NO142334B - Fremgangsmaate for fremstilling av smaa, polymere kapsler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for massefremstilling av små, polymere kap-

sler i en vandig bærer, i det nedenstående også beteg-

net produksjonsbad, ved in situ polymerisering av urea og formaldehyd. Fremgangsmåten omfatter væske-væske fase-separering av en relativt konsentrert opplosning av et polymert materiale som anvendes for å danne veg-

gene i -de små kapslene.

Uttrykket "urea/formaldehyd" er her i en noe bredere forstand, ment å skulle omfatte aminoharpikser. Aminoharpikser omfatter vanligvis kondensasjonspolymer-

Ira reaksjonen mellom et aldehyd og et amin med

minst to aminogrupper pr. molekyl. Eksempler på slike aminer som passer for anvendelse sammen med urea, men ikke alene omfatter melamin (cyanuramid), tiourea, N-alkylurea såsom 1-metylurea og guanidin. Uttrykket "urea/formaldehyd" anvendes for å betegne aminoharpikser generelt fordi urea vanligvis anvendes som hovedmengde og formaldehyd er den mest foretrukne aldehydforbind-

else.

Tidligere forte urea/formaldehyd-polymert materiale i et vandig produksjonsbad for kapsler til

spro filmer i kapselveggen. Urea/formaldehydpolymert materiale fremstilt fra en vandig opplosning til en molekylvekt som er tilstrekkelig for faseseparering har en tendens til å separeres fra oppløsningen som et krystallinsk, klumplignende fast stoff. Utfellingen av en fast fase kan kontrolleres og gi en utskilt, flyt-

ende fase som er relativt konsentrert med hensyn på polymert materiale, men kontrollen omfatter hyppige og kritiske fortynninger for å opprettholde passende konsentrasjon av det polymere stoff. En kapseldannende prosess som anvender in situ polymerisering av urea/ formaldehyd og trinnvis og kontinuerlig fortynning av produksjonsopplosningen gir ikke kapsler av en tilstrekkelig kvalitet til alle bnskede formål til tross for at materialet i kapselveggene er skjort og sprekker lett.

Fortynning av produksjonsbadet i tidligere ut-viklede innkapslingsprosesser som anvender urea/formalde-hydpolymerisering som er nodvendig for å hindre dannel-sen av faste klumper av polymert materiale, er også■ nodvendig for å opprettholde systemet på en passende viskositet. Urea/formaldehydpolymert materiale besitter enkelte onskelige egenskaper for anvendelse i vegg-materiale i mikrokapsler, men tidligere beskrevne prosesser krever vesentlig forbedring for å fremstille det polymere materiale i kommersielt akseptable mengder og kvalitet for fremstilling av mikrokapsler.

Fremgangsmåten ifolge foreliggende oppfinnelse anvender et modifiseringsmiddel for systemet i fremstillingen av kapselvegger som omfatter in situ polymerisering av urea og formaldehyd som resulterer i velformede urea/formaldehyd-polymervegger uten de ulemper med klumpdannelse og den nodvendige fortynning som skapte ulemper ved tidligere prosesser. Videre utfores innkapslingsprosessen ifolge foreliggende oppfinnelse effektivt i lopet av relativt kort tid og gir fortrinnsvis en oket kapselkonsentrasjon og et hfjyere utbytte enn det man tidligere trodde var mulig. Til tross for den hoyere kapselkonsentrasjon, forblir systemets viskositet ifolge foreliggende oppfinnelse innenfor effek-tive og håndterbare væskegrenser.

Fremgangsmåten ifolge foreliggende oppfinnelse gir videre kapselvegger som er relativt ugjennom-trengelige og sterke sammenlignet med kapselvegger av urea/formaldehydpolymer fremstilt etter tidligere kjente fremgangsmåter.

