NO128683B

NO128683B -

Info

Publication number: NO128683B
Application number: NO00349/69A
Authority: NO
Inventors: S Royka; R Emerald
Original assignee: Rank Xerox Ltd
Priority date: 1968-02-01
Filing date: 1969-01-30
Publication date: 1973-12-27
Also published as: GB1259513A; DE1903909C3; FI54417B; NL6901333A; LU57856A1; DE1903909B2; FI54417C; CH493016A; IL31502A0; JPS5332263B1; FR2001148A1; SE346398B; IL31502A; NL160957C; NL160957B; AT300568B; BE727561A; ES363130A1; DK122738B; DE1903909A1

Description

Renseanordning for et elektrostatografisk

avbildningsapparat.

" Den foreliggende oppfinnelse vedrører en renseanordning for et elektrostatografisk avbildningsapparat, omfattende en anordning for tilførsel av tørt, fast smøremiddel og et fleksibelt renseblad som er anbrakt med en avvinklet inngrepskant som danner en vinkel med den tilstøtende flate av det fotoledende materiale med gjenværende partikler av. fremkallermateriale.

Dannelsen og fremkallingen av bilder på flaten av fotoledende materialer ved hjelp av elektrostatiske midler er vel kjent.. Den grunnleggende xerografiske prosess, som beskrevet i U.S.-pa-tentskrift nr. 2.297.691, medfører avsettingen av en jevn elektrostatisk ladning på et fotoledende, isolerende sjikt, eksponering av sjiktet for et bilde av' lys og skygge for å fortære ladningen i de områder av sjiktet' som eksponeres for lyset, samt frenikallelso av det- resulterende latente elektrostatiske bilde ved a avsette p;'i bildet et findelt.'elektros'kopisk" materiale, i bransjen omtalt "toner". Toneren vil vanligvis tiltrekkes til de områder av sjik-

tet som bærer en ladning, hvorved det dannes et tonerbilde som-tilsvarer det latente elektrostatiske bilde. Dette pulverbilde kan deretter overføres til en bæreflate, så som papir. Det overførte bilde kan deretter forbindes.permanent med bæreflaten, for eksempel med varme. I stedet for å foreta dannelse av et latent bilde ved jevn oppladning av det fotoledende sjikt og deretter eksponere.,

sjiktet for et bilde av lys og skygge, kan man danne det latente bilde ved å lade sjiktet direkte i billedkonfigurasjon. Pulverbil-

det kan fikseres til det fotoledende sjikt dersom man ønsker å eliminere overføringstrinnet for pulverbildet. Andre egnete fremgangsmåter for fiksering, så som behandling med et oppløsnings-

middel eller overtrekking, kan benyttes i stedet for de foran-

nevnte varmebehandlingstrinn.

Flere fremgangsmåter er kjent for tilførsel av elektrosko-

piske partikler til det latente elektrostatiske bilde som skal fremkalles. En fremgangsmåte for fremkalling, som er beskrevet i U.S.-patentskrift nr. 2.618.552, er kjent som "kaskadefremkalling".

Ved denne fremgangsmåte transporteres et fremkallermateriale som omfatter relativt store bærerpartikler elektrostatisk overtrukket med fine tonerpartikler frem til og drysses eller helles over den billedbærende flate. Sammensetningen av bærerpartiklene er valgt slik at tonerpartiklene lades triboelektrisk til den ønskete polaritet. Mår blandingen helles eller drysses over den billedbærende flate, avsettes tonerpartiklene elektrostatisk og fester seg til den ladete del av det latente bilde og avsettes ikke på de uladete eller bakgrunnspartikler av bildet. De fleste tonerpartikler som utilsiktet avsettes i bakgrunnsområder fjernes av den rullende bærer, tilsynelatende på grunn av den større elektrostatiske -tiltrekning mellom toneren og bæreren enn mellom toneren og den ula-

dete bakgrunn. Bæreren og overflødig toner blir deretter gjenan-

vendt. Denne fremgangsmåte er meget fordelaktig for fremkalling av bilder med strek-rnønster.

En annen fremgangsmåte for fremkalling av elektrostatiske

bilder er den såkalte "magnetbørste"-fremgangsmåte som beskrevet for eksempel i U. S.-patentskrift nr. ' 2.87^.063- Ved denne fremgangsmåte bæres et fremkallermateriale som inneholder toner og magnetiske bærerpartikler av en magnet. Magnetens magnetfelt bevirker at de magnetiske bærere opprettes i. en. børsteliknende konfigura-

sjon. Denne "rnagnet-børste" bringes i inngrep med den billedbærende

flate, og tonerpartiklene trekkes bort fra børsten mot det latente bilde med elektrostatisk tiltrekning.

En ytterligere fremgangsmåte for fremkalling av elektrostatiske latente bilder er den "pulversky"-fremgangsmåte som beskri-ves i U.S.-patentskrift nr. 2.221.776. Ifølge denne fremgangsmåte føres et fremkallermateriale som omfatter elektrisk ladete partikler i et gassaktig medium forbi flaten som bærer det latente elektrostatiske bilde. Tonerpartiklene trekkes ved elektrostatisk til-tekning fra gassen til bildet. Denne fremgangsmåte er særlig anvendelig ved kontinuerlig tonerfremkalling.

Andre fremgangsmåter for fremkalling, så som "nedslags"

(touch-down)-fremkalling, som beskrevet i U.S.patentskrift nr. 3.166.432, kan benyttes hvor de er egnet.

I automatisk xerografisk utstyr er det vanlig å benytte en xerografisk plate utformet som en sylinderformet trommel som rote-res kontinuerlig gjennom et forløp av etterfølgende operasjoner, omfattende opplading, eksponering, fremkalling, overføring og rensing. Platen lades vanligvis med corona eller positiv polaritet ved hjelp av en anordning som utvikler corona, av den art som er beskrevet i U.S.patentskrift nr. 2.777-957; som er forbundet med en egnet høyspenningskilde. Ved dannelsen av et pulverbilde på det elektrostatisk latente bilde under fremkallingstrinnet, overføres pulverbildet elektrostatisk til en bæreflate ved hjelp av en anordning som utvikler corona, så som den forannevnte corona-anordning. I automatisk utstyr som benytter en roterende trommel, beve-ges en bæreflate som pulverbildet skal overføres til gjennom ut-styret med samme hastighet som trommelens periferi og berører trommelen ved overføringsstedet mellom trommelflaten og anordningen som utvikler corona. Overføring bevirkes av anordningen som utvikler corona og som avgir en elektrostatisk ladning som trekker pulverbildet fra trommelen til bæreflaten. Polariteten til ladningen som kreves for å bevirke billedoverføring avhenger av utseen-det til det originale dokument i forhold til reproduksjonen og de elektroskopiske egenskaper til det fremkallingsmateriale som benyttes for å bevirke fremkalling. Hvor en positiv reproduksjon skal fremstilles av en positiv original er det for eksempel vanlig å benytte corona med positiv polaritet for å bevirke overføring av et negativt ladet tonerbilde til bæreflaten. Nar det ønskes en positiv reproduksjon av et negativt bilde, er det vanlig n benytte positivt ladet fremkallermateriale som frastøtes av de ladete områder av platen mot dens utladete områder, slik at det dannes et positivt bilde som kan overføres med corona med negativ polaritet. I begge tilfeller vil det vanligvis forbli et gjenværende pulverbilde på platen etter overføring. Før platen kan gjenanvendes for et etterfølgende kopierings forløp er det nødvendig å fjerne det gjenværende bilde for å hindre dannelse av "skyggebilder" på etter-følgende kopier. Ved reproduksjon fra positiv til positiv som beskrevet foran, holdes det gjenværende pulverbilde fast tilbake på platens flate ved et fenomen som ikke er fullstendig forklart, men som man antar bevirkes av en elektrisk ladning som hindrer fullstendig overføring av pulveret til bæreflaten, særlig i avbild-ningsområdet. Utladning blir stort sett nøytralisert ved hjelp av anordningen som utvikler corona forut for berøringen av det gjenværende pulverbilde med en renseanordning. Nøytraliseringen av ladningen øker renseanordningens rensevirkning.

