[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Wosret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wosret i hieroglyfer
eller
F12S29D21
t
B1

(wsrt)
den mektige
eller
F12S29t
H8
I12

Wosret på en dobbelstele til Hatshepsut og Thutmosis III

Wosret eller Wosyet (også Useret eller Usret) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne med et kultsenter i Teben i Øvre Egypt. Navnet betyr «den mektige/sterke».[1]

Betydning

[rediger | rediger kilde]

Wosret ble æret i mellomriket i Teben hvor hun opprinnelig ble oppfattet som en vokter av kulten, og som en beskytter av den unge Horus, og er derfor også en generell beskytter av ungdommen. Under det tolvte dynasti vokste hennes betydning og tre faraoer ble navngitt som hennes sønner; eksempelvis Senwosret (Se-en-Uset), «mannen tilhører [sønnen] Wosret».[1] I gresk oversettelse ble det Sesostris. Hun ble senere identifisert med Isis og Hathor, og som et aspekt av sistnevnte. Det er mulig hun var en tidlig gemalinne av guden Amun ved Karnak, men senere ble hun erstattet av Mut, skjønt det er mulig at Mut ganske enkelt er et senere navn for Wosret.[2] Hun ble æret fram til den greske, ptolemeiske epoken.

Framtoning

[rediger | rediger kilde]

I ikonografien er hun avbildet som gudinne med kattehode, bevæpnet med to kniver, eller som en slange med løvehode. Hun kunne også bli vist en høy krone, og med maktsymbol som Was-septer. Andre våpen kunne være bue og piler.

Hun ble sjelden avbildet, og det er ingen templer som er blitt identifisert som hennes.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Wosret», Tour Egypt
  2. ^ Ray, John (2002 ): Reflections of Osiris: lives from ancient Egypt, s. 28

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bonnet, Hans (2000): Reallexikon der ägyptischen Religionsgeschichte. Berlin/ New York: de Gruyter, ISBN 3-11-016884-7.
  • Ray, John (2002 ): Reflections of Osiris: lives from ancient Egypt, Oxford University Press
  • Wilkinson, Richard H. (2003): Die Welt der Götter im Alten Ägypten. Glaube – Macht - Mythologie. Stuttgart: Theiss, ISBN 3-8062-1819-6, s. 169.
Autoritetsdata