NO153795B

NO153795B - Munnpleiemiddel.

Info

Publication number: NO153795B
Application number: NO801462A
Authority: NO
Inventors: Abdul Gaffar; Maria C Gaffar
Original assignee: Colgate Palmolive Co
Priority date: 1979-05-18
Filing date: 1980-05-16
Publication date: 1986-02-17
Also published as: FR2456517B1; IT1143917B; SE8003631L; IE801029L; ES491475A0; AU531287B2; FR2456517A1; MX6085E; DE3017417A1; AR221538A1; ATA255180A; NO801462L; US4273759A; AT381637B; NO153795C; GB2049421B; DE3017417C2; IT8048622A0; AU5790780A; GR67753B

Description

Oppfinnelsen angår et plaquehemmende munnpleiemiddel.

Kationaktive, kvartære antibakterielle ammoniumforbindelser er velkjente, se f.eks. avsnittet om "Quaternary Ammonium and Related Compounds" i artikkelen angående "Anti-septics and Disinfectants" i Kirk-Othmer Encyclopedia of Chemical Technology, . 2. utgave (vol. 2, s. 6 32-6 35). Kationaktive, kvartære antnoniumforbindelser som oppviser antibakteriell virksomhet (dvs. at de er germicider) anvendes mot bak- . terier og er blitt anvendt i munnpleiemidler for å motvirke dannelse av belegg som skyldes bakterier i munnhulen.

Blant de mest kjente av disse antibakterielle, kvartære ammoniumforbindelser for bekjempelse av belegg er benzethoniumklorid (BC) som også er kjent som Hyaminå<®>1622 eller diiso-butylfenoxyethoxyethyldimethylbenzylammoniumklorid. I et munnpleiepreparat er denne forbindelse meget effektiv for å befordre pleie av munnhulen ved at den nedsetter dannelsen av belegg og tannsten på tennene, og dette følges i alminnelighet av minsket tannråtedannelse og tannrothinnesykdommer.

Andre kationaktive, antibakterielle midler av denne type er

de som er omtalt i f.eks. US patentskrifter nr. 2984639,

nr. 3325402, nr. 343208 og nr. 3703583 og i britisk patentskrift nr. 1319396.

Fra US patentskrift 3705103 er det kjent å benytte tetrakaliumperoxydifosfat i et rensemiddel for ikke-metalliske overflater, som keramiske overflater, og fra britisk patentskrift 1527010 er det kjent å anvende kaliumperoxydifosfat som bestanddel i en vannoppløselig rensemiddeltablett for tannproteser. Ifølge norsk utlegningsskrift 132982, side 3, tredje avsnitt, er persalter, som alkalimetallperfosfåtene, anvendt i rensemidler for tannproteser bl.a. på grunn av deres antiseptiske, rensende og blekende virkning. Imidlertid forekommer ikke i noen av disse tre publikasjoner et forslag angående bruk av et peroxydifosfatsalt for å redusere flekker forårsaket av antibakterielle plaquehemmende midler.

Andre antibakterielle, kvartære ammoniumforbindelser

som virker mot beleggdannelse, omfatter slike hvor én eller to av substituentene på det kvartære nitrogenatom har en carbonkjedelengde (typisk alkylgruppe) av 8-20, typisk 10-18,

carbonatomer, mens de øvrige substituenter har et lavere antall carbonatomer (typisk en alkylgruppe eller benzylgruppe), som 1-7 carbonatomer, typisk methyl- eller ethylgrupper. bodecyltrimethylammoniximbromid, dodecyldimethyl (2-fenoxy-ethyl)-ammoniumbromid, benzyldimethylstearylammoniumklorid, cetylpyridiniumklorid (CPC) og kvaternisert 5-amino-l,3-bis (2-ethylhexyl)-5-methylhexahydropyrimidin er eksempler på andre typiske antibakterielle kvartære ammoniumforbindelser.