Det gjenværende tonerbilde fjernes ved hjelp av elektrostatografiske renseanordninger, så som anordninger av "børste"-typen eller "duk"-typen. Et typisk renseapparat med børster er beskrevet i U.S.patentskrift nr. 2.832.977. Denne type omfatter vanligvis en eller flere roterende børster som børster gjenværende pulver bort fra platen og inn i en luftstrøm som suges ut gjennom et filtre-ringssystem. En typisk renseanordning av den andre type er beskrevet i U.S.patentskrift nr. 3-186.838. Fjerningen av det gjenværende pulver på platen bevirkes ved denne utførelse ved å føre en duk av fiberholdig materiale over platens flate.

Selv om de vanligvis er i stand til å bevirke en tilfredsstillende rensing av elektrostatografiske plateflater, har vanlige renseanordninger av denne type alvorlige svakheter på bestemte områder. De fleste av de kjente renseanordninger er kompliserte og opptar stor plass i kopieringsapparatet eller duplikatoren. På grunn av rensesystemets plasskrav, må kompakte apparater som drives med høye hastigheter utstyres med meget små smelteanordninger som virker med høy temperatur, noe som forårsaker problem med varme-bortførelsen og også innebærer brannfare. Dessuten kreves en ytterligere drivkraft eller en komplisert mekanisk forbindelse og et dr-ivsystem for å drive renseanordninger av kjent type. Renseanord-ningene som benyttes i vanlige xerografiske apparater fjerner stadig gjenværende tonerpartikler fra fremkallingssystemet. Idet to-riermaterialet er en kostbar forbruksvare, er den stadige fjerning av tonerpartik]er fra fremkallingssystemet under rensetrinnet uøn-fordi den øker apparatets driftsomkostninger. Rensesystemer både av duk-typen og børste-typen fører vanligvis .ikke. gjenblevne tonerpartikler tilbake til den fremkallermasse•som skal gjenanvendes etter renseoperasjonen. Fordi duk-renseren hurtig blir til-pakket med tonerpartikler under,renseprosessen, må den byttes ut hyppig. Dessuten er rensere av duk-typen vanskelig å rette opp i forhold til flaten den skal virke mot og ujevn,berøring mellom duken og platen, såvel som ujevnt opptak av duken på . en'opptaksvalse mø-tes ofte med komplisert- opprettingsutstyr. Rensere av børste-typen må også skiftes ut hyppig, på grunn av slitasje og oppsamling av tonerpartikler på de- enkelte børstefiber. I tillegg kreves et ut-viklet og støyende system for'undertrykksdannelse og filtrering for å samle opp de gjenblevne tonerpartikler som fjernes fra platen med børsten. Den store mengde av tonerpartikler som kastes ut i luften av den hurtig roterende børsterenser fjerner seg ofte fra renseanordningen og danner uønskete avleiringer på ømfintlige maskindeler. Trykkberøring mellom renseduker og avbildningsflater må reduseres til et minimum for å hindre hurtig slitasje av avbildningsflaten. Friksjon på grunn av høyt duktrykk er av og til tilstrekkelig til å bevirke at trommelens drivmotor svikter på grunn av overoppvarming. Det finnes således et kontinuerlig behov for et bedre system for rensing av gjenanvendbare elektrostatografiske flater.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er derfor å frem-bringe en renseanordning for et elektrostatisk avbildningsapparat hvor de forannevnte ulemper unngås.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at bladet er innstilt slik at det danner en vinkel mellom 20° og 90° i forhold til flaten for å sikre -at bladet får en skrapende virkning og for å redusere bladslitasjen, idet vinkelens toppunkt peker i flatens bevegelsesretning - i forhold til bladet. På den måte vil de gjenværende tonerpartikler bli fjernet ved en skrapevirkning i stedet for ved en huggevirkning fra renseblad.et.

Renseanordningen ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis slik utformet at det hurtig og kontinuerlig eller periodisk fører det fjernete, gjenværende tonermateriale tilbake til fremkallerkaret for gjenanvendelse uten uønsket forandring av tonerkonsentrasjon i den gjeninnførte fremkaller.

Renseanordningen ifølge oppfinnelsen er særlig effektiv i fremkallingssystemer som benytter fremkallermaterialer med to kom-ponenter: Ved utnyttelsen av oppfinnelsen kan ethvert egnet vanlig fremkallermateriale av denne type, som inneholder bærerpartikler og tonerpartikler benyttes. Eksempler på slike fremkallerblandin-ger er beskrevet .i U. S.-patentskrifter nr. 2.618.551,. 2.618.552, 2.633.^15, 2.659.670, 2.788.288 samt U.S.patentskrift nr. Re 25.136. Vanligvis har tonermaterialet en gjennomsnittlig partikkel-størrelse mellom 1 og 30 mikron og de forholdsvis større bærerkorn har en gjennomsnittlig partikkeldiameter fra omtrent 50 til 1.000 mikron. Typiske tonerkonsentrasjoner omfatter et.område fra omtrent 0,5-10 vektsprosent regnet av den totale fremkallerblanding.

Ethvert egnet, tørt, fast smøremiddel kan benyttes for oppfinnelsen. Det tørre, faste smøremiddel kan tilføres grenseflaten mellom rensebladet og avbildningsflaten på forskjellige måter.. For eksempel kan det tørre, faste smøremiddel være i form av et pulver som er blandet grundig med toneren og*som tilføres avbildningsflaten ved fremkallingen av det latente elektrostatiske.bilde. Alternativt kan det tørre, faste smøremiddel dispergeres i det fotoledende sjikt eller suspenderes i et fotoledende overtrekk. Når flaten til den overtrukne eller behandlete fotoleder gradvis sli-tes bort, blottlegges ytterligere smøremiddel som opprinnelig var fordelt i det fotoledende eller overtrukne sjikt og det blir til-gjengelig ved grenseflaten mellom rensebladet. og avbildningsflaten. I en annen alternativ utførelse kan det tørre, faste smøre-middel sprøytes eller smøres på avbildningsflaten på ethvert punkt i avbildningsforløpet forut for rensingen. For eksempel kan en egnet avgivelsesanordning, så som et flertall av de avgivere som er beskrevet i U.S.-patentskrift nr. 3.013-703 være plassert over en xerografisk trommel•mellom eksponeringsstedet og fremkallingsstedet og være utformet for kontinuerlig eller periodevis over-sprøyting av smøremiddelpartikler over avbildningsflaten. Ethvert egnet tørt, fast smøremiddel kan benyttes. Hydrofobe, tørre, faste smørernidler foretrekkes. I og med at smøremidlet til slutt over-føres til mottakerarket-yi1 det dessuten fortrinnsvis bli valgt fra en rnaterialgruppe med en farge som passer til fargen på mottakerarket, for eksempel vil hvite smøremiddelpartikler bli benyttet for hvite mottakerark. Kontrastfarger kan imidlertid benyttes for å oppnå de effekter dersom dette ønskes. Typiske, tørre, faste hydrofobe smørernidler omfatter metallsalter av fettsyrer, så som sinkstearat, bariumstearat, blystearat, jernstearat, nikkelstearat, koboltstearat, kobberstearat, strontiumstearat, kalsiumstearat, kadmiurnstearat, magnesiumstearat, sinkoleat, manganoleat, jern-oleat, koboltoleat, kobberoléat, blyoleat, magnesiumoleat, sink-palrnitat, koboltpalmitat,. kobberpalmitat, magnesiumpalmitat, alu-miniumpalrnitat, kalsiumpalmitat,' blykaprylat, blykaproat, sink-linoleat, koboltlinoleat, kalisumlono.leat., sinkricolinoleat og .kadmiumricolinoleat, høyere alifatiske syrer, så som stearinsyre og palmitinsyre samt -kolloidale pyrogensilisiumoksyd-partikler, så som "Cab-O-Sil" og blandinger av disse.

