Praha
Praha | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Tsjekkia | ||||
Ligger ved | 8 oppføringer
| ||||
Grunnlagt | 8. århundre (Julian) | ||||
Tidssone | CET | ||||
Postnummer | 100 00–199 00 | ||||
Retningsnummer | 2 | ||||
Areal | 496,21 km²[1] | ||||
Vannfylt arealandel | 2,2 | ||||
Befolkning | 1 384 732[2] (2024) | ||||
Bef.tetthet | 2 790,62 innb./km² | ||||
Antall husholdninger | 579 509 | ||||
Språk | Tsjekkisk | ||||
Høyde o.h. | 235 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Politikk | |||||
Borgermester | Bohuslav Svoboda | ||||
Praha 50°05′15″N 14°25′17″Ø | |||||
Prahas historiske sentrum | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Innskrevet | Ved UNESCOs Unknown sesjon i 1992, 2012 som det 616. verdensarvsted | ||
Referanse | UNESCO nr. 616 |
Praha[a] er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Praha hadde 1 384 732 innbyggere per 1. januar 2024.[2]
Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål[3] ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins.[3] Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha.
Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa.
Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic.[4] I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset.
I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.
Historie
[rediger | rediger kilde]Byen ble grunnlagt på slutten av det 9. århundre, og ble raskt setet for kongene av Böhmen, hvorav noen senere også var keisere av det tysk-romerske rike. Byen blomstret i Karl IVs regjeringstid i det 14. århundre, blant annet med byggingen av bydelen Nové Město, Karlsbroen, St. Vitus-katedralen – den eldste gotiske katedral i Sentral-Europa, og Karlsuniversitetet, Sentral-Europas eldste universitet nord for Alpene. På denne tiden var Praha Europas tredje største by.
Da dynastiet Habsburg befestet stillingen som innehavere av keiserverdigheten i Det tysk-romerske riket, ble deres arveland Böhmen og dermed også hovedstaden Praha fastere integrert i keiserriket, som fra 1806 ble kalt Østerrike [trenger referanse]. Landet besto i navnet som et separat kongedømme, men ble i realiteten styrt fra rikshovedstaden Wien. De fire uavhengige kommunene som tidligere utgjorde Praha, ble slått sammen til én by i 1784. Disse fire var Hradčany, (slottsdistriktet, vest og nord for slottet), Malá Strana (den mindre byen, sør for slottet), Staré Město (gamlebyen, på østsiden av elva) og Nové Město (den nye byen, lenger sør og øst). Byen vokste videre med annekteringen av Josefov i 1850 og Vyšehrad i 1883, og i begynnelsen av 1922 ble ytterligere 37 kommuner innlemmet i byen, som dermed økte sitt innbyggertall til 676 000. Byen hadde også etter at den i 1918 ble hovedstad i den nye staten Tsjekkoslovakia en stor tyskspråklig befolkning, særlig jødisk (bl.a. Franz Kafka), og et rikt tysk kulturliv. Mesteparten av byens 50 000 jøder ble drept under holocaust under andre verdenskrig, noe som også i stor grad førte til slutten på byens tyske preg.
I august 2002 opplevde byen en alvorlig oversvømmelse der deler av byen måtte evakueres. Flommen gjorde store skader, men ingen av de viktige landemerkene, slik som Karlsbroen, ble ødelagt.
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]Praha er et populært turistmål. Der er store mengder gamle bygninger, mange av dem har vakre veggmalerier. Byen har en av verdens best bevarte og varierte samlinger av arkitektur, fra jugendstil til barokk, samt kubisk, gotisk, neoklassisk og ultramoderne arkitektur.
Blant turistattraksjonene kan nevnes:
- Staré Město (gamlebyen)
- Ymse steder forbundet med Franz Kafka
- Malá Strana
- Hradčany med Borgen i Praha og St. Vitus-katedralen
- Karlsbroen
- John Lennon-muren
- Torget i gamlebyen og den astronomiske klokken
- Jødekvarteret
- Wenzelsplassen
- Nasjonalmuseet
- Vyšehrad slott
Klima
[rediger | rediger kilde]
|
Kultur
[rediger | rediger kilde]Praha har historisk vært et av Europas viktigste kulturelle senter med mange teatre, operahus, konserthus, gallerier og musikklubber. Til byens mange kjente kunstnere hører Franz Kafka, Antonín Dvořák, Milan Kundera, Ivan Klima og mange andre.
Høyskoler og universiteter
[rediger | rediger kilde]I tillegg til Karlsuniversitetet har byen sju andre universiteter og høyskoler, inkludert Det Tsjekkiske Tekniske Universitet grunnlagt i 1707. Film kan studeres ved FAMU, den tsjekkiske filmhøyskolen siden 1950-tallet.
Transport
[rediger | rediger kilde]Offentlig transport i Praha består av tre undergrunnslinjer samt en rekke trikkelinjer og busslinjer.
Utenfor byen ligger Ruzyně International Airport, som er hovedflyplass for det nasjonale selskapet ČSA Czech Airlines.
Diverse
[rediger | rediger kilde]Praha er også sete for de fleste viktige kontor og institusjoner i Tsjekkia, inkludert presidenten, regjeringen og parlamentet, som består av to deler.
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]- 1230: ca. 3-4 000 innbyggere 1
- 1370: ca. 40 000 2
- 1600: ca. 60 000 2
- 1804: 76 000
- 1837: 105 500
- 1850: 118 400 (157 200 inkl. forsteder)
- 1880: 162 300 (314 400 inkl. forsteder)
- 1900: 201 600 (514 300 inkl. forsteder)
- 1925: 718 300
- 1950: 931 500
- 1980: 1 182 800
- 1998: 1 193 300
- 2001: 1 169 100
- 2007: 1 212 100
- 2012: 1 241 664
Noter:
- 1 Kun Staré Město
- 2 Staré Město, Nové Město, Malá Strana og Hradčany
- Tallene er for befolkningen som til ehver tid har vært innenfor Prahas administrative grenser (og befolkning inkludert nåværende bydeler i parentes).
Se også
[rediger | rediger kilde]Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tsjekkias statistikkbyrå (15. desember 2017) (på cs), Malý lexikon obcí České republiky – 2017, Tsjekkias statistikkbyrå, Wikidata Q56284482, https://www.czso.cz/csu/czso/maly-lexikon-obci-ceske-republiky-2017
- ^ a b Tsjekkias statistikkbyrå (17. mai 2024) (på cs), Počet obyvatel v obcích – k 1. 1. 2024, Praha: Tsjekkias statistikkbyrå, Wikidata Q125984191, https://www.czso.cz/csu/czso/pocet-obyvatel-v-obcich-9vln2prayv
- ^ a b Schelle, Karel; Schelleová, Ilona (januar 2011). «Geschichte der tschechischen öffentlichen Verwaltung» (på tsjekkisk). GRIN Verlag. Besøkt 6. juli 2015.
- ^ Elsbeth Wessel: Praha/Prag – den gyldne by (s. 167), forlaget Sypress, Oslo 2005, ISBN 82-91224-35-8
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (cs) Offisielt nettsted
- (en) Prague – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Praha – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) (en) Praha hos Wikivoyage
- The Prague Post (dagsavis)
- Metro, trikker og busser opereres av Dopravni podnik hl.m Prahy, a.s.
- digital Prague
- Statsoperaen
- Unesco - Tsjekkia