Den antibakterielle ammoniumforbindelse som virker mot beleggdannelse på tennene, er fortrinnsvis en forbindelse som oppviser en slik antibakteriell virksomhet at dens fenol-koeffisient er godt over 50, fortrinnsvis godt over 100, som over ca. 200 eller derover for S. aureus, og f.eks. er fenol-koeffisienten (A.O.A.C.) for benzethoniumklorid angitt av produsenten til 410 for S.aureus. Det kationaktive, antibakterielle middel vil i alminnelighet være et monomert (eller muligens dimert) materiale med en molekylvekt godt under 2000, som f.eks. under 1000. Det kan imidlertid ifølge oppfinnelsen også anvendes et polymert, kationaktivt, antibakterielt middel. Det kationaktive, antibakterielle middel tilføres fortrinnsvis i form av et oralt aksepterbart salt, som kloridet, bromidet, sulfatet, alkylsulfonatet som methyl-sulfonat og ethylsulfonat, fenylsulfonatet som p-methylfenyl-sulfonatet, nitratet, acetatet eller gluconatet etc.

De antibakterielle, kvartære, kationaktive ammoniumforbindelser fremmer effektivt pleien av munnhulen spesielt ved at de fjerner tannbelegg. Anvendelsen av disse er imidlertid blitt iakttatt å føre til flekkdannelse på tannoverflater eller til misfarvning av disse.

Grunnen til at det dannes slike flekker på tennene er ikke blitt entydig fastlagt. Imidlertid inneholder tann-emalje hos mennesker en høy andel (ca. 95%) av hydroxyapatitt (HAP) som omfatter Ca - og PO. -ioner. I fravær av belegg på tennene kan ytterligere Ca + 2 og PO^ -3, spesielt fra spytt, bli avsatt på emaljen, og slike avsetninger kan inneholde farvede andeler som til slutt farver tannemaljen i form av en kalkholdig avsetning på denne. Det kan være at når de kationaktive eller langkjedede antibakterielle midler av tertiært amin fjerner tannbelegg, nedbryter de også protein fra spytt i munnhulen, og det nedbrutte protein kan derefter virke som kimdannelsesmiddel som avsettes på og misfarver tannemaljen.

Tidligere anvendte tilsetningsmidler som reduserte flekkdannelse på tennene forårsaket av kationaktive, antibakterielle kvartære ammoniumforbindelser for å fjerne tannbelegg, førte også i alminnelighet til at aktiviteten til slike antibakterielle midler for å fjerne tannbelegg ble nedsatt.

Det er en fordel ved den foreliggende oppfinnelse at det anvendes tilsetningsmidler, nærmere bestemt peroxydifosfatsalter, som virker mot kimdannelse og som overraskende hemmer, dvs. hindrer eller fjerner, flekkdannelse på tann-emalje forårsaket av slike antibakterielle, kationaktive, kvartære ammoniumforbindelser uten utfelling eller uten i det vesentlige uheldig å innvirke på deres antibakterielle aktivitet og evne til å motvirke tannbeleggdannelse. Disse tilsetningsmidler er som sådanne (også i fravær av slike antibakterielle, kvartære ammoniumforbindelser) effektive midler for å minske dannelsen av tannsten uten at kalk i for sterk grad blir fjernet fra tannemaljen, foruten at de effektivt hemmer betennelse i tannkjøttet. Imidlertid vil ikke alle midler som virker mot kimdannelse, effektivt kunne hindre at flekker dannes på tennene på grunn av slike antibakterielle midler. "Victamide" (som også er kjent som "Victamine C") som er et kondensasjonsprodukt av ammoniakk med fosforpentoxyd, øker i virkeligheten flekkdannelsen selv i fravær av slike antibakterielle midler.

Oppfinnelsen angår et munnpleiemiddel med pH 4,5-9, som inneholder 0,001-15 vekt% cetylpyridiniumklorid eller benzethoniumklorid, og munnpleiemidlet er særpreget ved at det som middel mot flekkdannelse inneholder 0,01-10 vekt% av et peroxydifosfatsalt.

Det er kjent at en rekke peroxyforbindelser effektivt hindrer eller fjerner flekker fra tennene. Peroxymonosul-fat ("Oxone") vil effektivt minske intensiteten av dannelse av flekker på tennene. I US patentskrift 3988433 er beskrevet bruk av organiske peroxysyrer for å hindre eller fjerne pletter forårsaket av Hibitané<®> (bis-biguanid) som antibakterielle midler. De ovennevnte materialer er imidlertid uønskede for anvendelse i munnhulen da de er ustabile i vandige systemer og da de for hurtig frigjør aktivt oxygen (sprengvirkning) som er tilbøyelig til å beskadige de myke vev i munnhulen.

