[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Sandnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Sandnes» har flere betydninger.
Sandnes

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeRogaland
Statuskommune
InnbyggernavnSandnesgauk
Grunnlagt6. april 1861
Adm. senterSandnes
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
1 040,56 km²[2]
943,56 km²[1]
97 km²[1]
Befolkning82 548[3] (2023)
Bef.tetthet87,49 innb./km²
Antall husholdninger31 396
Høyde o.h.0 meter
Kommunenr.1108
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerKenny Rettore (H) (2023)
VaraordførerKristoffer Birkedal (FrP) (2023)
Kart
Sandnes
58°50′42″N 5°49′46″Ø
Sandnes på Commons

Sandnes er en by og kommune på Nord-Jæren og i Ryfylke i Rogaland fylke.

Kommunen grenser til Gjesdal, Time, Stavanger, Klepp, Sola, Strand og Hjelmeland i Rogaland fylke samt Sirdal i Agder fylke. Den 1. januar 2020 ble Forsand og Sandnes kommuner slått sammen til dagens Sandnes kommune.

Med sine 82 548 innbyggere (2023) er Sandnes Norges 11. største kommune.[4][5] Kommunen inneholder ni tettsteder (innbyggertall i parentes): en del av Stavanger/Sandnes (65 966), Hommersåk (6 729), en del av Ålgård/Figgjo (2 218), Vatne (936), Sviland (742), Forsand (529), Høle (426), Malmheim (356) og en del av Kvernaland (40).[6]

Tettstedet Stavanger/Sandnes definert av Statistisk sentralbyrå [1].
NS Krums kart over Sandnes fra 1900.

Sandnes by ligger innerst i Gandsfjorden og er kommunens administrasjonssenter. Byen var opprinnelig mest kjent for sin teglverk- og pottemakerindustri, mens produksjonen av tekstilprodukter og sykler har satt byen på kartet i nyere tid. Næringslivet er i dag preget av mye olje- og gassrelatert virksomhet. Sandnes har historisk sett hatt en nær tilknytning til sykkel, da Den Beste Sykkel (DBS) startet sin produksjon av sykler her i 1892. "Sykkelbyen Sandnes" er viktig, og det er mye sykkelveier i byen. Nordsjørittet har sin målgang i byen. Hver sommer arrangeres Blinkfestivalen i sentrum hvor verdenseliten i ski og skiskyting samles. Byen huser også Vitensenteret, et museum som blant annet formidler kunnskap om naturvitenskap og teknologi gjennom ulike utstillinger.

Sandnesgauken er en leirgauk laget i Sandnes siden 1800-tallet, opprinnelig delt ut som reklameprodukt for den omfattende tegl- og keramikkindustrien som fra 1783 etablerte seg der. Gaukene har siden blitt et varemerke og symbol for byen, kommunen og innbyggerne. I Sandnes' kommunevåpen er det en sandnesgauk «i sølv på grønn bakgrunn». Merket ble tegnet av Johannes Haukland på 1950-tallet og offisielt godkjent i 1972.

Natur og geografi

[rediger | rediger kilde]

Kommunen tilhører i øst det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[7] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det granitt som dominerer de øverste strukturene. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[8]

I vest tilhører kommunen nedre og midtre skyvedekker av den kaledonske fjellkjedefoldingen, som starter her og strekker seg nordover. Nedre dekke består av glimmerskifer og fyllitt, mens det midtre dekket lengst vest langs kysten består av granitt og øyegneis fra midtre og nyere proterozoikum.

