NO162877B - Baerestolpe, saerlig for elektriske ledninger eller telefonlinjer. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en bærestolpe, særlig for å bære elektriske ledninger eller telefonlinjer.

Det er kjent teknikk å fremstille lette bærestolper, særlig av metall i form av rør. Imidlertid er den vektreduksjon man kan oppnå med slike rør relativt begrenset. Faktisk utsettes slike stolper for bøye- og sammentrykningspåkjenninger som kan forårsake knekking, dvs. en plutselig sammenfolding av stolpen, særlig nær dennes feste, altså den nederste del. Grunnet spesielle fenomener ved tynnveggede skall vil rørformede ele-menter med særlig tynne vegger lett utsettes for slik bøying og knekking, og dette kan skje ved påkjenninger som er langt mindre enn de som tillates ut fra en enkel beregning basert på treghetsmomentet.

For å forbedre de mekaniske egenskaper for en rør-formet bærestolpe er det ifølge det tyske patentskrift DE-32 42 161 foreslått en stolpe som har en dobbel rørvegg som danner et skall som omslutter et langsgående indre hulrom, og denne rørvegg omfatter da en innervegg og en yttervegg, begge av plastmateriale, og en armering av metallstenger mellom de to vegger, idet metallstengene er innstøpt i sement for å bedre stolpens mekaniske egenskaper og beskytte stengene.

Imidlertid har en slik bærestolpe relativt stor vekt med de ulemper dette medfører, særlig med hensyn til transport og håndtering.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å skaffe til veie en tilsvarende bærestolpe, men som særlig er lett til tross for god motstandsdyktighet mot de bøye- og knekkpåkjen-ninger som den må beregnes for.

I samsvar med dette er det skaffet til veie en bærestolpe, særlig for å bære elektriske ledninger eller telefonledninger, utformet som et langsgående dobbeltrør med et indre hulrom, og hvis doble rørvegg danner et skall med en generelt stiv innervegg, en yttervegg og mellomliggende forbindelsesorganer som fast forbinder skallets vegger, og bærestolpen er særlig kjennetegnet ved at innerveggen er bygget opp av plastisk masse med innstøpte langsgående forsterkende fibre og er fremstilt ved trekkekstrudering, og at ytterveggen er forsterket med fibre som dels hovedsakelig følger omkretsen og dels kan ha vilkårlig retning.

På denne måte oppnås, selv om de to vegger i stolpen er svært tynne, at knekkrisiko ikke oppstår før ved temmelig betydelige påkjenninger. Det er faktisk slik at forbindelsesorganene virker slik at de to vegger ikke kan defor-meres uavhengig av hverandre, slik at bærestolpens skall eller rørformede konstruksjon lokalt kan sies å inneha et betydelig, lokalt treghetsmoment over hver sektor langs omkretsen. I mot-setning til dette er det det lave lokale treghetsmoment som i en konvensjonell stolpe gir risiko for knekking allerede ved relativt moderate påkjenninger, til tross for slike stolpers relativt betydelige totale treghetsmoment. Bærestolpen ifølge den foreliggende oppfinnelse har i sin yttervegg en fiber-armering som hovedsakelig ligger tangentielt og hvis enkelte fibre danner en vinkel med bærestolpens lengdeakse, og denne armering hindrer økning av ytterveggens diameter og eventuelt brudd eller utsprengning av denne, selv om stolpen skulle utsettes for særlig store påkjenninger såsom kombinert vridning og bøyning.

Ytterligere særegenheter og fordeler ved oppfinnelsen vil fremkomme av den følgende beskrivelse.

De ledsagende illustrasjoner viser utførelses-eksempler og er ikke ment å være begrensende. På tegningene er fig. 1 et skjematisk lengdesnitt vist brutt av en bærestolpe i samsvar med oppfinnelsen, fig. 2 er en perspektivskisse av stolpen vist på fig. 1 og likeledes i brutt fremstilling, fig.

3 er et detaljutsnitt av et parti indikert med ellipsen III på fig. 2 og fig. 3 vist i tverrsnitt, fig. 4 er et tverrsnitt av en andre utførelse av bærestolpen, fig. 5 er et detaljutsnitt fra sirkelen V på fig. 4, fig. 6 er et perspektivriss av en tredje utførelse av stolpen, vist gjennomskåret og delvis åpnet, fig. 7 viser et utsnitt av detaljer fra ellipsen VII på fig. 6 og i forstørret målestokk, fig. 8 er et tverrsnitt av en fjerde -utførelse av bærestolpen, og fig. 9 er et utsnitt i forstørret målestokk fra ellipsen IX på fig. 8.

Bærestolpen i den første utførelse, vist på fig. 1, omfatter et sylindrisk skall 1 med sirkulært tverrsnitt og som omslutter et indre, langsgående hulrom 2. Stolpens nedre del er "plantet", dvs. ført ned i bakken 3.

