være fjærene 6. Sagt på en annen måte benyttes en projisert strekning Bl av bøyningsforløpet på 17 mm, dvs. en strekning som er meget større enn i det førstnevnte tilfelle, og man oppnår derved i tillegg, med én og samme ski, ved hjelp av fjærene 6 en særlig høy spennkraft fl.

Fig. 4 viser en utførelsesform av en skibinding ifølge oppfinnelsen, tilpasset til en ski 9 som på oversiden er utstyrt med en langsgående ribbe 9a. Ribben kan i et vertikalt tverrsnitt ha trapesform, slik som vist på tegningen, eller en vilkårlig annen passende form. Ifølge denne utførelsesform er støtteplaten 5 festet bevegelig i forhold til en basisdel 11 som er fastgjort til skien. Basisdelen 11 har en stort sett parallellepipedisk form og er utstyrt med en utsparing på undersiden, slik at den kan omslutte med trang pasning profilet på skiens 9 ribbe 9a og rage nedad til skiens 9 øvre tvers-løpende sidekantflater 9b,9c. Basisdelen er festet til skien 9 ved hjelp av vilkårlige festemidler, for eksempel ved hjelp av skruer, som ikke er vist på tegningen. Basisdelen 11 er på dens øvre horisontale flate lia utstyrt med blindtendende boringer 12, som er anbragt med lik avstand i forhold til hverandre, idet det i boringene er opptatt trykkfjærer 6, som støtter seg mot støttedelens 5 øvre horisontale midtsteg 5a. De blindtendende boringer er anordnet i to langsgående rekker, som er anbragt en på hver sin side av et vertikalt og langsgående symmetriplan, og benyttes eksempelvis i et samlet antall av tolv boringer. Tilsvarende er skibindingen utstyrt med tolv fjærer 6 som er opptatt i to tilsvarende langsgående rekker hver med seks boringer. Basisdelen 11 er i tillegg utstyrt med vertikale sideflater 11b, hvori det er utformet boringer 13 med horisontale, tversløpende akser. I boringene 13 er det festet pinner 14 som løper horisontalt og i tversløpende retning og som rager sideveis utad via de vertikale slisser 8, som er utformet i de to vertikale sidegrener 5b og 5c i den bevegelige festeplate 5. Slissene 8 og tappene 14 er utformet i et antall av tre på hver side av skibindingen, men det er klart at løsningen ikke er begrenset til et slikt vist antall.

I en variantutførelse ifølge oppfinnelsen, som er vist i fig. 5, er støtteplaten 5 i midten av hver vertikale sidegren 5b,5c utstyrt med én eneste styresliss 7, hvori det griper inn énn eneste styretapp 8 som bæres av skien 4. Støtteplaten 5 kan følgelig underkastes en kombinert translasjonsbevegelse og svingebevegelse i to retninger om den tversløpende, horisontale akse som er felles for de to koaksiale tapper 8.

I en variantutførelse ifølge oppfinnelsen, som vist i fig. 6, løper styreslissene 7 i støtteplaten 5 ikke vinkelrett mot skien, men derimot skråttløpende i retning ovenfra og nedad og forfra og bakover, idet retningen forover i skien er mot venstre på tegningen. Støtteplaten 5 kan følgelig underkastes en trans lasjonsbevegelse kombinert i retning vinkelrett på skien og i retning parallelt med skien.

I en variantutførelse ifølge oppfinnelsen, som vist i fig. 7, er hver styresliss 7 utformet med et omvendt L-formet forløp og omfatter en nedre vertikal gren 7a, hvis øvre ende fortsetter i retning fremover via en øvre horisontal gren 7b. Følgelig kan støtteplaten 5 forskyves først vinkelrett i forhold til skien og deretter parallelt med skien i retning bakover .

I en variantutførelse ifølge oppfinnelsen, som vist i fig. 8, er støtteplaten 5 på hver side utstyrt med to slisser med forskjellig form, dvs. en vertikalt løpende fremre sliss 7 og en bakre sliss, som omfatter en nedre vertikal gren 7c med samme høyde som den fremre sliss 7, og en øvre gren 7d, som løper i fortsettelse av den nedre gren 7c i et bueforløp skrått oppad og fremover, slik at støtteplaten 5 kan svinges om tappen 8, som danner inngrep med den fremre sliss 7 straks platen 5 presses kraftig an mot skien.

Mens det i alle utførelseseksempler ifølge oppfinnelsen, slik som beskrevet ovenfor, foretas styring av støtteplaten 5 i forhold til skien 4 ved hjelp av slisser 7 utformet i støtte-platen 5 i samvirke med tapper eller pinner 8, som er fastgjort til skien 4, er det klart at også den omvendte utførelse kan benyttes. Sagt på en annen måte kan skien i sidekantflåtene 4a og 4b være utstyrt med utsparinger, hvori det opptas tapper eller pinner, som bæres i de vertikale, sideveis anordnete grener 5b,5c av støtteplaten 5. Slike utsparinger, som danner styrespor, kan også være utformet i en del som er festet til skien, tilsvarende som vist ved basisdelen 11 i fig. 4.

Videre må nevnes at de elastiske organer, som anvendes til å løfte støtteplaten, kan bestå av andre fjærende organer enn de viste trykkfjærer, eksempelvis såsom bladfjær, osv.