Enhver anvendelig gjenanvendbar elektrostatografisk avbildningsflate kan benyttes for denne oppfinnelse. Kjente elektrostatografiske avbildningsflater omfatter fotoledende materialer, så som glassaktig selen, .organiske eller .uorganiske fotoledere inn-leiret i en ikke-fotoledende eller fotoledende matriks og liknende. Slike fotoledende materialer er beskrevet i U.S.-patentskrifter nr. 2.803.5^2, 2.970.906, 3-121.006, 3-121.007 samt 3-151-982. Vanligvis bæres fotoledende materialer av ledende substrater. Typiske ledende substrater omfatter messing, aluminium, gull, pla-tine, stål, glass overtrukket med ledende oksyder, metalliserte ikke-ledende bærere, laminerte baner av metall og plast og liknende. Den ledende bærer kan være utformet som en plan plate, en sylinder, en bøyelig bane eller i en annen egnet form. Fortrinnsvis omfatter den fotoledende flate glassaktig selen, selenlege-ringer eller blandinger av selen og andre uorganiske materialer på grunn av at kopienes overlegne kvalitet da opprettholdes av et større antall kopierings forløp.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk tverrsnitt gjennom et xerografisk reproduksjonsapparat. Fig. 2 viser en alternativ utførelses form av apparatet i fig. 1. Fig. 3 viser en annen alternativ utførelsesform av apparatet i fig. 1.

Fig. H viser nok en alternativ utførelsesform av apparatet

i fig. 1.

Fig. 5 viser i utsnitt et skjematisk tverrsnitt gjennom en utførelsesform av rensebladet som benyttes ifølge oppfinnelsen i forhold til den fotomottakende flate. Fig. 6 viser en alternativ utførelsesform av rensebladet i fig- 5. Fig. 7 viser i utsnitt et forstørret tverrsnitt gjennom rensebladet som benyttes i fig. 1 og dets bærer. Fig. 8 viser skjematisk 1 sideriss en alternativ ut Ore Isos-form av renseblad-oppstillingen.

Fig. 9 viser et riss etter linjen 10-10 i fig. 8.

Fig. 10 viser et planriss av bare renseblad-delen i den renseblad-oppstilling som er vist' i fig. 8. Fig. 11 viser et perspektivriss av en alternativ utførelses-form av rensebladet. Fig. 12 viser et sideriss av nok en alternativ utførelses-form av renseblad-oppstillingen. Fig. 13 viser et sideriss av en ytterligere alternativ ut-førelsesform av renseblad-oppstillingen. Fig. 14 viser et planriss av den renseblad-oppstilling som er vist i fig. 13-Fig. 15 viser i perspektivriss et flertall holdeorganer for renseblader med isatte renseblader. Fig. 16 viser i sideriss et rensebladsystem med to renseblad. Fig. 17 viser et perspektivriss av et alternativ til den utførelsesform som er vist i fig. 15.

I fig. 1 betegner henvisningst.all 10 en roterbar xerografisk trommel med et ytre sjikt 12 av fotoledende isolerende materiale, så som glassaktig selen. Trommelen 10 er opplagret for dreining i den retning som angis -med pilen. Det isolerende sjikts 12 flate blir jevnt ladet med en vanlig corona-ladeanordning 14 og blir eksponert for et mønster av aktiverende elektromagnetisk stråling ved 16. Det latente elektrostatiske bilde som dannes av ekspone-rings anordningen 16 fremkalles ved å dreie trommelen 10 ved hjelp av en vanlig, ikke vist drivanordning, gjennom et fremkallingsapparat 18 som omfatter et fremkallingshus 20 med et nedre forråd eller sumpparti for oppsamling av partikler av toner, bærer og tørt smøremiddel 22. Anbrakt i fremkallingshuset 20 er en skovltrans-portør 24 som benyttes for å transportere fremkallermaterialet fra sumpen,til den øverste del av fremkallingshuset 20 hvorfra frem-kallerrnaterialet drysses gjennom en fylletrakt 28 mot det fotoledende sjikt 12.

Hår fremkallermaterialet drysses over trommelen, hefter tonerpartiklene i fremkallermaterialet elektrostatisk til de tidli-gere dannete elektrostatiske latente billedområder på det fotoledende sjikts 12 flate, slik at det dannes et synlig pulverbilde, idet det øvrige fremkallermateriale faller av trommelens flate og ned i sumpen i fremkallingshuset 20. Tonerpartikler som forbrukes under fremkallingen for dannelsen av det xerografiske pulverbildet erstatte:; ved hjelp av en toneravgiver 19, for eksempel som beskrevet i U.S.-patentskrift 3.013.703. I den utførelsesform som er vist i fig. 1 benyttes et tørt, 'fast, hydrofobt smøremiddel i findelt form, som er blandet med tonerpartiklene. De tørre, faste smøremid-delpartikler tilføres derfor apparatet samtidig med tonerpartiklene ved hjelp av avgiveren 19-

De fremkalte bilder som kommer ut fra fremkallingsapparatet kan overføres på et overføringssted 28 til et papirbånd 30 i bevegelse. Det overførte pulverbilde kan festes permanent til båndet 30 med enhver vanlig anordning, så som en smelter 32. Potolederens 12 flate renses deretter for gjenværende tonerpartikler med et renseapparat 34, hvilket avslutter et forløp som omfatter opplading, eksponering, fremkalling, overføring og rensing.

Renseapparatet som er vist i fig. 1 omfatter et stort sett rektangelformet renseblad 36 som er dreibart festet til en bladholder 38 med en skulderbærende skrue 40. Rensebladet 36 hviler vanligvis i pressberøring med det fotoledende sjikt 12 på grunn av den samlete vekt av bladet selv, bladholderen 38, og en kamfølger 42 som er festet til bladholderen 38 på hensiktsmessig måte. Kam-følgeren 42 er anbrakt på en side av trommelen 10 og strekker seg tilstrekkelig langt til å kunne gripe inn med en kam 44 under trommelens 10 rotasjon. Dersom det ønskes kan presset nedad som utøves av den samlete vekt av rensebladet 36, bladholderen 38 og kamfølgeren 42 økes med en forspennende fjær 46. Kammen 44 er fast forbundet med en av trommelens 10 ender og dreier med denne. Når kammen 44 støter an mot kamfølgeren 42 beveger kamfølgeren seg over kammens 44 flate og bringer derved bladholderen 38 og bladet 36 bort fra det fotoledende sjikt. Hevingen av bladet 36 tillater at ryggen av gjenværende tonerpartikler som er blitt samlet opp av bladet 36 transporteres på det fotoledende sjikt 12 inn i fremkallingsapparatet 18 hvor det fjernes fra det fotoledende sjikt 12 av den neddryssende fremkaller. Bladets dreiebevegelse bør begren-ses for å hindre berøring mellom bladet og avbildningsflaten mens bladet er i den tilbaketrukne stilling. Dette oppnås ved denne ut-førelsesform ved berøring mellom bladet 36 og bladholderen 38. Således vil gjenværende tonerpartikler som normalt ødsles bort ved stadig fjerning fra det xerografiske apparat ved konvensjonelle renseapparater bli umiddelbart trukket tilbake i hvert omløp foi' gjenanvendelse i den .utførelsesform som er illustrert i fig. 1.

Et avtakbart trau 48 kan være plassert nedenfor 9 - urst.i.ll ingen til trommelens 10 ytre omkrets for å samle opp eventuelle tonerpartikler som tyngdekraften kan føre bort fra bladet langs

trommelens 10 ytterflate.

