[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Pokémon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pokémon
Logoen til Pokémon for internasjonale lanseringer; Pokémon er kort for den originale japanske tittelen Pocket Monsters
Etablert1996
Eier(e)The Pokémon Company
Produkt(er)Videospill, TV-serier, filmer, minifigurer, kortspill, tilbehør
Grunnlegger(e)Satoshi Tajiri
NøkkelpersonerSatoshi Tajiri, Ken Sugimori, Junichi Masuda, Tsunekazu Ishihara
Nettsted Offisielt nettsted (fr) · Offisielt nettsted (en) · Offisielt nettsted (it) · Offisielt nettsted (es) · Offisielt nettsted (ja)
Et fly er dekorert med Pokémon-skikkelsene Clefairy, Pikachu, Togepi, Mewtwo og Snorlax.

Pokémon, en forkortelse for Pocket Monsters, er en mediefranchise som forvaltes av The Pokémon Company, et japansk konsortium som eies av Nintendo, Game Freak og Creatures Inc..[1] Opphavsretten til franchisen er delt mellom de tre firmaene, men bare Nintendo eier varemerket Pokémon.[2] Franchisen ble skapt av Satoshi Tajiri, Ken Sugimori og Junichi Masuda i 1996,[3] og startet med spillserien Pokémon. Spillene og andre Pokémon-medier er sentrert rundt fiktive skapninger kalt «pokémon». Det finnes 1025 Pokémon (per 2024).[4]

Franchisen begynte med spillene Pokémon Red og Green (senere utgitt internasjonalt som Red og Blue) til Game Boy, som ble utviklet av Game Freak og utgitt av Nintendo. Franchisen inneholder nå videospill, samlekortspill, animerte TV-serier og filmer, tegneserier og leketøy. Pokémon er verdens mestselgende media-franchise (per 2019).[5]

Navnet Pokémon er et romanisert teleskopord fra det japanske varemerket «Pocket Monsters» (japansk: ポケットモンスター Poketto Monsutā).[6]engelsk brukes Pokémon både om franchisen og monstrene, mens man på norsk skriver det med stor forbokstav når man omtaler varemerket og fenomenet, mens monstrene omtales med liten forbokstav siden de er fellesnavn og ikke egennavn.[6] På norsk bøyes «pokémon» som vanlige hankjønnssubstantiv: en pokémon, pokémonen, pokémoner, pokémonene.[6]

Pokémon-verdenen

[rediger | rediger kilde]

Pokémon-verdenen er befolket av mennesker og pokémoner. Det er flere forskjellige pokémon-slag som minner om virkelige dyr. Mange mennesker i denne verdenen «eier» forskjellige pokémoner som husdyr eller arbeidspartner, og skapningene blir også brukt i kamper mot andre pokémoner. De fleste trenere oppbevarer sine pokémoner i «pokéballer», som er små, kapsellignende kuler. Noen pokémoner kan også utvikle seg til å bli andre pokémoner. I Pokémon-spillene styrer spilleren en pokémon-trener som bruker skapningene til kamp, og de forskjellige pokémonene har tilgang til forskjellige angrep, evner og egenskaper ut i fra hvilken type pokémon de er, og hvor mye erfaring (engelsk: «experience») de har.

Utdypende artikkel: Pokémon-typer

Det finnes forskjellige typer pokémoner. Hver pokémon tilhører én til to typer, og forskjellige angrep har én type hver. Hvilke typer en pokémon har, bestemmer hva slags angrep og evner de er sterke og svake mot. Det er 18 forskjellige typer i Pokémon-spillene, og elleve i Pokemon-kortspillet.

Pokémon-typer
Type Norsk Pokémon-spillene Pokémon-kortspillet
Normal normal/vanlig Ja Ja
Fighting slåssing
Fire ild
Water vann
Flying flying Nei
Grass gress Ja
Electric elektrisk
Poison gift Nei
Ground jord
Psychic psykisk Ja
Rock stein Nei
Ice is
Bug insekt
Dragon drage Ja
Ghost spøkelse/ånd Nei
Dark mørk Ja
Steel stål
Fairy fe

Selv om en pokémon i videospillene mister alle helsepoeng, dør de aldri i kamp. De besvimer (engelsk, «faints»), og kan restaureres ved et «Pokémon Center», som er en type veterinær som finnes rundtom hele Pokémon-verdenen. Selv om spilleren aldri ser en pokémon dø, så finnes det pokémon-gravplasser i spillene.