Sandnes ligger innerst i Gandsfjorden – bysenteret ligger like vest for fjordenden Vågen og tettbebyggelsen omkranser fjorden og dalen i fortsettelsen, Ganddal, med hovedtyngden på vestsiden, mens kommunen har størst areal på østsiden. Topografisk utgjør Gandsfjorden og Ganddalen et markert skille mellom slettelandskapet Lav-Jæren i vest og det kuperte heilandskapet mot Høgsfjorden og Høg-Jæren i øst. Kommunens høyeste punkt er Lysekammen (1 304 moh.). Se også Liste over høyeste fjell i Sandnes.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Sandnes (Høyland) sin bosetningshistorie kan dateres tilbake til 1300-tallet hvor det er mulig å finne konkrete registeringer av den gang Gond kirke, nå Høyland kirke, samt Høyland prestegard.[9] Fra 1400-tallet omtales aktivitet ved sentrumsnære Hana og Austrått, mens ved strandstedet, som var Sandnes kommune inntil 1965 (1 km²), ligger nå Sandnes sentrum. Her er det ikke dokumentert bebyggelse før i 1664. I matrikkelen av 1668 nevnes åtte strandsittere under gården Nedre Trones, som driver fiske og båtskyss over fjorden. I matrikkelen av 1723 har stedet fått navnet Sandnæs, etter et nes ved fjorden. Stedet vokste fram på Norestraen, og det var også her stedet Sandnæs ble grunnlagt (1 km²) som var da en liten del av Høyland kommune, da Christian VII i 1782 signerte privilegiet som tillatte etableringen av Sandnes Teglværk (Gamlaværket).

Sandnes fikk ladesteds rettigheter ved lov av 14. april 1860.[10] Ladestedet ble formelt skilt ut fra Høyland kommune 6. april 1861 ved kongelig resolusjon. Dette regnes som starten på Sandnes som en by. Vedtaket var slutten på en prosess som formelt ble startet i 1853 når man søkte første gang om å få status som ladested. Stavanger var motstandere av at Sandnes skulle få ny status, de fryktet for sin egen handel og posisjon. Sandnes lå nærmere Jæren for de fleste bøndene enn Stavanger, dette var et klart konkurranse fortrinn for Sandnes.[11]

Jonas Øglænd etablerte i 1892 Øglænd Cyklelager, som ble forløperen til Den Beste Sykkel (DBS). Lenge var DBS-sykkelen Sandnes mest kjente eksportvare. Konkurransen på markedet ble etterhvert hardere, og selv med modernisering og ny teknologi blir produksjonen flyttet bort. Det er i dag ingen sykkelproduksjon i Sandnes, men det er fortsatt produktutvikling, markedsføring, salg og logistikk i Sandnes. Med den sterke tilknytningen til sykkel har byen blitt regnet som Norges sykkelby. Det ble tilrettelagt for egne sykkelfelt (såkalte «røde løpere»), sykkelturer ble merket og man introduserte en utleieordning for sykkel (bysykkelen). I dag er det olje, forskning, data, handel og et aktivt forretningsmiljø som preger byen.

I 1965 ble de mindre kommunene Sandnes og Høle (unntatt Oltesvik krets), samt storkommunene Høyland og deler av Hetland slått sammen til en kommune. Av Hetland kommune, ble Sandnes tildelt Riska sokn og Dale krets. Resten av Hetland kommune gikk inn i Stavanger. Den nye storkommunen fikk nå 27 000 innbyggere, hvorav Sandnes kommune pr 31. desember 1964 var i underkant av 4 000 før kommunesammenslåingen. Derav er og plassen Sandnes den opprinnelige bykommunen Sandnes, hvor en fremdeles kan finne gamle grensesteiner mot gamle Høyland kommune.

Sandnes var mest kjent for sin teglverk- og pottemakerindustri. Leirgrunn finnes overalt i byen, med de største forekomstene på byens østside. Bedrifter som har drevet med teglstein og pottemakeri helt opp til den nyere tid er Gann, Graveren og Simonsen-familien. I den senere tid har produksjon av tekstilprodukter og sykler vært viktigere. Bedrifter som Øglænd og Pioneer satte sitt preg på byen. Kleskjeden Cubus og pizzakjeden Dolly Dimples ble også startet i Sandnes.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Sandnes.

Sandnes kommune ble slått sammen med Forsand kommune fra 1. januar 2020. Første kommunestyre i nye Sandnes kommune konstituerte seg 21. oktober 2019. Kommunen styres etter formannskapsmodellen av 49 kommunestyrerepresentanter fordelt på 11 partier.[12]