I US patentskrift 4041149 er peroxydif osf at-1

salter beskrevet for å regulere og hindre lukt fra munnen. Disse salter er som sådanne usedvanlig stabile i vandige systemer og krever tilsetning av fosfataseenzymene som finnes i spytt, for å danne peroxymonofosfatanionet som langsomt hydrolyseres til hydrogenperoxyd og orthofosfåt med en hastighet som er direkte proporsjonal med fosfatasekonsentra-sjonen. Således kan ekstremt lave fosfatasekonsentrasjoner føre til en kontinuerlig dannelse av hydrogenperoxyd og orthofosfåt over en lengre periode, f.eks. flere måneder.

Dessuten er peroxydifosfat vedheftende overfor orale overflater og binder eller reagerer med tennenes emaljeo^er-flate, dvs. Ca<++->ionene i emaljen, slik at det fås en mer langvarig virkning. Peroxydifosfatet har ingen opprinnelig sprengvirkning av H^O,, som fører til en sort, dunet tunge, fordi det frigjør 2 mec^ en lan9sommere hastighet. Ved ekvivalente konsentrasjoner av peroxydifosfatforbindelsen og hydrogenperoxyd har peroxydifosfatforbindelsen 1/10 til-gjengelig oxygenmengde sammenlignet med hydrogenperoxyd. Det er derfor overraskende at disse peroxydifosfater er usedvanlig effektive tilsetningsmidler for å hindre flekkdannelse på tennene.

Hvilke som helst av alkalimetallperoxydifosfåtene eller de tilsvarende syresalter som er oppløselige i vann i en mengde av ca. 0,001 vekt%, kan anvendes i munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen. Eksempler på disse er kaliumperoxydifosfatet (K^^Og) , lithiumperoxydif osf at (Li4P20g) natrium-peroxydifosfat (Na4P20g), trikaliummononatriumperoxydifosfat (K3NaP2Og), dikaliumdinatriumperoxydifosfat (K2Na2P2Og2H20), monokaliumtrinatriumperoxydifosfat (KNaoP_0o), mohokalium-mononatriumdihydrogenperoxydifosfat (KNaH2P20g), trilithium-monokaliumperoxydifosfat (Li3KP20g), dilithiumdikaliumperoxy-difosfat (Li2K2P20g) , monolithiumtrikaliumperoxydifosfat (LiK^P^g), trilithiummononatriumperoxydifosfat, (Li^NAP^g), dilithiumdinatriumperoxydif osf at (I^Na^^Og) , monolithium-•trinatriumperoxydif osf at . (LiNa .jP-jOgJ , monolAthiummononatrium-uihyrogenperoxydifosfat (LiNai^P^g) og monollthiummo-nokSIium-dihydrogenperoxydifosfat (LiKH2P20g), foruten disinkperoxydi-fosfat (Zn2P20g), tetraammoniumperoxydifosfatdihydrat (NH4)4P20g2H20) og syresaltene av metaller fra gruppe 2, som bariumdihydrogenperoxydifosfat (BaH2P20g) og kalsiumdihydrogen-peroxydifosfat (CaH.P„0o) etc.

£ /L o

Det foretrukne tetrakaliumperoxydifosfat er et stabilt, luktfritt, findelt, frittflytende, hvitt, ikke hygroskopisk, krystallinsk, fast materiale med en molekylvekt av 346,35

og et aktivt oxygeninnhold av 4,5%. Kaliumperoxydifosfatet er vannoppløselig i en konsentrasjon av 47-51% ved tempera-turer fra 0 til 61°C, men uoppløselig i vanlige oppløsnings-midler, som acetonitril, alkoholer, ethere, ketoner, dimethyl-formamid og dimethylsulfoxyd etc. En 2%-ig vandig oppløsning har en pH av ca. 9,6 og en mettet oppløsning derav en pH av ca. 10,9. En 10%-ig oppløsning i vann ved 25°C oppviste

