Nekhebet
| Nekhebet i hieroglyfer | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| oftest |
| ||||||
| eller med determinativ |
| ||||||
 | |||||||
Nekhbet (også transkribert som Nekhebit) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en tidlig førdynastisk lokal gudinne. Hun var skytsgudinne for byen Nekheb (El Kab) i tredje nome (distrikt) i Øvre Egypt, hvor hennes sentral kultsted lå. Navnet hennes betyr «Hun fra Nekheb».[1] Til sist ble hun skytsgudinne for Øvre Egypt og en av de to fremste krongudinner for hele oldtidens Egypt da landet ble forent.[2]
Gudinnen ble framstilt som en gribb eller som en kvinne med gribbehette. Som skytsgudinne for Øvre Egypt bar hun som regel denne landsdelens hvite krone. Hun var nær tilknyttet slangegudinnen Wadjet (Uto), som var hennes motstykke i Nedre Egypt, og gudinnene Mut og Tefnut. En av hennes særskilte oppgaver var som beskytter av kongebarnet.[3]
Mytologi
[rediger | rediger kilde]
Egypts eldste orakel var helligdommen til Nekhbet i hennes kultsenter, den opprinnelige nekropolis i Nekheb (El Kab). Det var en assosiert by til Nekhen, det religiøse og politiske hovedstaden i Øvre Egypt i slutten av førdynastisk tid (ca. 3200–3100 f.Kr.) og sannsynligvis også under tidlig dynastisk tid (ca. 3100–2686 f.Kr.).[2] Den opprinnelige bosetningen ved Nekhen er datert fra Naqada I, eller i sent i badarikulturen. Ved dens høydepunkt, fra rundt 3400 f.Kr. hadde Nekhen minst 5000, og muligens så mange som 10 000 innbyggere.[4]
Nekhbet var skytsgudinnen for Øvre Egypt. Sammen med sin motpart i Nedre Egypt, Wadjet, ble de ofte framstilt sammen som «De to fruer». Da Egypt ble forent var det antatt at de to gudinnene var tilstedeværende ved kroningen av farao, og sammen representerte de uraeusslangen og deres symboler ble plassert foran selve kronen til farao.[1]
I byene Nekheb og Nekhen, hvor hennes kult var, ble det reist et stort tempel for henne, foruten et fødehus, en rekke mindre templer, en hellig dam, og en del tidlige gravsteder er også funnet. Prestinnene til Nekhbet ble kalt for muu, «mødrene», og bar kapper gjort av eller pyntet med fjær fra gribber.[1]
I kunsten er hun vist som en kvinne med hodet til en gribb, særlig den hvite gribben symboliserte renhet. En forestilling i oldtidens Egypt var alle gribber var av hunkjønn ettersom gribber av hankjønn ikke skilte seg visuelt ut slik som med andre dyr. Slik man trodde at alle gribber adopterte sine unger, ble Nekhbet en gudinne for moderskapet og således en mytisk mor for faraos guddommelige aspekt. Hun ble en gudinne for fødsler. I denne formen ble hun framstilt som en kvinne som ammet et kongelig barn eller farao. Hun hadde formen til en elegant dronning og assosiert med Mut, en moderlig gudinne også knyttet til gribben.[1]
Hun ble også framstilt svevende, som en gudinne fra himmelen, med utstrakte vinger over det kongelige bilde mens hun holdt shenringen i sin klør. Den er funnet i faraos dobbeltkrone og symboliserte den evige beskyttelse.[2]
I en del senere tekster i Dødeboken er Nekhbet referert til som «Far av fedre, mor av mødre, som eksisterte fra begynnelsen og er skaperen av denne verden.»[5] Hun fikk også tittelen «Ras øye», således knyttet henne til andre gudinner av samme tittel, inkludert Bast, Tefnut, Sekhmet, Hathor, Isis, og hennes tvilling Wadjet. Hun er da en av beskytterne av Ra på hans reise over himmelen, særskilt mot hans fiende, slangeguden Apep. Som de fleste egyptiske guddommer hadde hun også en sint side av seg. I den mytologiske fortellingen om Horus og Set, da Horus forfulgte sine fiender i form av bevinget, brennende solskive, var både Nekhbet og Wadjet ved hans side som hans beskyttere.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e «Nekhbet» Arkivert 21. april 2017 hos Wayback Machine., Egyptian Gods
- ^ a b c Wilkinson, Richard H. (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, Thames & Hudson, s. 213–214
- ^ Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: Egypt : Faraoenes verden. Oslo: Spektrum, s. 523
- ^ Fagan, Brian; Durrani, Nadia (2015): People of the Earth: An Introduction to World Prehistory, Routledge, s. 329
- ^ Neumann, Erich (2015): The Great Mother: An Analysis of the Archetype, Princeton University Press, s. 219