Pokémoner som mat

[rediger | rediger kilde]

Selv om vanlige dyr er vist og nevnt i mediafranchisens forskjellige former, og er vist i matretter, er det også vanlig å spise pokémoner. Haler til pokémonen Slowpoke er uttørket og blir blant annet brukt i stuinger, og pokémonen Farfetch'd er nevnt som et «utsøkt måltid».[7] Andre produkter som Miltank-melk og Chansey-egg er også spist i forskjellige former.[7]

Videospill

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Pokémon (videospillserie)

Generasjoner

[rediger | rediger kilde]

Pokémon-spillene er delt inn i generasjoner basert på hvilke pokémoner som er tilgjengelige i spillet. Når en ny bolk med pokémoner blir lagt til i serien, utgjør disse en ny generasjon. Navnet på kontinentet som er tilgjengelig i første spill i generasjonen er ofte brukt som navnet på generasjonen, om ikke romertall blir brukt.

Noen nye pokémoner blir kunngjort i andre Pokémon-medier som Pokémon Go, manga- og anime-serien, kortspillet eller andre spin-off-spill og -produkter.

Utgitte videospill i hovedserien

[rediger | rediger kilde]
Generasjon Spilltittel Utgivelsesår/sted Konsoll Kommentar
I Pokémon Red og Green 27. februar 1996 i Japan Game Boy
Pokémon Red og Blue 15. oktober 1996 i Japan (blue)

28. september 1998 i Amerika

23. oktober 1998 i Australia

5. oktober 1999 i Europa

Game Boy Internasjonal utgivelse av Red og Green
Pokémon Yellow 12. september 1998 i Japan

18. oktober 1999 i Amerika

3. september 1999 i Australia

16. juni 2000 i Europa

Game Boy Spesialutgave
II Pokémon Gold og Silver 21. november 1999 i Japan

13. oktober 2000 i Amerika

15. oktober 2000 i Australia

6. april 2001 i Europa

Game Boy Color
Pokémon Crystal 14. desember 2000 i Japan

29 july 2001 i Amerika

30. september 2001 i Australia

2. november 2001 i Europa

Game Boy Color Spesialutgave
III Pokémon Ruby og Sapphire 21. november 2002 i Japan

19. mars 2003 i Amerika

3. april 2003 i Australia

25. july 2003 i Europa

Game Boy Advance
Pokémon FireRed og LeafGreen 29. januar 2004 i Japan

9. september 2004 i Amerika

23. september 2004 i Australia

1. oktober 2004 i Europa

Game Boy Advance Ny versjon av Red og Blue/Green
Pokémon Emerald 16. september 2004 i Japan

1. mai 2005 i Amerika

9. juni 2005 i Australia

21. oktober 2005 i Europa

Game Boy Advance Spesialutgave
IV Pokémon Diamond og Pearl 28. september 2006 i Japan

22. april 2007 i Amerika

21. juni 2007 i Australia

27. july 2007 i Europa

Nintendo DS
Pokémon Platinum 13. september 2008 i Japan

22. mars 2009 i Amerika

14. mai 2009 i Australia

22. mai 2009 i Europa

Nintendo DS Spesialutgave
Pokémon HeartGold og Soulsilver 12. september 2009 i Japan

14. mars 2010 i Amerika

25. mars 2010 i Australia

26. mars 2010 i Europa

Nintendo DS Ny versjon av Gold og Silver
V Pokémon Black og White 18. september 2010 i Japan

4. mars 2011 i Europa

6. mars 2011 i Amerika

10. mars 2011 i Australia

Nintendo DS
Pokémon Black 2 og White 2 23. juni 2012 i Japan

7. oktober 2012 i Amerika

11. oktober 2012 i Australia

12. oktober 2012 i Europa

Nintendo DS Direkte oppfølger til Black og White
VI Pokémon X og Y 12. oktober 2013 Nintendo 3DS
Pokémon Omega Ruby og Alpha Sapphire 21. november 2014 i Japan, Amerika og Australia

28. november 2014 i Europa

Nintendo 3DS Ny versjon av Ruby og Sapphire
VII Pokémon Sun og Moon 18. november 2016 i Japan, Amerika og Australia