Denne type bærestolpe eir tiltenkt å føre f.eks.

telefonlinjer eller elektriske ledninger eller kabler. Stolpen bærer således sin egen vekt og vekten av linjene, og den må tåle dé horisontale påkjenninger som oppstår som følge av f.eks. vind, så vel som de krefter som overføres langs linjene når disse følger en buet linje i horisontalplanet. Tilsammen på-kjennes stolpen av horisontale krefter Ft som virker på stolpen i nærheten av dennes øvre ende og i tillegg vertikale krefter F, som generelt angriper et stykke utenfor stolpens lengdeakse 12. Denne type påkjenning som er en kombinasjon av sammentryk-king og bøyepåkjenning, forsøker å bøye stolpen om en akse like over bakken. For å yte større motstnad mot denne kombinerte påkjenning omfatter stolpens skall 1 ifølge oppfinnelsen en generelt stiv innervegg 4 inntil hulrommet 2 og en yttervegg 6 som omslutter den stive innervegg 4 i en viss radial avstand fra denne. De to vegger 4, 6 er forbundet med forbindelsesorganer 7 eller et forbindende medium som er fast forbundet med hver av veggene og således hindrer deformasjon av én vegg uavhengig av den andre. I det eksempel som er vist på fig. 1-3, er forbindelsesorganene 7 en fyllmasse såsom skum eller en filt.

Som fig. 3 viser, er begge vegger 4 og 6 utført av plastmatriale med forsterkning av fibre som strekker seg i stolpens lengderetning. Fortrinnsvis er veggene 4 og 6 fremstilt ved trekkekstrudering, dvs. en spesiell ekstruderings-_ prosess hvor man trekker produktet ved hjelp av armeringsfibrene ut av ekstruderingsdysen for å opprettholde fibrenes orientering under selve trekkeprosessen.

Dessuten omfatter ytterveggen 6 innstøpte fibre 11 som hovedsakelig ligger tangentielt, men hvis vinkel med stolpens lengdeakse 12 (fig. 2) varierer. Spesielt følger en del av fibrene 11 hovedsakelig ytterveggens omkrets, normalt på stolpens lengdeakse.

Fortrinnsvis er de to vegger 4 og 6 utført i ett stykke med forbindelsesorganene 7, og det er videre fordelaktig å danne de mellomliggende forbindelsesorganer som et filtrør allerede i ekstruderingsmaskinen, hvorved dette filtrør føres inn i maskinens trekkeåpning slik at filtrøret på denne måte blir med gjennom trekkedysen og forbindes med veggene 4 og 6 på en meget tilfredsstillende måte, siden plastmaterialet trenger inn i det ytterste parti av filten under ekstruderingsprosessen.

For å fremstille et filtrør, et skumrør eller et rør av annet materiale, kan sidekantene av to bånd sammenføyes i lengderetningen, et bånd med en bredde lik diameteren av røret kan ombøyes og sammenføyes langs forbindelseskantene, eller et bånd kan omvikles skrueformet. Under ekstruderingsprosessen føres de langsgående fibre ved hjelp av koaksiale duker for å bli forbundet med den ene eller den andre av veggene og dessuten for å fordeles over omkretsen i hver av veggene. Det er således mulig å selektivt innføre fibrene 11 som har vilkårlig orientering i ytterveggen 6, ved å plassere dem mellom de langsgående fibre som skal innstøpes i denne.

Hvis forbindelsesorganene 7 eller forbindelses-mediet er et skum, kan likeledes de to vegger 4 og 6 utføres uavhengig av hverandre og deretter plasseres innerveggen 4

inne i ytterveggen 6 og skummet sprøytes inn mellom veggene. Skum velges spesielt for sine heftegenskaper til plastmaterialet i veggene 4 og 6 og den store motstand man da kan oppnå overfor skjærpåkjenninger.

I det eksempel som er vist på fig. 4 og 5, er innerveggen 4 og forbindelsesorganene 7 uforandret, imidlertid består ytterveggen 6 av en filamentomvikling som er utført periferisk rundt forbindelsesorganene 7. Som det vil vites, består en filamentomvikling av å omvikle fiberbunter som er impregnert med en harpiks rundt et legeme. I de utførelses-eksempler som er vist på fig. 6-9, består forbindelsesorganene 7 av broer 8 som forbinder de to vegger 4, 6. I de viste eksempler er broene 8 ribber som strekker seg aksialt for forbindelse mellom veggene, og ribbene strekker seg over hele bærestolpens lengde.

I eksemplet ifølge fig. 6 og 7, er de to vegger

4 og 6 utført i ett stykke med ribbene 8. Det hele består av plastmateriale forsterket med fibre som strekker seg i stolpens lengderetning. Denne såkalte monoblokk-konstruksjon kan fremstilles i én og samme operasjon ved hjelp av den tidligere omtalte spesielle trekkekstruderingsprosess.

I ytterveggen 6, og hovedsakelig midt i denne og rundt hele veggens omkrets, ligger i tillegg en glassfiber-armering 13 i form av en duk hvis enkelte fibre danner en vinkel med stolpens lengdeakse 12. Glassfiberarmeringen 13 føres også inn under ekstruderingsprosessen ved å orientere den duk fibrene danner på ønsket måte i forhold til de langsgående fibre.