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 25,2 +8,9 9 306 +3 296 13 +5 4
Fremskrittspartiet 23,4 +5,4 8 665 +2 031 12 +3 4
Arbeiderpartiet 15,7 −9,3 5 813 −3 420 8 −5 2
Kristelig Folkeparti 8,6 +1,2 3 192 +464 4 1
Sosialistisk Venstreparti 5,1 +0,6 1 880 +231 3 +1 1
Senterpartiet 4,0 −2,9 1 478 −1 075 2 −1 1
Industri- og Næringspartiet 3,8 +3,8 1 421 +1 421 2 +2 1
Venstre 3,5 +1,0 1 276 +365 2 +1 1
Miljøpartiet De Grønne 2,9 −2,2 1 078 −822 1 −2
Rødt 2,9 +0,6 1 078 +237 1
Pensjonistpartiet 1,5 +0,3 552 +105 1 +1
Konservativt 1,2 0 437 −3
Partiet Sentrum 1,0 +1,0 357 +357
Norgesdemokratene 0,5 +0,5 203 +203
Folkets parti 0,3 −8,8 129 −3 239 −5
Liberalistene 0,3 0 114 −17
Valgdeltakelse/Total 60,2 % 37 449 49 15
Ordfører: Kenny Rettore (H) Varaordfører: Kristoffer Birkedal (Frp)
Merknader: Kilde: [13][14]

Før 2020

[rediger | rediger kilde]

Stanley Wirak (Arbeiderpartiet) var ordfører i "gamle" Sandnes siden 25. oktober 2011, og Pål Morten Borgli (Fremskrittspartiet) hadde vært varaordfører. I "gamle" Forsand var Bjarte Dagestad (Høyre) siste ordfører, mens Tore Hans Mikkelson (Senterpartiet) var varaordfører.

"Gamle" Sandnes hadde 13 bydelsutvalg som er høringsorgan for andre kommunale organer. De kunne etter søknad bevilge midler til foreninger, lag og institusjoner i Sandnes.[15]

Sandnes hadde tidligere vennskapsbyforbindelse med Dubrovnik (Kroatia), Mariestad (Sverige), Nyborg (Danmark) og Bjärnå (Finland).

Samfunn

[rediger | rediger kilde]

Kultur

[rediger | rediger kilde]
Sandnes kulturhus

I 2001 fikk Sandnes utmerkelsen «Årets kulturkommune i Rogaland» for offensiv satsing innenfor kulturområdet. Kommunen var tidlig ute med etablering av musikkskole, og har lenge hatt et bredt frivillig kulturliv. Ved tusenårsskiftet ble Sandnes kulturhus åpnet. Sandnes museum er en del av Jærmuseet, og fikk i 2008 et nytt regionalt vitensenter, Vitenfabrikken. Etablering av ny kino er et annet nytt tilskudd til kulturlivet i Sandnes. Sandnes var partner i Stavanger2008 sammen med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune da Stavangerregionen hadde status som Europeisk kulturhovedstad i 2008.

Sandnes bibliotek ligger i Sandnes kulturhus.

Rådhusteateret ble bygd om til en institusjon for bildende kunst og film og åpnet våren 2009.

Byens mest kjente fotballklubb er Sandnes Ulf, som spilte i eliteserien fra 2012 til 2014. Klubben spiller sine hjemmekamper på Sandnes stadion. Det planlegges bygging av nytt stadion til ca. 7 500 tilskuere. Klubben har den største barne- og ungdomsavdelingen i kommunen.

I 2002 og 2010 ble friidretts-NM arrangert i Sandnes der Sandnes Idrettslag stod som arrangør.

Religion

[rediger | rediger kilde]

Det største trossamfunnet i Sandnes er Den norske Kirke. 66,9 % av befolkningen er medlemmer eller tilhørig der.[16] I 2016 ble 45,8 % av alle nyfødte barn døpt i Den norske Kirke.[17]

Medier

[rediger | rediger kilde]

Stavanger Aftenblad har avdelingskontor i byen. Også Rogalands Avis dekker nyheter i Sandnes. Sandnesposten er byens lokalavis og kommer ut to ganger i uka.[trenger referanse]

TV Vest er lokal tv-kanal for Sør-Rogaland.

Radio Sandnes drives av JærRadioGruppen AS, som er Norges største lokalradiokonsern og har hovedkontor i Sandnes.