Ifolge foreliggende oppfinnelse er det så-ledes tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling av små, polymere kapsler ved in situ polymerisering av urea og aldehyd i en vandig bærer hvori det er dispergert partikler eller dråper av et kapselkjernemateriale for dannelse av mikrokapselvegger, og denne fremgangsmåte er kjennetegnet ved at polymeriseringen utfores i nær-vasr av en negativt ladet polymer polyelektrdlytt som har et lineært alifatisk hydrokarbonskjelett med gjennomsnittlig ca..to karboksylgrupper for hver fire karbonatomer i' skjelettet og hvor skjelettet forovrig er usubstituert eller har gjennomsnittlig ca. én metoksygruppe for hver fire karbonatomer i skjelettet, og at bæreren eventuelt også omfatter resorcinol, prcinol eller gallussyre.

Polyvinylalkoholer har tidligere vært anvendt

som en understøttende polymer for fremstilling av visse, spesifikke kondensasjonspolymere i prosesser for mikro-innkapsling. Den kondensasjonspolymere i disse fremgangsmåter er et produkt av en aldehyd' og polyhydroksy-fenole materialer som minst har to fenolhydroksygrupper. Polyvinylalkoholen har vist seg å danne et kompleks med polyhydroksyfenolt materiale som gjor det mulig med en etterfølgende kondensasjon mellom det fenole materiale

og aldehydet. Polyvinylalkohol har vist seg å være den eneste passende, understøttende polymer og bare poly-hydroksyf enolt materiale som har minst to fenolhydroksygrupper har vist seg å kunne anvendes som koreaktant-

er for aldehydet.

Modifiseringsmidlet som anvendes i foreliggen-

de oppfinnelse, ligner på enkelte måter den polyvinylalkohol-understattende polymer som er beskrevet ovenfor, det må imidlertid ha en karboksyl negativ ladning i

vandig opplosning, og man har bare funnet at enkelte karboksyl-substituerte materialer er passende; Zalv om man ikke tror at modifiseringsmidlet for systemet dan-

ner noe sterkt kompleks eller varig forbindelse med urea for polymeriseringen, går man ut fra at modifiseringsmidlet på en eller annen måte påvirker polymeriseringsreaksjonen.. Mekanismen for denne påvirkningen er ikke kjent og den er spesielt vanskelig å forstå siden modifiseringsmidlet ikke går inn .i kapselveggene i særlige mengder. Modifiseringsmidlet spiller en viss aktiv rolle i urea/formaldéhydpolymeriseringsreaksjonen, noe man kan

se av redusert viskositet i systemet ved oket poly-meriseringskonsentrasjon og en oket effektivitet av komponentmaterialene ved polymeriseringen med en oket optimal pH for polymeriseringen. Modifiseringsmidlet for systemet må fortrinnsvis tilfores innkapslingssystemet for reaksjonen mellom urea og formaldehyd begynner. Den karakteristiske skjørhet i veggmateri-alet i urea/formaldehydpolymerkapsler reduseres noe ved det gjenværende modifiseringsmiddel, men denne effekten er i de fleste tilfeller en tilfeldig vinning.

Eksempler på passende modifiseringsmidler omfatter hydrolyserte maleinsyreanhydrid-kopolymere, som er foretrukne såsom polyetylen-maleinsyreanhydrid-kopolymer og polymetylvinyletermaleinsyre-kopolymer og likeledes polyakrylater såsom polyakrylsyre.

Når det videre gjelder de foretrukne modifiseringsmidler, synes der å være et molekylvektområde som gir de beste resultater. Passende modifiseringsmidler gjor det mulig å opprettholde innkapslingssystemet som består av polymeriserende urea og formaldehyd på relativt lave viskositeter som er lette å bearbeide. Negativt ladede materialer som ellers ville være passende som modifiseringsmidler i slike systemer er ikke bruk-bare ved molekylvekter som er for lave. Uten at det er mulig å forklare årsaken, får modifiseringsmaterialer under en viss molekylvekt systemet til å tykne og danne en gel, mens materialer med en tilstrekkelig hoy molekylvekt opprettholder systemets viskositet på et aksep-tabelt, lavt nivå. Denne viskositetseffekten er ikke klargjort, og man har ikke funnet noen forklaring på at man får lav viskositet når man anvender modifiseringsmidler med hoy molekylvekt og en hoy viskositet når man anvender modifisieringsmaterialer med lav molekylvekt. Den kritiske lave molekylvekt forårsaker ikke en skarp forandring fra anvendbarhet til ikke anvendbarhet, men ved en overgang fra foretrukne forhold til viskose og geldannelser ettersom molekylvekten reduseres. Den kritiske lave molekylvekt synes likeledes å variere noe med forskjellige typer passende modifiseringsmaterial-

er. F.eks. bor polyetylenmaleinsyreanhydrid-kopolymer ha en molekylvekt over 1.000, polymetylvinyleter-maleinsyreanhydrid-kopolymer over 250.000, og polyakrylsyre over 20.000.