I'fig. 2 er det vist en annen utførelsesform av oppfinnelsen, hvor ytterflaten til en xerografisk trommel 50 har minst ett spor som strekker seg i lengderetningen over trommelflaten parallelt med trommelaksen. Fremkallings forløpet som illustreres i denne ut-førelsesform er liknende som for systemet vist i fig. 1. Istedenfor å' innføre tørt smøremiddel med toneren som vist i fig. 1, til-føres imidlertid smøremidlet her til overflaten av det fotoledende isolerende sjikt 54 etter at dette er blitt ladet opp med en corona-ladeanordning 56 og eksponert ved 58, men forut for fremkallingen i'et fremkallerapparat 60. Det tørre smøremiddel, i partikkelform, lagres i en avgiver 62 og avgis ved hjelp av en ventil 64.

De fremkalte bilder som kommer ut av fremkallerapparatet 60 kan på' et overføringssted 66 bli overført på en papirhane 68 i bevegelse. De gjenværende ikke-overførte tonerpartikler som hefter ved flaten til det fotoledende isolerende sjikt 54 kan deretter eventuelt lades opp ved hjelp av en konvensjonell corona-ladeanordning 70 av den type som er beskrevet i U.S.-patentskrift nr. 2.777.957- Polariteten til den ladning som påtrykkes de gjenværende tonerpartikler med corona-ladeanordningen 70 avhenger av det ønskete resultat. Der hvor det er ønskelig å fjerne ulempen med å ta bort og tømme innholdet i et oppsamlingstrau, så som trauet 48 illustrert i fig. 1, bør corona-utladeanordningen være i stand til å påtrykke en ladningspola-ritet som øker den elektrostatiske tiltrekning mellom de gjenværende tonerpartikler og overflaten til det fotoledende, isolerende sjikt 54 for å hindre muligheten for at gjenværende tonerpartikler trekkes bort fra trommelens 50 flate av tyngdekraften. Eliminering av trauet tillater også maksimal gjenvinning av gjenværende tonerpartikler for gjenanvendelse i fremkallerapparatet. Dersom det ønskes, kan corona-utladeanordningen 70 benyttes for å påtrykke en ladningspolaritet som senker den elektrostatiske tiltrekning mellom de gjenværende tonerpartikler og flaten til det fotoledende, isolerende sjikt 54. Den reduserte tiltrekning reduserer det bladtrykk som kreves for å fjerne de gjenværende tonerpartikler og øker derfor levetiden til fotolede-ren og rensebladet. Etter valg kan en ikke vist lyskilde benyttes sammen med eller i stedet for corona-utladeanordningen 70 for å redusere tonerpartiklenes adhesjon til flaten.

Renseapparatet som er illustrert i fig. 2 omfatter et stort sett rektangel formet renseblad 72 som. er forsterket med en U-for-rnet kanal 74_ og dreibart forbundet med en. bladholder 76 ved hjelp av en sku derbærende skrue 78. Rensebladet 72 er forspent med en bladfjær 80 slik at det ligger ettergivende an mot flaten til det fotoledende, isolerende sjikt 54. Når trommelen 50 roterer blir den gjenværende toner fra flaten til det fotoledende sjikt 54 frigjort og transportert av rensebladet 72 langs trommelens flate mot og til slutt ned i spor 52. En skrue 82 som er montert på en labb 84 tjener til å begrense den nederste stilling som rensebladet 72 kan trykkes mot av bladfjæren 80. Ved riktig innstilling av skruen 82 kan rensebladet 72 innstilles slik at det ligger ettergivende an mot flaten til det fotoledende, isolerende sjikt 54 og likevel hindres i å fjerne oppsamlet toner fra sporene 52.

I tillegg til å tjene som et midlertidig reservoar for oppsamling av gjenværende tonerpartikler er sporene også utformet for å fjerne eventuelle tonerpartikler som hefter ved rensebladets 72 forkant. Fjerning av gjenværende tonerpartikler fra rensebladets 72 forkant bevirkes av en avstrykningsbevegelse mellom rensebladets 72 forkant og en flate 86 i sporene 52. Når trommelen 50 fortsetter å rotere, transporteres de tonerpartikler som er oppsamlet i sporene 52 inn i fremkallerapparatet 60 hvor de oppsamlete tonerpartikler fjernes av den neddryssende fremkaller.

Et' xerografisk avbildningssystem som innbefatter en annen utførelsesform av renseanordningen ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 3- I dette avbildningssystem er et renseapparat 110 plassert slik i fremkallings forløpet at det virker på det fotoledende, isolerende sjikt 112 etter opplading med en corona-ladeanordning 114 og eksponering ved 116. Renseapparatet 110 omfatter et renseblad 117 som er dreibart opplagret i en bladholder 118 som igjen er festet til en solenoid 120 med en aksel 122. Solenoiden 120 er koblet inn periodisk, for eksempel en gang for hver syklus, slik at bladholderen 118 og bladet 117 føres bort fra flaten til det fotoledende, isolerende sjikt. Hevingen av bladet 117 tillater at den kam av gjenværende tonerpartikler som er blitt samlet opp av bladet 117 blir transportert på sjiktets 112 flate som er i bevegelse inn i et fremkallerapparat 124 hvor den fjernes fra flaten til det fotoledende sjikt av den neddryssende fremkaller. Overraskende gode bilder oppnås selv om et belegg av gjenværende tonerpartikler med-føres på flaten til det fotoledende, isolerende sjikt 112 under oppladningen og eksponeringen. Solenoiden 120 kan energi seres ved hjelp av enhver egnet anordning. For eksempel kan, som vist i fig. 3, en kam 126 være drevet av trommelens aksel 128 ved hjelp av en direkte forbindelse, slik at en mikrobryte r lukkes en gang for hvert avbildningsforløp. Det er klart"at andre egnete.elektrisk, hydraulisk eller pneumatisk drevne anordninger kan benyttes i stedet for solenoiden 120. Lukkingen av mikrobryteren 130 slut-ter den illustrerte krets og tillater solenoiden 120 å motta elektrisk energi fra en hensiktsmessig" strømkilde 132.

De fremkalte bilder som kommer ut av fremkallerapparatet 124 kan på et overførings sted 134 overføres til en papirhane 136 i bevegelse. De overførte pulverformete bilder festes permanent til banen 136 ved hjelp av en smelteanordning 138 idet vanlige omfangs-rike rensesystemer elimineres ved benyttelse av renseanordningen ifølge oppfinnelsen, og idet smelteenheten for toner vanligvis er den viktigste faktor som begrenser hastigheten til et slikt apparat, vil den plass som spares ved benyttelsen av renseanordningen ifølge oppfinnelsen tillate at det benyttes en større smelteanordning 138. Øket eksponeringstid for tonerbildene for varmeenergi som stråler ut fra varmeelementer 140 tillater øket smeltehastig-het uten øket fare for brann når vanlige brennbare mottakerbaner, så som papirhanen 136 benyttes. Det tørre, faste smøremiddel for å bevirke fjerning av toner med renseanordningen ifølge oppfinnelsen kan tilføres til grenseflaten mellom rensebladet 117 og overflaten til det fotoledende sjikt 112 ved hjelp av en komponent av sjiktet 112. For eksempel kan det isolerende sjikt være dannet ved sampådampning av et tørt, fast smøremiddel, så som sinkstearat, og selen på trommelflaten under fremstilling. Xerografiske plater som inneholder et tørt, fast smøremiddel fordelt i det fotoledende, isolerende sjikt er kjent og beskrevet, for eksempel i fransk pa-tentskrift nr. 1.544.448.

