NO122497B - - Google Patents

Description

Elektrodemantel for sclvbrennende elektroder.

Foreliggende oppfinnelse angår mantler for selvbrennende elektroder. Mantelen om-gir elektroden og senkes sammen med denne gjennom elektrodeholderen ned i smelte-ovnen.

Brenningen (forkoksingen) av selvbrennende elektroder foregår under drift og ved ved ca. 400—450°C. Før brenningen har den varme og mer eller mindre flytende elek-trodemasse en ubetydelig elektrisk ledningsevne. Brenningen gjør massen fast og hard med god mekanisk styrke, samtidig som den gir elektroden en praktisk anvendbar elektrisk ledningsevne.

Temperaturen i elektrodene under drift

avtar i aksial retning fra spissen (i smelte-ovnen) til toppen. Under drift vil derfor elektrodene bestå av en nedre ferdigbrent del som er fast og hard, og en øvre del som er mer eller mindre flytende. Grenseområ-det mellom den brente og ubrente delen kal-les brennsonen.

Ved enkelte lysbueovner vil elektrodenes brennsone ligge på høyde med den vann-kjølte strømførende elektrodeholders underkant, d.v.s. nettopp der hvor elektroden får sin største mekaniske påkjenning. Denne beliggenhet av brennsonen er derfor meget uheldig og medfører ofte elektrodebrudd like under elektrodeholderen, — enten på grunn av mekanisk påkjenning (som f. eks. vibrasjon eller ras i ovnen) eller fordi elektrodemantelen smelter ovenfor brennsonen på grunn av for stor strømtetthet i mantelen rundt elektrodens ubrente del.

Foreliggende oppfinnelse har til øyemed

å avhjelpe disse ulemper hvilket ifølge oppfinnelsen er oppnådd ved å erstatte den vanlige, glatte sylindriske elektrodemantel med en korrugert mantel, formet slik at kontakt-

flatene mellom mantelen og elektrodeholderen reduseres. Herved reduseres samtidig det varmetap som oppstår fra elektrodemassen gjennom mantelen til elektrodeholderens kjølevann.

I en elektrode med korrugert mantel kommer derfor brennsonen høyere i forhold til elektrodeholderens underkant enn i en elektrode med vanlig sylindrisk mantel. Elektroden får derved en større mekanisk styrke og en større elektrisk ledningsevne i

det kritiske området ved elektrodeholderens

underkant. Korrugeringen bidrar således til å redusere faren for elektrodebrudd og øker elektrodenes belastningsevne. At brennsonen heves i forhold til elektrodeholderens underkant, gjør det samtidig mulig å forenkle

eller helt unnvære det system av blikkribber som vanligvis er sveiset til mantelens inner-side. Et forenklet ribbesystem vil kunne gi

en gunstigere overflate i elektrodens spiss og redusere elektrodeforbruket pr. produk-sjonsenhet. Videre vil et forenklet ribbesystem betinge en lavere pris pr. elektrodemantel.

Korrugeringen kan være utført på mange forskjellige måter. Ifølge en utførel-sesform for oppfinnelsen dannes korrugeringen av kontinuerlige ribber som strekker seg i mantelens lengderetning. Ved denne utfø-relse dannes det mellom ribbene og elektrodeholderen kanaler som de varme gasser fra ovnen kan stige opp gjennom. Dette bidrar ytterligere til å redusere varmetapet fra elektrodemassen. Den samme eller lig-nende virkning oppnås ved skruelinjeformet anordning av ribbene eller ved en utførelse hvor langsgående eller eventuelt skruelinjeformete ribber er avbrutt med jevne mel-lomrom i sin lengderetning.

Ifølge en videre utførelse består korrugeringen helt eller delvis av innpressete vortéformete fordypninger. Disse bidrar i særlig grad til å erstatte de ellers vanlige blikkribber som er sveiset. til innsiden av mantelen. Slike vortéformete fordypninger kan anvendes i kombinasjon med langsgående eller skruelinjeformete korrugeringer.