Det materialet som innesluttes av kapsel-

veggene ifolge oppfinnelsen,dvs. den fase som finnes inne i kapslene eller i kapselkjernen, er relativt lite viktig når det gjelder å gjennomføre oppfinnelsen og kan bestå ved et hvilket som helst materiale, væske,

fast stoff eller en gass som i hovedsaken er uoppløse-

lig, i vann og som ikke reagerer med materialet i kapselveggen eller ved komponentene i innkapslingssystemet til skade for prosessen. Enkelte materialer som kan an-

vendes som kjernemateriale i kapselen omfatter blant en mengde andre: vannuopploselige eller i hovedsaken vann-uoppløselige væsker såsom olivenolje, fiskeoljer, plante-

olje, spermasettolje, mineralolje, xylen, toluen, para-

fin, klorinert bifenyl og metylsalicylat, hovedsakelig vannuoppløselig materiale som er faste stoffer men smelt-

bare såsom naftalen og kakaosmor, vannuoppløselige-metalloksyder og salter, fibrøse materialer såsom cellu-lose eller asbest, vannuoppløselige syntetiske polymere materialer, mineraler, pigmenter, glass, smaks- og luktstoffer, reaktanter, biocide preparater^ fysiolo-

giske preparater og gjødningsmidler.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i å etablere en vandig oppløsning som består av en fase av modifiseringsmidlet og urea hvori det materialet som skal innkapsles og som er uoppløselig i oppløsningen og i hovedsaken kjemisk ureaktivt med de inngående komponenter, dispergeres. Dispergeringskreftene opprett-

holdes, formaldehyd tilsettes til systemet og etter reaksjonen mellom urea og formaldehyd utskilles urea/ formaldehydpolymert materiale fra oppløsningen som en væskeopplosningsfase med relativt høy konsentrasjon av

urea/formaldehyd. Den utskilte flytende fase som inneholder urea/formaldehyd fukter og innkapsler partikler av det dispergerte kapselmateriale og gir små kapsler med flytende vegger. Omrøringen fortsetter for å få fortsatt reaksjon og for å tilveiebringe faste og i hovedsaken vannuoppløselige kapselvegger. Det er viktig å legge merke til at: (a) etter at systemet er etablert og etter at kondensasjonsreaksjonen som danner kapselveggene er begynt inneholder ikke prosessen noe fortynningstrinn; (b) nærvær av modifiseringsmidlet i systemet gjor det mulig å få en hoy konsentrasjon av urea/formaldehydpolymer ved relativt lav viskositet; (c) det resulterende system med hoy konsentrasjon og lav viskositet gjor det mulig med en utskilling av en flytende fase og en etterfølgende polymerisering til et fast stoff som frembringer kapsler en masse i en volumkonsentrasjon i produksjonsbadet som ikke tidligere var mulig.

De forskjellige komponenter i systemet kan eventuelt fores sammen i en annen rekkefolge og den eneste begrensning er at modifiseringsmidlet må være tilstede i systemet når urea/formaldehydpolymeriser-ingsreaksjonen utfores. Kjernematerialet i kapselen kan dispergeres i systemet på en hvilken som helst tid for den utskilte flytende fase av urea/formaldehyd blir fast eller er så polymerisert at dispergert kapselkjernemateriale ikke innkapsles av urea/formaldehyd-polymer .