Det henvises nå til fig. 4 hvor henvisningstallet 150 betegner et xerografisk bånd som er opplagret for å bli beveget i den retning som er angitt med en pil. Flaten til det xerografiske bånd 150 lades jevnt av en vanlig corona-ladeanordning 152 og eksponeres for et mønster av aktiverende elektromagnetisk stråling på et eks-poneringssted 154 for samtidig eksponering av hele bildet. Det latente elektrostatiske bilde som dannes på eksponeringsstedet 154 fremkalles ved å føre det xerografiske bånd 150 gjennom et frem-kal lerapparat 156. Den fremkalte flate av båndet 150 føres deretter gjennom en pulversky av tørt, fast smøremiddel i et forstøvnings- . kammer 158. Pulverskyen av tørt, fast smøremiddel opprettholdes ved hjelp av en egnet anordning, så som en roterende børste l60 plassert i forstøvningskammeret 158. De fremkalte bilder som kommer ut av kammeret 158 overføres deretter på et overføringssted 162 til et ark eller en bue 164 i bevegelse. De gjenværende uoverførte tonerpartikler som hefter ved flaten til båndet 150 kan, dersom det ønskes, deretter lades med en corona-utladeanordning 166 for å nøytralisere den elektrostatiske ladningstiltrekning mellom de gjenværende tonerpartikler og overflaten til båndet 150. Behand-lingen for ladningsnøytralisering tillater en reduksjon av det rensebladtrykk som kreves for å fjerne gjenværende tonerpartikler. Båndets 150 flate renses endelig for tonerpartikler med et renseapparat 168 hvilket avslutter forløpet med opplading, eksponering, fremkalling, behandling med smøremiddel og rensing.

Renseapparatet som er vist i fig. 4 omfatter en bladsammen-stilling med et stort sett rektangelformet renseblad 170 festet til et dreibart hode 171 ved hjelp av en plate 172 og et antall skruer 173- Hodet 171 er dreibart opplagret på en enkelt aksel 174 ved hjelp av en egnet anordning som ikke er vist. Akselen 174 er i-

sin tur festet til en hengslet bladholder 176 med presspasning. Rensebladet 170 er indirekte forspent ved hjelp av en bladfjær 178 slik at den ligger ettergivende an mot flaten til båndet 150. Når flaten til båndet 150 beveger seg forbi rensebladet 170, frigjøres de gjenværende partikler på båndets flate og de kan falle ned i et trau l80. Plasseringen av rensebladet 170 i forhold til flaten til båndet 150 kan innstilles ved hjelp av en skrue- og labbanordning 182.

Som beskrevet foran, er forkanten eller fronten til minst ett renseblad plassert slik at det danner en spiss vinkel på mindre enn 90° og større enn 20° med flaten eller tangens flaten til det elektrostatografiske avbildningssjikt i bladefe anleggslinje, idet vinkelens toppunkt peker i flatens bevegelsesretning i forhold til bladet. Den spisse vinkel, betegnet med symbolet 0^ i fig. 53 er vanligvis vinkelen'mellom et renseblads 202 forkant eller front 200 og en motstående flate 204 til et gjenanvendbart elektrostatografisk avbildningssjikt 206. Når det benyttes relativt fleksible renseblad, såsom rensebladet 208 vist i fig. 6, vil imidlertid den spisse vinkel mellom en forkant eller front 210 og en avbildningsflate 212 til et avbildningssjikt 214 være den vinkel 9p som måles så nær som mulig til berørings lin j en mellom rensebladet og den motstående avbildnings flate eller tangenten til avbildningsflaten, for å unngå en feilaktig avlesning, såsom 0^ som finnes i større avstand fra bladets berøringslinje.Når blad-vinkelen 0 overskrider 90° med vinkelmessig knivkantete blader, opptrer det ofte en ujevn fjerning av tonerpartikler fra flaten til avbildningssjiktet. Ujevn tonerfjerning kan ofte motvirkes med øket bladtrykk. Imidlertid er øket bladtrykk tilbøyelig til L øke slitasjen på de berørende flater. Konfigurasjonen til rensebladet på berøringspunktet trenger ikke være et skarpt hjørne som vist i fig. 5 og 6, men kan være knivkantet eller til og med svakt avrundet på grunn av slitasje eller allerede ved montering. Når en avrundet eller kurveformet berøringsflate for rensebladet benyttes, bør krumningsradiusen fortrinnsvis være mindre enn omtrent 0,9 mm fordi toner vil bli innestengt og sammentrykket i den spisse vinkel som dannes av den avrundete kant og trommelflaten. Området som omsluttes av vinkelen øker når radiusen øker.

Det er klart ut fra de viste utførelsesformer i tegningene at prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter anven-delsen av minst ett selvinnstillende eller selvopprettende fleksibelt renseblad som ligger ettergivende an mot en gjenanvendbar elektrostatografisk avbildningsflate og en anordning for direkte eller indirekte å tilføre tørt, fast smøremiddel til grenseflaten mellom rensebladet og avbildningsflaten. Ved fraværet av en anordning for tilførsel av et tørt smøremiddel vil gjentatte påvirk-ninger av en gjenanvendbar elektrostatografisk avbildningsflate for slipevirkningen til et renseblad som ligger ettergivende an mot flaten gjennom det store antall forløp som kreves ved kommer-sielle apparater, bevirke en hurtig forringelse av både rensebladet og avbildningsflaten i den utstrekning at omkostningene ved utbytting av utstyr og forringelse av avbildningskvaliteten gjør systemet økonomisk uanvendelig. Det er dessuten klart ut fra de utførelsesformer som er vist på tegningene, at renseblader som er utformet fdr hurtig og kontinuerlig eller periodisk å tillate til-bakeføringen av det fjernete, gjenværende tonermateriale til frem-kalleranordningen for gjenanvendeIse, foretrekkes på grunn av deri større effektivitet og driftsøkonomi som oppnås. På grunn av nød-vendigheten for jevn og effektiv fjerning av gjenværende tonerpartikler fra overflaten til gjenanvendbare elektrostatografiske av-bildningsf later i nøyaktige, hurtiggående kopierings- eller dupli-. seringsapparater er selvinnstillingen av rensebladet kritisk. Ujevn og ufullstendig fjerning av gjenværende tonerpartikler bi-drar til dannelse av et tonersjikt 'på avbildningsflaten med en medfølgende forringelse av avbildningskvaliteten under etterføl-gende avbildningsforløp.

Et forstørret utsnitt av et snitt gjennom rensebladet i fig. 1 er -llustrert i fig. 7. I denne utførelsesform er det fleksible, rektangel!'ormete renseblad 36 klebet til- en metallflate.37 som i sin tur er holdt i avstand fra bladholderen 38 med en mellomlegg-skive 39. Det rektangelformete blad 36 er dreibart festet til bladholderen 38 med den enkle,, skulderbærende skrue 40 som opptas av et sentralt plassert gjenget hull i metallplaten 37. Siden diameteren til den ugjengete del 41 på skruen 40 er mindre enn diameteren til åpningen 43 i bladholderen 38, kan rensebladet 36 dreies fritt om skruens 40 akse. Evnen til å dreie fritt om skruens 40 akse til-, later trykket som utøves av rensebladet 36 langs berøringslinjen med den gjenanvendbare avbildningsflate å utjevne seg for derved å fjerne jevnt gjenværende tonerpartikler fra avbildningsflaten uten fare for toneroppbygning og sjiktdannelse.

.Andre utførelsesformer av det selvinnstillende renseblad ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 8, 9 og 10. Denne rensebladen-het omfatter en fleksibel forsterkningsplate 210 av metall som er støpt inn i et renseblad 212 av gummi. Forsterknings flaten har et flertall utstansninger 214 som tillater delene av rensebladet 212 over og under forsterkningsflaten å klebe til hverandre når rensebladet støpes. Den fleksible forsterkningsplate 210 er forskyvbart opplagret i spor 216 i nedre bærearmer 218. Hull 220 er plassert ved hver ende av forsterkningsplaten 210 for opptak av en tapp 221 eller en skrue 222 med en mutter 226. Tappen 221 og skruen 222 og mutteren 226 er plassert ved endene til forsterkningsplaten 210

for å begrense platens 210 bevegelsesmuligheter i sporene 216 un-■ der rensingen av avbildningsflaten. De nedre bærearmer 218 er ved hjelp av tapper 228 dreibart opplagret ved endene av en øvre bærearm 230. Den øvre bærearm 230 er dreibart festet med en tapp 232 til en bladholder 234. En hensiktsmessig anordning som ikke er vist kan være festet til bladholderen 234 for å forspenne rensebladet 212 mot avbildningsflaten. Forspenningstrykket som påføres bladholderen 234 overføres til forsterkningsplaten 210 over den øvre bærearm 230 og de nedre bærearmer 218. Siden forsterkningsplaten 210 er fleksibel i en retning som er perpendikulær på dens utstan-sete flate, blir forspenningen som påtrykkes forsterkningsplaten 210 av de nederste bærearmer 218 stort sett jevnt overført over hele lengden av rensebladet 212. Etter ønske.kan antallet mellom-liggende bærearmer økes eller senkes avhengig av lengden av det anvendte renseblad. Det fremgår av den forangående beskrivelse at rensebladet i denne utførelsesform også er selvinnstillende og vil fjerne gjenværende tonerpartikler jevnt fra den gjenanvendbare av-bildningsf late .