Sandnesgauken

[rediger | rediger kilde]
Sandnesgauken er hovedelementet i kommunevåpenet

Kommunevåpenet er en sølvfarget Sandnesgauk på grønn bakgrunn. En sandnesgauk er en leirgauk, som kan brukes som et instrument eller bare til pynt. Ved å blåse i en sandnesgauk kan en lage fire forskjellige toner, og gaukegalen er særskilt lett å få til. Spesielt for Sandnesgauken er at den holder hodet under vingen. Gaukene ble brukt som reklameprodukt for å skape blest om Sandnes' leirproduksjon.

Dagens byvåpen ble vedtatt i bystyret i 1972 og godkjent ved kongelig resolusjon i 1974. Fra 1951 og fram til da ble et uoffisielt våpen med den samme leirgauken stående inne i et tannhjul brukt. Regler for bruk av kommunevåpen- og flagg ble vedtatt av bystyret i "gamle" Sandnes kommune i 1977. Våpenet er utformet av Johannes Haukland.[18]

Sandnes-dialekten kalles «gaukemål», dialekt «gaugamål», eller sandnesisk.[19]

En person som er fra det opprinnelige ladestedet, eller «byen» Sandnes blir ofte omtalt som en Sandnesgauk.[20]

Kommunedeler

[rediger | rediger kilde]

Sandnes kommune består av seks kommunedeler, med hvert sitt områdeutvalg.

Navn på kommunedel Omfatter
Område øst Høle og Forsand
Område nord Riska, Hana og Sviland
Område sør-øst Austrått, Bogafjell og Figgjo
Område sør Ganddal (øst for RV 44) og Sandved
Sentrum Lura (øst for E39 og nord for Løwenstrasse), Stangeland (øst for E39/RV 44), Trones og sentrum
Område vest landbruksområdene vest for E39 og RV44 inkludert Malmheim og Soma

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Sandnes ligger sentralt i knutepunktet mellom Nord-Jæren, Jæren og Høg-Jæren, i tillegg til fjorden som gir god tilgang til havet. I tillegg til jernbane- og busstilbudet legges det planer for bybane på eksisterende jernbanespor og på spor i eksisterende og nye kollektivtraseer i Stavanger/Sandnes. Begge kommunene har ambisjoner om lavere bilandel og har også startet planlegging for en «sykkelmotorvei» mellom byene.[21]

Sjøfart

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sandnes Havn

Skipsfarten i Sandnes startet rundt 1800 og innebar det første halve århundret for det meste sildefiske. I 1875 fikk Sandnes sin første havnekommisjon og havnedistriktet ble fastlagt. Grensen gikk ved «en ret Linje trukken ud fra Ladestedets nordligste Grænse ved Somanæsset over Fjorden til den nordligste Kant af Kostøet ved Laberget paa Østsiden af Fjorden». I 1878 fikk byen sin første sjøalmenning og denne ble utvidet frem til 1890, da den første kommunale kai åpnet. I 1894 ble havnekommisjonen omgjort til havnestyre. Før årehundreskiftet toppet seilskipaktiviteten seg med flere titalls skip, og dampskipsselskapene begynte å ta over. Ruteselskaper med passasjertrafikk, hovedsakelig til Bergen, ble opprettet.

I 1896 ble det bygget kai lengre inne i Vågen, ved dagens Havnegata og jernbanen. Kaiene forble oppdelt og uten evne til å ta imot store skip frem til 1927, da kommunen eksproprierte ni eiendommer og bygget tre større kaier av stein og tre. Disse ble opparbeidet med jernbanespor og svingkraner. I 1950-årene skjøt utbyggingen fart og i 1960 startet utfyllingen av strandområdene fra Jernbanekaien til vågsbunnen innerst i byen. Sammen med en utvidelse i 1974 skapte dette en sammenhengende kai fra den første ved Nordre Sjøalmenning til Indre Vågen, som da kunne benyttes til oljeindustri. Utover 1970- og 1980-årene ble havnen kontinuerlig utvidet med kraner, bygg og lager.

Mot slutten av 80-årene ble det bygget gjestehavn for småbåter innerst i Vågen samtidig som Norestraen og Luravika ble bygget ut til offentlig havn, hvorav nordre del småbåthavn.

Vei

[rediger | rediger kilde]
Sandnes om natta. Bildet viser E39 på veg inn mot byen.