Polymeriseringsreaksjonen er, selv om den er forandret av modifiseringsmidlet, en kondensasjonsreak-sjon i et surt medium. Kondensasjonen kan utfores i et vandig system som har en pH fra 0 til 7 og tid og tem-peratur varieres for å optimalisere reaksjonen. En effekt av modifiseringsmidlet er at den foretrukne pH for fremstillingen.ifolge oppfinnelsen er fra 2,5 til 5,0 og den mest foretrukne pH er 3,5-

Når det gjelder den mengde urea og formaldehyd som skal anvendes i reaksjonen, har man etablert at molforholdet av formaldehyd til urea fortrinnsvis skal være mellom 1,6:1 og 3:1.

Etter at reaksjonen er kommet til et punkt hvori kapselveggene er blitt faste slik at kapselfrem-stillingen i så henseende er avsluttet, kan kapslene skilles fra fremstillingsbadet ved filtrering, vaskes med vann og kapselveggene kan tørkes ved at kapslene plasseres i en lufttorker. Det må imidlertid være klart at kapslene ikke behøver å ha tørkede vegger eller behøver å bli skilt fra produksjonsbadet for anvendelse. Hvis det er ønskelig eller nødvendig av en eller annen grunn, kan det fremstilte kapselprodukt anvendes som en oppslemming av kapsler i et flytende bære-stoff som enten består av fremstillingsbadet eller ikke som f.eks. til bruk i papirbelegging, som maling eller som insektdrepende middel.

De enkelte kapsler som er fremstilt ifølge oppfinnelsen er i hovedsaken kuleformede og de kan fremstilles med diametre fra 1 mikron til 100 mikron,

og det foretrukne størrelsesområde er fra 1 til 50 mikron i diameter. Det fremstilte kapselprodukt kan fremstå enten som enkeltkapsler hvor hver kapsel som en indre fase har en partikkel av innkapslet materiale eller det kan bestå av aggregater av kapsler hvor hver aggregert enhet har flere partikler av kjernemateriale. Kapselaggregater kan lages i størrelse fra noen få mikron i diameter til flere 100 mikron i diameter, av-hengig av størrelsen og tilstanden på det materiale som er innkapslet.

I de etterfølgende eksempler, er alle prosent-deler og deler vektprosent og vektdeler, hvis ikke annet er angitt.

Eksempel 1

I et blandekar på omtrent 1 liter og som har utstyr for omrøring og oppvarming plasseres 100 g av en 10%-ig vandig oppløsning av hydrolysert polyetylen-maleinsyreanhydrid-kopolymer som omfatter ca. ekvimo-lare mengder etylen og maleinsyre og som har en molekylvekt på ca. 75.000 til 90.000 (som f.eks. det produkt som selges av Monsanto Chemical Company, St. Louis, Missouri, under varemerket "EMA-31"), som modifiseringsmiddel, 10 g urea, 1 g resorcinol og 200 g vann som pro-duks jonsbad. pH justeres til 3>5 under anvendelse av 20%-ig vandig natriumhydroksyd og 200 ml av den indre fase emulgeres i produksjonsbadet for å tilveiebringe mobile små dråper i en gjennomsnittsstørrelse på mindre enn 10 mikron i en enkeltfasig opplosning i produksjonsbadet. Den indre fase er cn oljeakti^; fargeopplosning som består av 3,3-bis-(A— dimetylaminofenyl)-6-dimetyl-amino-ftalid (kjent som krystallviolett lakton) og 3,3-bis-(l-etyl-2-metylindol-3-yl)ftalid (av og til benevnt som indolylrodt).i en blanding av opplosningsmidler som omfatter en behzylert etylbenzen og en hoytkokende hydro-karbonolje med et destinasjonsområde mellom 205 - 260°C. Den oljeaktige fargeopplbsning reagerer og gir et farget reaksjonsprodukt og blir stadig mer oppløselig i produksjonsbadet når pH blir under ca. 2,7. For å forhindre farging holdes pH i systemet over 2,7 og fortrinnsvis på ca. 3,5. 25 g formalin (37%-ig vandig formaldehyd-opplosning) tilsettes systemet. Omrøringen fortsettes, systemet oppvarmes til 55°C og under fortsatt omrøring holdes temperaturen der i ca. 2 timer hvoretter den får anledning til å falle til værelsestemperatur (ca. 25°C).