intet tap av aktivt oxygen efter 4 måneder, og ved 50°C oppviste en 10%-ig oppløsning et tap av aktivt oxygen på 3% i løpet av 6 måneder. Denne stabilitet gjør det mulig i lengre tid å lagre munnpleiemidler som inneholder peroxydifosfatforbindelsen. Konsentrasjonen av disse tilsetningsmidler i munnpleiemidlene varierer fra 0,01 vekt% til 10 vekt%, fortrinnsvis fra 0,1 til 6 vekt%. Munnpleiemidler som under vanlig bruk kan bli svelget på grunn av et uhell, inneholder fortrinnsvis lavere konsentrasjoner av disse tilsetningsmidler. Et munnvann ifølge oppfinnelsen vil således fortrinnsvis inneholde under 1 vekt% av tilsetningsmidlet, fortrinns-

vis 0,1-0,5 vekt%. Tannpleiemidler, topiske oppløsninger og profylaktiske pastaer, hvorav den sistnevnte må gis av en profesjonist, kan fortrinnsvis inneholde 0,1-2 vekt% av tilsetningsmidlet. Dette er mest foretrukket tilstede i et molart overskudd i forhold til mengden av antibakterielt middel for å hindre dannelse av tannbelegg (basert på det antibakterielle middels frie baseform) for på beste måte å oppnå en minimal flekkdannelse eller for å hemme eller hindre flekkdannelse.

Antibakterielle kvartære ammoniummidler som er kationaktive kimdrepende midler og som kan anvendes ifølge oppfinnelsen, er beskrevet ovenfor. De anvendes i slike mengder at munnpleiemidlet Vil inneholde 0,001-15 vekt%

av midlet. For å oppnå ønskede virkninger for å hindre dannelse av tannbelegg vil det ferdige munnpleieprodukt fortrinnsvis inneholde 0,01-5 vekt%, helst 0,25-1,0 vekt%, av det antibakterielle, kvartære ammoniummiddel, basert på dets frie baseform.

Ifølge visse sterkt foretrukne utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse kan munnpleiemidlet være i det vesentlige flytende, som munnvann eller munnskyllevann. I

et slikt preparat er bæreren typisk en blanding av vann og alkohol. Forholdet mellom vann og alkohol er i alminnelighet 1:1-20:1, fortrinnsvis 3:1-20:1, og helst ca. 17:3, basert på vekt. Den samlede mengde av blanding av vann og alkohol i denne type av preparater er typisk 70-99,9 vekt% av pre-paratet. pH for slike flytende og andre preparater ifølge oppfinnelsen er i alminnelighet 4,5-9, typisk 5,5-8. pH ligger fortrinnsvis innen området 6,0-8,0. Det bør bemerkes at munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen kan inntas oralt ved en pH under 5 uten åt dette fører til noen vesentlig fjernelse av kalk fra tannemaljen.

Slike flytende munnpleiemidler kan også inneholde et overflateaktivt middel og/eller en fluorgivende forbindelse.

Ifølge visse andre ønskede utførelsesformer av oppfinnelsen kan munnpleiemidlet være i det vesentlige fast eller pastalignende, som et tannpulver, en tanntablett, en tannpasta eller tannkrem. Bæreren i slike faste eller pastalignende munnpleiepreparater inneholder et polerende materiale. Eksempler på polerende materialer er vannuopp-løselig natriummetafosfat, kaliummetafosfat, trikalsiumfos-fat, kalsiumpyrofosfat, magnesiumorthofosfat, trimagnesium-fosfat, kalsiumcarbonat, aluminiumoxyd, hydratisert aluminiumoxyd, aluminiumsilikat, zirkoniumsilikater, silciumdioxyd, bentonitt eller blandinger derav. Foretrukne polerings-materialer omfatter krystallinsk siliciumdioxyd med partikkel-størrelser opp til 5,um, en midlere partikkelstørrelse opp til l,l^um og et overflateareal opp til 50000 cm 2/g, silica-gel, komplekst, amorft alkalimetallaluminiumsilikat og hydratisert aluminiumoxyd.

Aluminiumoxyd, spesielt det hydratiserte aluminiumoxyd som selges under betegnelsen "C333" som har et aluminium-oxydinnhold av 64,9 vekt%, et siliciumdioxydinnhold av 0,008 vekt%, et innhold av treverdig jernoxyd av 0,00 3 vekt% og et fuktighetsinnhold av 0,37% ved 110°C og som har egenvekt av 2,42 og en slik partikkelstørrelse at 100% av partiklene er mindre enn 50^um og 84% av partiklene mindre enn 20^um/er spesielt foretrukket.