Fig. 11 viser en ytterligere modifikasjon av det selvinnstillende renseblad ifølge oppfinnelsen. I denne utførelsesform er et fleksibelt renseblad 250 innlagret mellom en metallplate 252 og en metallplate'. 254. Sammenstillingen av plater og blad er holdt sammen av et flertall nagler 256. Det fleksible renseblad 250 er opp-delt i et antall uavhengige bladsegmenter 258 ved hjelp av et flertall slisser 260.' Hvert av bladsegmentene 258 kan gli over enhver svak unøyaktighet i avbildningssjiktets flate uten å forstyrre stillingen til de tilstøtende uavhengige bladsegmenter i forhold til den gjenanvendbare avbildningsflate.

En annen alternativ utførelsesform av den selvinnstillende renseanordning er illustrert i fig. 12. Et fleksibelt renseblad 300 er fastklemt i kjevene til en bladholder 302. Kjevene strekker seg langs hele rensebladet 300 for å hindre uønsket bøyning av rensebladet i flatens bevegelsesretning. En innstillbar plate 304 er innlagret mellom den øverste kjeve til bladholderen 302 og rensebladet 300. Når det benyttes sterkt fleksible rensebladmaterialer bør den innstillbare plate 304 velges mellom relativt stive materialer, såsom metaller, for å gi ytterligere støtte for rensebladet. Omvendt bør den innstillbare plate, når stive renseblader benyttes, omfatte et mykt elastisk materiale, såsom polyuretansvamp. Bladholderen er dreibart opplagret i en albue 306 som i sin tur er dreibart forbundet med en andre albue 308. Den andre albue 308 er festet til en egnet bærer med en ikke vist hengselforbindelse som likner de hengslete opplagringer illustrert i fig. 1, 2 og 4. Albuen 306 omfatter to halve skall som kan være forbundet med skruer innsatt i flenser 310, 312, og 314. Som vist i det delvis oppsnit-tete riss av albuen 306, er de oppdelte halvdeler av albuen. 306 enten støpt eller bearbeidet slik at de danner en uthulning 'i hvert skall som tilsvarer utformingen av et utvidet hode 318 på en aksel 316. Fordypningene som er dannet i' albuen 306 bør være litt større enn den utvidete del av akselen 316 slik at akselen 316 kan dreie fritt i fordypningen. Den andre ende av akselen 316 kan være fast forbundet med presspasning til et T-formet organ 320 som i sin tur er festet med maskinskruer til bladholderen 302. Et identisk ar-ran-gernent benyttes for å tillate .en aksel 322 å rotere aksialt i albuen 306. Den andre ende av akselen 322 er festet permanent til albuen 308 med en presspasning. De to dreiepunkter som benyttes ved rensebladet vist i fig. 12 tillater automatisk oppretting av rensebladet 300 i forhold til aksen av en trommel 324 så vel som automatisk utjevning av trykket langs berøringslinjen mellom rensebladet 300 og den gjenanvendbare flate til den elektrostatografiske trommel 32 4.

I fig. 13 og 14 er det vist en selvinnstillende renseanordning med ett dreiepunkt i stedet for to dreiepunkter som vist ved anordningen i fig.. 12. Et fleksibelt renseblad 350 og en innstillbar avstivningsplate 352 er fastspent mellom kjevene til en bladholder 354. Kjevene til bladholderen 354 strekker seg langs hele rensebladet 350 for å gi tilstrekkelig støtte for dette. Bladholderen 354 er festet til et T-formet forbindelsesorgan 356 med skruer 358. Det T-formete organ 356 er dreibart opplagret ved en ende av en aksel 360 på tilsvarende måte som illustrert i fig. 12. Den andre ende av akselen 36O er permanent festet til et opphengslet organ 362. Det opphengslete organ 362 er forspent mot flaten 364 til den gjenanvendbare elektrostatografiske trommel med en fjærpå-trykket tapp 366 som er forskyvbart opplagret i en gjenget hylse 368. Trykket som utøves av tappen 366 kan innstilles ved dreining av den gjengete hylse 368 i et gjenget hull i en bæreblokk 370. Organet 362 er opphengslet ved 372. Bæreblokken 370 og en halvpart av hengslet 374 er festet på hensiktsmessig måte, hvilket ikke er vist, til en bærearm 376 som er montert på en aksel 378. Akselen 378 er permanent festet til kopieringsapparatets ramme på ikke vist måte. En fastspenningskrue 380 er opptatt i armen 376 for å hindre dreining av armen 376 på akselen 378. Ved å løsne fastspen-nirigsskruen 380 kan renseanordningen fjernes fra akselen 370 for reparasjon eller innstilling av renseanordningen eller trommelen. Fastspenningsskruen 380 kan også benyttes for å innstille armen 367 på akselen 378 for derved å innstille rensebladets vinkel i forhold til trommelflaten. En kam 382 er fast forbundet med en ende av trommelen 364 og roterer med denne. Når trommelen 364 roterer i den retning som er angitt med en pil, støter kammen 382 mot en valseformet kamfølger 384 som rider over kammens 382 flate og derved fører armen 388 så vel som rensebladet 350 bort fra flaten til trommelen 364. Hevningen av bladet 350 tillater at kammen av gjenværende tonerpartikler som er oppsamlet med bladet 350 transporteres på flaten til trommelen 364, som er i bevegelse, inni' fremkallingsapparatet, som ikke er vist, hvor den fjernes fra flaten av den neddryssende fremkaller. Siden bladholderen 354 holder forkanten 390 av rensebladet 350 i en vinkel på omtrent 135° i forhold til akselens 360 akse, kan funksjonen til de to dreiepunkter som ble benyttet ved renseanordningen i fig. 12 utøves av ett enkelt dreiepunkt som tillater automatisk oppretting av rensebladet 350 i forhold til trommelens 364 akse så vel som automatisk utjevning av trykket mellom tromme lb ladet 350 og trommelens 364 flate langs berøringslinjen. Med andre ord skal bladet 350 tilpasses på to måter til avbildningsflåten, nemlig på tvers eller generelt langs flatens omkrets og aksialt over dens bredde.

Dersom det ønskes, kan flere renseblader benyttes for å

rense de gjenværende tonerpartikler fra den gjenanvendbare avbildningsflate. I den utførelsesform som er gjengitt i fig. 15, strek-' ker hver rensebladoppstilling 400, 402 og 404 seg over avbildnings-trommelens lengde. Bladmaterialet som benyttes for hvert renseblad trenger ikke være identisk med materialene som benyttes i de andre renseblader. For eksempel kan rensebladet 406 bestå av et fleksibelt, men forholdsvis stivt materiale, såsom polyuretan som fjerner hovedparten av de gjenværende tonerpartikler på flaten til trommelen 408, mens rensebladene 410 og 412 i rensebladsammenstillin-gene henholdsvis 402 og 404 kan bestå av forholdsvis mykt materiale som fjerner de gjenværende tonerpartikler som eventuelt ikke er blitt fjernet av rensebladet 406. Hvor det ønskes et sammen-trengt rensesystem med flere renseblader, kan den anordning som er vist i fig. 16 benyttes i stedet for de atskilte renseanordninger i fig. 15- Renseanordningen i fig. 16 omfatter to renseblader 420 og 422 som er fastspent i kjevene til en enkelt bladholder 424. Kjevene strekker seg hele lengden av rensebladene 420 og 422 for

å hindre uønsket bøyning av rensebladene. Innstillbare avstivnings-plater 426 og 428 kan innlagres mellom den øverste flate av hvert blad og kjevene til bladholderen. Som beskrevet foran, gir avstiv-ningsbladene ytterligere støtte for rensebladene, særlig når sterkt fleksible materialer benyttes i rensebladene.

