NO157933B

NO157933B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk virksomme cefemforbindelser.

Info

Publication number: NO157933B
Application number: NO754296A
Authority: NO
Inventors: Michihiko Ochiai; Osami Aki; Akira Morimoto; Taiichi Okada; Kenji Kawakita; Yoshihiro Matsushita
Original assignee: Takeda Chemical Industries Ltd
Priority date: 1974-12-19
Filing date: 1975-12-17
Publication date: 1988-03-07
Also published as: AU8766775A; CH624119A5; AT357521B; SE442202B; MX5097E; DK154939C; CA1216284A; NO754296L; US4098888A; DE2556736C2; NL950016I1; DE2560398C2; NL183703B; FR2357552A1; FR2294690B1; FR2468599A1; DK155086C; US4973684A; NL8003054A; ES443627A1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av nye, terapeutisk virksomme cefemforbindelser med formelen:

R 5 er hydroksy eller C^_Cij alkoksy, og R 4 er (i) hydrogen, (ii) en acetoksygruppe, (iii) en gruppe -S-R hvor R er 1,3,4-tiadiazolyl, 1,2,3-triazolyl eller en m tetrazolyl som kan være substituert med C^-C^ alkyl, eller (iv) karbamoyloksy, og farmasøytisk akseptable salter eller C^-Cg alkyl- eller benzhydrylestere derav.

Det er funnet at cefemforbindelser med formel (I) har sterke, antibiotiske egenskaper overfor en rekke mikroorganismer slik som gram-positive så vel som gram-negative bakterier, da spesielt når forbindelsene tilføres oralt,

og videre at nevnte cefemforbindelser kan brukes som et terapeutisk middel mot forskjellige bakterieinfeksjoner hos dyr, inkludert mennesker.

Det er kjent terapeutisk virksomme forbindelser som har en struktur som er beslektet med formel (I). Således er det fra britisk patent 1.322.448 kjent at cefalosporiner med en 2-amino (eller hydroksy)-2-(tiazol-4-yl)acetamido-gruppe i 7-stillingen er antibiotisk aktive. Videre er det fra norsk søknad 744527 kjent antibiotisk aktive cefalosporiner med 2-(2-amino- eller hydroksy-tiazol-4-yl)acetamidosidekjede i 7-stilling. Forbindelsene med formel I er nye, og har en mer fordelaktig antibiotisk aktivitet enn nevnte kjente forbindelser. Dette fremgår fra de heri senere angitte sammen-ligningsdata.

Ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles forbindelsene

med formel (I) ved at man

(i) omsetter en forbindelse med formelen: hvor R 4 har den ovenfor angitte betydning, eller et salt eller en ester derav, med en forbindelse med formelen: 1 2' hvor R er amino som kan være beskyttet, og R er en eventuelt beskyttet amino- eller hydroksygruppe, eller

hvor R 5 har den ovenfor angitte betydning,

eller et salt eller et reaktivt derivat derav, eller

(2) for fremstilling av en forbindelse med formel (I) hvor R 2 er amino, reduserer en forbindelse med formelen:

14 5

hvor R , R og R har de ovenfor angitte betydninger, eller et salt eller en ester derav,

hvoretter, om ønsket, omsetter en erholdt forbindelse hvori R 4 er en acetoksygruppe, med en forbindelse med formelen

4 • 4

H-R hvor R har samme betydning som R unntagen acetoksy, eller et salt derav, mulig beskyttende grupper eller grupper fjernes, og, om ønsket, omdanner en erholdt forbindelse til en fri syre eller farmasøytisk akseptable salter eller C^_Cg alkyl- eller benzhydrylestere derav.

1 21

I forbindelser med formel (V), representerer R og R amino som kan være beskyttet som nevnt ovenfor. Med beskyttet aminogruppe forstås en aminogruppe som er beskyttet med lett fjernbare beskyttende grupper av den type som vanligvis brukes i peptidkjemien, og man kan eksemplifisere dette ved en alkylkarbonylgruppe såsom formyl, acetyl, propionyl, etc. en alkoksykarbonylgruppe såsom t-butoksykarbonyl, etc., en alkoksykarbonylgruppe såsom metoksyacetyl, metoksypropionyl, etc, en substituert alkoksykarbonylgruppe såsom trikloretoksykarbonyl, etc, en substituert alkylkarbonylgruppe såsom monoklormetylkarbonyl, monokloretylkarbonyl, diklor-metylkarbonyl, dikloretylkarbonyl, triklormetylkarbonyl, trikloretylkarbonyl, triklorpropylkarbonyl, etc, eri aralkyloksykarbonylgruppe såsom benzyloksykarbonyl etc, en substituert aralkyloksykarbonylgruppe såsom p-nitrobenzyloksykarbonyl, etc., eller en aminogruppe beskyttet med proton. Den beskyttede hydroksylgruppen R 2 1 i formel (V) betyr en hydroksylgruppe som er beskyttet med en lett fjernbar beskyttende gruppe. Slike lett fjernbare beskyttende grupper for en hydroksylgruppe kan eksemplifiseres f.eks. med en acyl-gruppe såsom formyl, acetyl, kloracetyl, trifluoracetyl, metoksyacetyl, fenoksyacetyl, benzoyl, benzoylformyl, p-nitrobenzoyl, etoksykarbonyl, 3,3,3-trikloretoksykarbonyl, -tribrometoksykarbonyl, p-nitrofenoksykarbonyl, etc, eller en lett fjernbar beskyttende gruppe under relativt milde betingelser såsom tetrahydropyranyl, tetrahydrotio-furanyl, metoksytetrahydropyranyl, etc.

2 5

Hvis R er en gruppe med formelen =NR , så kan cefemforbindelsene vises ved følgende formel:

4 5

hvor R og R har samme betydning som angitt ovenfor.

Karboksylgruppen i 4-stilling i cefemringen kan være en fri type, eller salter med ikke-toksiske kationer såsom natrium, kalium, eller lignende, i en basisk aminosyre slik som arginin, ornitin, lysin, histidin, eller lignende, eller et polyhydroksyalkylamin slik som N-metylglukamin, dietanolamin, trieitanolamin, tris-hydroksymetylaminometan, eller lignende. Alternativt kan karboksylgruppen være et biologisk aktivt C^-Cg alkyl- eller benzhydrylester-derivat, hvor f.eks. nevnte esterderivater kan lede til et øket blodnivå og/eller lengre varighet m.h.t. aktivitet.

Forbindelser med formel (I) er nye og nyttige som antibiotiske forbindelser. Som kjente cefalosporiner eller penicilliner kan forbindelser med formel (I) tilføres i form av injeksjoner, kapsler, tabletter, granulater, opp-løsninger, suspensjoner, faste former, og hvis det er nød-vendig med en fysiologisk akseptabel bærer eller eksipient ifølge etablerte farmasøytiske metoder. Forbindelsene med formel (I) kan injiseres intramuskulært i daglige doser på 5-20 mg/kg kroppsvekt i 3-4 doser pr. dag, og er effektive mot luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner, etc. Forbindelser med formel (I) viser sterke antibiotiske egenskaper mot en rekke mikroorganismer såsom gram-positive og gram-negative bakterier, selv ved oral tilførsel.

(a) Omsetning av forbindelser ( V) og ( VI)

Karboksylgruppen i utgangsforbindelsene (VI) i foreliggende fremgangsmåte kan brukes som en saltform med alkalimetaller, organiske aminer slik som natrium, kalium, trietylamin, etc, eller som en esterform som lett kan omdannes til en fri karboksylgruppe ved mild behandling med en syre eller alkali, eller ved reduksjon, og nevnte ester kan eksemplifiseres f .eks. med (3-metylsulf onyletyl, trimetylsilyl, dimetylsilenyl, benzhydryl, &,3,&-trikloretyl, fenacyl, p-metoksybenzyl, p-nitrobenzyl, metoksymetyl, etc. Som det reaktive derivat av den andre utgangsforbindelsen (V) kan man anvende et syrehalogenid, syreanhydrid, blandet syreanhydrid, cyklisk karboksyanhydrid, et aktivt amid, en ester, etc.

Reaksjonen kan fordelaktig utføres i nærvær av et opp-løsningsmiddel; som nevnte oppløsningsmiddel kan man bruke vanlige oppløsningsmidler og blandinger av disse så vidt opp-løsningsmidlene ikke påvirker selve reaksjonen. Det kan nevnes oppløsningsmidler som vann, aceton, tetrahydrofuran, dioksan, acetonitril, kloroform, diklormetan, dikloretylen, dimetylformamid, dimetylacetamid, dimetylsulfoksyd, etc. Reaksjonen går mer fordelaktig hvis man i oppløsningsmiddelet har tilsatt en base såsom pyridin, trietylamin, N,N-dimetylanilin, natriumhydrogenkarbonat, etc. Mengden av base som tilsettes, kan være 100-300%, fortrinnsvis 100-200% i forhold til utgangsforbindelsene med formel V. Reaksjonstemperaturen er ikke kritisk, men reaksjonen blir vanligvis utført under avkjøling eller ved romtemperatur. Reaksjonen vil vanligvis være fullstendig i løpet av et par minutter til flere timer.

Hvis det er nødvendig, kan de således oppnådde forbindelser underkastes reaksjoner for å fjerne den eller de beskyttende grupper. Fjerningen av en beskyttende gruppe for amino-gruppen kan f.eks. utføres ved syrebehandling for t-butoksykarbonyl, etc, ved en behandling med sink og en syre for 3,3/3-trikloretoksykarbonyl, etc, ved katalytisk reduksjon for p-nitrobenzyloksykarbonyl, etc De beskyttende grupper for hydroksylgruppen kan f.eks. fjernes ved hjelp av kaliumhydrogenkarbonat i vandig metanol for formyl eller trifluoracetyl, etc, med fortynnet saltsyrebehandling, for tetrahydropyranyl, etc,

ved sink-og syrebehandling for 3,3f3-trikloretoksykarbonyl, etc. Esterrestene av karboksylsyrene fjernes f.eks. ved syrebehandling for benzhydryl, p-metoksybenzyl, etc, ved alkalibehandling for 3-metylsulfonyletyl, etc., ved vandig behandling for trimetylsilyl, dimetylsilenyl, etc, ved sink- og en syrebehandling for 3, 3,3-trikloretyl, etc, ved reduksjon for p-nitrobenzyl, etc. Fjerningen av de beskyttende grupper kan utføres samtidig hvis dette er mulig, eller de kan først fjernes alt etter hvilke grupper som opptrer og/eller de reaksjonsbetingelser man bruker i neste trinn.

Selvom utgangskarboksylsyrene med formel V kan opptre som D- og L-isomerer med hensyn til a-karbonatomet, så kan man bruke begge typer isomerer så vel som deres blandinger i foreliggende oppfinnelse. Det er velkjent at cefalosporiner og penicilliner har et asymetrisenter i a-stilling, og at D-isomerene er mer antibiotiske enn L-isomerene.

Forbindelser med formel (V) som brukes som utgangsforbindelser i foreliggende fremgangsmåte, kan f.eks. fremstilles ved følgende metoder.

(1) Fremstilling av en forbindelse med formelen:

hvor R"*" har samme betydning som definert ovenfor, eller et

salt eller en ester derav, som innbefatter at man reduserer en forbindelse med formelen:

hvor R^" og R^ har samme betydning som angitt ovenfor, eller et salt eller en ester derav, fulgt av, om nødvendig, fjerning av den beskvttende aruDDe. (2) Fremstilling av en forbindelse med formelen: hvor R''' er amino eller hydroksyl som kan være beskyttet, eller et salt eller en ester derav, som innbefatter omsetning av en forbindelse med formelen: hvor X betyr et halogenatom, og, når Y er hydrogen, så betyr Z en aminogruppe som kan være beskyttet, eller Y og Z representerer sammen en gruppe med formelen: hvor R<5> nar den ovenfor angitte betydning, eller et salt eller en ester derav, og en forbindelse med formelen:

12

hvor R er en laverealkoksygruppe eller en aminogruppe som kan være beskyttet, fulgt av, om nødvendig, fjerning av den

beskyttende gruppe.

(3) Fremstilling av en forbindelse med formelen: hvor R 14 har samme betydning som angitt nedenfor, eller et salt eller en. ester derav, som innbefatter omsetning av en forbindelse med formelen: hvor R er en aminogruppe som kan være beskyttet, med trihalogenaceton i nærvær av en base, hvorved det oppnås en forbindelse med formelen:

14

hvor R har samme betydning som angitt ovenfor, hvoretter denne forbindelse omsettes med hydrogencyanid og etter-følgende hydrolyse av produktet, fulgt, av, om nødvendig, fjerning av den beskyttende gruppe.

Utgangsmaterialene anvendes i den tilstand de oppnås i disse prosesser eller etter at man har fjernet de beskyttende grupper og/eller omdannet gruppene.

Betingelser i likhet med dem som er nevnt ovenfor, anvendes for reaksjonen mellom forbindelsene (VI) og forbindelsene

(IV) .

(b) Reduksjon av forbindelser ( VII)

Den type reduksjon som anvendes, kan velges fra kjente reduksjonsmetoder så langt disse kan redusere forbindelser med formel (VII) til forbindelser med formel (I), og foretrukne metoder er katalytisk reduksjon ved å bruke kataly-satorer slik som Raney-nikkel, platinaoksyd, palladiumkarbon, rutheniumkarbon, rhodiumkarbon, kobberkromoksyd, etc, reduksjonsmetoder som bruker nascerende hydrogen fremstilt ved en sameksistens mellom metaller slik som natrium, natrium-amalgam, aluminiumamalgam, etc og vann, alkoholer, etc, reduksjonsmetoder som bruker metalliske hydridkomplekser såsom litiumaluminiumhydrid, dietylaluminiumhydrid, natrium-aluminiumhydrid, natriumborhydrid, etc, reduks jonsmetoder hvor man utfører en behandling med metaller såsom sink, jern, etc, i oppløsningsmidler såsom eddiksyreanhydrid-, maursyre eller vandige blandinger av disse, etc, elektroreduksjon, etc Reaksjonsbetingelser såsom reaksjonstemperatur, trykk, art

av oppløsningsmiddel, reaksjonstid og andre velges alt etter utgangsmaterialene, reduksjonsmetode, etc Etter reduksjonen kan reaksjonsblandingen hvis det er ønskelig, underkastes en reaksjon for å fjerne den beskyttende gruppe direkte eller etter at man har utskilt den ønskede forbindelse med formel (I). Fjerningen av den beskyttende gruppe utføres på vanlig måte slik man gjør når man fjerner beskyttende grupper av denne type.