Når visuelt klare geler anvendes, er det spesielt for-delaktig å anvende et poleringsmiddel bestående av kolloidalt siliciumdioxyd, som de poleringsmidler som selges under varemerket Syloid<®>, som Syloid ® 72 og Syloid® 74, eller under varemerket Santocel ®, som Santocel <®> 100, eller komplekse alkalimetallaluminiumsilikater, da disse har brytningsin-dekser som ligger nær brytningsindeksene for de systemer av geldannelsesmiddel og væske (omfattende vann og/eller fuktemiddel) som er vanlig anvendt i tannpleiemidler.

En rekke av de såkalte "vannoppløselige" polerings-materialer er anionaktive og inneholder dessuten små mengder av oppløselig materiale. Uoppløselig natriummetafosfat kan således fremstilles på en hvilken som helst egnet måte, som beskrevet i Thorpe's Dictionary of Applied Chemistry,

volume 9, 4. utgave, s. 510-511. De former av uoppløselig natriummetafosfat som er kjente som Mandrell's salt og Kurrol's salt er ytterligere eksempler på egnede materialer. Disse metafosfatsalter oppviser en meget lav oppløselighet

i vann og betegnes derfor vanligvis som uoppløselige meta-fosfater. I disse finnes en mindre mengde av oppløselig

fosfatmateriale i form av forurensninger, som regel noen få prosent, f.eks. opp til 4 vekt%. Mengden av oppløselig fosfatmateriale som antas å omfatte et oppløselig natriumtrimeta-fosfat dersom det dreier seg om uoppløselig metafosfat, kan om ønsket reduseres ved vasking med vann. Det uoppløselige alkalimetallmetafosfat anvendes typisk i form av et pulver med en partikkelstørrelse som er slik at ikke over ca. 1% av materialet har en partikkelstørrelse som er større enn 37^um.

Poleringsmaterialet er vanligvis tilstede i en mengde

av 20-99 vekt% av munnpleiemidlet. Det er fortrinnsvis tilstede i en mengde av 20-75 vekt% i tannpastaer og i en mengde av 70-9 9 vekt% i tannpulver.

Ved fremstilling av tannpulver er det vanligvis tilstrekkelig mekanisk, f.eks. ved anvendelse av mølle, å blande de forskjellige faste bestanddeler i egnede mengder og med egnede partikkelstørrelser.

I pastalignende munnpleiemidler bør den ovenfor be-skrevne kombinasjon av det antibakterielle middel for å hindre tannbeleggdannelse og tilsetningsmidlet være forenlig med de andre komponenter i munnpleiemidlene. I en tannpasta kan således den flytende bærer omfatte vann og fuktemiddel i en mengde som typisk er 10-90 vekt% av munnpleiemidlet. Glycerol, sorbitol eller polyethylenglycol kan også være tilstede som fuktemidler eller bindemidler. Spesielt fordelaktige flytende bestanddeler er polyethylenglycol og polypropylengly-

col. Også flytende blandinger av vann, glycerol og sorbitol er fordelaktige.

I klare geler hvor brytningsindeksen er av stor betyd-ning, anvendes fortrinnsvis 3-30 vekt% vann, 0-80 vekt% glycerol og 20-80 vekt% sorbitol. Et geldannelsesmiddel,

som naturlige eller syntetiske gummier eller gummilignende materialer, typisk irsk mose, natriumcarboxymethylcellulose, methylcellulose, hydroxyethylcellulose, tragantgummi, poly-vinylpyrolidon, stivelse, og fortrinnsvis hydroxypropyl-methylcellulose og de geldannelsesmidler som selges under varemerket Carbopol<®>, f.eks. med kvalitetsbetegnelsene 934, 940 og 941, blir fortrinnsvis anvendt. De er som regel tilstede i en tannpasta i en mengde av opp til 10 vekt%, fortrinnsvis i en mengde av 0,5-5 vekt%. I en tannpasta eller -gel er de forholdsvise mengder av væskene og de faste stoffer slik avpasset at det dannes en kremlignende eller gelert masse som kan ekstruderes fra en trykkbeholder eller fra en sammenklembar tube, f.eks. av aluminium eller bly.