Et alternativt fler-bladsystem er vist i perspektivriss i

fig. 17. Hvert av rensebladene 450, 452 og 454 bæres av bladholdere henholdsvis 456, 458 og 460 som strekker seg over en del av en trommels 462 aksiale lengde. Rensebladene er forskjøvet i forhold til hverandre og overlapper hverandre for å sikre at hele avbildningsflaten til den gjenanvendbare elektrostatografiske trommel 462 berøres av bladene. Trommelen 462 har innbyrdes forskjøvne spor eller forsenkninger 464, 466 og 468. Disse spor eller forsenkninger er plassert slik at de tillater hver av rensebladene å gli ' over sporene istedenfor å gå ned i dem. For eksempel hindres rensebladet 452 i å løpe ned i sporene 464 og 468 av den uforsenkete flate av trommelen 462 som er plassert mellom sporene 464 og 468. Tilsvarende vil, fordi sporet 466 er kortere enn lengden av rense-

bladet 452 , den uforsenkete flåte av trommelen 462 som er plassert ved hver ende av sporet 466 hindre rensebladet 462 i å løpe ned i sporet 466. Sporarrangementet som er vist i fig. 17 fjerner behovet for en anordning som begrenser rensebladets bevegelse nedad fordi de uforsenkete deler av flaten til trommelen 462 hindrer rensebladene fra å løpe ned i sporene og fjerne oppsamlet toner. Når trommelen 462 fortsetter å dreie, transporteres de gjenværende tonerpartikler som er oppsamlet i sporene 464, 466 og 468 inn i det

ikke viste fremkallingsapparat, hvor de oppsamlete tonerpartikler fjernes av neddryssende fremkaller.

Selv om de fleste illustrasjoner som er blitt beskrevet foran er knyttet til elektrostatografi ske avbildningssystemer som benytter kaskadefremkalling, er det klart at andre fremkallingsteknik-ker, såsom fremkalling med magnetbørste, firberbørste, pulverfor-støvning og nedsenkning, som beskrevet foran, kan benyttes hvor de er egnet. Imidlertid foretrekkes kaskadefremkalling på grunn av den hurtige tilbakeføring av gjenværende tonerpartikler til hovedmengden av fremkaller og jevn sammenblanding av hovedmengden av fremkaller med den gjenvundne toner for gjenanvendelse. Innstengning av bærekorn og medfølgende problemer med oppstriping av avbildningsflaten med korn som finnes ved kjente rensebåndsystemer unngås fullstendig ved rensesystemet ifølge oppfinnelsen. Permanent fjerning av gjenværende toner med vanlige bånd- eller børsterense-systemer elimineres også ved å benytte det foretrukne rensesystem ifølge oppfinnelsen.

Ethvert egnet ikke-metallisk fleksibelt rensebladmateriale kan benyttes for rensesystemet ifølge oppfinnelsen. Typiske ikke-metalliske fleksible materialer omfatter: polysiloksangummi, poly-uretangummi, polytetrafluoretylenharpiks, polytrifluorkloretylen-harpiks, styren-butadiengummi, nitrilgummi, nitril-silikongummi, fleksibelt polyuretanskum, polyetylenharpiks og blandinger og ko-polymerer av disse. Bladet bør være tilstrekkelig mykt til å mini-malisere avslipingen av gjenanvendbare avbildningsflater, særlig avbildningsflater av selentypen. Bladmaterialet bør fortrinnsvis ha en Shore-hårdhet på mindre enn omtrent D65- Betydelig spillerom i bladtykkelsen tillates. Bladet bør imidlertid være tilstrekkelig tykt til å unngå nedbryting av bladet på avbildningsflaten under de bladtrykkbetingelser som benyttes. Det er klart at man har større spillerom i fleksibiliteten til bladmaterialet når det i bladbe-holderen benyttes avstivningsorganer som beskrevet' foran. Rensebladets trykk mot flaten kan variere betydelig. Generelt foretrekkes det minimale trykk som er nødvendig for effektiv fjerning av tonerpartikler fra flaten fordi uønsket slitasje av den gjenanvendbare avbildningsflate derved unngås. Tilfredsstillende resultater er blitt oppnådd ved en bladlengde på omtrent 25 cm,vekten av en renseanordning på omtrent 1,36 kg såsom renseanordningen vist i fig. 1, var den eneste kraften som virket på rensebladet. Hjørnet mellom rensebladets forkant og bladets ende eller kant må være tilstrekkelig skapt til å gjennomføre effektiv feievirkning og ikke en påtrykningsvirkning. Tilsvarende resultater er imidlertid blitt oppnådd når den vinkelformete kant av rensebladet, som støter mot avbildningsflaten er svakt avrundet på grunn av slitasje som beskrevet foran. Tonerfjerningen er således mest effektiv når flate-størrelsen av det område av bladet som er i berøring med avbildningsflaten er så liten som mulig. Et overraskende stort spillerom i driftshastigheter tillates med rensebladet ifølge oppfinnelsen. Meget høy rensevirkning oppnås med en relativ hastighet mellom rensebladet og den gjenanvendbare avbildningsflate opp til omtrent 152 cm/sek.

De følgende eksempler beskriver avbildningssystemet for fremkalling av elektrostatiske latente bilder med toner, overføring av de resulterende tonerbilder til en mottakende flate og deretter rensing av den gjenanvendbare avbildningsflate med et fleksibelt, selvinnstillende renseblad, ytterligere. Deler og prosenttall er regnet etter vekt, dersom annet ikke er angitt. Disse eksempler skal, i motsetning til kontrolleksemplene, illustrere de forskjellige foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen.

I det følgende er eksemplene I til IV utført med et kopieringsapparat som er beskrevet nærmere i U.S.-patentskrift nr. 3.099-856. Et standard "Xerox 8l3"-rensebånd ble benyttet i kon-trolleksemplet og et selvopprettende renseblad av polyuretanelas-tomer "Disogrin" ble benyttet i stedet for rensebåndet i de eksempler som illustrerer de foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen .

EKSEMPEL I.

Trommelen med glassaktig selen til et kopieringsapparat ble corona-oppladet til en spenning nå omtrent 800 volt og eksponert for et bilde av lys og skygge slik at det dannet seg et elektrostatisk latent bilde. Trommelen ble deretter dreiet gjennom et oppar-beidelsessted for kaskadefremkalling. En fremkaller med toner som inneholdt en styren-buty1 metakrylat-kopolymer, polyvinylbutyral og kjønrøk fremstilt etter den fremgangsmåte som-er beskrevet i eksempel I i U.S.-patentskrift nr. 3-079-342 og bærerkorn fremstilt ved den fremgangsmåte som er beskrevet .i U.S.-patentskrift nr. 2.618.551 ble benyttet i fremkallerstedet. Etter at de elektrostatiske latente bilder var fremkalt i fremkallingsstedet ble de resulterende tonerbilder overført til et papirark på et over-føringssted. Det gjenværende tonerpulver som forble på trommelen etter gjennomløpet av overførings stedet ble fjernet med et vanlig "Xerox 813"-rensebånd på et rensested. En inngående beskrivelse av denne art avbildningssystem finnes i U.S.-patentskrift nr. 3.099-856. Trommelen ble dreiet med en konstant lineær overflate-hastighet på omtrent 7,6 cm/sek. under avbildningsforløpet. Avbildnings forløpet ble gjentatt 10.000 ganger. Denne prøve tjente som en kontroll. Mikroskopisk undersøkelse av selenoverflaten etter 10.000 forløo avslørte betydelig slitasje med et stort antall dype striper som tilsynelatende var dannet av bærerkorn som var blitt innestengt mellom rensebåndet og trommelens selenflate. Mengden av toner som gikk tapt ved dette rensesystem ble funnet å være omtrent 87 gram.