Oppfinnelsen skal i det følgende be-skrives nærmere i forbindelse med tegningen som illustrerer noen utførelsesformer for oppfinnelsen. Fig. 1 viser et skjematisk aksialt snitt gjennom en avbrutt del av en elektrode med mantel av vanlig utførelse anbragt i en vann-avkjølt holder. Fig. 2 er et tilhørende horisontalt snitt. Fig. 3 viser på tilsvarende måte som fig. 1 en elektrode med aksialt korrugert mantel ifølge en utførelsesform for oppfinnelsen og fig. 4 er et tilhørende horisontalt snitt. Fig. 5 viser i noe større målestokk et avbrutt oppriss av en elektrodemantel med skruelinjeformet korrugering. Fig. 6 er et riss i likhet med fig. 5 av en elektrodemantel med avbrutt aksial korrugering. Fig. 7 er et riss i likhet med fig. 5 og 6 av en elektrodemantel forsynt med innpressete vortéformete fordypninger, idet venstre halvdel av figuren forøvrig viser en glatt mantel, mens høyre halvdel viser en mantel forsynt med aksial korrugering. Fig. 8 viser i noe større målestokk et snitt gjennom en av de vortéformete fordypninger.

På fig. 1 og 2 betegner 1 en vanlig, glatt, sylindrisk elektrodemantel fylt med elek-trodemasse 2. 3 er en holder utført med et ringformet hulrom 4 for sirkulasjon av kjøle-vannet. 5 betegner den elektroden omgivende del av et ovnshvelv og 6 er en tettingsring.

Foråt elektrodemassen skal holdes på plass og for å øke elektrodens elektriske ledningsevne i den ennå ubrente del, forsynes slike elektrodemantler med et innvendig system av blikkribber 7 som vist på fig. 2. Ved en slik elektrode vil brennsonen 8 i alminnelighet befinne seg i høyde med underkanten av holderen 3. På fig. 3 betegner 3, 4, 5 og 6 samme deler som på fig. 1. 11 er elektrodemantelen som er utført med en langsgående korrugering bestående av fremspringende ribber 12 og mellomliggende fordypninger 13. Som det tydeligst fremgår av fig. 4 dannes der av disse fordypninger og den tilstøtende vegg av beholderen 3 langsgående kanaler 14 som de varme gasser fra ovnen kan stige opp gjennom. Dels som følge herav og dels som følge av at berøringsflaten mellom inner-veggen av holderen .3 og elektrodemantelen 11 begrenses til utsiden av ribbene 12, heves brennsonen 15 noe opp fra underkanten av holderen 3. Ved utførelsen ifølge fig. 5 er mantelen forsynt med korrugeringer 17 med tilnærmet samme profil som korrugeringene 12, men anordnet skruelinjef ormet. Mellom korrugeringene dannes det her kontinuerlige skruelinjeformete forløpende kanaler 18 som de varme gasser fra ovnen kan stige opp gjennom. Fig. 6 viser en mantel med korrugeringer 19 svarende til korrugeringene 12, men avbrutt i lengderetningen. Også ved denne utførelse vil der mellom korrugeringene 19 dannes sammenhengende kanaler som de varme gasser kan stige opp gjennom. Fig. 7 viser sluttelig en utførelsesform ved hvilken mantelen er forsynt med innpressete vortéformete fordypninger 20. Venstre halvdel av fig. 7 viser en forøvrig glatt mantel hvor fordypningene 20 således trer istedetfor korrugeringene 12, 17 eller 19, mens høyre halvdel av figuren viser fordypningene 20 kombinert med en langsgående korrugering 12. Eventuelt kan fordypninger svarende til fordypningene 20 kombineres også med en skruelinjef ormet korrugering 17 eller en avbrutt langsgående korrugering 19.

Ved samtlige utførelsesformer, fig. 5, 6 og 7, kan det innvendige ribbesystem helt unnværes. Formen av korrugeringene 17, 19 og 20 vil nemlig bevirke at elektrodemassen får tilstrekkelig støtte også uten slike ribber.

Claims (5)

1. Elektrodemantel for selvbrennende elektroder, karakterisert ved at den er korrugert slik at den får kontakt med elektrodeholderen bare med en del av sin overflate.

2. Elektrodemantel som angitt i påstand 1 karakterisert ved at korrugeringen dannes av kontinuerlige ribber (12) som strekker seg i mantelens lengderetning.

3. Elektrodemantel som angitt i påstand 1, karakterisert ved at korrugeringene dannes av kontinuerlige ribber (17) som er anordnet skruelinjef ormet.

4. Modifikasjon av elektrodemantel som angitt i påstand 2 eller 3, karakterisert ved at ribbene (19) er avbrutt i sin lengderetning. (Fig. 6).

5. Elektrodemantel som angitt i påstand 1—4, karakterisert ved at korrugeringen helt eller delvis utgjøres av innpressete vortéformete fordypninger (20).