Det faste eller pastalignende munnpleiemiddel som typisk har en pH for en 20% oppslemning av 4,5-9, som regel 5,5-8, og fortrinnsvis 6,0-8,0, kan også inneholde et overflateaktivt middel og/eller en fluorgivende forbindelse.

I slike munnpleiemidler som munnvann og tannpastaer er et overflateaktivt middel ofte tilstede, f.eks. for å befordre skumdannelse. Det vil forstås at det foretrekkes å.anvende ikke-ioniske overflateaktive midler heller enn de tilsvarende anionaktive overflateaktive midler. Eksempler på vannopp-løselige, ikke-ioniske, overflateaktive midler er kondensasjonsprodukter av ethylenoxyd med forskjellige reaktive hydrogenholdige forbindelser med lange hydrofobe kjeder (f.eks. alifatiske kjeder med 12-20 carbonatomer), og disse kondensasjonsprodukter ("ethoxamerer") inneholder hydrofile polyoxyethylengrupper, som kondensasjonsprodukter av ethylenoxyd med fettsyrer, fettalkoholer og fettamider omfattende alkoholer, som sorbitanmonostearat eller polypropylenoxyd (dvs. materialer som selges under varemerket Pluronic .

Ifølge visse utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse er en fluorgivende forbindelse tilstede i munnpleiemidlet. Disse forbindelser kan være svakt oppløselige i vann eller de kan være fullstendig oppløselige i vann. De er sær-pregede ved at de er istand til å avgi fluoridioner i vann og ved at de er i det vesentlige ureaktive overfor andre forbindelser i munnpleiemidlet. Blant slike materialer kan nevnes uorganiske fluoridsalter, som oppløselige alkalimetall-, jordalkalimetall- og tungmetallsalter, f.eks. natriumfluorid, kaliumfluorid, ammoniumfluorid, blyfluorid, et kobberfluorid som énverdig kobberfluorid, sinkfluorid, et tinnfluorid som fireverdig tinnfluorid eller toverdig tinnklorfluorid, barium-fluorid, natriumfluorsilikat, ammoniumfluorsilikat, natrium-fluorzirkonat, natriummonofluorfosfat, aluminiummono- og di-fluorfosfat eller fluorert natriumkalsiumpyrofosfat. Alkalimetall- og tinnfluorider, som natriumfluorid eller toverdig tinnfluorid, natriummonofluorfosfat eller blandinger derav er foretrukne.

Mengden av den fluorgivende forbindelse er i en viss grad avhengig av typen av forbindelse, dens oppløselighet og av typen av munnpleiemidde1, men den må være en ugiftig mengde. I et fast munnpleiemiddel, som tannpasta eller tannpulver, be-traktes en mengde av en slik forbindelse som maksimalt fri-gjør ca. 1 vekt% av munnpleiemidlet, som tilfredsstillende. Enhver egnet minimumsmengde av en slik forbindelse kan anvendes, men det foretrekkes å anvende en tilstrekkelig mengde av forbindelsen til at 0,005-1%, fortrinnsvis ca. 0,1%, fluoridion vil frigjøres. For alkalimetallfluorider og toverdig tinnfluorid vil denne komponent typisk være tilstede i en mengde av opp til 2 vekt%, basert på vekten av munnpleiemidlet, og fortrinnsvis i en mengde av 0,05-1 vekt%.

For natriummonofluorfosfat kan denne forbindelse være tilstede i en mengde av opp til 7,6 vekt%, mer typisk ca. 0,76%.

I et flytende munnpleiemiddel, som munnvann, er den fluorgivende forbindelse typisk tilstede i en mengde som er tilstrekkelig til å frigjøre opp til 0,13 vekt%, fortrinnsvis 0,0013-0,1 vekt%, og helst 0,0013-0,05 vekt%, fluoridioner.

Forskjellige andre materialer kan innarbeides i munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen. Eksempler på slike er hvitemidler, konserveringsmidler, siliconer, klorofyllfor-bindelser og ammoniakkalske materialer, som urinstoff, di-ammoniumfosfat og blandinger derav. Disse tilsetningsmidler skal, dersom de er tilstede^innarbeides i munnpleiemidlene i mengder som ikke i vesentlig grad uheldig påvirker de ønskede egenskaper og karakteristika.

