NO146418B - Taa-skibinding - Google Patents

Abstract

Tå-skibinding.

Description

Oppfinnelsen vedrører en tå-skibinding.

Skistøvler for langrenn og turløping utføres idag mer og mer med anordninger for sidestyring og holding av helen slik at foten får fri bevegelse i skiens lengderetning, samtidig som man oppnår en bedre styring av skien. Det er kjent flere typer slike styringer for helen. I en første utførelse er det under støvelhelen uttatt et sentrerende V-spor som samvirker med et på skien montert oppragende element som har tilsvarende tverrsnitt. Hovedulempen ved denne løsning er at sentreringen av støvelen på akien bare skjer i den bevegelses-fasen hvor foten hviler på skien. Sentreringen skjer altså bare over de siste 10 mm av fotens bevegelse, og er ikke tilstrekkelig til å hindre vridninger og forskyvninger av foten, særlig i bratt terreng, og ofte vil man ikke kunne oppnå den ønskede sentrering, p.g.a. betydelige deformasjoner, særlig torsjonsdeformasjoner i støvelsålen, slik at innhakket under helen ikke sampasser med fremspringet på skien. Ofte må skiløperen selv sentrere sin støvelhel på skifremspringet. Dette fører ofte til at skiløperen mister balansen eller hastigheten, og dette er en klar ulempe når det dreier seg om langrennsløping eller konkurranseløping.

Det er også kjent å benytte hårde spisser, anordnet i tre-kanter på skien, hvilke spisser er beregnet til å trenge inn i en sone med mykere materiale under støvelhelen, når foten settes ned og hviler på skien. Man har her de samme ulemper som nevnt foran, og i tillegg kommer at man ikke oppnås noen sentrering i det hele tatt. Det skyldes at spissene plantes i helens myke parti uten at dette bevirker noen styring for foten når den settes ned på skien. Det finnes også en styre-anordning for skistøvelen, hvilken styreanodning virker under hele fotbevegelsen. Denne anordning krever imidlertid et. styreelement som strekker seg vertikalt opp fra skien, i det minste til en høyde svarende til den høyde som foten løftes under normal løping på ski. I prinsipp virker denne anordning men den er naturligvis uestetisk og krever også stor plass. Ulempene for brukeren er således store. Anordningen har også i denne sammenheng en betydelig vekt, og den del som er montert på støvelen hindrer også en lettvint gange med støvlene uten ski.

Det er også kjent en tå-skibinding med en anordning for sidefastholding for støvelen på skien bestående av to komplementære profilelementer, hvorav ett sitter på undersiden av støvelsålen, mens det andre er montert på skiens øvre plate. Ved en slik utførelse oppnås en sålesentrering på en effektiv måte under alle bevegelsesfaser av foten.

Oppfinnelsen tar særlig sikte på å forbedre en slik tå-skibinding, og ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor at hvert profilelement skal ha et volum som avtar fra støvelens fremre parti og bakover, f.eks. ved at profilelementene har et V-formet tverrsnitt hvor. overflaten avtar forfra og bakover. Hvert profilelement kan også fordelaktig ha krummet tverrsnitt, idet overflaten avtar forfra og bakover, og hvert profilelement kan også fordelaktig være forlenget bakover ved hjelp av et rettlinjet avsnitt med konstant tverrsnitt. Hensiktsmessig kan det fra skien oppragende profilelement ved sitt største tverrsnitt ha en skarp ende, beregnet for samvirke med det tilsvarende spor i støvelsålen.

Når skiløperens fot beveger seg, vil profilelementene passe inn i hverandre og gi sideholding. Selv når foten har en stilling hvor den i hovedsaken hviler på tærne, vil man være sikret samvirke,og dette samvirke bedres ved at hvert profilelement har et volum som avtar fra støvelens fremre parti og bakover, idet det oppnås maksimal styring og sentrering med minimal kontaktflate mellom såle og ski.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere ur. 5er henvisning til tegningene som viser en del utførelseseksempler.

Fig. 1 viser et perspektivriss av en utførelsesform av en skibinding ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et sideutsnitt av støvel og skibinding som vist i fig. 1,

fig. 3 viser.skjematisk bindingen i fig. 1, og viser hvordan man hele tiden har styresamvirke,

fig. 4 viser et perspektivriss av en binding ifølge oppfinnelsen,

fig. 5 viser et sideutsnitt av utførelsen i fig. 4,

fig. 6 og 7 viser riss av en variant av en holdeanordning i en binding ifølge oppfinnelsen, og

fig. 8 og 9 viser riss av nok en variant av en holdeanordning.