Europavei 39 går gjennom byen som motorvei og motortrafikkvei, nordover til Stavanger og sørover til Gjesdal. Riksvei 44 går vest for byen som firefelts avkjørselsfri landevei og motorvei, og gjennom næringsområdet Lura som bygate nordover til Stavanger. Sørover fra tettbebyggelsen ved Skjæveland er den tofelts landevei til Klepp. Riksvei 505 går fra rv. 44 ved Lura, sørover gjennom byens sentrum til Ganddal, der den dreier sørøstover mot Orstad i Klepp. Riksvei 509 går fra Sandnes sentrum via Sola flyplass til Stavanger. Riksvei 13 forlater E39 ved Hove og er avkjørselsfri med planskilte kryss ut av tettbebyggelsen hvor den fortsetter til fergekai i Lauvik ved Høle med ferge på Høgsfjordsambandet til Forsand og Ryfylke. Hovedtrasé fra Hana til Høle følger fylkesvei 316 og riksvei 508 da riksvei 13 er svært smal over flere strekninger.

Luftfart

[rediger | rediger kilde]

Stavanger lufthavn, Sola ligger omtrent 12 km fra Sandnes sentrum. Rutebusser og hotellekspresser trafikkerer strekninger mellom flyplassen, sentrale hoteller og byen. Den nedlagte Forus flyplass lå delvis i kommunen.

Jernbane

[rediger | rediger kilde]

Jærbanen går tvers gjennom byen og dens sentrum på fylling og viadukt. Stasjonen Sandnes sentrum ligger midt i byen og ved Rutebilstasjonen, knutepunktet for busstrafikk. Stasjoner som bare har lokaltrafikk er Ganddal stasjon på Ganddal, og Sandnes holdeplass sør i sentrum. Sistnevnte er gammel hovedstasjon og ligger ved godsterminalen Brueland som tidligere var byens godsterminal. Dagens godsterminal ligger ved Ganddal. I november 2009 var dobbeltsporet til Stavanger ferdigstilt og det har gitt hyppigere avganger (hvert kvarter) med lokaltog mellom de to byene, men ikke kortere reisetid.

Buss

[rediger | rediger kilde]

Bybusser fra Kolumbus trafikkerer sentrum og bydeler samt hele byområdet Stavanger/Sandnes. Det går også ruter sørover til Ålgård og Jæren. Ekspressbusser går til Bergen, Egersund og Kristiansand og skibusser til Sirdalsområdet.

Handel og næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Kvadrat

Byen har fra starten av vært kjent for gode handlemuligheter, og vokste frem som havn og handelssted for Jæren. På grunn av vanskelige veiforhold mellom Jæren og Stavanger ble det på tross av manglende privilegier i økende grad valgt å drive handel og transport fra Sandnes fra 1600- og 1700-tallet. Store leirforekomster gjorde at teglverksindustri vokste frem fra slutten av 1700-tallet og la grunnlaget for byens vekst gjennom 1800-tallet. Mot slutten av 1800-tallet ble betydelig ullvare-, trevare- og mølleindustri og dampskipsrederier etablert, og i første halvdel av 1900-tallet sykkelproduksjon og hermetikkindustri. Videre gjennom 1900-tallet vokste industrien og flere Sandnes-bedrifter ble blant de ledende i sine bransjer, bl.a. Sandnes Uldvarefabrik (ullvare), Figgjo Fajanse (keramikk), Øglænd (sykler) og bedriftsmiljøer innen trevare/ferdighus og havremøller. Fra 1950 til kommunesammenslåingen i 1965 var det midlertidig ingen befolkningsvekst i Sandnes kommune. Innbyggertallet lå rundt 4 000 i denne perioden.

Ved kommunesammenslåingen med Høyland, Høle og Hetland i 1965 fikk byen store jordbruks- og ikke minst nye industriområder innenfor sine grenser. Fra 1970-årene har petroleumsaktiviteten i Nordsjøen hatt stadig økende innflytelse på byens økonomi, med sin etterspørsel av mekanisk industri, havnetjenester og administrative og økonomiske tjenester. En annen trend som startet samme tiår var at den tradisjonelle industrien la ned eller flyttet ut av bysenteret, og det ble etablert kjøpesentre i fabrikkbygningene. Det ble etablert nye industriområder på Kvål, Foss-Eikeland, Lura og Stokka. I og nær bysenteret opplevde Sandnes en bølge av nye kjøpesentre i 1980-årene, som bidro til å underbygge byens funksjon og rykte som viktig handels- og servicesenter på Jæren. Spesielt kjent er Sandnes for en av Norges lengste gågater, Langgata, og det som lenge var Norges største kjøpesenter, Kvadrat.