EKSEMPEL II.

Prøven som ble foretatt i eksempel I ble gjentatt med en ny selentrommel, sinkstearatpulver i fremkalleren og en selvopprettende renseanordning med blad som erstatning for rensebåndet. Sinkstearat ble innesluttet i fremkalleren ved enkelt å tromle omtrent 99 vektsdeler tonerpartikler med omtrent 1 vektdel, regnet av den

totale vekt av toneren, pulverformet sinkstearat i en lukket, ho-risontal roterende sylinder. Renseanordningen som ble benyttet var lik den renseanordning som er illustrert i fig. 1, bortsett fra at forspenhingsanordningen 46 ikke ble benyttet. Bladmaterialet var en rektangelformet strimmel av polyuretan-elastomer "Disogrin" med en tykkelse på omtrent 2,4 mm. Forkanten til rensebladet var plassert slik at det dannet en spiss vinkel på omtrent 60° med den til-støtende del av trommelens flate ved bladets berøringslinje, idet vinkelens toppunkt pekte i flatens bevegelsesretning i forhold til bladet. Selv om forspenningsanordningen som er vist i fig. 1 ikke ble benyttet, ble bladet påvirket'med tilstrekkelig trykk på grunn av anordningens vekt til å gi en effektiv fjerning av gjenværende tonerpartikler fra trommelflaten. Den totale vekt av anordningen ble .målt til omtrent 1,36 kg, og bladets lengde var omtrent 25 cm. En kam var fast forbundet med den ene ende av trommelen slik at

den berørte en kamfølger som var festet til bladbæreren. Idet kammen var fast forbundet med trommelen, forårsaket den en heving av bladet bort fra selenflaten en gang for hvert avbildnings forløp slik at det tillot toner som var oppsamlet med bladet å bli transportert av trommelflaten inn i fremkallerhuset hvor den ble grepet av den neddryssende fremkaller. Det modifiserte apparat ble drevet 10.000 kopieringsforløp, og trommelen ble deretter fjernet for un-dersøkelse. Mikroskopiske studier av selenflaten viste bare svak slitasje av overflaten. Ingen dype striper kunne finnes noe sted på selenflaten. Mengden av toner som gikk tapt med dette rensesystem ble funnet å være omtrent 3,5 gram. Plengden av den toner som gikk tapt ved dette modifiserte apparat var således bare omtrent en tjuefjerdedel av tapet i det apparat som ble beskrevet i eksempel I.

EKSEMPEL III.

Den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel II ble gjentatt med en ny trommel og ny fremkaller. I tillegg ble en pulver-avgiver plassert mellom renseanordningen og eksooneringsstedet. Avgiveren ble innstilt slik at den drysset ned et tynt pulversjikt av sinkstearat på selenflaten under avbildningsforløpet. Etter 10.000 forløp viste en mikroskopisk undersøkelse av avbildningsflaten stort sett samme grad av slitasje som ble iakttatt på avbildnings f laten ifølge eksempel II.

EKSEMPEL IV.

Forsøket som beskrevet i eksempel I ble gjentatt med en modi-fisert selentrommel, sinkstearatpulver i fremkalleren og en selvopprettende renseanordning i stedet for renseduken. Sinkstearatet ble innesluttet i fremkalleren ved enkelt å tromle omtrent 100 vektsdeler tonerpartikler med omtrent 1 vektdel, regnet av den totale vekt av toneren, sinkstearat i en lukket, horisontalt roterende sylinder. Renseanordningen som ble benyttet var lik renseanordningen som er illustrert i fig. 2. Selentrommelen var modifi-sert slik at den hadde to sammenstøtende og parallelle forsenkninger som strakte seg over trommelens lengde. Disse forsenkninger hadde et halvsirkel-formet tverrsnitt med en krumningsradius på omtrent 1,6 mm. Bladmaterialet var en rektangelformet strimmel av naturgummi med en tykkelse på omtrent 1.6 mm. Forkanten til rensebladet var plassert slik at det dannet en spiss vinkel på omtrent 80° med den tilstøtende del av trommelens selenflate ved bladets berørings]inje, i det'vinkelens toppunkt pekte i flatens bevegel-gelsesretning i forhold til bladet. Det totale trykk som ble ut-øvet på bladet i en retning parallelt med trommelens radius ved berøringslinjen ved en bladlengde på omtrent 25 cm, var omtrent 1,36 kg, hvilket ble funnet med en fjærvekt. En corona-utladings-elektrode var plassert mellom overføringsstedet og rensestedet for å nøytralisere den elektriske ladning som ble båret av gjenværende tonerpartikler. Denne nøytralisering ble oppnådd ved å drive corona-utladingselektroden med en høy vekselspenning med amplityde på omtrent 6.000 volt og frekvens 60 Hz. Spenningen ble påtrykt svakt negativ slik at strømmens positive halvsykluser var omtrent 10 mikroamp. og strømmen i negative halvsykluser var omtrent 12 mikroamp. En begrensning var anbrakt for å tillate rensebladet å løpe over sporene uten å trenge betydelig ned i dem, for derved å hindre rensebladet i å skrape tonerpartikler ut av sporene. Tonerpartiklene som ble samlet opp i sporene ble grepet av den neddryssende fremkaller i fremkallerhuset. Den modifiserte trommel ble drevet i 10.000 forløp og trommelen ble deretter fjernet for un-dersøkelse. Mikroskopiske studier av selenflaten viste stort sett samme grad av slitasje som ble iakttatt på avbildningsflaten i eksempel II. Mengden av tonertap i dette rensesystem var betydelig mindre enn tapet i det apparat som er beskrevet i eksempel I.

Claims

1. Renseanordning, for et elektrostatograf isk avbildningsapparat, omfattende en anordning for tilførsel av tørt, fast smøremiddel og et fleksibelt renseblad som er anbrakt med en avvinklet inngrepskant som danner en vinkel med den tilstøtende flate av det fotoledende materiale med gjenværende partikler av fremkallermateriale, karakterisert ved at bladet (36) er innstilt slik at det danner en vinkel mellom 20° og 90° i forhold til flaten (12) for å sikre at bladet får en skrapende virkning og for å redusere bladslitasjen, idet vinkelens toppunkt peker i flatens bevegelsesretning i forhold til bladet.

2. Renseanordning i samsvar med krav 1,karakterisert ved at bladet heves intermitterende fra flaten.

3. Renseanordning i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert ved at bladet er opplagret svingbart om en akse som strekker seg stort sett parallelt med berøringslinjen mellom bladet

4. Renseanordning i samsvar med et av kravene 1 til 35'karakterisert ved at rensebladet består av flere bladsegmenter (458, fig. 12)..

5. Renseanordning i samsvar med et av kravene 1 til 33karakterisert ved at det finnes flere fleksible renseblad (406, 410, 412).

6. Renseanordning i samsvar med et av kravene 1 til 5>karakterisert ved at lengden på hvert av de fleksible blad er mindre enn bredden på flaten som skal renses.

7. Renseanordning i samsvar med et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at flaten er forsynt med et aksialt spor og at rensebladet er utstyrt med en innretning som hindrer rensebladet i å bevege seg inn i sporet.

8. Renseanordning i samsvar med krav 7>karakterisert ved at det finnes flere parallelle spor (464, 466, 468) plassert aksialt langs den fotoledende flate.

9- Renseanordning i samsvar med krav 8, karakterisert ved at lengden på hvert spor er mindre enn bredden på flaten.

10. Renseanordning i samsvar med krav 8 eller 95karakterisert ved at lengden på hvert spor er mindre enn lengden på hvert av de fleksible renseblad.