Fig. 1-3 viser en utførelse av oppfinnelsen hvor en langrenn-støvel.3 er festet til en ski 1 ved hjelp av en binding 2. Sålen 4 på støvelen 3 har i sitt fremre endeparti 4a et langsgående spor 5, som strekker seg i fra såleenden og bakover i det minste til den sålebærersone som svarer til tærnes plassering. Sporet 5 strekker seg under hele sålens lengde. Sporet 5 har trekantet tverrsnitt og samvirker med et fremspring 6 med komplementær form når støvelen 3 er festet til skien. Fremspringet 6 er festet på skien i den sonen som svarer til kontaktsonen 4a fra bindingen til tåbæresonen. Fremspringet 6 er derfor umiddelbart bak bindingen 2 utformet slik at når skiløperens fot beveger seg, vil det utsparte parti 5 og fremspringet 6 passe inn i hverandre og gi sideholding. Selv når foten har en stilling hvor den i hoved-

i saken hviler på tærne, vil man være sikret samvirke mellom såleenden og skien, som følge av at delene 5 og 6 er anordnet

i tåbæresonen. Dette samvirket blir desto bedre fordi fremspringet i det fremre området danner en konisk eller pyra-mideformet rygg 6a hvor den største grunnlinjen 6b (til tverrsnittet) befinner seg ved bindingen 2, mens den mindre grunnlinjen 6c ligger lengre bakover. Under fotens passive bevegelse, se fig. 4, d.v.s. i det øyeblikk hvor sålen har minimal kontakt med skien, vil man allikevel ha bibehold av styringen og sideholdingen. Den fremre del 6a, hvis tverrsnitt avtar bakover mot fremspringet 6, kan forlenges bakover ved hjelp av et prismatisk eller sylindrisk legeme 6d, med konstant høyde. Fig. 2 viser klart at frontendesonen 4a til sålen 4 er sen-trert på skien med maksimal virkning som følge av at de sam-virkende deler 5 og 6 innbefatter volumer med avtagende tverrsnitt forfra og bakover, hvilket gjør det mulig å oppnå maksimal styring og sentrering med minimal kontaktflate mellom såle og ski. Fig. 4 og 5 viser hvordan oppfinnelsen lett kan tilpasses en eksisterende støvel og langrennsbinding.

En langrénnsskistøvel 10 med en såle 12 av type standard 35, standard "Lin", standard 50, etc, er montert på en ski 1

og er festet til den ved hjelp av en binding 11 som er av en utførelse som svarer til standarden for såleenden 12a. På samme måte som i foregående eksempel får man maksimalt samvirke i det fremre området av sålen som følge av av utsparingen 14 kan samvirke med fremspringet 13 når sålen 12 har minimal kontaktflate med skien. I dette tilfelle er det tilveiebragt et fremspring 13 med konisk eller pyramideform, anordnet i skiens lengdeakse. Dette fremspringet samvirker med en utsparing 14 med tilsvarende konisk eller pyramideform. Utsparingen 14 er fordelaktig plassert midt på tungen 12a

på sålen 12. Fra denne sideholdeanordning, som har konisk-eller pyramideform, går det ut langsgående avsnitt 13a og 14a

med triangulære tverrsnitt. Disse avsnitt er i tverrsnitt mindre enn de foran nevnte deler 13 og 14, og sikrer en kon-tinuitet i sentreringen og styringen under den fase hvor foten går tilbake til stilling med helen mot skien (pil 15). Utsparingen 14 er fordelaktig åpen slik at sne som eventuelt setter seg fast der, kan drives ut.

Denne sistnevnte utforming er naturligvis ikke begrenset

til koniske utførelser med hensyn til utsparingen og fremspringet. Man kan benytte mange slags tverrsnittsformer,

med avtagende volum forfra og bakover, som muliggjør maksimal sentrering ved minimal kontakt mellom såle og. ski.

Fig. 6-9 viser to mulige varianter av fremspringene 16 og 17, plassert under sålens frontendesone. Fremspringene er beregnet f or samvirke med korresponderende utsparinger i. sålen.

I fig. 8-9 har det fremre avsnitt 17b avtagende tverrsnitt bakover. Foran er det fordelaktig utformet en skarp ende 17a som griper inn i sporet i sålen når sålen er i den fase hvor deri går tilbake til helanlegget mot skien.

Oppfinnelsen kan anvendes med bibehold av samtlige fordeler bare når man har en sideholdeanordning i frontendesonen av sålen sammen med sideholdeanordning som strekker seg under metatarsalsonen eller til og med under helsonen.

Pate ntkrav.

1. Tå-skibinding med en anordning for sidefastholding av støvelen på skien bestående av to komplementære profilelementer, hvorav ett sitter på undersiden av støvelsålen, mens det andre er montert på skiens øvre plate, karakterisert ved at hvert profilelement (5, 6; 16, 17) har et volum som avtar fra støvelens fremre parti og bakover, f.eks. ved at profilelementene (5,6; 16, 17) har et V-formet tverrsnitt hvor overflaten avtar forfra og bakover. 2. Tå-skibinding ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert profilelement (5, 6) har krummet tverrsnitt, idet overflaten avtar forfra og bakover. 3. Tå-skibinding ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hvert profilelement (5, 6) er forlenget bakover ved hjelp av et rettlinjet avsnitt (6d) med konstant tverrsnitt. 4. Tå-skibinding ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at det fra skien oppragende profilelement (6,17) ved sitt første tverrsnitt (17b) har en skarp ende (17a) beregnet for samvirke med et tilsvarende spor i støvelsålen.