(c) Omsetning av forbindelsene ( I) hvor R 4 er en acetoksygruppe med en nukleofil forbindelse

De nukleofile forbindelsene med formel H-R 4 'tilsvarer forbindelsene som har symbolet R<4>i forbindelser med formel I angitt ovenfor, unntatt acetoksy. Blant de nukleofile forbindelsene omsettes merkaptoforbindelsene hver enten som en fri forbindelse eller.et salt med et alkalimetall slik som natrium, kalium eller lignende. Denne reaksjon utføres fortrinnsvis i et oppløsningsmiddel. Man kan f.eks. bruke vann, tungt vann eller organiske oppløsningsmidler som lett lar seg blande med vann, og som er inerte overfor utgangsforbindelsene, slik som dimetylformamid, dimetylacetamid, dioksan, aceton, alkohol, acetonitril, dimetylsulfoksyd, tetrahydrofuran, etc. Reaksjonstemperatur og tid vil bl.a. være avhengig av faktorer som de anvendte utgangsforbindelser, oppløsningsmidler, etc, men vanligvis vil temperaturen velges i området 0-100°C i tidsrom fra et par timer til flere døgn. Reaksjonen utføres fortrinnsvis i nærheten av nøytralitet eller mellom pH 2 og 8, og man får de beste resultater når pH ligger mellom 5 og 8. Reaksjonen går ofte glattere ved at man tilsetter et kvaternært ammoniumsalt som har et overflateaktiv effekt (f.eks. trimetylbenzylammonium-bromid, trietylbenzylammoniumbromid, trietylbenzylammonium-hydroksyd, etc) til reaksjonssystemet. For å hindre oksyda-sjon av merkaptoforbindelsene bør fortrinnsvis reaksjonen utføres i en inert gassformet atmosfære, f.eks. nitrogengass.

De fremstilte cefemforbindelsene med formel (I) kan renses ved metoder slik som kolonnekromatografi, ekstraksjon, ut-felling, omkrystallisering, etc Forbindelser med formel (I) kan hvis det er ønskelig, omdannes til salter eller nevnte estere ved fremgangsmåter som i seg selv er kjente.

2 5

Når R representerer en gruppe med formelen =NR , så kan forbindelsen (I) representeres ved formelen:

hvor R^ er acetoksy, og R^ har den ovenfor angitte betydning som så kan omsettes med nukleofile forbindelser under samme betingelser som. er nevnt ovenfor.

Hver utgangsforbindelse som er anvendt i ovennevnte fremgangsmåter for fremstilling av cefemforbindelser med formel (I), kan f.eks. fremstilles ved de følgende fremgangsmåter som er

illustrert under (1) - (3) ovenfor.

(d) Reduksjon av forbindelsene ( IV)

Man kan bruke samme reduksjonsmetoder som er nevnt ovenfor, under (b). Karboksylgruppen i utgangsforbindelsene kan be-skyttes med en beskyttende gruppe som lett lar seg fjerné under milde betingelser, og som ikke påvirker tiazolringen, f.eks. ved syre eller alkaliske betingelser, reduksjon, etc. En slik beskyttende gruppe kan således velges fra de man vanligvis bruker i peptidsyntese, og man kan nevne alkalimetaller som natrium, kalium, etc, alkyl som metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, sekundær-butyl, isobutyl, tertiær-butyl, etc, substituert alkyl slik som ft-metylsulfonyletyl, trikloretyl, difenylmetyl, etc, atyl slik som fenyl, tolyl, etc, substituert aryl slik som p-tert-butylfenyl, p-nitro-fenyl, etc, aralkyl slik som benzyl, fenetyl, toluenbenzyl, etc, substituert aralkyl slik som p-metoksybenzyl, p-nitrobenzyl, etc. I reaksjonen ser det ut som man får de beste resultater når R<5> i utgangsforbindelsen med formel (IV) er C^-C^ alkoksy. De fremstilte forbindelser (V) kan renses

ved kjente metoder slik som oppløsningsmiddelekstraksjon, pH-justering, utkrystallisering, omkrystallisering, destillasjon, kromatografi, ioneutbyttingskromatografi, etc Den isolerte forbindelse vil være DL-blanding og kan oppløses i D-form og L-form, respektivt, ved å introdusere et egnet optisk-aktivt-krystalldannende salt, f.eks. salt med vinsyre, mandelsyre, eplesyre, kamfersulfonsyre, etc

(e) Omsetning av forbindelser ( XII) med ( XIII)

I utgangsforbindelsene med formel (XII) betyr symbolet X et halogenatom slik som klor, brom, iod, fluor, etc. Når Y representerer hydrogen, står Z for en aminogruppe som kan være beskyttet, f.eks. slik det er nevnt ovenfor. Alternativt kan Y og Z sammen representere en gruppe med formelen =NR . Karboksylgrupper i forbindelser med formel (XII) kan være beskyttet på samme måte som nevnt ovenfor med hensyn til forbindelser med formel (IV). I foreliggende reaksjon er det ønskelig å omsette i alt vesentlig like store molmengder av begge utgangsforbindelser. Reaksjonen er vanligvis ut-ført i et oppløsningsmiddel, og man kan velge et organisk oppløsningsmiddel som ikke forstyrrer reaksjonen. Man kan egnet bruke metanol, etanol, propanol, tetrahydrofuran, etc. Reaksjonen skjer glatt ved romtemperatur eller under koking med tilbakeløp. Reaksjonen er vanligvis fullstendig i løpet av en til flere timer. Reaksjonen skjer glattere ved å tilsette en base slik som dimetylanilin, trietylamin, etc. Etter at reaksjonen er fullstendig, kan man utføre fjerningen av den beskyttende gruppe enten direkte i reaksjonsblandingen eller etter at man har isolert den fremstilte forbindelse. Rensingen av forbindelsene kan utføres på lignende måte som

12

er nevnt ovenfor under (d). Når R i utgangsforbindelsene med formel (XIII) representerer en laverealkoksygruppe, så oppnår man en forbindelse med formel (XIV) hvor R er hydroksyl.

Skjønt (3-oksimino-2-substituert-tiazol-4-eddiksyrederivater som inngår i forbindelse (XIV) teoretisk kan opptre som syn-og anti-isomerer med hensyn til oksimino-gruppen, så kan begge isomerer brukes med like godt resultat i reaksjonen.

(f) Omsetning av forbindelsene ( XVII) og trihalogenaceton

14

Symbolet R representerer en aminogruppe som kan være beskyttet slik det er nevnt ovenfor, og som nevnte forbindelse med formel (XVII) kan man eksempelvis angi N-(trikloretoksykarbonyl)tiourea, N-(t-butoksykarbonyl)tiourea, N-(benzyloksykarbonyl)tiourea, etc. Som nevnte trihalogenaceton bruker man vanligvis 1,1,3-trikloraceton, 1,1,3-tribromaceton, etc.

Omsetningen kan med fordel utføres i et oppløsningsmiddel.

Man kan bruke ethvert oppløsningsmiddel som oppløser begge utgangsforbindelser så lenge oppløsningsmiddelet ikke påvirker reaksjonen, og fortrinnsvis kan man bruke alkoholer som metanol, etanol, propanol, etc. ketoner slik som aceton, metyletylketon, etc, etere som eter, tetrahydrofuran,

dioksan, etc, eller blandinger av disse. Reaksjonen skjer glattere i nærvær av en base såsom pyridin, pikolin, kinolin, isokinolin, trietylamin, tributylamin, N-metylpiperidin, N-metylmorfolin, N,N-dimetylanilin, N,N-dietylanilin, etc. Reaksjonen kan gå under romtemperatur eller kan akselereres ved oppvarming. Det er derfor hensiktsmessig å oppvarme til kokepunktet for det anvendte oppløsningsmiddel. Når man anvender egnede betingelser i nærværende reaksjon, kan man i visse tilfeller oppnå et mellomprodukt, dvs. 4-brom-metyltiazol.

De fremstilte forbindelser med formel (XVIII) kan så underkastes en addisjonsreaksjon med hydrogencyanid, hvorved man får såkalte cyanhydrinforbindelser. For dette formål kan man bruke cyanider som natriumcyanid, kaliumcyanid, etc. Cyanhydrinforbindelsene kan isoleres som stabile acyl-derivater ved at man utfører en beskyttelse med en egnet beskyttende gruppe, f.eks. formyl, acetyl, etc Eksempler på en fordelaktig fremgangsmåte er å omsette eddiksyreanhydrid med cyanhydrinforbindelsene i pyridin. Den reaksjon man bruker for å fremstille cyanhydrinforbindelsene eller deres derivater, utføres fortrinnsvis i et oppløsningsmiddel i nærvær av en base. Oppløsningsmiddelet bør fortrinnsvis oppløse begge utgangsforbindelsene og basen, og man kan bruke vann eller en blanding av vann og et organisk oppløsningsmiddel som er blandbart med vann (f.eks. metanol, etanol, aceton, dimetyl-formamid, etc) . Som base kan man f .eks. bruke svake baser som kaliumhydrogenfosfat, natriumhydrogensulfitt, trietylamin, etc. Reaksjonen utføres, fortrinnsvis under avkjøling i eller ved romtemperatur for å unngå uønskede sidereaksjoner. En reaksjon for å oppnå cyanhydrinf orbindelsene som <x-acetoksy-acetonitrilderivater utføres vanligvis ved å reagere eddiksyreanhydrid med de foregående forbindelser i et opp-løsningsmiddel under et nærvær av base. Man kan bruke ethvert oppløsningsmiddel så lenge dette ikke forstyrrer reaksjonen, og man kan f.eks. bruke et aprotisk oppløsnings-middel som kloroform, karbontetraklorid, tetrahydrofuran, pyridin, dimetylformamid, etc. eller blandinger av slike. Med hensyn til baser kan man bruke slike som ikke forstyrrer reaksjonen, og foretrukne er organiske, tertiære baser som pyridin, kinolin, isokinolin, trietylamin, N,N-dimetylanilin, etc. Blant disse er pyridin foretrukket, fordi det kan også brukes som oppløsningsmiddel. Eddiksyreanhydrid nevnt ovenfor er også mest foretrukket som acyleringsmiddel, men man kan også bruke andre midler såsom acetylklorid. Reaksjonen skjer glatt under avkjøling, men

hvis det er ønskelig, kan den også utføres ved romtemperatur.

De fremstilte cyanhydrinforbindelser inneholdende sine acyl-derivater kan deretter underkastes en hydrolyse, hvorved man får forbindelser med formel (XIX). Hydrolysen utføres i et oppløsningsmiddel under nærvær av syrer eller baser. Som oppløsningsmiddel kan man bruke metanol eller etanol. Reaksjonen blir fordelaktig utført under avkjøling eller ved romtemperatur for å unngå uønskede sidereaksjoner. I denne reaksjonen kan man bruke uorganiske syrer som saltsyre, svovelsyre, etc, mens man fortrinnsvis vil bruke natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, etc. som en base.

De fremstilte a-hydroksyeddiksyrederivater (XIX) vil bli fremstilt som en racemisk blanding, men kan oppløses i sine optisk aktive isomerer, dvs. en D-form og en L-form ved fremgangsmåter som i seg selv er kjente.

Det er i det etterfølgende vist noen eksempler på foretrukne cefemforbindelser (I).

73-[a-hydroksy-a-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-(1,2,3-triazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre;

73-[(2-aminotiazol-4-yl)glycylamido]-3-(1-metyl-lH-tetrazol-

5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre;

73-[(2-aminotiazol-4-yl)glycylamido]-3-(1,2,3-triazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre;

73-[(2-aminotiazol-4-yl)glycylamido]-3-(5-metyl-l,3,4-tia-diazol-2-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre;

73-[a-hydroksy-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-(5-metyl-1,3,4-tiadiazol-2-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre.

Nedenstående eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

En oppløsning av 590 mg av 73-[a-etoksyimino-a—[2-(3/3,3-trikloretoksykarbonylamino)tiazol-4-yl]acetamido]cefalosporansyre i 30 ml 90% vandig maursyre ble gradvis tilsatt 654 mg sinkstøv under omrøring ved 0°C, og blandingen ble omrørt i 1 1/2 time ved denne temperatur. Uoppløste stoffer ble frafiltrert og vasket med 50% vandig maursyre. Filtratet og vaskeoppløsningen ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble oppløst i 20 ml vann, og hydrogensulfidgass ble boblet gjennom oppløsningen i 20 minutter hvoretter uoppløse-lige stoffer igjen ble frafiltrert. Filtratet ble lyofilisert, og man fikk 380 mg råprodukt som ble oppløst i 5% natriumhydrogenkarbonat vandig oppløsning og renset med en kolonne pakket med "Amberlite XAD-2", og man fikk natrium-73-(2-aminotiazol-4-ylglycylamido)cefalosporanat.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, D20): 2,25 (3H, s, CH3CO), 3,66 (2H,

q, 2-CH2), 5,26 (lH, d, 6-H), 5,30 (1H, s, CH),

5,75 (1H, d, 7-H), 6,88 (1H, s, tiazolringproton).

Eksempel 2

En oppløsning av 1,40 g a-(B,B,B-trikloretoksykarbonylamino)-a-[2-(B,B,8-trikloretoksykarbonylamino)-tiazol-4-yl]eddiksyre og 25 ml tionylklorid ble omrørt ved romtemperatur i 2

timer. Overskuddet av tionylklorid ble fjernet under redusert trykk. Resten ble tilsatt 1,10 g 7-aminocefalosporansyre og 25 ml N,N-dimetylacetamid, og blandingen ble omrørt i 5 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblanidngen ble så tilsatt 250 ml etylacetat og mettet vandig NaCl-oppløsning. Etylacetatlaget ble utskilt, vasket med vann og tørket

over magnesiumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fradestillert under redusert trykk, og den oljeaktige rest ble oppløst i 100 ml 90% maursyre. Oppløsningen ble avkjølt til 0°C, hvoretter man langsomt tilsatte 5,0 g sinkstøv under omrøring i 3 timer ved 0°C. Uoppløste stoffer ble frafiltrert, hvoretter filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble tilsatt 30 ml vann og hydrogensulfidgass ble

ført gjennom den vandige oppløsningen i 5 minutter. De resulterende uoppløselige stoffer ble frafiltrert og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble oppløst i 5% natriumhydrogenkarbonat vandig oppløsning og renset med en kolonne pakket med polystyrenharpiks ("Amberlite XAD-2", på samme måte som beskrevet i referanseeksempel 33, og man fikk natrium-73-(2-amino-tiazol-4-ylglycylamido)-cefalosporanat.

Analyse

Eksempel 3

En oppløsning av 745 mg 76-{a-hydroksy-a-[2-(6/8,6-triklor-etoksykarbonylamino) tiazol-4-yl]acetamido}cefalosporansyre i 30 ml 90% maursyre ble langsomt tilsatt 800 mg sinkstøv under omrøring ved 0°C og blandingen ble så omrørt i 2 timer ved denne temperatur. Uoppløselige stoffer ble frafiltrert og vasket med 10 ml 50% maursyre. Filtratet og vaskeoppløs-ningen ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble oppløst i 5% natriumhydrogenkarbonat, vandig oppløsning og uoppløselige stoffer ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble renset med en kolonne pakket med polystyrenharpiks ("Amberlite XAD-2"), og man fikk natrium-78-[a-hydroksy-a-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]cefalosporanat.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, CF3C02D): 2,24(3H, s, CH3C0), 3,70 (2H,

q, 2-CH2), 5,23 (2H, q, 3-CH2), 5,32 (1H, d, 6-H),

5,85 (1H, d, 7-H), 5,56 (1H, s, CH), 6,92 (1H, s, tiazolringproton).