I eksemplet ifølge fig. 8 og 9 er innerveggen

4 utført som en monoblokk med ribbene 8 i plastmaterialet forsterket med langsgående fibre, og det hele fremstilles i en ekstruderingsprosess som tidligere omtalt for utførelses-eksemplene ifølge fig. 6 og 7.

Imidlertid er ytterveggen 6 her dannet av en filamentomvikling som ligger an mot toppene av ribbene 8. Således får ytterveggen 6 en polygonal profil hvis topper samsvarer med ribbenes 8 topper.

I alle de eksempler som har blitt beskrevet hittil, kan veggene 4, 6 være særdeles tynne og forbindelsesorganene 7 svært lette, dette siste er mulig takket være for-bindelsesorganeneslave tetthet (filt eller skum) eller takket være de hulrom som forefinnes mellom dem (ribber 8). I alle tilfelle vil det lokale treghetsmoment for bærestolpen være betydelig øket. Ut fra dette lokale treghetsmoment kan treghetsmomentet for et parti av omkretsen regnet i stolpens profil beregnes, f.eks. det parti som ligger inne i rektangelet 9 på fig. 3. Bet man da gjør er å betrakte treghetsmomentet om den viste svekkingsakse 14. Med treghetsmomentet for en del av profilen menes treghetsmomentet for denne del sett uavhengig av den støtte eller det bidrag som tilkommer fra den øvrige del av profilen. Takket være den utførelse som oppfinnelsen frembyr, er treghetsmomentet for en del av profilen,såsom den vist i rektangelet 9 om svekkingsaksen 14,betydelig større enn treghetsmomentet av en tilsvarende del av et rør med en enkel rørvegg og med en tilsvarende vekt. Ved på denne måte å øke det lokale treghetsmoment for hvert punkt rundt om stolpens omkrets, kan ikke en begynnelsesdeformasjon så lett oppstå i det sammenpressede parti av en stolpe hvor knekkings-tendensen er størst.

Det er underforstått at oppfinnelsen egentlig ikke er begrenset av de omtalte og viste eksempler, men en rekke modifikasjoner kan tenkes ut over disse eksempler uten at dette går ut over oppfinnelsens ramme.

I eksemplene som er vist på fig. 6-9, kan også et materiale av typen filt eller skum fylle hulrommene mellom ribbene 8.

I det utførelseseksempel som er vist på fig. 1

- 3 kan de tangentielle fibre være utført med det stoff som fremgår fra figurene 6 og 7. Likeledes kan de fibre som har varierende retning (på fig. 1-3) fylle funksjonen for de tangentielle fibre ifølge utførelseseksemplet vist på fig. 6 og 7. I stedet for alt dette, kan man også i de to ut-førelsesmodi (fig. 1-3, 6 og 7) legge de tangentielle fibre ved en filamentomvikling som omslutter en ekstrudert vegg som følgelig ikke inneholder andre enn de langsgående fibre.

Claims (9)

1. Bærestolpe, særlig for å bære elektriske ledninger eller telefonledninger, utformet som et langsgående dobbelt rør med et indre hulrom (2), og hvis doble rørvegg danner et skall (1) med en generelt stiv innervegg (4), en yttervegg (6) og mellomliggende forbindelsesorganer (7) som fast forbinder skallets (1) vegger (4, 6), KARAKTERISERT VED at innerveggen (4) er bygget opp av plastisk masse med innstøpte langsgående forsterkende fibre og er fremstilt ved trekkestrudering, og at ytterveggen (6) er forsterket med fibre (11, 13) som dels hovedsakelig følger omkretsen og dels kan ha vilkårlig retning.

2. Bærestolpe ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at ytterveggens (6) fibre (11) hovedsakelig danner sammenhengende omløpende fiberbunter viklet utenpå forbindelsesorganene (7).

3. Bærestolpe ifølge ett av kravene 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at ytterveggens (6) fibre (13) omfatter kortere fiberelementer innstøpt i en masse av plastmateriale.

4. Bærestolpe ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED at innerveggen (4), i det minste ett parti av ytterveggen (16) og forbindelsesorganene (7) er fremstilt samtidig i én og samme trekkekstruderingsprosess.

5. Bærestolpe ifølge ett av kravene 1-4, KARAKTERISERT VED at forbindelsesorganene (7) omfatter broer (8) som forbinder innerveggen (4) med ytterveggen (6).

6. Bæresolpe ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at broene er ribber (8) som strekker seg langsgående mellom hen-holdsvis inner- og ytterveggen (4, 6).

7. Bærestolpe ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at ribbene (8) er utført i ett stykke sammen med i det minste én av veggene (4, 6).

8. Bærestolpe ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at ribbene (8) og innerveggen (4) er fremstilt samtidig i én og samme trekkekstruderingsprosess, under omslutning av fibre som hovedsakelig strekker seg i stolpens lengderetning.

9. Bærestolpe ifølge ett av kravene 1-4, KARAKTERISERT VED at forbindelsesorganene (7) omfatter et materiale med lav tetthet såsom filt eller skum.