23. november 2016 i Europa

Nintendo 3DS
Pokémon Ultra Sun og Ultra Moon 17. november 2017 Nintendo 3DS Direkte oppfølger til Sun og Moon
Pokémon: Let's Go, Pikachu! og Let's Go, Eevee! 16. november 2018 Nintendo Switch
VIII Pokémon Sword og Shield 15. november 2019 Nintendo Switch
Pokémon Brilliant Diamond og Shining Pearl 19. november 2021 Nintendo Switch Ny versjon av Diamond og Pearl
Pokémon Legends: Arceus 28. januar 2022 Nintendo Switch Basert i Hisui, en tidligere versjon av Sinnoh, kontinentet i Diamond og Pearl
VIIII Pokémon Scarlet og Violet 18. november 2022 Nintendo Switch

Pokémon Go

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Pokémon Go

Pokémon Go er et mobilspill der en skal fange pokémon ved bruk av smarttelefonens plassering, utgit i 2016.

Pokémon-animeen

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Pokémon-episoder

Animeserien Pokémon er en eventyrsserie som har vært vist på TV i mange land, deriblant Norge. Serien er blitt vist på blant annet Disney XD, Fox Kids, Jetix og TV 2. Serien er for øyeblikket på sesong 24,[8] og har over 1 100 episoder.

TV 2 har vist sesong 1, 2, 3, 7, 8, 10, 11 og 12 av serien, og de siste tolv episodene av sesong fem. Det vil si at de «hoppet» over sesong 3, 4, 5 og 9. Den niende sesongen ble senere vist på TV 2 Sumo sommeren 2009. TV 2 måtte etter påbud fra Forbrukerombudet gjøre flere endringer i serien, blant annet fjernet de «Pokèrapen»,[9] som ramset opp forskjellige pokémoner og oppfordret til å «måtte fange alle», og ble ansett som reklame. Jetix har vist sesong 1, 2, 6, 11, 12 og 13.

I serien er den konstante hovedfiguren Ash Ketchum, som er 10 år gammel ved seriens start. Gjennom hans karriere som pokémon-trener møter han forskjellige figurer som blir hovedroller ved siden av han for sesongen. Ofte, gjenspeiler disse spillbare figurer i de forskjellige videospillenes generasjoner, men ikke alltid. Ash har vært på eventyr med, blant andre, Misty, Brock, Tracey, May, Max, Dawn, Iris og Cilan. I sesongen «Pokémon Chronicles» er Ash ikke en hovedfigur, men handler om andre bifigurer som Richie, Misty, Casey og Team Rocket.

Epilepsianfall

[rediger | rediger kilde]

16. desember 1997 fikk over 700 japanske personer anfall, noen epileptiske, utløst av Pokémon-episoden Dennou Senshi Porigon (japansk, «Den elektroniske krigeren Porygon»).[10] Historien i episoden var at Team Rocket hacket seg inn i pokéballoverføringsprogrammet til professor Akihabara for å stjele pokémoner. Ash, Misty og Brock blir sendt inn i den digitale verdenen for å stoppe dem. Mens Ash og gjengen prøver å få Team Rocket ut uten å skade dem (ved å bruke et antivirus-program), har en av søstrene på «the Pokémon Center» ringt etter en dataspesialist, som gir datamaskinen en «vaksine» (antivirus-program) som tar den digitale formen av en bevæpnet sykebil. I flere scener med vaksinens rakettangrep kom blinkende lys i blå- og rødfargemønster. Episoden ble aldri sendt igjen i Japan, og heller aldri levert ut til internasjonale distributører. De «farlige» klippene fra denne episoden har imidlertid sirkulert på Internett flere steder, i de fleste tilfeller i svært mørk kontrast, slik at faren for anfall blir redusert.