Eksempel 4

En oppløsning av 900 mg B,8,6-trikloretoksykarbonylamino)-a-[2-(B,6,8-trikloretoksykarbonylamino)-tiazol-4-yl]eddiksyre og 15 ml tionylklorid ble omrørt ved romtemperatur i 1*5 time. Overskuddet av tionylklorid ble fjernet under redusert trykk. Den oljeaktige rest ble tilsatt 700 mg 7-aminocefalosporansyre og 15 ml N,N-dimetylacetamid, og blandingen ble omrørt i 4 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble tilsatt 100 ml etylacetat og så vasket med en mettet vandig NaCl-oppløsning. Etylacetatlaget ble utskilt og tørket over magnesiumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og man fikk en oljeaktig rest som ble oppløst.i 50 ml 90% maursyre. Oppløsningen ble avkjølt til 0°C og 2,0 g sinkstøv ble langsomt tilsatt. Blandingen ble omrørt i 1*5 time ved 0°C. Uoppløselige stoffer ble frafiltrert og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble tilsatt 2 0 ml vann hvoretter hydrogensulfidgass ble ført gjennom den vandige oppløs-ningen. De resulterende uoppløselige stoffer ble frafiltrert, mens filtratet ble konsentrert under redusert trykk.

Resten ble oppløst i 5% natriumhdyrogenkarbonat, vandig oppløsning og renset med en kolonne pakket med polystyrenharpiks ("Amberlite XAD-2") på samme måte som beskrevet i eksempel 1. Man fikk fremstilt natrium-73-(2-aminotiazol-4-ylglycylamido)-cefalosporanat. Dette produkt er identisk med forbindelsen fremstilt som beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 5

En oppløsning av 1,467 g 7&-{ a-etoksyimino-a-[2-(6, B, B - trikloretoksykarbonylamino)tiazol-4-yl]acetamido)desacetoksy-cefalosporansyre i 80 ml 90% vandig maursyre ble langsomt tilsatt 1,634 g sinkstøv ved 0°C, og blandingen ble omrørt i 1<*>5 time ved 0°C. Uløselige faste stoffer ble frafiltrert og vasket med 50% vandig maursyre. Filtratet og vaskeoppløs-ningene ble konsentrert under redusert trykk, og 2 00 ml vann ble tilsatt resten. Hydrogensulfidgass ble boblet gjennom den vandige oppløsningen, og uoppløselige stoffeir frafiltrert. Filtratet ble lyofilisert, og man fikk 1,15 g av formatet. Utbytte 100%. Dette format ble oppløst i 5% natriumhydrogenkarbonat, vandig oppløsning og renset med en kolonne pakket med ("Amberlite XAD-2"), hvorved man fikk 614 mg natrium-7 B-(2-aminotiazol-4-ylglycylamido)desacetoksycefalosporanat. Utbytte 62,7%.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, D20): 2,05 (3H, s, 3-CH3), 3,48 (2H, q,

2-CH2), 5,13 (1H, s, CH), 5,18 (1H, d, 6-H), 5,79 (1H, d, 7-H), 6,99 (1H, s, tiazolringproton).

Eksempel 6

En suspensjon av 2,4 g 7-amino-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre i 20 ml dimetylacetamid ble tilsatt 2,4 g a-hydroksy-2-(8,B,B-trikloretoksykarbonyl-amino)tiazol-4-yleddiksyre cyklisk karboksyanhydrid (fremstilt som beskrevet i referanseeksempel 34) , og blandingen ble omrørt i 15 timer ved romtemperatur. 100 ml etylacetat ble tilsatt reaksjonsblandingen som så ble filtrert. Filtratet ble ekstrahert flere ganger med 5% vandig NaHCO^. Det samlede ekstrakt ble justert til pH 3,0 med 10% vandig HC1

og så ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket med en mettet vandig NaCl-oppløsning og så tørket. Fordampning av oppløsningsmidlet gir 78-{a-hydroksy-[2-(6,6,8-tri-kloretoksykarbonylamino)tiazol-4-yl]acetamido}-3-(1-metyl-lH-tetrazol-4-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre (1,8 g)

som en gele som så ble oppløst i 100 ml 90% vandig maursyre under isavkjøling. Denne oppløsning ble tilsatt 1,8 g sink-støv og omrørt i 1 time under isavkjøling. Blandingen ble filtrert og konsentrert under redusert trykk. 100 ml vann ble tilsatt kondensatet og H-jS-gass boblet gjennom den vandige oppløsningen hvorved man fikk utfelt sinksulfid. Dette ble frafiltrert, og filtratet ble konsentrert under redusert trykk, og konsentratet ble så oppløst i 5% vandig NaHCO^-oppløsning som så ble ført gjennom en kolonne pakket med polystyrenharpiks ("Amberlite XAD-2"), og man fikk renset 7 6- [ a-hydroksy-a-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yl-tiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre-natrium-salt.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, D20): 3,71 (2H, q, 2-CH2), 4,14 (3H,

s, N-CH3), 5,28 (1H, s, CH-CONH), 5,22 (1H, d, 6-H), 5,75 (1H, d, 7-H), 6,84 (1H, s, 5-H).

Eksempel 7

En oppløsning av 100,8 mg NaHC03 og 127,6 mg 5-merkapto-1-metyl-lH-tetrazol i 10 ml vann ble tilsatt 486 mg natrium-76-[a-hydroksy-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]cefalosporanat. Blandingen ble omirørt ved 55°C i 20 timer. Etter avkjøling ble blandingen ført gjennom en kolonne pakket med polystyrenharpiks ("Amberlite XAD-2"), og man fikk renset natrium-76-[a-hydroksy-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylat som er identisk med prøven fra eksempel 6.

Eksempel 8

Til en oppløsning av 3,90 g natrium-7&-[a-etoksyimino-[2-(kloracetamido)tiazoly1-4-yl]acetamido}-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylat i 50 ml vann, tilsettes 1,52 g tiourea. Blandingen omrøres ved romtemperatur i 3 timer og justeres til pH 2,0 med IN saltsyre. De resulterende utfellinger filtreres, vaskes med vann og tørkes for oppnåelse av 2,40 g 76-[a-etoksyimino-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre. Utbytte 73,1%

NMR (ppm, 60 MHz, dg-DMSO): 1,26 (3H, t, CH3CH2-), 3,84

(3H, S, N-CH3), 3,90-4,40 (4H, m, CH3CH2- og 3-CH2), 5,02 (1H, d, 6-H), 5,70 (1H, d, 7-H), 7,94 (1H, S,

tiazolringproton).

IR (KBr, cm<-1>): 1770 (6-laktam), 1030 (=N-0-C).

Eksempel 9

2,0 g 7e-[a-etoksyimino-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-3-karboksylsyre ble oppløst i 50 ml 90% maursyre. Oppløsningen ble tilsatt 2,48 g sinkstøv under omrøring og avkjøling ved en temperatur på -10°C, hvoretter blandingen ble omrørt i 15 minutter. Etter at reaksjonen var fullstendig, ble oppløselige mate-rialer frafiltrert. Filtratet ble helt over i eter, og man

fikk utfelt et fast, hvitt bunnfall som ble sentrifugert og vasket tre ganger med eter og tørket (utbytte: 1,6 6 g). Dette hvite, faste stoff ble oppløst i en vandig oppløsning av natriumbikarbonat. Oppløsningen ble renset ved å bruke en kolonne av "Amberlite XAD-2", og fraksjoner eluert med vann ble lyofilisert og man fikk natrium-7e-[(2-amino-tiazol-4-yl)glycylamido]-3 -(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylat.

NMR (ppm, 100 MHz, D20): 3,94 (3H, S, N-CH3), 6,74 (1H, S,

tiazolringproton).

IR (KBr, cm<-1>): 1760 (e-laktam).

UV (H20, nm): 260 (cefem).

Eksempel 10

En oppløsning av 2,2 g 7B~{'Ci -etoksyimino-[ 2-(kloracetamido) - tiazol-4-yl]acetamido)-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3- cefem-4-karboksylsyre-benzhydrylester i 20 ml tetrahydrofuran ble tilsatt en oppløsning av 550 mg tiourea i 20 ml etanol, hvoretter man tilsatte 50 mg trietylbenzylammoniumbromid. Blandingen ble omrørt i 20 timer ved romtemperatur og så konsentrert. Resten ble oppløst i en blanding av etylacetat og tetrahydrofuran, hvoretter den ble vasket med en vandig natriumbikarbonatoppløsning og så med vann, og så tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Den tørkede oppløs-ningen ble underkastet destillasjon, og ga et pulver som ble vasket med kloroform og eter og deretter tørket. Fremgangsmåten gir 1,047 g av 7B-[a-etoksyimino-(2-aminotiazol-4- yl)acetamido]-3-(l-metyl-lH-tetråzol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre-benzhydrylester. Utbytte 52,9%.

NMR (ppm, 60 MHz, CDC13 + dg-DMSO (3:1): 1,38 (3H, t,

CH3CH2-), 3,78 (2H, bred S, 2 -CH2) , 3,90 (3H, S, N-CH3), 4,30 (2H, bred S, 3-CH2), 4,38 (2H, q, CH3CH2), 5,14 (1H, d, 6-H), 6,00 (1H, d, 7-H), 6,88 (1H, S, CHPh2), 7,20-7,60 (10H, m, Ph2), 7,48 (1H, S, tiazolringproton).

Eksempel 11

En oppløsning av 750 mg 7(J- [a-etoksyimino- (2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre-benzhydrylester i 10 ml 90% maursyre ble tilsatt 654 mg sinkstøv under avkjøling til -10°C.

Etter at blandingen var omrørt i 20 minutter ved -10°C og deretter i 10 minutter ved romtemperatur, ble uoppløselige stoffer frafiltrert. Filtratet ble nøytralisert med en vandig natriumbikarbonatoppløsning og så ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat, hvoretter oppløsningsmidlet ble avdestillert og ga 46 5 mg av et skumaktig stoff. Dette ble oppløst i en blanding av 2 ml trifluoreddiksyre og 0,5 ml anisol, omrørt i 30 minutter under isavkjøling og så i 5 minutter ved romtemperatur. Den fremstilte oppløsning ble konsentrert, og resten ble tilsatt eter, hvorved man fikk utfelt et fast stoff. Dette ble vasket to ganger med eter og tørket, hvorved man fikk 320 mg fast produkt. Dette ble oppløst i et overskudd av vandig natriumbikarbonat-oppløsning og renset på en kolonne av "Amberlite XAD-2". De fraksjoner som ble eluert med vann, ble lyofilisert, og man fikk natrium-73-[(2-aminotiazol-4-yl)-glycylamido]-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylat. Produktet er identisk med forbindelsen fremstilt som angitt i eksempel 9 i alle henseender.

Eksempel 12

5 g 7(3- [a-metoksyimino-a- [2- (kloracetamido)-tiazol-4-yl] - acetamido] cefalosporansyre-t-butylester fremstilt som'-beskrevet i referanseeksempel 44, 970,5 mg tiourea og 250 mg trietylbenzylammoniumbromid ble oppløst i en blanding av 25 ml etanol og 500 ml tetrahydrofuran. Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Blandingen ble så helt over i 100 ml natriumbikarbonat, vandig oppløsning og ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlaget ble utskilt og konsentrert. Man fikk et oljeaktig konsentrat som ble underkastet kolonnekromatografi på en kolonne pakket med silisiumdioksydgel, og man fikk fremstilt 2,23 g 78-[a-metoksyimino-a-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-cefalosporansyre t-butylester som et pulver.

NMR (ppm, 60 MHz, CDCl-j): 1,54 (9H, S, t-C^Hg), 2,08 (3H,

S, CH3CO), 4,12 (3H, S, OCH3), 7,45 (1H, S, tiazolringproton) .

Dette pulver ble oppløst i en blanding av 1,6 ml anisol og

16 ml trifluoreddiksyre, og oppløsningen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur, hvoretter man tilsatte 200 ml av en blanding av eter og heksan (10:1), hvorved man fikk utfelt 76 -[a-metoksyimino-a-(2-aminotiazol-4-yl)-acetamido]cefalosporansyre-trifluoreddiksyresalt, som ble oppsamlet ved filtrering og vasket med eter. Utbytte 1,45 g.

NMR (ppm, 60 MHz, CF3COOH): 1,85 (3H, S, CH3CO), 4,00 (3H,

S, OCH3), 7,74 (1H, s, tiazolringproton).

Eksempel 13

En oppløsning av 450 mg 76-[a-metoksyimino-a-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]cefalosporansyre-trifluoreddiksyresalt og 170 mg natriumbikarbonat i 5 ml vann ble ført gjennom en kolonne av "Amberlite XAD-2" og så eluert med vann. Fremgangsmåten gir 141 mg natrium-7 8-[a-metoksyimino-a-(2-amino-tiazol-4-yl)acetamido]cefalosporanat. Smeltepunkt: 162-163°C (dekomponering).

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, D20): 2,17 (3H, S, CH3CO), 4,13 (3H, S,

OCH3), 7,58 (1H, S, tiazolringproton).

Eksempel 14

7e-[a-metoksyimino-a-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]cefalosporansyre-trifluoreddiksyresalt ble oppløst i en oppløs-ning av 272 mg l-metyl-5-merkapto-lH-tetrazol, 555 mg natriumbikarbonat og 68 mg trietylbenzylammoniumbromid i 10 ml vann. Oppløsningen ble holdt på 60°C i en nitrogenatmosfære i 6 timer. Etter avkjøling ble reaksjonsoppløsningen ført gjennom en kolonne av "Amberlite XAD-2" og eluert med vann og så med 2,5% etanol. Denne fremgangsmåte gir natrium-7B-[a-metoksyimino-a-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylat. Smeltepunkt: 174^175°C (dekomponering).

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, D20): 4,10 (3H, S, N-CH3), 4,14 (3H, S,

OCH3), 7,58 (1H, S, tiazolringproton).

Ovennevnte fremgangsmåte gir også en mindre mengde av natrium-76 - [ a-metoksyimino-a-(2-aminotiazol-4-yl)-acetamido]-3-des-acetyloksycefalosporanat som et biprodukt.

Smeltepunkt: 195-196°C (dekomponering).

Analyse

NMR (ppm, 60 MHz, D20): 4,04 (3H, S, OCH3), 7,46 (1H, S,

tiazolringproton), 3,52 (2H, q, 2-CH2).

Eksempel 15

En suspensjon av 3,4 g 7-amino-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yl-tiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre i 25 ml dimetylacetamid

ble tilsatt 2,0 g a-metoksyimino-a-[2-(kloracetamido)tiazol-4-yl ] acetylklorid-saltsyresalt under omrøring.. Etter omrør-ing i 12 timer ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen helt

over i vann og ekstrahert med etylacetat. Etylacetatekstraktet ble vasket med vann og tørket og så avdestillert oppløs-ningsmidlet. Resten ble tilsatt etylacetat og uoppløselige stoffer ble frafiltrert. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk, og man fikk et urent produkt av 1,114 g 76 -{a-metoksyimino-a-[2-(kloracetamido)-tiazol-4-yl]acetamido}-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre som en olje. Dette oljeaktige produkt ble oppløst i 20 ml av en blanding av etanol og tetrahydrofuran (1:1), og oppløs-ningen ble tilsatt 430 mg tiourea og så omrørt i 15 timer ved romtemperatur. Reaksjonsoppløsningen ble konsentrert til tørrhet under redusert trykk, og residuet ble tilsatt 10 ml vann og deretter, omrørt for å få utfelt faste stoffer.