I 2000-årene er de viktigste næringsområdene varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, bygge- og anleggsvirksomhet, industri og bergverksdrift (spesielt verkstedindustri) og offentlig forvaltning og tjenesteyting.[22] Bedriftene med høyest omsetning i 2007 og forretningsadresse i Sandnes var Esso Norge (50,3 mrd.), Eni Norge (17,6 mrd.), Sandnes Sparebank (2,2 mrd.), Gaz de France Norge (1,7 mrd.) og BIS Industrier (1,5 mrd.).[23] Blant andre viktige bedrifter er Equinor, som ikke har forretningsadresse i Sandnes. Flere av Equinors kontorlokaliteter ligger i Sandnes og bedriften er en viktig arbeidsgiver for innbyggerne i Sandnes.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Grunnskole

[rediger | rediger kilde]

Grunnskolen i Sandnes består av 28 kommunale barne- og ungdomsskoler samt tre private. Utdypende om skolene:

Barneskoler

[rediger | rediger kilde]

Ungdomsskoler

[rediger | rediger kilde]

Private skoler

[rediger | rediger kilde]

Videregående skole

[rediger | rediger kilde]

Sandnes har fire offentlige videregående skoler samt en privat.

Høyere utdanning

[rediger | rediger kilde]

Norges veterinærhøgskole (avdeling Sandnes), Diakonhjemmet Høgskole Rogaland og Den sosialpedagogiske høgskolen holder til i Sandnes.

Kjente personer fra Sandnes

[rediger | rediger kilde]

Utfyllende artikkel: Kjente personer fra Sandnes

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ «Kommunefakta Sandnes». SSB. Besøkt 3. april 2023. 
  5. ^ «Norges 100 mest folkerike kommuner». ssb.no (på norsk). Besøkt 8. juni 2021. 
  6. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  7. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  8. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
  9. ^ Jærmuseet (avd. Vitenfabrikken) (2007). Sandnes, hva hendte - og når?. s. 9. ISBN 82-90929-24-2. 
  10. ^ «Ladestedet Sandnes - Sandnes 150 år». 2160.destinet.no. Arkivert fra originalen 7. mars 2021. Besøkt 6. juni 2021. 
  11. ^ Sandneshistorien. Bergen: Fagbokforlaget. 2010. ISBN 978-82-450-1038-1. OCLC 882179728. 
  12. ^ «Politisk hovestruktur». Arkivert fra originalen 2. oktober 2015. Besøkt 21.10.2015. 
  13. ^ valgresultat.no
  14. ^ «Kommunestyret 23.10.2023 kl. 17.00». Sandnes kommune. 
  15. ^ Sandnes kommune (30.03.2017). «Politikk. Bydelsutvalgene» (på norsk). Sandnes kommune. Arkivert fra originalen 5. februar 2018. Besøkt 10. juni 2017. 
  16. ^ SSB/Statistikkbanken 2016. Tabell 04910.
  17. ^ SSB/Statistikkbanken 2016. Tabell 04910.
  18. ^ Arne Hove: «Johannes Haukland – kunstneren bak frimerker og byvåpenet», Sandnes historie- og ættesogelag, Årbok nr. 6, 2003, s. 103–108.
  19. ^ Engwall Pahr-Iversen (01.12.2016). «Haydn brukte Sandnes- gauk i Kindersymfoni». Sørfylket.no. Besøkt 9. mai 2020. 
  20. ^ «sandnesposten.no: Nå er vi 70 000 sandnesgauker». Arkivert fra originalen 19. mai 2014. Besøkt 5. april 2014. 
  21. ^ Stavanger kommune: Saksfremlegg sykkelbane[død lenke]
  22. ^ Sandnes kommune: Fakta om næringslivet i Sandnes[død lenke]
  23. ^ Norges Største Bedrifter: Rangeringsliste for Rogaland Arkivert 25. mars 2009 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sandnes&oldid=24779821»