I dette eksempelet anvendes et molforhold av formaldehyd/urea på ca. 1,9 og produksjonsbadet inneholder ca. 6% urea og formaldehyd og 3% modifiseringsmiddel når man ser bort fra den indre fase. Kapslene av oljeaktig fargeopplosning ligger i størrelsesområdet 5 til 15 mikron og representerer mer enn 40% av volumet av produksjonsbadet.

Kapselproduktet fra dette eksempel vil bli sammenlignet nedenunder med kapselprodukter fra de to

neste eksempler.

Eksempel 2

Dette eksempel er identisk med eksempel 1, bortsett fra at polyetylen-maleinsyreanhydrid-kopolymer utelates fra produksjonsbadet. Sammensetningen i produksjonsbadet er i utgangspunktet 10 g urea, 1 g resorcinol og 200 g vann og materialene og fremgangsmåten er forøvrig uforandret.

Dette eksempel anvender også et molforhold

av formaldehyd/urea på ca. 1,9 og produksjonsbadet inneholder ca. 6% urea og formaldehyd. Kapselmaterialet i dette eksempel representerer mer enn 40% av volumet i innkapslingssystemet, selv om dråpestørrelsen på den indre fase varierer betraktelig fra 5 opp til 300 mikron på grunn ev manglende stabilitet i emulgeringen. Mesteparten av kapselmaterialet anvendes ikke, den indre fase innkapsles dårlig og klumper og faste partikler av urea/formaldehydpolymer finnes fritt i systemet.

Eksempel 3

Dette eksempel er identisk med eksempel 1, bortsett fra at polyvinylalkohol substitueres i stedet for en negativt ladet polyetylen-maleinsyreanhydrid-kopolymer. Mens polyvinylalkoholen synes å tjene som et effektivt emulgeringsmiddel eller beskyttende kollo-id som gir kontroll over dråpestørrelsen i den dispergerte fase, har den ingen effekt eller enda til en uhel-dig virkning på kondensasjonen. Ingen akseptable kapsler dannes i dette eksempel selv om det i systemet finnes store mengder ubenyttet, fast materiale som resulterer fra reaksjonen urea/formaldehyd og som er uan-vendelig som materiale for kapselvegger.

Eksempel 4

Dette eksempel er identisk med eksempel 1, bortsett fra at polyakrylsyre med en gjennomsnittlig molekylvekt på mellom 150.000 og 300.000, såsom f.eks. det produkt som selges av Rohm and Haas Company, Phila-delphia, Pennsylvania, under varemerket "Acrysol A-3", substitueres i stedet for polyetylen-maleinsyreanhydrid-kopolymer. Polyakrylsyre er blant de hensiktsmessige modifiseringsmidler som gir en gunstig effekt på urea/ formaldehydkondensasjonen. Kapselkvaliteten er sammen-lignbar med kvaliteten i eksempel 1. Kapslene varierer i størrelse fra 1 til 100 mikron.

Siden størrelsen på kapslene som er fremstilt

i de ovennevnte eksempler er så liten, og siden kapslene skal brukes i karbonfritt kopieringspapir, utprøves kapslene fra de ovennevnte eksempler ved metoder som viser effektiviteten for bruk i slike kopieringspapir.

Som en generell beskrivelse kan man si at kapslene strykes på et ark som betegner et "BB ark" (ari; med be-strøket bakside) som proves sammen med et standardisert ark som betegnes "BF ark" (ark med bestrøket forside). Belegget på BB arket omfatter 75% kapsler, 18% hvetestivelse og 7% av et gummiert bindemiddel som f.eks. hydroksyetyleter av maisstivelse eller andre vannopp-løselige stivelsesderivater og det fremstilles ved å

føre sammen 100 deler vandig kapseloppslemming med 40% kapsler, 125 deler vann, 10 deler hvetestivelse og 40 deler av en 10%-ig vandig opplosning av det gummierte bindemiddel som alt sammen justeres til pH 9. Bestryk-ning utfores med en. trådbundet stang som kan legge 9 kg pr. ris (300 m<2>) våt film.

Belegget på et fremragende BF ark omfatter en metallmodifisert fenolharpiks som er reaktiv med farge-stoffene, kaolin og andre tilsatsstoffer og bindemateri-aler.