De uoppløselige, faste stoffer ble oppsamlet ved filtrering og oppløst i 10% natriumbikarbonat, en vandig oppløsning. Denne ble ført gjennom en kolonne av "Amberlite XAD-2" og eluert med vann og så med 2,5 ml etanol, hvorved man fikk natrium-7 6 -[a-metoksyimino-a-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylat. Dette produkt er identisk med forbindelsen fremstilt som angitt i eksempel 14 i alle henseender.

Eksempel , 16

En suspensjon av 349 mg a-t-butyloksykarbonylamino-a-[2-(kloracetamido)tiazol-4-yl]eddiksyre i 5 ml metylenklorid ble tilsatt 249 mg fosforpentaklorid, og blandingen ble om-rørt ved romtemperatur. Blandingen ble så dråpevis under omrøring tilsatt en oppløsning av 494 mg 76-amino-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl) -3-cefem-4-karboksy'lsyre-difenyl-metylester oppløst i 5 ml metylenklorid, hvoretter man tilsatte 474 mg pyridin. Omrøring ble fortsatt i 1 time. Reaks jonsoppløsningen ble så vasket med 0, 5N.- saltsyre og deretter med vann og så tørket. Ved avdestillering av opp-løsningsmidlet fikk man et oljeaktig produkt som ble renset på en kolonne pakket med silisiumdioksydgel. Fremgangsmåten gir 513 mg 76-(a-t-butyloksykarbonylamino-a-[2-(kloracet-amido)tiazol-4-yl]acetamido}-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yl-tiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre-difenylmetylester.

En oppløsning av 4 07 mg av dette produkt i 4 0 ml av en blanding av tetrahydrofuran og etanol (1:1) ble tilsatt 152 mg tiourea, og blandingen ble så konsentrert under redusert trykk, og resten oppløst i etylacetat. Etylacetatoppløs-ningen ble vasket med vann og så tørket. Det oljeaktige produkt man fikk ved avdestillering av oppløsningsmidlet ble oppløst i 5 ml av en blanding av trifluoreddiksyre og anisol (10:1), hvoretter oppløsningen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Det hele ble så helt over i 50 ml eter og man fikk utfelt et krystallinsk produkt. Dette ble frafiltrert, og man fikk 7a-[(2-amino-tiazol-4-yl)glycylamido]-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre-trifluoreddiksyresalt. Dette produkt ble oppløst i 5% natriumbikarbonat, vandig oppløsning, og oppløsningen ble ført gjennom en kolonne av "Amberlite XAD-2" og denne ble så

eluert med vann. Fremgangsmåten gir 103 mg natrium-76-[(2-aminotiazol-4-yl)glycylamido]-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylat. Produktet er identisk med forbindelsen fremstilt som angitt i eksempel 9 i alle henseender.

Eksempel 17

En suspensjon av 752 mg 2-kloracetamidotiazol-4-yl N-klor-acetylglyciri<*> i 10 ml metylenklorid ble tilsatt 499 mg fosforpentaklorid. Blandingen ble homogenisert under omrøring ved romtemperatur. Blandingen ble så tilsatt en suspensjon av 600 mg 76-amino-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre suspendert i 10 ml dimetylacetamid,

og blandingen ble omrørt i 5 timer ved romtemperatur. Den ble så helt over i isvann og blandingen ble surgjort med 10% saltsyre, og så ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket med vann og tørket, og så avdestillert oppløs-ningsmidlet, hvorved man fikk et råprodukt av 76-[(2-klor-acetamidotiazol-4-yl)-N-kloracetylglycylamido]-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre som en olje. Dette råprodukt ble oppløst i 100 ml etanol, og opp-løsningen ble tilsatt 456 mg tiourea og det hele ble omrørt i 15 timer ved romtemperatur. Etanolen ble avdestillert

under redusert trykk, og residuet oppløst i 5% vandig natriumkarbonatoppløsning, og denne ble ført gjennom en kolonne av "Amberlite XAD-2". Kolonnen ble eluert med vann,

og man fikk fremstilt 113 mg natrium-78-[(2-aminotiazol-4-yl)glycylamido]-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre. Dette produkt er identisk med forbindelsen fremstilt som angitt i eksempel .9 i alle henseender.

Eksempel 18

(1) Til en oppløsning av 1,04 7 g a-t-butyloksykarbonylamino-a-(2-aminotiazol-4-yl)eddiksyre i 40 ml tetrahydrofuran tilsettes 303 mg trietylamin og avkjøling foretas til -10°C.

408 mg isobutylklorformiat tilsettes dråpevis og blandingen omrøres i en time ved -10°C. Den således oppnåSde blanding tilsettes dråpevis under avkjøling med is til 20 ml 50% vandig tetrahydrofuran inneholdende 816 mg 7-aminocefalosporansyre og 303 mg trietylamin og reaksjonsblandingen omrøres i en time under avkjøling med is og deretter i 1,5 timer ved romtemperatur. Deretter helles reaksjonsblandingen i 50 ml vann, justeres med IN saltsyre til pH 2 og ekstraheres med etylacetat. Etylacetatlaget vaskes med vann, tørkes og konsentreres, hvilket gir 7-[a-t-butyloksykarbonylamino-a-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]cefalosporansyre som en olje. Hele dette produkt oppløses i en blanding av 15 ml tetrahydrofuran og 30 ml etanol. Til oppløsningen tilsettes 610 mg tiourea og blandingen omrøres i 15 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen konsentreres under redusert trykk og til resten tilsettes en liten mengde vann. Det faste produktet frafiltreres, oppløses i 5% vandig natriumbikarbonat og renses med en kolonne av "Amberlite XAD-2", hvilket gir 160 mg av et hvitt pulver av natrium-7-[a-t-butyloksy-karbonylamino-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]cefalosporanat.

Analyse

NMR-spektrum (60 MHz, D20): 1,43 ppm (9H, singlett, t-C4Hg), 2,07 ppm (3H, singlett, OCOCH3), 3,5 0 ppm (2H, kvartett, 2-CH2), 4,80 ppm (2H, kvartett, 3-CH2), 5,10 ppm (1H, dublett, 6-H), 5,16 ppm (1H, singlett, -CH-), 5,75 ppm (1H, dublett, 7-H), 6,72 ppm (1H, singlett, tiazol 5-H). (2) 9,64 g natrium-7-[a-t-butyloksykarbonylamino-(2-amino-tiazol-4-yl)acetamido]cefalosporanat, 2,7 g kaliumsalt av 2-metyl-1,3,4-tiadiazol-5-tiol og 30 mg trietylbenzylammonium, oppløses i 100 ml vann og omrøres i 6 timer ved 60°C. Det uoppløste materialet frafiltreres og filtratet renses gjennom en kolonne av "Amberlite XAD-2" og dette gir 1,708 g natrium-7-[a-t-butyloksykarbonylamino-(2-aminotiazol-4-yl)-acetamido]-3-(2-metyl-1,3,4-tiadiazol-5-yl)tiometyl-3-cefem-4-karboksylat som hvitt pulver. Hele dette produkt oppløses i 20 ml eddiksyre.. Til oppløsningen tilsettes 13 ml eddiksyre mettet med hydrogenklorid. Det faste produktet filtreres og vaskes med eddiksyre og deretter eter, hvilket gir 7-(2-amino-tiazol-4-ylglycylamido)-3-(2-metyl-1,3,4-tiadiazol-5-yl)-tiometyl-3-cefem-4-karboksylsyre-dihydroklorid som hvitt pulver.

Analyse

NMR-spektrum (60 MHz, D20): 2,65 ppm (3H, singlett, tiadia-zol 2-CH3), 5,15 ppm (1H, dublett, 6-H), 5,70 ppm (1H, dublett, 7-H), 7,20 ppm (1H, singlett, tiazol 5-H).

Eksempel 19

I en fremgangsmåte lik den i eksempel 18 (2) ved anvendelse av l,2,3-lH-triazol-5-tiol istedenfor 2-metyl-l,3,4-tiadiazol-5-tiol, oppnås 7-(2-aminotiazol-4-ylglycylamido)-3-(1,2,3-lH-triazol-5-yl) t.iometyl-3-cef em-4-karboksylsyre-trihydro-klorid som hvitt pulver.

Analyse

NMR-spektrum (60 MHz, D20): 5,10 ppm (1H, dublett, 6-H),

7,16 ppm (1H, singlett, tiazol 5-H), 7,95 ppm (lH, singlett, triazol 4-H).

Eksempel 20

3,0 g a-hydroksy-[2-(8,S,3-trikloretoksykarbonyl)aminotiazol-4-yl]eddiksyre oppnådd i referanseeksempel 4, oppløses i 90% maursyre og etterfølges ved tilsetning av 3,3 g sinkstøv. Blandingen omrøres i 2 timer ved romtemperatur. Deretter frafiltreres sinkstøv og filtratet konsentreres under redusert trykk for oppnåelse av a-hydroksy-2-aminotiazol-4-yl-eddiksyre som krystaller. Dette produkt oppløses uten rensing i 10 ml N,N-dimetylacetamid, hvoretter 2,0 g kloracetylklorid tilsettes. Blandingen omrøres i en time ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen blir deretter helt i 30 ml vann og ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlaget vaskes med vann, tørkes og konsentreres for oppnåelse av 980 mg a-kloracetyloksy-2-kloracetamidotiazol-4-yleddiksyre som olje.

NMR-spektrum (60 MHz, CDCl3): 4,27, 4,24 ppm (2Hx2, to singlett, ClCH2COx2), 6,18 (1H, singlett, -CH-),

7,25 (1H, singlett, tiazol 5-H).

Til en oppløsning av 858 mg av dette oljeaktige produkt i

20 ml tetrahydrofuran tilsettes 265 mg trietylamin og av-kjøles til -10°C. Isobutylklorformiat (356 mg) tilsettes og blandingen omrøres i en time under avkjøling med is.

Til denne blanding tilsettes dråpevis en oppløsning av

715 mg 7-amino-3-karbamoyloksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre og 265 mg trietylamin i 20 ml 50% vandig tetrahydrofuran. Etter at tilsetningen er fullført, omrøres den således oppnådde reaksjonsblanding i en time under avkjøling med is og deretter i 2 timer ved romtemperatur. Deretter helles reaksjonsblandingen i 50 ml vann, justeres med IN saltsyre

til pH 2,0 og ekstraheres med etylacetat. Etylacetatlaget vaskes med vann, tørkes og konsentreres for oppnåelse av 7-[a-kloracetyloksy-(2-kloracetamidotiazol-4-yl)acetamido]-3-karbamoyloksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre som olje. Denne olje oppløses i 15 ml tetrahydrofuran og deretter tilsettes 1,2 g tiourea og 2,6 g natriumacetattrihydrat. Den således oppnådde blanding omrøres i 12 timer ved romtemperatur. Det resulterende faste produkt oppsamles og tilsettes til 10 ml vann. Den oppnådde vandige oppløsning justeres med natriumbikarbonat til pH 7,5 og føres deretter for rensing gjennom en kolonne av "Amberlite XAD-2" og dette gir 101 mg 7-[a-hydroksy-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-karba-moyloksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre som hvitt pulver.

Analyse

NMR-spektrum (60 MHz, D20): 3,46 ppm (2H, kvartett, 2-CH2),

4,72 ppm (2H, kvartett, 3-CH2), 5,11 ppm (1H, dublett, 6-H), 5,13 ppm (1H, singlett, -CH-), 5,60 ppm (1H, dublett, 7-H), 6,69 ppm (1H, singlett, tiazol 5-H).

Eksempel 21

Til en oppløsning av 780 mg kaliumhydroksyd i 12 ml vann tilsettes 1 g etyl-a-oksyimino-2-aminotiazol-4-ylacetat oppnådd i nedenstående referanseeksempel 8-(l). Blandingen omrøres i 75 minutter ved romtemperatur. Den resulterende reaksjonsblanding filtreres og filtratet justeres med eddiksyre til nær pH 5 for oppnåelse av krystaller. Det således oppnådde krystallinske produkt filtreres og vaskes med vann og gir 0,8 g a-hydroksyimino-2-aminotiazol-4-yleddiksyre som krystaller.

Analyse

NMR-spektrum (60 MHz, dg-DMSO); 7,33 ppm (2H, bred singlett,

NH2), 7,63 ppm (1H, singlett, tiazol 5-H).

Den således oppnådde a-hydroksyimino-2-aminotiazol-4-yleddik-syre (0,7 g) tilsettes til 5 ml N,N-dimetylacetamid hvoretter 0,92 g kloracetylklorid tilsettes under avkjøling med is. Deretter omrøres blandingen i 1,5 timer ved romtemperatur, helles i vann og ekstraheres med etylacetat. Etylacetatlaget vaskes med vann, tørkes og konsentreres for oppnåelse av 0,90 g a-klor-acetyloksyimino-2-kloracetamidotiazol-4-yleddiksyre som en adhesiv olje.

Dette oljeaktige produkt oppløses i 40 ml tetrahydrofuran

og til oppløsningen blir det under omrøring og avkjøling ved -10°C tilsatt 0,268 g trietylamin og 0,36 g isobutylklorformiat. Blandingen omrøres i 2 timer og deretter tilsettes 0,268 mg trietylamin og 0,87 g 7-aminocefalosporansyre i 20 ml 50% vandig tetrahydrofuran. Den oppnådde blanding omrøres i en time under avkjøling med is og deretter i 2 timer ved romtemperatur. Tetrahydrofuran destilleres under redusert trykk og resten oppløses i 20 ml vann og ekstraheres med etylacetat. Etylacetatlaget vaskes med vann, tør-kes og konsentreres hvilket gir 7-(a-kloracetyloksyimino-2-kloracetamidotiazol-4-yl)acetamidocefalosporansyre som en olje.

Dette oljeaktige produkt oppløses i 15 ml tetrahydrofuran

og til denne oppløsning tilsettes 0,28 g tiourea og 0,50 g natriumacetattrihydrat. Blandingen omrøres i 5 timer.

Det faste produkt frafiltreres, vaskes med eter og tilsettes til 20 ml vann.. Den vandige oppløsningen justeres med natriumbikarbonat til pH 7,0 og renses med en kolonne av "Amberlite XAD-2" hvilket gir natrium-7-(a-hydroksyimino-2-aminotiazol-4-yl)acetamidocefalosporanat.

Eksempel 2 2

(1) I N,N-dimetylacetamid oppløses 1,05 g 7-amino-3-(N-kloracetyl)karbamoyloksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre og under avkjøling med is tilsettes 998 mg 2-kloracetamido-tiazol-4-yl-a-metoksyiminoacetylklorid-hydroklorid. Blandingen omrøres under avkjøling med is i 15 minutter og deretter ved romtemperatur i 2 timer.

Deretter, etter tilsetning av 50 ml vann, ekstraheres reaksjonsblandingen to ganger med 100 ml porsjoner etylacetat.