Claims (18)

1. Skibinding til festing av en støvel (3) til en langrennsski (4), karakterisert ved at den omfatter en øvre støtteplate (5), hvortil det er festet en fastspenningsdel (2) for fastspenning av støvelens (3) fremre ende, idet platen (5) er festet bevegelig i en retning stort sett vinkelrett på skiens (4) hovedplan, og at elastiske organer (6) er innrettet til å trykkbelaste støttedelen (5) for å innstille den i avstand fra skien (4).

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den omfatter organer (7,8) til styring av og fastholdelse av støtteplaten (5), slik at det positivt kan styres støtteplatens (5) bevegelsesbane i forhold til skien under støttefasen for overføring av et trykk fra de elastiske organer og under fremkastingsfasen i retning fremover, hvori de elastiske organer (6) medvirker til fremkastingen.

3. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at de elastiske organer dannes av et antall trykkfjærer (6), som er anordnet mellom støtteplaten (5) og skiens (4) øvre side eller en del festet til skien.

4.A nordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at fjærene (6) har en lavere spennkraft enn den bladfjær som dannes av selve skien.

5. Anordning i samsvar med krav 3 og 4, karakterisert ved at fjærene (6) er fordelt på minst to langsgående rekker, hvori fjærene flukter med hverandre i tverretningen.

6. Anordning i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at den bevegelige støtteplate (5) har en horisontal og vertikal utstrekning i omvendt U-form, dvs. støtteplaten er utstyrt med et øvre horisontalt stegparti (5a), som løper på skiens overside, og to vertikale, sideveis anordnete grener (5b,5c), som løper ovenfra og nedad fra det øvre horisontale stegpartri (5a).

7. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at avstanden sideveis mellom innerflatene på de to vertikale grener (5b,5c) er stort sett lik skiens (4) bredde, idet de to vertikale, sideveis adskilte grener (5b,5c) ved deres innerflater er anordnet like ved skiens (4) vertikale sidekantflater.

8. Anordning i samsvar med et av kravene 2-7, karakterisert ved at fjærene (6) danner anlegg mot skiens (4) øvre flate.

9.A nordning i samsvar med et av kravene 2-8, karakterisert ved at fjærene er opptatt i blindtendende boringer, som er utformet i skiens øvre flate og som danner leier for fastholdelse av fjærene.

10. Anordning i samsvar med et av kravene 6-9, karakterisert ved at det i støtteplatens (5) vertikale grener (5b,5c) er anordnet slisser (7), og at det i slissene (7) er opptatt tapper eller pinner (8,) som er fastgjort til skien (4) og som har en diameter lik slissenes (7) bredde.

11. Anordning i samsvar med krav 10, karakterisert ved at støtteplaten (5) er festet bevegelig i forhold til en basisdel (11) som er festet til skien.

12. Anordning i samsvar med krav 11, karakterisert ved at basisdelen (11) i dens øvre horisontale flate (lia) er utstyrt med blindtendende boringer, som er anordnet i innbyrdes lik avstand fra hverandre og som er innrettet til å oppta trykkfjærer (6).

13. Anordning i samsvar med et av kravene 11-12, karakterisert ved at basisdelen (11) er utstyrt med sideveis anordnete, vertikale flater (11b), hvori det om horisontale, tversløpende akser er utformet boringer (13), hvori det er festet tilsvarende horisontale, tversløpende pinner (14), som rager sideveis innad i vertikale slisser (8) utformet i den bevegelige støtte-plates (5) to sideveis anordnete, vertikale grener (5b,5c).

14. Anordning i samsvar med et av kravene 11-13, hvor skien (9) på dens overside er utstyrt med en langsgående ribbe (9a), karakterisert ved at basisdelen (11) har stort sett parallellepipedisk form og på dens underside er utstyrt med en utsparing, som er innrettet til å omslutte med trang pasning skiribbens (9a) ribbe-profil og å rage like nedad til skiens (9) øvre, sideveis anordnete kantpartier (9b,9c).

15. Anordning i samsvar med et av kravene 10-14, karakterisert ved at støtteplaten (5) midt på hver av de sideveis anordnete vertikale grener (5b,5c) er utstyrt med en enkelt styresliss (7), hvori det er opptatt en tapp (8) festet til skien (4).

16. Anordning i samsvar med et av kravene 10-14, karakterisert ved at støtteplatens (5) styreslisser (7) løper skråttstilt ovenfra og nedad og forfra og bakover.

17. Anordning i samsvar med et av kravene 10-14, karakterisert ved at hver sliss (7) har form av en omvendt L, omfattende et nedre vertikalt avsnitt (7a), som ved dens øvre ende fortsetter i et horisontalt avsnitt (7b), som løper i retning fremover i forhold til skien.

18. Anordning i samsvar med et av kravene 10-14, karakterisert ved at støtteplaten (5) på hver side er utstyrt med to slisser med forskjellig form, dvs. en fremre vertikal sliss (7) og en bakre sliss, som omfatter et nedre vertikalt avsnitt (7c) med samme høydeutstrekning som den fremre sliss (7), og et øvre buet avsnitt (7d), som danner fortsettelse av det nedre avsnitt og buet slik at støtteplaten (5) kan dreies om tappen (8) i den fremre sliss (7) straks platen (5) trykkes nedad mot skien.