Når et BB ark og et BF ark plasseres med sine bestrokne sider mot hverandre og utaextes lor trykk,

vil kapslene i BB arket sprekke og materialet i kapslene blir overført til•å -reagere med syrekomponenten i BF

arket med resulterende fargning. En prøve forbundet med sprekking av kapsler og fargedannelsen kalles skrive-maskinintensitet (SI) og Si verdier angir forholdet

mellom refleksjonskoeffisienter dvs. refleksjonskoeffi--sientene fra merker fremstilt på BF arket med en skrive-maskin og papirets egen refleksjonskoeffisient. En hoy verdi angir liten fargeutvikling og en lav verdi angir god fargeutvikling.

Refleksjonskoeffisientene av en mer eller mindre sammenhengende blokk med skrifttegn fremstilt med X og papirbakgrunnen måles med et opasimeter 20 minutter etter at skrifttegnet er laget, fbrst med nylig fremstilte BB ark og deretter med BB ark som er aldret i en ovn ved 100°C. Liten forskjell mellom SI-verdiéne angir god kvalitet. Etter aldring angir en ST på 100 fullstendig tap av opplosningsmiddel fra kapslene og en SI på mindre enn 70 viser at man har bruk-bare kapsler. Når den opprinnelige SI-verdi er mindre enn 70, er en SI-verdiforskjell mellom de opprinnelige og de aldrede prover på mindre enn 5 akseptabel, men en forskjell på mindre enn 3 er mer foretrukket.

En hvilken som helst passende pålitelig fremgangsmåte for å sammenligne kapselkvalitet kan selvsagt anvendes. I de ovenfor nevnte eksempler, legges merke til at det ikke er nodvendig eller viktig med en spe-siell sammensetning i belegget eller i det materialet som anvendes og dette kan varieres og substitueres ettersom man onsker eller har behov for i den enkelte situa-sjon. Resorcinol er ikke nodvendig og kan utelates eller kan erstattes med et annet materiale såsom orcinol eller gallussyre. Hvis det anvendes, kan resorcinol eller et annet materiale være tilstede i systemet i mengder på fra 5 til 30% eller mer, basert på urea.

Eksempel 5

I dette eksempel blir det fremstilt kapsler med en så hoy kapselkonsentrasjon som 60 volum-% sammenlignet med bare 40 volum-%,beregnet på grunnlag av produksjonsbadet i de tidligere eksempler. 40 deler 10%-ig vandig modifiseringsopplosning, 20 deler vann, 4 deler urea og 90 deler av den indre fase kombineres under emulgerende omroring som i de tidligere eksempler. pH innstilles på( 3,5, temperaturen heves til 55°C og emulgering~en fortsettes til dråpestørrelsen er under 10 mikron. 10 deler formalin tilsettes deretter til systemet og omrbjpingen fortsettes i 3 timer. Visko-; siteten i-systemet oker betraktelig under urea/formal-dehydpolymeriserings-reaksjonen. Viskositeten synes imidlertid å være en funksjon av polymerveksten og etableringen av kapselveggene, fordi innkapslingssystemet viser ingen tendens til geldannelse så lenge modifiseringsmidlet anvendes. Systemet i dette eksempel kan hensettes uten omroring etter de.forste 3 timers reaksjon, og kapslene vil til tross' for dette opptre enkeltvis og uagglomerert. Kapslene kan enkelt redis-pergeres etter bunnfelling i produksjonsbadet uten omroring.

Resultater fra prover med kapsler fremstilt ifolge dette eksempel, fremgår av den fblgende tabell. Resultatene vises for kapsler fremstilt under anvendelse av polyetylen-maleinsyreanhydrid-kopolymer med to forskjellige molekylvekter som modifiseringsmidler. Resultatene fra SI-proven er angitt etter molekylvekten for modifiseringsmidlet.

Når en så hoy konsentrasjon anvendes ved inn-kapsling uten modifiseringsmidlet eller ved å erstatte modifiseringsmidlet med en ikke-ionisk eller en posi-tivt ladet polymer, kan ingen akseptable kapsler fremstilles. Når f. eks. polyvinylal-kphol-anvendés, er resultatene omtrent som i eksemp"e"i;-2»; unntak av at under kondensasjonsreaksjonen oker- systemets viskositet så meget at det ikke kan helles uten fortynning selv ved 55°C.