De organiske lag oppsamles, vaskes med en mettet vandig oppløsning av natriumklorid og tørkes over magnesiumsulfat.

Etylacetatet blir deretter avdestillert. Ved den ovenfor angitte fremgangsmåte oppnås 2,2 g 7-[(2-kloracetamido-tiazol-4-yl)-a-metoksyimino]acetamido-3-(N-kloracetyl)-karbamoyloksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre som et hvitt pulver. (2) I 50 ml tetrahydrofuran oppløses 2,2 g 7-[2-kloracet-amidotiazol-4-yl)-a-metoksyimino]acetamido-3-(N-kloracetyl)-karbamoyloksymetyl-3-cefem-4-karboksylsyre oppnådd under (1) ovenfor, fulgt av tilsetning av 913 mg findelt tiourea og 1,63 g natriumacetat-trihydrat. Blandingen omrøres ved romtemperatur i 17 timer. Bunnfallet utvinnes ved filtrering, vaskes med etyleter og oppløses i 10 ml vann. Oppløsningen justeres til pH 7 med natriumhydrogenkarbonat og føres gjennom en kolonne av "Amberlite XAD-2". Ved den ovenfor angitte fremgangsmåte oppnås 360 mg natrium-7-[(2-amino-tiazol-4-yl)-a-metoksyimino]acetamido-3-karbamoyloksymetyl-3-cefem-4-karboksylat som et hvitt pulver.

Elementæranalyse

NMR-spektrum (60MHz, i D20): 3,55 ppm (2H, kvartett, 2-CH2),

4,11 ppm (3H, singlett, =NOCH3), 4,81 ppm (2H, kvartett, -CH2OCONH2), 5,21 ppm (lH, dublett, 6-H), 5,82

ppm (1H, dublett, 7-H), 7,55 ppm (1H, singlett,

Eksempel 23

I en fremgangsmåte lik den i eksempel 21 ved anvendelse av 7-amino-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yl)tiometyl-3-cefem-4-karboksylsyre istedenfor 7-aminocefalosporansyre, oppnås natrium-7-(a-hydroksyimino-2-aminotiazol-4-yl)-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yl)tiometyl-3-cefem-4-karboksylat.

Analyse

IR (KBr, cm<-1>): 1764

NMR (100 MHz, d6-DMSO, 5 ): 3,43&3,67 (ABq, J=18 Hz, 2-CH2),

3,95 (s, tetrazol-CH3), 4,31&4,46 (ABq, J=14 Hz, 3-CH2), 5,04 (d, J=5 Hz, 6-H), 5,75 (d, J=5 Hz, 7-H), 7,20 (br., NH2), 7,51 (s, tiazol 5-H), 9,22 (d, J=9 Hz, CONH).

Referanseeksempel 1

En oppløsning av 10,0 g N-(B,6,ø-trikloretoksykarbonyl)-tiourea, 12,0 g 1,1,3-tribromaceton og 5,0 g dimetylanilin 1 100 ml etanol ble oppvarmet til koking under tilbakeløp i 2 timer. Etter avkjøling ble etanolen fjernet under redusert trykk, og den oljeaktige rest ble oppløst i etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket med vann og tørket over magnesiumsulfat. Etylacetaten ble så fjernet under redusert trykk, og den oljeaktige rest ble oppløst i en mindre mengde kloroform. Denne oppløsning ble hensatt og man fikk utfelt 2-(B,8,B-trikloretoksykarbonyl)amino-4-formyltiazol i krystallinsk form, 5,0 g. Smeltepunkt: 188-190°C.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, CD<C>l3-d<g> DMSO): 5,05 (2H, s, C13CCH2-),

8,05 (1H, s, 5-H), 9,80 (1H, s, CHO).

Referanseeksempel 2

En blanding av 1,0 g 2-(8,6,8-trikloretoksykarbonyl)amino-4-formyltiazol, 0,87 g KH2P04, 6 ml vann og 4 ml dimetylformamid ble tilsatt 0,33 g KCN ved romtemperatur og blandingen ble omrørt i 3 0 minutter. Den ble så ekstrahert med etylacetat og etylacetatlaget ble vasket med vann og tørket. Fordampning av oppløsningsmidlet gir oc-hydroksy [ 2-( B , 8 , B-trikloretoksykarbonyl)aminotiazol-4-yl]-acetonitril, 1,127 g.

NMR (ppm, 100 MHz, CDC13): 4,90 (2H, s, C13CCH2~), 5,70 (1H,

s, -CHCN), 7,90 (1H, s, 5H).

Referanseeksempel 3

En oppløsning av 1,10 g a-hydroksy-[2-(B,8,B-trikloretoksykarbonyl) aminotiazol-4-yl] acetonitril i 1 ml pyridin ble tilsatt 2,5 ml eddiksyreanhydrid under isavkjøling, og blandingen ble omrørt i 1 time. Den ble så tislatt eter og vann, og det organiske lag ble vasket med vandig NaHC03 og ytterligere vann. Fordampning av eteren gir a-acetoksy-[2-(8,B,8-trikloretoksykarbonyl)aminotiazol-4-yl]acetonitril, 1,3 g.

NMR (ppm, 100 MHz, CDC13): 2,20 (3H, s, COCH3), 5,00 (2H,

s, C13CCH2-), 6,60 (1H, s, ^CHCN), 7,30 (1H, s, 5-H).

Referanseeksempel 4

En oppløsning av 1,30 g a-acetoksy-[2-(8,B,B-trikloretoksykarbonyl ) aminotiazol-4-yl ] acetonitril i 10 ml metanol ble gjennomboblet, med gassformet hydrogenklorid i 10 minutter under isavkjøling, hvoretter blandingen ble hensatt ved romtemperatur i 1 time. Etter fordampning av metanolen tilsatte man 4 0 ml 50% vandig metanol til resten og det hel ble omrørt i 1 time. Reaksjonsblandingen ble tilsatt 1,0 g NaOH og om-rørt i ytterligere 1 time. Metanolen ble fjernet under redusert trykk, og resten ble ekstrahert med etylacetat etter at det var gjort surt med N-HC1. Etylacetatlaget ble vasket med vann og tørket . ' Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og man fikk a-hydroksy-[2-(8,B,8-trikloretoksykarbonyl)amino]tiazol-4-yl-eddiksyre. 0,996 g. Smeltepunkt: 135-136°C.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, CDC13): 4,90 (2H, s, C13CCH2~)',

5,40 (1H, s, ^CH -COOH), 7,10 (1H, s, 5-H).

Referanseeksempel 5

En oppløsning av 2,2 g etyl-a-metoksyimino-8-okso-Y-brombutyrat i 40 ml etanol ble tilsatt 1,22 g dimetylanilin og 2,2 g N-(8,B,B-trikloretoksykarbonyl)tiourea. Blandingen ble oppvarmet til koking under tilbakeløp i lJj time og så konsentrert under redusert trykk. Konsentratet av reaksjonsblandingen ble omkrystallisert fra ligroin, og man fikk etyl-a-metoksyimino-[2-(8,8,B-trikloretoksykarbonylamino)-tiazol-4-yl]-acetat som krystaller. Utbytte 1,84 g.

Smeltepunkt: 125-128°C.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, CDC13): 7,15 (1H, s, 5-H).

Referanseeksempel 6

En oppløsning av 8,1 g etyl-a-metoksyimino-[2-(B,B,6-tri-kloretoksykarbonylamino) tiazol-4-yl ] acetat i 50 ml etanol ble tilsatt en oppløsning av 11,2 g KOH i en blanding av 3 0 ml vann og 15 0 ml etanol. Hele blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time, og så konsentrert under redusert trykk. Resten ble ekstrahert med etylacetat, og vannlaget ble gjort surt med 10% vandig HC1 og det faste utskilte stoff ble oppsamlet. Omkrystallisering av dette stoff fra vandig metanol gir a-metoksyimino-[2-(B,B,8-tri-kloretoksykarbonylamino) tiazol-4-yl ] eddiksyre , utbytte 4,1 g.

Smeltepunkt 162-163°C.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, CDCl3+d6~DMSO): 7,36 (1H, s, 5-H).

Referanseeksempel 7

2,02 g etyl-a-metoksyimino-[2-(6,6,6-trikloretoksykarbonyl-amino) tiazol-4-yl]acetat oppløst i 150 ml etanol inneholdende 10% HC1 ble hydrogenert i nærvær av 2,0 g 5% palladium på karbon. Etter at 240 ml hydrogen var absorbert, ble blandingen filtrert, og filtratet kondensert under redusert trykk. Resten ble vasket med eter og suspendert i 70 ml etylacetat, hvoretter man tilsatte 20 ml 55 vandig NaHC03. Etylacetatlaget ble utskilt, vasket, tørket og konsentrert, hvorved man fikk [2-(ø,6,6-trikloretoksykarbonylamino)tiazol-4 -yl]-glycin-etylester. Utbytte 1,22 g.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, CF-jCOOD) : 5,82 (1H, S, CH-COOC^),

7,74 (1H, s, 5-H).

Referanseeksempel 8

(1) En oppløsning av 19,3 g etyl-o-oksyimino-ø-okso-y-klorbutyrat og 8,0 g tiourea i 200 ml etanol ble oppvarmet til koking under tilbakeløp i 2 timer. Blandingen ble konsentrert under redusert trykk, og resten ble oppløst i 10% vandig HC1. Oppløsningen ble vasket to ganger med eter for å fjerne uomsatt butyrat, og ble så justert til pH 7,0-7,5 med NaHC03. Kloroformekstraksjon av blandingen ga etyl-a-oksyimino-2-aminotiazol-4-ylacetat. 6,4 g. Smeltepunkt: 137-138°C (dekomponering). Analyse

IR (Nujol, cm <1>): 3430 (C=NOH), 1710 (ester)

(2) 2,15 g etyl-a-oksyimino-2-mainotiazol-4-yl-acetat fremstilt som beskrevet ovenfor, ble oppløst i en blanding av 20 ml 50% vandig maursyre og 10 ml metanol. Blandingen ble tilsatt 1,5 g sinkstøv, og det hele ble omrørt i 3 timer under isavkjøling. Den filtrerte reaksjonsblanding ble konsentrert under redusert trykk, og konsentratet ble ført gjennom en kolonne pakket med ioneutbyttingsharpiks ("Amberlite IR-120(H)"). Kolonnen ble vasket med vann for å fjerne marusyre og så eluert med 10% vandig ammoniakk, hvorved man fikk 1,49 g 2-aminotiazol-4-yl-glyein. Omkrystallisering fra vandig etanol gir en ren prøve, smeltepunkt 186-190°C (dekomponering).

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, CF3COOD): 5,25 (1H, s, ^CH-COOH),

6,75 (1H, s, 5-H).

Fiolett farge med ninhydrinreagens.

Referanseeksempel 9

En oppløsning av 19,3 g tiourea og 53,5 g etyl-a-oksyimino-B-okso-Y-klorbutyrat i 300 ml etanol ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur og så konsentrert under redusert trykk. 200 ml vann ble tilsatt resten, og den fremstilte vandige oppløsning ble vasket to ganger med eter. Oppløsningen ble tilsatt 130 ml 85% vandig maursyre og 150 ml etanol. Under isvakjøling tilsatte man langsomt 37 g sinkstøv, og blandingen ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur.

Den filtrerte reaksjonsblandingen ble ført gjennom en kolonne pakket med ioneutbyttingsharpiks ("Amberlite IR-120(H)"). Kolonnen ble vasket med vann og eluert med 10% vandig ammoniakk, hvorved man fikk renset 2-aminotiazol-4-ylglycin (27,5 g), og produktet er identisk med prøven fra referanseeksempel 8.

Referanseeksempel 10

503 mg etyl-a-oksyimino-2-aminotiazol-4-yl-acetat-hydroklorid ble oppløst i 10 ml 50% vandig maursyre og 5 ml etanol. 300 mg sinkstøv ble tilsatt oppløsningen under isavkjøling og omrørt i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk ved temperaturer under 30°C, og resten ble gjort nøytralt til pH 7,5 ved tilsetning av IN NaOH. Etyl-acetatekstraksjonen gir 2-aminotiazol-4-ylglycinetylester. 13 0 mg.

NMR (ppm, 60 MHz, CF3COOD): 1,04 (3H, t, -CH2CH3), 4,18 (2H,

q, -CH2CH3), 5,35 (1H, S, ^CH-COOC^) , 6,90 (1H, s,

5-H) .

Masse: m/e 201,0549 (teoretisk: 201,0571).

Referanseeksempel 11

En oppløsning av 26,6 g etyl-a-acetamido-6-okso-Y-brombutyrat i en blanding av 50 ml etanol og 20 ml eter ble tilsatt 9,14 g tiourea og 15 ml pyridin. Blandingen ble omrørt i 1 time ved romtemperatur og så 4 timer ved koking under tilbakeløp. Reaksjonsblahdingen ble konsentrert under redusert trykk og resten tilsatt 50 ml etylacetat. Blandingen ble ekstrahert med 3N HC1. Vannlaget ble utskilt og justert il pH 10,0 ved tilsetning av IN NaOH og så ekstrahert med etylacetat.

Etylacetatekstraktet ble vasket, tørket og konsentrert. Konsentratet ble tilsatt en mindre mengde kloroform og man fikk utkrystallisert etyl-a-acetamido-2-aminotiazol-4-yl-acetat. 7,0 g. Smeltepunkt: 161,1°C.

Analyse

Referanseeksempel 12

En oppløsning av 34,6 g etyl-a-acetamido-B-okso-y-brombutyrat i en blanding av 50 ml etanol og 20 ml eter ble tilsatt 18,9

g N-acetyltiourea og 15 ml pyridin. Blandingen ble oppvarmet til koking under tilbakeløp i 4 timer og så konsentrert under redusert trykk. Konsentratet ble ekstrahert med etylacetat, og så vasket med 5% vandig NaHC03 og så med vann og tørket. Den oljeaktige rest man fikk etter å ha fjernet opp-løsningsmidlet ble renset ved kromatografi på silisiumdioksydgel, og man fikk etyl-a-acetamido-2-acetamidotiazol-4-yl-acetat. 4,46 g. Smeltepunkt: 148,9-150°C.

Analyse

Referanseeksempel 13

En oppløsning av 2,51 g N-(ø,8,B-trikloretoksykarbonyl)tiourea og 2,66 g etyl-a-acetamido-B-okso-y-brombutyrat i 50 ml etanol ble tilsatt 1,8 g N,N-dimetylanilin. Blandingen ble omrørt i 24 timer ved romtemperatur og konsentrert under redusert trykk. Resten ble oppløst i 30 ml kloroform, og oppløsningen vasket med 3N HC1, vann og så tørket. Det faste stoff man fikk etter å ha fjernet kloroformen, ble renset ved kromatografi på silisiumdioksydgel, og man fikk etyl-a-acetamido-2-(ø,B,B-trikloretoksykarbonylamino)tiazol-4-ylacetat. 1,43 g. Smeltepunkt: 161,9°C.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, dg-DMSO): 1,15 (3H, t, -CH2CH3), 4,09

(2H, q, -CH2CH3), 1,88 (3H, s, COCH3), 4,96 (2H, s,

C13CCH2), 5,42 (1H, d, ^CHCOOC^), 7,13 (1H, s, 5-H).