Denne hendelsen er parodisert av andre serier og medier. I Simpsons-episoden «Thirty Minutes Over Tokyo» (1999), var det en scene med et lignende program. Simpsons-episoden ble bannlyst i Japan på grunn av dette, og andre fornærmende referanser i episoden.[10]

Norske stemmer

[rediger | rediger kilde]
Stemmerolle Skuespiller
Ash Ketchum Nils-Martin Crawfurd
Misty og Søster Joy Anine Kruse
Brock Eirik Espolin Johnson (episode 5–82)

Erik Skøld (fra episode 263)

Professor Oak Even Rasmussen (episode 1–ukjent)
Jessie og Delia Ketchum Lena Meieran
James Ola Fjellvikås (episode 2–81)

Kim Fangen (episode 82–ukjent)

Simen Sand (fra ukjent episode)

Meowth Tommy Karlsen
Gary Oak Erik Skøld (episode 1–77)

Trond Teigen (fra sesong 9)

Konstabel Jenny Siv Klynderud
Forteller Trond Teigen
May Marit Berg
Max Even Løken Bergan
Dawn Eline Høyer
Iris Hanne Dancke Arnesen
Cilan Scott Maurstad

Andre medvirkende:

Pokémon-filmene

[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere Pokémon-filmer, og de fleste har blitt dubbet til norsk. Her er en liste over et utvalg Pokémon-filmer.

Pokémon TCG

[rediger | rediger kilde]

Pokémon TCG, forkortelse for Trading Card Game, er et kortspill som først ble utgitt i 1996. Før 2003 var det Wizards of the Coast som hadde rettighettene til spillet i USA, som er et selskap som også har rettighetene til kjente spill som Dungeons & Dragons og Magic: The Gathering. Nå er spillet håndtert av The Pokémon Company International. Det går ut på mye av det andre kortspill går ut på. Man legger ut kort med pokémoner på seg på spillbrettet, og gir dem energi av deres type for å gi dem muligheten til å angripe med deres angrep. All informasjon om angrepene deres og helsepoeng står på kortene. En særegen funksjon i dette spillet er muligheten til å utvikle monstrene, og dermed gjøre dem sterkere, og gir dem nye angrep, egenskaper og evner.

Flere videospillversjoner av Pokémon Trading Card Game er blitt utgitt. Blant andre Pokémon Trading Card Game, som kom ut i 1998 for Game Boy Color, og Pokémon Trading Card Game Online, som er tilgjengelig på Windows, Mac, Android og iPad, som har vært i bruk siden 2011. Pokémon Trading Card Game Live erstattet Pokémon Trading Card Game Online i 2023.

Pokémon TFG

[rediger | rediger kilde]

Pokémon TFG, forkortelse for Trading Figure Game, er et figurspill som først ble utgitt i Australia i 2006. Det spilles ved at man flytter miniatyrfigurer av pokémoner rundt på et spillebrett, og prøver å nå motstanderens mål. Underveis kan man kjempe mot motstanderens pokémoner ved å spinne figurfoten. Spillet har et startsett som inneholder utstyr og regler, og i tillegg har det kommet tilleggspakker med ekstra figurer. Spillet har over 40 forskjellige figurer, men har siden 2009 vært ute av produksjon.

En gratis digitalversjon av Pokémon Trading Figure Game ble utgitt for Android og iOS i 2016, med navnet Pokémon Duel.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Company History» (på engelsk). The Pokémon Company. Besøkt 9. september 2016. 
  2. ^ «Legal Information» (på engelsk). The Pokémon Company. Besøkt 9. september 2016. 
  3. ^ «Pokémon» (på engelsk). Encyclopædia Britannica. 7. august 2016. Besøkt 9. september 2016. 
  4. ^ «How many Pokémon are there in 2024?». Wargamer (på engelsk). Besøkt 22. juli 2024. «There are 1025 Pokémon.» 
  5. ^ Jones, Katie (22. november 2019). «The World’s 25 Most Successful Media Franchises, and How They Stay Relevant». Visual Capitalist (på engelsk). Besøkt 1. januar 2022. 
  6. ^ a b c «Pokémon» (på norsk). Språkrådet. 21. juli 2016. Besøkt 3. april 2019. 
  7. ^ a b Oh, Ashley (28. september 2018). «Do people eat Pokémon?». Polygon (på engelsk). Besøkt 1. januar 2022. 
  8. ^ «Explore Seasons». www.pokemon.com (på engelsk). Besøkt 1. januar 2022. 
  9. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 10. november 2013. Besøkt 10. november 2013.  side 31.
  10. ^ a b «"The Simpsons" Thirty Minutes Over Tokyo (TV Episode 1999) - IMDb». Besøkt 2. januar 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]