Et hvilket som helst egnet smaksgivende materiale eller søtningsmiddel kan også anvendes. Eksempler på egnede smaksgivende bestanddeler er smaksgivende oljer, f.eks. grønn mynteolje, peppermynteolje, vintergrøntolje, sassafranolje, kryddernellik, salvieolje, eucalyptusolje, merianolje, kanel-olje, sitronolje eller appelsinolje, eller methylsalicylat. Egnede søtningsmidler omfatter sucrose, lactose, maltose, sorbitol, natriumsyklamat, perillartin og saÆcharin. Det er gunstig at smaksgivende materialer og søtningsmidler sammen utgjør 0,1-5% eller derover av munnpleiemidlet.

Ved fremstilling av munnpleiemidler ifølge oppfinnelsen med den ovenfor definerte kombinasjon av antibakterielt middel og tilsetningsmiddel i en munnpleiemiddelbærer som typisk omfatter vann, er det sterkt foretrukket, om ikke nød-vendig, å tilføre tilsetningsmidlet efter at de andre bestanddeler (kanskje med unntagelse av en del av vannet) er blitt blandet eller bragt i kontakt med hverandre, for derved å unngå muligheter for at tilsetningsmidlet skal utfelles.

Således kan et munnskyllevann eller et munnvann fremstilles ved å blande ethanol og vann med smaksgivende olje, ikke-ionisk overflateaktivt middel, fuktemiddel, et antibakterielt kationaktivt middel som hindrer tannbeleggdannelse, som benzethoniumklorid eller klorhexidin, søtningsmiddel, farvestoff og derefter det ovenfor definerte tilsetningsmiddel, fulgt av ytterligere vann om ønsket.

■ En tannpasta kan fremstilles ved å blande et gelfukte-middel, en gummi eller et fortykningsmiddel, som hydroxyethylcellulose, med søtningsstoff for derefter til denne blanding å tilsette et poleringsmiddel, et smaksgivende materiale, et antibakterielt kvartært ammoniummiddel, som benzethoniumklorid, ytterligere vann og derefter det ovenfor definerte tilsetningsmiddel.

Ved praktisk anvendelse vil et munnpleiemiddel ifølge oppfinnelsen, som et munnvann eller en tannpasta som inneholder et antibakterielt, kationaktivt, kvartært ammoniummiddel som hindrer tannbeleggdannelse, i en slik mengde at pleie av munnhulen effektivt fremmes, og det definerte tilsetningsmiddel i en mengde som effektivt vil nedsette flekkdannelse på tannoverflater som ellers ville oppstå ved til-stedeværelsen av det antibakterielle kvartære ammoniummiddel som hindrer tannbeleggdannelse, påføres jevnt på tann-emalje, fortrinnsvis fra 5 ganger pr. uke til 3 ganger.daglig, ved en pH av 4,5-9, som regel 5,5-8, fortrinnsvis 6-8.

I de nedenstående eksempler på munnpleiemidler ifølge oppfinnelsen, og dessuten i patentkravene, er alle mengder og forhold basert på vekt dersom intet annet er angitt.

I den nedenstående tabell 1 er gjengitt typiske oppskrifter for munnvann ifølge oppfinnelsen og den antiflekk-uannende virkning av det foretrukne K4P2°s"" tilsetningsmiddel i disse. Tannflekkdannelsesegenskapene til munnvannene be-dømmes ved å oppslemme hydroxyapatitt ("Biogel"), et spesielt spyttprotein, en kilde for carbonylgrupper (f.eks.

acetaldehyd) og en fosfatpuffer for regulering av pH til 7, med og uten de munnvann som undersøkes. Blandingen rystes i 18 timer ved 37°C. Det farvede HAP-pulver fraskilles ved filtrering og tørkes, og farveintensiteten (målt i reflek-;jonsenheter) bestemmes med et farveforskjellsmåleapparat av typen Gardner.