Referanseeksempel 14

En suspensjon av 100 mg etyl-a-acetamido-2-(8,8,B-triklor-etoksykarbonylamino)tiazol-4-ylacetat i 5 ml vann ble tilsatt 2 ml IN NaOH, og blandingen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble vasket med etylacetat, hvoretter vannlaget ble justert til pH 2,0 med IN HC1 og så ekstrahert med etylacetat. Ekstraktet ble vakset, tørket og konsentrert, og man fikk N-acetyl-2-(6,6,8-tri-kloretoksykarbonylamino)-tiazol-4-ylglycin. 65 mg. Smeltepunkt: 158,0°C.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, dg-DMSO): 1,89 (3H, s, COCH2), 4,9 7

(2H, s, C13CCH2), 5,40 (1H, d, >CHCOOH), 7,10 (1H,

S, 5-H).

Referanseeksempel 15

En oppløsning av 238 mg etyl-a-oksimino-6-okso-Y-bormbutyrat i 10 ml etanol ble tilsatt 251 mg N-( , , -trikloretoksykarbonyl) tiourea, og blandingen ble oppvarmet til koking under tilbakeløp i 6 timer. Etter avkjøling ble 50 ml kloroform tilsatt, og den organiske oppløsningen vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Fordampning av oppløsningsmidlet og kromatografisk rensning på silisiumdioksydgel ga 164 mg etyl-a-oksimino-a-[2-(B,8,B-trikloretoksykarbonylamino)tiazol-4-yl]acetat.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, CDC13)': 1,35 (3H, t, CH3CH2), 4,36 (2H, q, CH3CH2), 4,87 (2H, s, C13CCH2), 7,94 (1H, s, tiazolringproton) .

Referanseeksempel 16

En oppløsning av 2,0 g etyl-a-oksimino-a-[2-(8,8,8-triklor-etoksykarbonylamino)tiazol-4-yl]acetat i 50 ml 10% HCl-etanol ble hydrogenert over 0,5 g 5% palladium på trekull under risting. Reaksjonen stoppet opp da 9 0 ml hydrogen' var absorbert. Ytterligere 1,5 g katalysator ble tilsatt, og 170 ml hydrogen ble absorbert. Uoppløselige stoffer ble frafiltrert, og filtratet konsentrert under redusert trykk. Resten ble vasket med eter og utskilt. Det utskilte faste stoff ble oppløst i 5 ml vann og nøytralisert med 10% natriumhydrogenkarbonat, vandig oppløsning, og så ekstrahert med kloroform. Ekstraktet ble vsket med vann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og underkastet fordampning av oppløsningsmidlet. Den resulterende rest ble kromatografisk renset på silisiumdioksydgel, og man fikk 560 mg 2-(8,6,8-trikloretoksykarbonylamino)-tiazol-4-ylglycinetylester.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, CF-jCC^D) : 1,37(3H, t, CH3CH2) ,

4,47 (2H, q, CH2CH3), 4,98 (2H, s, Cl3CCH2), 5,82 (1H, s, CH), 7,74 (1H, s, tiazolringproton.

Referanseeksempel 17

En oppløsning av 3,40 g 2-(B,8,8-trikloretoksykarbonylamino)-tiazol-4-ylglycin-etylester i 50 ml kloroform ble gradvis og langsomt tilsatt 1,2 g trietylamin og 2,50 g 8,8,8-tri-kloretoksykarbonylklorid under omrøring ved romtemperatur. Etter 30 minutters omrøring ble 100 ml kloroform tilsatt,

og blandingen og den oppnådde organiske oppløsning ble vasket med en mettet natriumkloridoppløsning, IN saltsyre og så med vann og så tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Etter fordampning av oppløsningsmidlet ble n-heksan tilsatt resten

og man fikk et råprodukt. Dette ble omkrystallisert fra en blanding av ligroin og n-heksan og man fikk 4,11 g 2-(8,8,6-trikloretoksykarbonylamino)tiazol-4-yl-N-(8,6,8-triklor-" etoksykarbonyl)glycinetylester. Utbytte 82%.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, CDC13); 1,21 (3H, t, CH3CH2), 4,60 (2H,

q, CH3CH2), 4,83 og 4,86 (4H, to s, C13CCH2), 5,60 (1H, d, CH), 6,98 (1H, s, tiazolringproton), 7,38 (1H, d, a-NH).

Referanseeksempel 18

En oppløsning av 3,82 g 2-(8,8,8-trikloretoksykarbonylamino)-tiazol-4-yl-N-(6,6,6-trikloretoksykarbonyl)glycinetylester i 150 ml etanol ble tilsatt en oppløsning av 1,94 g kaliumhydroksyd i 10 ml vann under omrøring ved romtemperatur. Etter 30 minutters omrøring ble oppløsningen konsentrert under redusert trykk, og 50 ml vann ble tilsatt. Den vandige oppløsning ble vasket med etylacetat, justert til pH 2,0 med IN saltsyre og så to ganger ekstrahert med 70

ml etylacetat. De samlede ekstrakter ble vasket med vann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Resten ble tilsatt n-heksan, man fikk utfelt et råprodukt. Dette ble omkrystallisert fra en blanding av etylacetat og ligroin, og ga 1,83 g 2-(8,8,6-tri-kloretoksykarbonylamino)tiazol-4-yl-N-(8,8,6-trikloretoksykarbonyl ) glycin . Utbytte 50%.

NMR (ppm, 100 MHz, CDC13): 4,80 (4H, s, Cl3CCH2), 4,65 (1H,

s, 2-NH), 5,48 (1H, bred d, CH), 6,14 (1H, bred d, a-NH), 6,95 (1H, s, tiazolringproton).

Referanseeksempel 19

En suspensjon av 3,46 g 2-aminotiazol-4-yl-glycin i 100 ml N,N-dimetylacetamid ble dråpevis tilsatt 12,66 g 6,6,6-trikloretoksykarbonylklorid under omrøring i 3 0 minutter ved romtemperatur. Etter ytterligere 3 0 minutter røring ble 250 ml etylacetat tilsatt reaksjonsblandingen, og den resulterende oppløsning vasket med 70 ml IN saltsyre. Etylacetatlaget ble utskilt og ekstrahert 3 ganger med 50 ml 3% vandige kaliumhydroksydoppløsninger. De samlede vandige ekstrakter ble vasket med etylacetat, justert til pH 2,0

med IN saltsyre og ekstrahert 3 ganger med 100 ml etylacetat. De samlede ekstrakter ble vasket med vann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og konsentrert under redusert trykk, n-heksan ble tilsatt den oljeaktige rest og man fikk utfelt et råprodukt. Dette ble utskilt og omkrystallisert fra en blanding av etylacetat og ligroin, hvorved man fikk 510 mg 2-(6,8ø-trikloretoksykarbonylamino)tiazol-4-yl-N-(B,6,6-trikloretoksykarbonyl)glycin. Dette produkt er identisk med forbindelsen fra referanseeksempel 18.

Referanseeksempel 20

En oppløsning av 18,7 g etyl-a-etoksyimino-6-oksybutyrat i 100 ml kloroform ble dråpevis tilsatt en oppløsning av 15,9 g brom i 20 ml kloroform under isavkjøling. Oppløs-ningenble rørt i 30 minutter ved samme temperatur og så i

1*5 time ved romtemperatur. Reaks jonsblandingen ble vasket med vann, en vandig natriumbikarbonatoppløsning og så med vann og så tørket over vannfritt magneisumsulfat. Den tør-kede oppløsningen ble fordampet, og resten ble tilsatt 250 ml etanol og 15,2 g tiourea. Blandingen ble så kokt under tilbakeløp i 2 timer og avkjølt, hvoretter man avdestillerte oppløsningsmidlet under redusert trykk. Resten ble tilsatt 250 ml vann og man fikk utfelt et fast stoff som ble frafiltrert og vasket med vann og tørket. Denne fremgangsmåten gir 17,9 g etyl-a-etoksyimino-2-aminotiazol-4-yl-acetat-hydrobromid. Utbytte 55 %.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, dg-DMSO): 1,30 og 1,32 (6H, to t, CH3CH2)

4,28 og 4,37 (4H, to q, CH3CH2), 7,63 (1H, S, tiazolringproton), 9,12 (2H, bred S, NH2).

Referanseeksempel 21

En oppløsning av 2,43 g etyl-a-etoksyimino-2-aminotiazol-4-ylacetat-hydrobromid i 25 ml vannfri N,N-dimetylacetamid ble tilsatt 1,43 g kloracetylklorid under avkjøling og omrøring. Oppløsningen ble omrørt i 3 0 inutter under isav-kjøling og så i 3 0 minutter ved romtemperatur. Blandingen ble så tilsatt 150 ml etylacetat, hvoretter blandingen gjen-tatte ganger ble vasket med en mettet vandig natriumklorid-oppløsning. Etylacetatlaget ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og underkastet fradestillasjon av oppløsnings-midlet under redusert trykk. Resten ble tilsatt vann og man fikk utfelt et fast stoff. Dette ble oppsamlet ved filtrering og tørket. Fremgangsmåten gir 1,90 g etyl-a-etoksyimino-2-(kloracetamino)tiazpl-4-yl-acetat. Utbytte 79%.

NMR (ppm, 100 MHz, dg-DMSO): 1,24 og 1,27 (6H, to t, CH3CH2),

4,22 (4H, to q, CH^C^) , 4,30 (2H, S, C1CH2C0) ,

7,99 (1H, S, tiazolringproton).

Referanseeksempel 22

1,06 g etyl-a-etoksyimino-2-(kloracetylamino)-tiazol-4-ylacetat ble utrørt i en oppløsning av 0,94 g kaliumhydroksyd i en blanding av 4 0 ml etanol og 2 ml vann, og suspensjonen ble omrørt ved romtemperatur til den ble en oppløsning, hyoretter man omrørte i ytterligere 45 minutter ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble avdestillert etanolen under redusert trykk, og rest justert til pH 2,0

med IN saltsyre under isavkjøling, og man fikkutfelt krystaller. Disse ble frafiltrert, vasket med vann og tørket. Fremgangsmåten gir 0,88 g a-etoksyimino-2-(kloracetylamino)-tiazol-4-yleddiksyre. Utbytte 91%.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, dg-DMSO): 1,28 (3H, t, CH3CH2), 4,22

(2H, 2, CH3CH2), 4,32 (2H, S, ClCH2CO), 8,00 (1H, S, tiazolringproton.

Referanseeksempel 23

(1) En oppløsning av 5,03 g N-(B,B,8-trikloretoksykarbonyl)-tiourea og 5,32 g etyl-a-etoksyimino-B-okso-y-brombutyrat i 50 ml etanol ble tilsatt 3,03 g N,N-dimetylanilin, og blan-dringen ble i to timer på et vannbad holdt på 80°C. Etanolen ble avdestillert, og resten ble oppløst i etylacetat. Etylacetatoppløsningen ble vasket med fortynnet saltsyre og så med vann og den ble deretter tørket, hvoretter man avdestillerte oppløsningsmidlet, og dette ga 7,85 g etyl-a-(2-B,6,B-trikloretoksykarbonylaminotiazol-4-yl)-a-etoksyimino-acetat som en olje. (2) En oppløsning av 2,00 g etyl-a-(2-8,6,8-trikloretoksy-karbonylaminotiazol-4-yl)-a-etoksyiminoacetat i 40 ml metanol ble tilsatt 20 ml IN natriumhydroksyd. Oppløsningen ble omrørt i 2 timer ved 50°C og deretter konsentrert. Konsentratet ble tilsatt 50 ml vann og oppløsningen ble vasket to ganger med etylacetat. Det vandige lag ble justert til

pH 2,0 med 3N saltsyre og man fikk utfelt et hvitt, fast stoff. Dette ble frafiltrert, vasket med vann og tørket,

og man fikk 1,40 g a-etoksyimino-2-(8,B,8-trikloretoksy-karbonylamino) tiazol-4-yleddiksyre . Utbytte 74,9%.

Analyse

NMR (ppm, 60 MHz, dg-DMSO): 1,13 (3H, t, CH3CH2), 4,06 (2H,

g, CH3CH2), 4,90 (2H, S, C13CCH20), 7,40 (1H, S, tiazolringproton) .

Referanseeksempel 24

En oppløsning av 2 7,3 g etyl-a-metoksyimino-ø-oksobutyrat i 120 ml kloroform ble dråpevis tilsatt en oppløsning av 25,3 g brom i 30 ml klorofrom i løpet av 30 minutter. Opp-løsningen ble omrørt ved romtemperatur i en time og så

vasket med en fortynnet vandig natriumbikarbonatoppløsning og så med vann og deretter tørket. Den tørkede oppløsning ble underkastet destillasjon, og man fikk et oljeaktig urent produkt med etyl-a-metoksyimino-8-okso-v-brombutyrat. Dette produkt ble oppløst i 250 ml etanol og man tilsatte så 24 g tiourea, og oppløsningen ble kokt under tilbakeløp i 3 timer. Etter avkjøling ble bunnfallet oppsamlet ved filtrering, vasket med etanol og så suspendert i 300 ml av en blanding av etylacetat og tetrahydrofuran i like store deler. Suspensjonen ble tilsatt 200 ml av en 10% vandig natriumbikarbonat-oppløsning, og blandingen ble ristet. Det organiske lag ble tørket og avdestillert oppløsningsmidlet, hvorved man fikk krystaller som ble vasket med eter. Fremgangsmåten gir 16,86 g etyl-a-metoksyimino-a-(2-aminotiazol-4-yl)-acetat. Smeltepunkt: 112-113°C.

Analyse

NMR (ppm, 60 MHz, CDC13): 4,04 (3H, S, OCH3), 7,44 (1H, S,

tiazolringproton).

Referanseeksempel 25

En oppløsning av 10 g etyl-a-metoksyimino-a-(2-aminotiazol-4-yl)acetat i 100 ml dimetylacetamid ble dråpevis tilsatt 5,91 g kloracetylklorid under isavkjøling. Etter omrøring i 1 time ved romtemperatur ble blandingen helt over i isvann, og den resulterende oppløsningen ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble vasket og tørket og deretter avdestillert oppløsningsmidlet, hvorved man fikk 12,66 g etyl-a-metoksyimino-a- [2-(kloracetamido)tiazol-4-yl]acetat som krystaller. Smeltepunkt: 81-82°C.

Analyse

NMR (ppm, 60 MHz, CDC13): 4,10 (3H, S, OCH3), 4,24 (2H,

S, C1CH2C0-), 7,94 (1H, S, tiazolringproton). -

Referanseeksempel 26

12,66 g etyl-a-metoksyimino-a-[2-(kloracetamido)-tiazol-4-yl]acetat ble tilsatt en oppløsning av 11,74 g kaliumhydroksyd i en blanding av 25 ml vann og 500 ml etanol. Etter omrøring i 2 0 minutter ved romtemperatur, ble opp-løsningen avdestillert etanolen under redusert trykk. Resten ble tilsatt vann, og den resulterende oppløsning ble gjort sur ved å tilsette saltsyre, hvoretter man frafiltrerte uoppløselige stoffer. Fremgangsmåten gir 10,54 g a-metoksyimino-a-[2-(kloracetamido)tiazol-4-yl]acetat.