Eksempel 6

I dette eksempel anvendes tre forskjellige modifiseringsmidler ifolge en fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1. Når kapslene inneholder en oljeaktig indre fase av fargemiddel, som beskrevet ovenfor, og når kapselkvaliteten proves som ovenfor, får man føl-gende resultater:

For å vise fleksibiliteten i den mengde modifiseringsmiddel som kan anvendes, anvendes bare halvparten så meget her som i tilsvarende materialer med hoyere molekylvekt .

o For å demonstrere fleksibiliteten i mengden modifiseringsmiddel som kan anvendes, anvendes dobbelt så meget her, som i tilsvarende materialer med hbyere molekylvekt .

Mengden og arten av materialer som brukes i innkapslingssystemet i disse eksemplene er hvilke som helst som tidligere nevnt, pH i innkapslingssystemet kan være pH 0 - 7 og molforholdet mellom formaldehyd og urea kan være fra 1,6 til 3. Når pH i systemet okes, . er det nyttig også å oke temperaturen i systemet. Passende temperaturer ligger i området 25 til 75°C og 50 - 55°C er foretrukket.

Ved å tilpasse graden av omroring, kan der fremstilles dråper av den væske som skal innkapsles i en hvilken som helst stbrrelse fra noen få til flere hundre mikron. Mengden av kjernemateriale for kapslene kan videre forandres for å forandre mengden av ferdige kapsler. Kapslene kan vanligvis fremstilles fra mindre enn 50% indre fase til 95% indre fase, eller mer.

Mengden modifiseringsmiddel i systemet synes

å være viktig når det gjelder å utfore denne oppfinnelse med hensyn til den minimale mengde som er nodvendig for å få tilstrekkelig påvirkning av urea/formalde-hydreaksjonen og med hensyn til den maksimale mengde som er økonomisk. Hvit; modifiseringsmidlet er tilstede i meget høye konsentrasjoner, vil selvsagt systemets viskositet bli altfor hoy til å arbeide med. Som en generell regel bor systemet omfatte minst 0,75 vekt-% modifiseringsmiddel. På den annen side må man huske at mengden av passende materialer gjor det umulig å få en generell regel med hensyn til maksimal mengde på grunn av forskjeller i opplosningsviskositet blant de forskjellige materialene. Man kan imidlertid si at mer enn 10% er sjelden nodvendig.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av små polymere kapsler ved in situ polymerisering av urea og aldehyd i en vandig bærer hvori det er dispergert partikler eller dråper av et kapselkjernemateriale for dannelse av mikrokapselvegger, karakterisert ved at polymeriseringen utfores i nærvær av en negativt ladet polymer polyelektrolytt som har et lineært alifatisk hydrokarbonskjelett med gjennomsnittlig ca. to karboksylgrupper for hver fire karbonatomer i skjelettet og hvor skjelettet forøvrig er usubstituert eller har gjennomsnittlig ca. en metoksygruppe for hver fire karbonatomer i skjelettet, og at bæreren eventuelt også omfatter resorcinol, orcinol eller gallussyre.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakter i-sert ved at nevnte polyelektrolytt er polyetylen-maleinsyreanhydrid-kopolymer, polymetylvinyleter-maleinsyreanhydrid-kopolymer og polyakrylsyre.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at nevnte polyelektrolytt er polyetylen-maleinsyreanhydrid-kopolymer som har en molekylvekt på storre enn 1.000.

4. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at den nevnte polyelektrolytt er poly-metylvinyleter-maleinsyreanhydrid-kopolymer som har en molekylvekt storre enn 250.000.

5. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at den nevnte polyelektrolytt er polyakrylsyre som har en molekylvekt på storre enn 20.000.

6. Fremgangsmåte ifolge et hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at polyelektrolytten er tilstede i en mengde på fra 0,75 til 10 vekt-% av innkapslingssystemet.

7. Fremgangsmåte ifolge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at pH i produksjonsbæreren er mellom 2,5 og 5, fortrinnsvis 3,5.