De ovenstående resultater fastslår entydig at de peroxydif osf attilsetningsmidler som anvendes i munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen og som er eksemplifisert ved K4P20g, sterkt nedsetter den flekkdannelse på tennene som vanligvis fås ved anvendelse av bakterielle, kationaktive, kvartære ammoniumantibeleggdannelsesmidler som eksemplifisert ved CPC, og en endog sterkere nedsettelse av flekkdannelse finner sted i nærvær av fosfataseenzym av den type som forekommer i spytt. En K4P20g-konsentrasjon av ca. 0,5% synes å gi utmerkede resultater.

Dessuten er det ved forsøk in vitro blitt fastslått

at antibeleggdannelsesvirkningen til munnpleiemidlene ifølge eksemplene 2, 6 og 7 er i det vesentlige den samme, og dette antyder at de peroxydifosfattilsetningsmidler som anvendes i munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen ikke vesentlig påvirker antibeleggdannelsesvirkningen av CPC og lignende anti-beleggdannelsesmidler.

Eksempel 8

Da ekvivalente mengder av benzethoniumklorid (BC) ble anvendt istedenfor CPC ifølge eksemplene 3-7, ble det oppnådd oppskrifter som også ga en overraskende nedsatt flekkdannelse på tennene.

I den nedenstående tabell II er gjengitt antiflekk-dannelses- og antitannkjøttbetennelseresultater fra forsøk med 36 beagler som var delt i 3 avstemte grupper. Alle hunder mottok fullstendig tannpleie for å fjerne eksister-ende myke og harde tannavsetninger. Dyrene ble gitt myk diett under forsøket. De ble behandlet to ganger daglig 5 dager i uken med de angitte munnvannoppskrifter. Disse ble sprøytet på alle tannoverf Tater, og munnen ble holdt 1 akket i 1 minutt efter hver behandling. Placebo- og kon-trollmunnvannene hadde de oppskrifter som er angitt i de ovenstående eksempler 1 og 2.

rH rH

id

4-1

I c

tn fl

Cn

C 4J

■ri II M

C rH CU T3 g 4-i o o o

^s. rd o> ^ •f H W il <N (N CN

U Q) rH n

rH 0) 0 H CN

rH -P .V

(ti Q) -iH

+J x! tn

C C -H

CD U

H 4-1 CN (N CN

rM 0) rH rH rH

g g CN <N IT)

3 fl rH rH

3 ^ cn cn cn co

0> U rH rH rH

3 Id 4-> CFl CTv "d*

.« tn

H M

1-1 Id <N CN CN

r4 Ød M rH i—I rH

W S <U'CU S \ \

CQ U UXS m ro rH

"J o

« e

M ■

0>

T! I

5 ,y

Æ <u tu

rH tn .

HIHrl CN CN CN

H CU rH rH rH

+J <D G o o r-

C 4-i td

<! 3

dl

tn tn

rH I rH

<U X Q)

T) ^! C o r-~

ro cu G

•H H (d rH o O S ^ Tl

rH rH

0 O

~ U ~ IH

H 4-1 CN 4-1

c c co 0 rH 0 rH 0 O

H XI 0) ^0) ^ CN

(U 01 Oa I Oi I CM aug u e o

g id 0) Cu Q) CVS*

cu rH cn u w o tn & m i ^ i *>.

1 W Oa rH rH

a 0\ —- rH rH +

De ovenstående resultater viser tydelig at det ble oppnådd en sterk nedsatt flekkdannelse og blødning ved anvendelse av munnvannet ifølge eksempel 11 og ifølge oppfinnelsen sammenlignet med Placebo-CPC-kontrolloppskriftene.

De nedenstående oppskrifter er eksempler på tannpastaer som oppviser antibeleggdannelsesvirkning og antiflekkdann-elsesvirkning.

Betydelige minskninger i tannflekkdannelse og tannkjøtt-betennelse fås også ved hjelp, av munnpleiemidler ifølge oppfinnelsen når K^P^Og i de ovenstående eksempler erstattes med et hvilket som helst av de andre peroxydifosfatsalter som er beskrevet ovenfor, spesielt med alkalimetallsaltene.

Claims

1. Munnpleiemiddel med pH 4,5-9, som inneholder 0,001-15 vekt% cetylpyridiniumklorid eller benzethoniumklorid, karakterisert ved at det som middel mot flekkdannelse inneholder 0,01-10 vekt% av et peroxydifosfatsalt.

2. Munnpleiemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at midlet mot flekkdannelse er tetrakaliumperoxydifosfat.