Smeltepunkt: 182-183°C.

Analyse

NMR (ppm, 60 MHz, dg-DMSO): 4,00 (3H, S, 0CH3), 4,38 (2H,

S, C1CH2C0), 8,00 (1H, S, tiazolringproton).

Referanseeksempel 27

En oppløsning av 10,45 g a-etoksyimino-a-[2-(trikloretoksy-karbonylamino) tiazol-4-yl ] eddiksyreetylester i en blanding av 10% saltsyre og etanol ble katalytisk hydrogenert over 8,0 g 5% palladium på trekull ved romtemperatur og under atmosfæretrykk. Etter absorpsjon av to ekvivalenter hydrogen, ble katalysatoren frafiltrert, hvorpå filtratet ble konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Man fikk fremsitlt ved denne fremgangsmåten 7,43 g a-amino-a-[2-(tri-kloretoksykarbonylamino) tiazol-4-yl]eddiksyreetylester-saltsyresalt (utbytte 72%). Dette produkt ble suspendert i etylacetat, og suspensjonen ble vasket med en mettet vandig natriumbikarbonatoppløsning, deretter med vann og så tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Etter avdestillering av oppløsningsmidlet fikk man et oljeaktig produkt som ble oppløst i 60 ml N/N-dimetylformamid, og oppløsningen ble tilatt 4,2 g tetrarnetylguanidin og deretter 3,94 g t-butyl-oksykarbonylazid, og blandingen ble omrørt i 15 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble helt over i vann og ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble vasket med IN saltsyre og så med en mettet vandig natriumkloridoppløs-ning og deretter tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Etter avdestillering av oppløsningsmidlet fikk man et oljeaktig produkt som ble renset på en kolonne pakket med silisiumdioksydgel. Fremgangsmåten gir 4,06 g a-t-butyloksy-karbo-nylamino-a-[2-(trikloretoksykarbonylamino)tiazol-4-yl]eddiksyre-etylester (utbytte 46,5%). Smeltepunkt: 94-95°C.

Analyse

Referanseeksempel 28

En oppløsning av 2,80 g a-t-butyloksykarbonylamino-a-[2-(trikloretoksykarbonylamino)tiazol-4-yl]eddiksyre-etylester i 60 ml 90% maursyre ble tilsatt 2,80 g sinkstøv under av-kjøling og røring. Blandingen ble omrørt i en time, hvoretter sinkstøvet ble avfiltrert. Filtratet ble helt over i vann, og den resulterende oppløsning ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble vasket med en mettet vandig natriumbikarbonatoppløsning og deretter med vann og så tør-ket over vannfritt magnesiumsulfat. Avdestillasjon av opp-løsningsmidlet gir 1,26 g (utbytte 71,2%) av a-t-butyloksy-karbonylamino-a-(2-aminotiazol-4-yl)eddiksyreetylester som krystaller. Smeltepunkt: 143-144°C.

Analyse

Referanseeksempel 29

En oppløsning av 1,26 g a-t-butyloksykarbonylamino-a-(2-amino-tiazol-4-yl)eddiksyre-etylester i 5 ml N,N-dimetylacetamid ble tilsatt 708 mg kloracetylklorid under omrøring. Etter omrøring i ytterligere en time ved romtemperatur, ble reak-sjonsoppløsningen helt over i vann og ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble vasket med en mettet vandig natriumbikarbonatoppløsning og så med vann og deretter tør-ket over vannfritt magnesiumsulfat. En destillasjon av opp-løsningsmidlet gir 1,435 g a-t-butyloksykarbonylamino-a-[2-(kloracetamido)-tiazol-4-yl]-eddiksyre-etylester som krystaller (utbytte 90,8%). Smeltepunkt: 192-193°C.

Analyse

Referanseeksempel 30

En oppløsning av 920 mg a-t-butyloksykarbonylamino-a-[2-(kloracetamido)tiazol-4-yl]eddiksyre-etylester i 20 ml etanol ble tilsatt 1,4 ml av en vandig oppløsning inneholdende 681 mg kaliumhydroksyd, og blandingen ble omrørt i 15 minutter ved romtemperatur. Oppløsingen ble konsentrert til tørrhet under redusert trykk, hvorpå resten ble opp-løst i vann. Den vandige oppløsning ble justert til pH 2,0 med IN saltsyre og så ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Oppløsningsmidlet ble avdestillert, og man fikk 690 mg a-t-butyloksykarbonylamino-a-[2-(kloracet-amido) tiazol-4-yl]eddiksyre som krystaller (utbytte 81%). Smeltepunkt: 169-170°C (dekomponering).

Analyse

Referanseeksempel 31

En oppløsning av 11 g 2-aminotiazol-4-ylglycinetylester i 100 ml dimetylacetamid ble dråpevis tilsatt 17 g kloracetylklorid i 40 minutter under isavkjøling, hvoretter blandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble tilsatt 200 ml isvann, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag ble vasket med vann, tørket og konsentrert, hvorved man fikk 14,8 g 2-kloracet-amido-tiazol-4-yl-N-kloracetylglycin-etylester som fargeløse krystaller. Smeltepunkt: 102,5-103,5°C.

NMR (ppm 60 MHz, CDC1,): 4,16 (2H, S, CICH-CO), 4,32 (2H,

S, C1CH2C0), 5,74

7,14 (1H, S, tia-

zolringproton) .

Referanseeksempel 32

En oppløsning av 3,54 g 2-kloracetamidotiazol-4-yl-N-klor-acetylglycin-etylester i 30 ml etanol ble dråpevis tilsatt en oppløsning av 1,68 g kaliumhydroksyd i 15 ml vann under isavkjøling, hvoretter oppløsningen ble omrørt i 15 minutter. Etanolen ble avdestillert under redusert trykk, og resten ble surgjort med 10% saltsyre og så ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket med vann og tørket.

En destillasjon av etylacetatlaget ga 2,38 g 2-kloracet-amidotiazol-4-yl-N-kloracetylglycin som fargeløse krystaller. Smeltepunkt: 184-186°C.

NMR (ppm, 60 MHz, dg-DMSO). 4,36 (2H, S, C1CH2C0), 4,58

(2H, S, C1CH2C0), 5,66

7,4 0 (1H,

S, tiazolringproton).

Refer anseeksempel 33

En oppløsning av 237 mg a-(B,B,B-trikloretoksykarbonylamino)-a -[2-(B,B,6-trikloretoksykarbonylamino)tiazol-4-yl]eddiksyre og 8 ml tionylklorid ble omrørt ved romtemperatur i Us time. Overskuddet av tionylklorid ble så fjernet under redusert trykk. Resten ble tilsatt 183 mg 7-aminocefalosporansyre og 5 ml N,N-dimetylacetamid-. Blandingen ble omrørt i 4 timer hvoretter man tilsatte 50 ml etylacetat og mettet vandig NaCl-opplØsning. Etylacetatlaget ble utskilt og tørket over magnesiumsulfat, hvoretter det ble filtrert. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk, og man

fikk 340 mg av en oljeaktig rest. Dette ble oppløst i et overskudd av 5% natriumhydrogenkarbonat vandig oppløsning og underkastet kolonnekromatografi på en polystyrenharpiks ("Amberlite XAD-2"), hvoretter kolonnen ble eluert med vann. Det samlede eluat ble konsentrert, og man fikk natrium-7g-{a-(8,8,8-trikloretoksykarbonylamino)-a-[2-(8,8,8-trikloretoksykarbonyl amino)tiazol-4-yl]-acetamido}cefalosporanat.

Analyse

Beregnet for <C>2l<H>19<N>5<O>10<S>2<C>16Na"^0: C 31,12, H 2,48 Funnet: C 30,96, H 2,19

NMR (ppm, 100 MHz, CF3C02D): 2,25 (3H, s, CH3CO), 3,70 (2H,

q, 2-CH2), 5,00 (2H, s, C13CCH2), 8,12 (1H, s, tiazolringproton) .

Referanseeksempel 34

En oppløsning av 4,0 g a-hydroksy-a-[2-(8,8,6-trikloretoksy-karbonylamino) tiazol-4-yl]eddiksyre i 40 ml tetrahydrofuran ble tilført fosgengass i 10 minutter ved 0°C. Overskudd av fosgen ble fjernet ved gjennombobling av nitrogengass ved 40°C. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og man fikk 4,6 g pulverisert, cyklisk karboksyanhydrid.

Deretter ble 500 mg 7-aminocefalosporansyre utrørt i 18 ml N,N-dimetylacetamid hvoretter 69 0 mg av nevnte cykliske karboksyanhydrid ble tilsatt under omrøring. Etter omrkring i en time ble 100 ml etylacetat tilsatt, og etylacetatlaget ble utskilt, vasket med vann og ekstrahert med 5% natriumhydrogenkarbonat vandig oppløsning. Ekstraktet ble surgjort til pH 2,0 med IN saltsyre. Den sure oppløsningen ble igjen ekstrahert med etylacetat, og etylacetatlaget ble vasket med mettet vandig NaCl-oppløsning og tørket over magnsiumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og man fikk 854 mg av en oljeaktig rest som ble oppløst i 5% natriumhydrogenkarbonat, vandig oppløsning og renset med en kolonne pakket med polystyrenharpiks ("Amberlite XAD-2") på samme måte som beskrevet i referanseeksempel 33. Man fikk fremstilt natrium-7p-(a-hydroksy-a-[2-(P,3,ft-trikloretoksy-karbonylamino)-tiazol-4-yl]acetamido)cefalosporanat.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, CF3C02D): 2,24 (3H, s, CH3CO), 3,70 (2H,

q, 2-CH2), 4,98 (2H, S, C13CCH2), 5,22 (2H, q, 3-CH2), 5,28 (1H, d, 6-H), 5,88 (1H, d, 7-H), 5,72 (1H, s, CH), 7,48 (1H, s, tiazolringproton).

Referanseeksempel 35

En suspensjon av 1,17 g a-etoksyimino-a-[2-6,6,6-triklor-etoksykarbonylamino) tiazol-4-yl ]eddiksyre i 20 ml vann ble tilsatt 3 ml IN natriumhydroksydoppløsning. Den resulterende oppløsning ble lyofilisert, og man fikk natriumsaltet. En suspensjon av natriumsaltet i 30 ml benzen ble tilsatt 889 mg oksalylklorid og 1 dråpe N,N-dimetylacetamid og blandingen ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Oppløs-ningsmidlet ble så fjernet under redusert trykk, og resten oppløst i 20 ml aceton.

Den ovennevnte oppløsning av syrekloridet i aceton ble dråpevis tilsatt en oppløsning av 817 mg 7-aminocefalosporansyre og 63 0 mg natriumhydrogenkarbonat i 50 ml vann og 25 ml aceton under omrøring i 30 minutter ved 0°C. Blandingen ble omrørt i ytterligere 2 timer ved romtemperatur. Acetonen ble avdestillert under redusert trykk, og det vandige lag

ble vasket med etylacetat og surgjort til pH 2,0 med 3N salt-i syre. Produktet ble ekstrahert med etylacetat, og de samlede ekstrakter vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Konsentrasjonen av ekstraktene ga 970 mg av en oljeaktig rest, og 330 mg av denne ble oppløst i 5% natrium-

hydrogenkarbonatoppløsning, underkastet kolonnekromatografi på polystyrenharpiks §"Amberlite XAD-2"), og eluering ble utført med 50% vandig etanol. De fraksjoner som inneholdt den ønskede forbindelse ble slått sammen og lyofilisert, hvorved man fikk 184 mg natrium-76-fa-etoksyimino-a-[2-(6,6,6-trikloretoksykarbonylamino)-tiazol-4-yl]acetamido}-cefalosporanat.

Analyse

NMR (ppm, 100 MHz, CF3C02D): 1,50 (3H, t, CH3CH2), 2,25

(3H, s, CH3CO), 3,37 (2H, q, 2-CH2), 4761 (2H, q,

CH2CH3), 4,99 (2H, s, C13CCH2), 5,26 (2H, q, 3-CH2),

5,34 (1H, d, 6-H), 6,06 (1H, d, 7-H), 7,95 (1H, s, tiazolringproton).

Referanseeksempel 36

En suspensjon av 390 mg a-etoksyimino-a-[2-(6,6,6-triklor-etoksykarbonylamino)tiazol-4-yl]eddiksyre i 5 ml benzen ble tilsatt 300 mg oksalylklorid og 1 dråpe N,N-dimetyl-

formamid, og blandingen ble omrørt i 2 timer ved romtempera-

tur. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og residuet ble oppløst i 10 ml aceton. Acetonoppløsningen ble dråpevis tilsatt under omrøring i løpet av 3 0 minutter til en oppløsning av 272 mg 7-amino-cefalosporansyre og 252 mg natriumhydrogenkarbonat i 20 ml vann samt 10 ml aceton ved 0°C. Blandingen ble omrørt i ytterligere 2 timer ved romtemperatur, hvoretter oppløsningsmidlet ble avdestillert under redusert trykk. Den gjenværende vandige oppløsning ble vasket med etylacetat og surgjort til pH 2,0 med IN

saltsyre. Oppløsningen ble ekstrahert med etylacetat, og de samlede ekstrakter ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Fordampning av oppløsningsmidlet ga 76-{a-etoksyimino-a-[2-(6,6,6-trikloretoksykarbonylamino)-tiazol-4-yl]acetamido}cefalosporansyre. Produktet er iden-

tisk med forbindelsen fremstilt som angitt i referanse-

eksempel 36 i et NMR-spektrum (i CF3C02D).

Referanseeksempel 37

En suspensjon av 390 mg a-etoksyimino-a-[2-(6,8,B-triklor-etoksykarbonylamino) tiazol-4-yl]eddiksyre i 10 ml metylenklorid ble under omrøring tilsatt 312 mg fosforpentaklorid.

Blandingen ble homogen under røring i løpet av 10 sekunder. Etter omrøring i ytterligere en time ved romtemperatur ble oppløsningsmidlet avdestillert under redusert trykk, og resten ble oppløst i 5 ml aceton. Acetonoppløsningen ble i løpet av 30 minutter dråpevis tilsatt en oppløsning av 272 mg 2-aminocefalosporansyre i 84 0 mg natriumhydrogenkarbonat i 10 ml vann og 5 ml aceton ved 0°C. Blandingen ble omrørt i ytterligere 2 timer ved romtemperatur og acetonen ble fjernet under redusert trykk. Den gjenværende vandige oppløsning ble vasket med etylacetat og surgjort til pH 2,0 med IN saltsyre. Oppløsningen ble ekstrahert med etylacetat, og ekstraktene ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Etter å ha fjernet oppløsningsmidlet fikk man 78-{a-etoksyimino-a-[2-(8,8,8-trikloretoksykarbonylamino)tiazol-4-yl]-acetamido}cefalosporansyre. Produktet er identisk med forbindelsen fremstilt som beskrevet i referanseeksempel 36 ved hjelp av et NMR-spektrum (i CF3C02D).

Referanseeksempel 38

En suspensjon av 347 mg a-oksimino-a-[2-(6,8,8-trikloretoksy-karbonylamino) tiazol-4-yl ]eddiksyre i 20 ml vann ble tilsatt 2 ml IN natriumhydroksydoppløsning. Oppløsningen ble lyofilisert og man fikk natriumsaltet. En suspensjon av natriumsaltet i 10 ml benzen ble tilsatt 300 mg oksalylklorid og 1 dråpe N,N-dimetylacetamid, og blandingen ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble avdestillert under redusert trykk, og resten ble oppløst i 10 ml aceton. Acetonoppløsningen ble dråpevis tilsatt en oppløsning av 261 mg 7-amino-cefalosporansyre og 200 mg natriumhydrogenkarbonat i 10 ml vann under omrøring ved 0°C

i løpet av 10 minutter. Blandingen ble omrørt i ytterligere

2 timer ved romtemperatur. Acetonen ble avdestillert under redusert trykk og den vandige oppløsning vasket med etylacetat og surgjort til pH 2,0 med IN saltsyre. Produktet ble ekstrahert med etylacetat, og de samlede ekstrakter ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. En fordampning av oppløsningsmidlet ga 76-{a-oksimino-a-[2-(6,6,6-trikloretoksykarbonylamino)tiazol-4-yl]acetamido}-cefalosporansyre.

NMR (ppm, 100 mHz, CDCl3+d6"DMSO): 2,00 (3H, s, CH^CO),

3,46 (2H, q, 2-CH2), 4,85 (2H, s, C13CCH2), 4,96 (2H, q, 3-CH2), 5,06 (1H, d, 6-CH), 5,89 (1H, q, 7-CH), 7,39 (1H, s, tiazolringproton), 9,26 (1H, d, 7-NH).

Referanseeksempel 39

En suspensjon av 1,563 g a-etoksyimino-a-[2-(6,6,6-triklor-etoksykarbonylamino) tiazol-4-yl]eddiksyre i 20 ml metylenklorid ble tilsatt 1,250 g fosforpentaklorid under omrøring. Blandingen ble omrørt i 1 time ved romtemperatur og konsentrert under redusert trykk. Residuet ble oppløst i 20 ml aceton. Den fremstilte acetonoppløsning ble dråpevis tilsatt en oppløsning av 857 mg 7-amino-desacetoksy-cefalosporansyre og 1,68 g natriumhydrogenkarbonat i 40 ml vann og 2 0 ml aceton ved 0°C under omrøring i løpet av 3 0 minutter. Blandingen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur hvoretter acetonen ble avdestillert under redusert trykk. Den gjenværende vandige oppløsning ble vasket med etylacetat, surgjort til pH 2,0 med IN saltsyre og ekstrahert med etylacetat. De samlede ekstrakter ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. En fordampning av oppløs-ningsmidlet ga 2,04 g 76{a-etoksyimino-a-[2-(6,6,8-triklor-etoksykarbonylamino) tiazol-4-yl]acetamido}desacetoksy-cefalosporansyre. Utbytte 86,9%.

NMR (ppm, 100 MHz, CDCl3+d6-DMSO):

1,26 (3H, t, CH3CH2), 2,13 (3H, s, 3-CH3) 3,40 (2H, q, 2-CH2), 4,23 (2H, q, CH2CH3), 4,86 (2H, s, C13CCH2), 5,06 (1H, d, 6-H), 5,80 (1H, q, 7-H), 7,26 og 7,83 (1H

to s, tiazolringproton).

573 mg av syren fremstilt som beskrevet ovenfor, ble oppløst i 5% natriumhydrogenkarbonat, vandig oppløsning, underkastet kolonnekromatografi på polystyrenharpiks ("Amberlite XAD-2") og eluert med 50% vandig etanol. De fraksjoner som inneholdt den ønskede forbindelse, ble kombinert og lyofilisert, og man fikk 233 mg natrium 7 pl- (a-etoksyimino-a- [2-(3,3,3-trikloretoksykarbonylamino)-tiazol-4-yl]acetamido)desacetoksy-cefalosporanat. Utbytte 39,2%.

Analyse

Referanseeksempel 40

En suspensjon av 781 ml a-etoksyimino-[2-(3,3,3-triklor-etoksykarbonylamino) tiazol-4-yl] eddiksyre i 15 ml C^C^

ble tilsatt 625 mg fosforpentaklorid. Blandingen ble gjort homogen ved omrøring i 10 sekunder. Etter omrøring ved romtemperatur i 1 time ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og resten ble oppløst i 10 ml aceton. Deretter ble 7-amino-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre (657 mg) og 1,68 g NaHCO^ oppløst i en blanding av 20 ml vann og 10 ml aceton. Denne oppløsning ble under isavkjøling tilsatt den førstnevnte acetonoppløsningen dråpevis i .løpet av 30 minutter. Deretter ble det hele om-rørt i romtemperatur i 2 timer, og så konsentrert under redusert trykk for å fjerne acetonen. Konsentratet ble vasket med etylacetat, justert til pH 2,0 med IN saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Etylacetatekstraktet ble vasket med vann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og konsentrert, hvorved man fikk 925 mg 73-[a-etoksyimino-[2-(3,3,3-triklor-etoksykarbonylamino)tiazol-4-yl]acetamido)-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre. Utbytte 66,0%.

NMR (ppm, 100 MHz, CF3COOD): 1,50 (3H, t, CH2CH3), 4,60

(2H, q, -CH2CH3), 3,85 (2H, q, 2-CH2), 47l2 (3H, s, N-CH3), 4,98 (2H, s, C13CCH2"), 5,38 (1H, d, 6-H),

6,02 (1H, 2, 7-H), 7,91 (1H, s, 5-H).

i

Referanseeksempel 41

667 mg natrium-7B-{a-etoksyimino-[2-(B,6,6-trikloretoksy-karbonylamino) tiazol-4-yl]acetamido}cefalosporanaf, 90 mg NaHC03 og 12 0 mg 5-merkapto-l-metyl-lH-tetrazol ble oppløst

i 20 ml vann. Blandingen ble så omrørt i 8 timer ved 60°C

og deretter filtrert. Filtratet ble justert til pH 2,0 med IN saltsyre, og det faste stoff ble utskilt. Dette ble så vasket med vann og tørket over fosforpentaklorid under redusert trykk, og man fikk 238 mg 7B-{a-etoksyimino-[2-(B,B,B-trikloretoksykarbonylamino)tiazol-4-yl]acetamido}-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre. Produktet er identisk med produktet fra referanseeksempel 40.

Referanseeksempel 42

En suspensjon av 2,92 g a-etoksyimino-[2-(kloracetamido)-tiazol-4-yl]eddiksyre i 50 ml metylenklorid ble tilsatt 2,08 g fosforpentaklorid. Blandingen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur, hvoretter metylenkloriden ble avdestillert, og resten oppløst i 30 ml aceton. Acetonoppløsningen ble dråpevis under isavkjøling i løpet av 15 minutter tilsatt en oppløsning av 3,29 g 7-amino-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre og 8,4 g natriumbikarbonat oppløst i en blanding av 100 ml vann og 50 ml aceton. Etter at tilsetningen var fullstendig, ble oppløsningen rørt i romtemperatur i 2 timer og konsentrert under redusert trykk for å fjerne acetonen. Konsentratet ble vasekt med etylacetat og justert til pH 2,0 med 3N saltsyre under isavkjøling, hvoretter det hele ble ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat, hvoretter man avdestillerte oppløsningsmidlet,

og dett ga 3,80 g 7B-{a-etoksyimino-[2-(kloracetamido)tiazol-4-yl]acetamido}-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre. Utbytte 63,1%.

NMR (ppm, 60 MHz, dg-DMSO). 1,34 (3H, t, CH3CH2~), 3,56

(2H, bred S, 2-CH2), 3,95 (3H, S, N-ClT^T, 4,05-4,50

(4H, m CH3CH2- og 3-CH2), 4,24 (2H, S, C1CH2C0),

5,04 (1H, d, 6-H), 5,70 (1H, d, 7-H), 7,82~(1H, S, tiazolringproton).

IR (KBr, cm"<1>): 1770 (B-laktam), 1030 (=N-0-C).

Referanseeksempel 4 3 (1) En suspensjon av 6,25 g fosforpentaklorid i 45 ml vannfri metylenklorid avkjølt til -10°C ble tilsatt 20 ml vannfri metylenkloridoppløsning inneholdende 2,4 g pyridin, og den blandede oppløsning ble omrørt i 30 minutter. Oppløs-ningen ble dråpevis tilsatt en oppløsning av 9,3 g 76-(2-tienylacetamido)-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyrebenzhydrylester i 30 ml vannfri metylenklorid i løpet av 3 0 minutter og under omrøring samtidig som temperaturen ble holdt mellom -20°C og mellom -10°C. Blandingen ble ytterligere omrørt i 2 timer ved samme temperatur, og så avkjølt til -30°C til -20°C og så dråpevis tilsatt 56 ml metanol. Den fremstilte oppløsningen ble omrørt i

30 minutter idet man holdt temperaturen mellom -5°C og 5°C,

og 60 ml vann ble dråpevis tilsatt etterfulgt av omrøring i en *5 time. Metylenkloridlaget ble vasket med en mettet vandig NaCl-oppløsning og så konsentrert. Konsentratet ble tilsatt en blanding av vann og etylacetat under omrøring, og man fikk 4,74 6 g 7-amino-3-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre-benzhydrylester som en krystall. Utbytte 64,0%.

(2) En suspensjon av 2,05 g a-etoksyimino-a-[2-(kloracet-amido)tiazol-4-yl.I eddiksyre i 50 ml metylenklorid ble tilsatt 1,50 g fosforpentaklorid under avkjøling. Blandingen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur, hvoretter metylenkloridet ble avdestillert. Resten ble oppløst i 20 ml tetrahydrofuran. Tetrahydrofuranoppløsningen ble dråpevis under omrøring tilsatt en oppløsning av 2,92 g 7-amino-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre-benzhydrylester opp-løst i 50 ml absolutt metylenklorid, hvoretter man tilsatte 2,87 g pyridin under isavkjøling. Etter at tilsetningen var ferdig og temperaturen i oppløsningen var den samme som i rommet, ble oppløsningen omrørt i i 2 timer og så konsentrert. Resten ble oppløst i en blanding av 100 ml etylacetat og en mindre mengde tetrahydrofuran. Den fremstilte oppløsning ble vasket med fortynnet saltsyre, en vandig oppløsning av natriumbikarbonat og så med vann, og deretter tørket over vannfritt magnesiumsulfat og konsentrert. Konsentratet ble renset ved hjelp av en kolonne av silisiumdioksydgel. De fraksjoner som ble eluert med en blanding av etylacetat og kloroform (1:1) ble konsentrert, og man fikk 2,36 g 78-{a-etoksyimino-[2-(kloracetamido)tiazol-4-yl]acetamido}-3-(1-metyl-lH-tetrazol-5-yltiometyl)-3-cefem-4-karboksylsyre-benzhydrylester. Utbytte 50%.

NMR (ppm, 60 MHz, CDCl-j): 1,34 (3H, t, CH3CH2~), 3,68 (2H,

bred S, 2-CH2), 3,80 (3H, S, N-CH^" 4,26 (2H, S, C1CH2C0), 5,04 (1H, d, 6-H), 5,92 (1H, q, 7-H), 6,94 (lHTs, -CHPh2), 7,20-7,60 (10H, m, Ph2) , 7,90 (1H, S, tiazolringproton), 8,45 (1H, d, 7-NH).

Referanseeksempel 44

En suspensjon av 555,4 mg a-metoksyimino-a-[2-(kloracet-amido) tiazol-4-yl] eddiksyre i 5 ml metylenklorid ble tilsatt 416,3 mg fosforpentaklorid under isavkjøling. Den resulterende oppløsning ble omrørt i 3 0 minutter, og man tilsatte n-heksan og fikk utfelt 620 mg a-metoksyimino-a-[2-(klor-acetamido)-tiazol-4-yl]acetylklorid, saltsyresalt.

Analyse

5,2 6 g av ovennevnte salt ble under isavkjøling tilsatt en oppløsning av 2,66 g pyridin og 4 g 7-aminocefalosporansyre

t-butylester i 60 ml metylenklorid. Etter omrøring i en time ved romtemperatur tilsatte man 60 ml kloroform, og den resulterende oppløsning ble vasket to ganger med 0,5N saltsyre og så med vann. Etter tørking ble oppløsningen avdestillert oppløsningsmidlet, og man fikk 5 g av et hvitt pulver av 76-{a-metoksy-imino-a-[2-(kloracetamido)tiazol-4-yl]acetamido}-cefalosporansyre t-butylester. Smeltepunkt: 126-127°C.

Analyse

NMR (ppm, 60 MHz, CDCl3): 1,50 (9H, S, t-C4H ), 2,10

(3H, S, CH3CO), 4,10 (3H, S, OCH3), 4,28 (2H, S, C1CH2C0), 7,84 (1H, S, tiazolringproton).

For å underbygge den fordelaktige virkning til forbindelsene som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse, er det fore-tatt sammenligningsforsøk med utvalgte forbindelser, og de oppnådde resultater er angitt i nedenstående tabell. Som det fremgår fra de der angitte MIC-data har forbindelser fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse sammenlignet med angitte kjente forbindelser, sammenlignbar eller bedre virkning mot de angitte mikroorganismer.

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk virksomme cefemforbindelser med formelen:

hvor R 2er amino eller hydroksy, eller

hvor 5 4

R er hydroksy eller C^-C^ alkoksy, og R er (i) hydrogen, (ii) en acetoksygruppe, (iii) en gruppe -S-R hvor R er

1,3,4-tiadiazolyl, 1,2,3-triazolyl eller lH-tetrazolyl som kan være substituert med C^-C^ alkyl, eller (iv) karbamoyloksy, og farmasøytisk akseptable salter eller C^-Cg alkyl-eller benzhydrylestere derav, karakterisert ved at man (1) omsetter en forbindelse med formelen:

hvor R 4 har den ovenfor angitte betydning, eller et salt eller en ester derav, med en forbindelse med formelen: 1 2" hvor R er amino som kan være beskyttet, og R er en

eventuelt beskyttet amino- eller hydroksygruppe, eller hvor R 5 har den ovenfor angitte betydning, eller et salt eller et reaktivt derivat derav, eller (2) for fremstilling av en forbindelse med formel (I) hvor R 2 er amino, reduserer en forbindelse med formelen: 14 5

hvor R , R og R har de ovenfor angitte betydninger, eller et salt eller en ester derav,

hvoretter, om ønsket, omsetter en erholdt forbindelse hvori R 4 er en acetoksygruppe, med en forbindelse med formelen: H-R 4' 4

hvor R har samme betydning som R unntagen acetoksy, eller et salt derav, mulig beskyttende gruppe eller grupper fjernes, og, om ønsket, omdanner en erholdt forbindelse til en fri syre eller farmasøytisk akseptable salter eller Cl-C6 alkyl~ eller benzhydrylestere derav.