[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Nord-Amerika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nord-Amerika

Kart over det Nordamerikanske kontinentet

Areal 24 701 000 km²
Folkemengde 596 000 000
Land 23
Territorier 18
Språk engelsk, spansk, fransk, med flere.
Tidssoner Fra UTC -3:00 (Nuuk, Grønland) til UTC -10:00 (Hawaii, USA)
Største byer
1. Mexico by
2. New York
3. Los Angeles
4. Chicago
5. Houston
6. Dallas
7. Toronto
8. Washington D.C
9. Guadalajara

Nord-Amerika er den tredje største verdensdelen i areal, og den fjerde største i innbyggertall. Den er avgrenset av Nordishavet i nord, Atlanterhavet i øst, Det karibiske hav i sør, og Stillehavet i vest.

Nord-Amerika opptar den nordlige delen av landmassen som vanligvis refereres til som Amerika, «den nye verden» og «den vestlige hemisfære». Nord-Amerikas eneste landskobling er til Sør-Amerika.

Mexico er en del av Nord-Amerika, men noen geologer og naturgeografer mener at den sørlige delen av Mexico faktisk er i mellom-Amerika.

Det nordamerikanske kontinentet blir ofte delt opp i følgende subkontinenter:

Stater og territorier

[rediger | rediger kilde]
Et satelittbilde av Nord-Amerika
Selvstendige nordamerikanske stater:[1] Areal km² Innbyggere 2022 Hovedstad Offisielt språk
USAs flagg De forente stater (USA) 9 525 067 337 341 954 Washington D.C. Engelsk
Mexicos flagg Mexico 1 964 375 129 150 971 Mexico by Spansk
Canadas flagg Canada 9 984 670 38 232 593 Ottawa Engelsk og Fransk
Guatemalas flagg Guatemala 108 889 17 703 190 Guatemala by Spansk
Haitis flagg Haiti 27 750 11 334 637 Port-au-Prince Fransk
Cubas flagg Cuba 110 860 11 008 112 Havanna Spansk
Den dominikanske republikks flagg Den dominikanske republikk 48 670 10 694 700 Santo Domingo Spansk
Honduras’ flagg Honduras 112 090 9 459 440 Tegucigalpa Spansk
El Salvadors flagg El Salvador 21 041 6 568 745 San Salvador Spansk
Nicaraguas flagg Nicaragua 130 370 6 301 880 Managua Spansk
Costa Ricas flagg Costa Rica 51 100 5 204 411 San José Spansk
Panamas flagg Panama 75 420 4 337 768 Panama by Spansk
Jamaicas flagg Jamaica 10 991 2 818 596 Kingston Engelsk
Belizes flagg Belize 22 966 412 387 Belmopan Engelsk
Bahamas’ flagg Bahamas 13 880 355 608 Nassau Engelsk
Barbados’ flagg Barbados 430 302 674 Bridgetown Engelsk
Saint Lucias flagg Saint Lucia 616 167 122 Castries Engelsk
Grenadas flagg Grenada 344 113 949 St. George's Engelsk
Saint Vincent og Grenadinenes flagg Saint Vincent og Grenadinene 389 100 969 Kingstown Engelsk
Antigua og Barbudas flagg Antigua og Barbuda 443 100 335 St. John's Engelsk
Dominicas flagg Dominica 751 74 629 Roseau Engelsk
Saint Kitts og Nevis’ flagg Saint Kitts og Nevis 261 54 488 Basseterre Engelsk
Andre områder:
Puerto Ricos flagg Puerto Rico 9 104 3 098 423 San Juan Tilhører USA
Guadeloupes flagg Guadeloupe 1 628 371 600 Basse-Terre Tilhører Frankrike
Martiniques flagg Martinique 1 128 348 200 Fort-de-France Tilhører Frankrike
De amerikanske Jomfruøyers flagg De amerikanske Jomfruøyer 1 910 105 413 Charlotte Amalie Tilhører USA
Bermudas flagg Bermuda 54 72 337 Hamilton Tilhører Storbritannia
Caymanøyenes flagg Caymanøyene 264 64 309 Geroge Town Tilhører Storbritannia
Turks- og Caicosøyenes flagg Turks- og Caicosøyene 948 58 286 Cockburn Town Tilhører Storbritannia
Grønlands flagg Grønland 2 166 086 57 792 Nuuk Tilhører Danmark
Sint Maartens flagg Sint Maarten 34 45 126 Philipsburg Tilhører Nederland
De britiske Jomfruøyers flagg De britiske Jomfruøyer 151 38 632 Road Town Tilhører Storbritannia
Saint-Martins flagg Saint-Martin 54 32 792 Marigot Tilhører Frankrike
Anguillas flagg Anguilla 91 18 741 The Valley Tilhører Storbritannia
Saint-Barthélemys flagg Saint-Barthélemy 25 7 103 Gustavia Tilhører Frankrike
Montserrats flagg Montserrat 102 5 414 Plymouth Tilhører Storbritannia
Saint-Pierre og Miquelons flagg Saint-Pierre og Miquelon 242 5 257 Saint-Pierre Tilhører Frankrike
Sint Eustatius’ flagg Sint Eustatius 21 3 242 Oranjestad Tilhører Nederland
Sabas flagg Saba 13 1 911 The Bottom Tilhører Nederland
Frankrikes flagg Clipperton 6 Tilhører Frankrike
Sum1 24 393 234 596 173 736
1Inkluderer Hawaii som geografisk ligger i Oseania

Omtrent alle jordas klimasoner er representert i Nord-Amerika. Det arktiske klimaet med permafrost, dekker et stort område fra Alaska til Labrador. Der finnes det Tundra, og isen på Hudsonbukta ligger til langt utpå sommeren. Sør for dette er det et belte tvers over Nord-Amerika med skog og temperert klima, bl.a. en stor del rundt de store sjøene. Videre sørover kan vi finne noe som man kan kalle steppeklimaer, som mange andre vil kalle for prærier. Videre har vi ørkenklima i Rocky mountain-høylandet, monsunlignende klima med sommerregn og tørrere perioder om vinteren nordvest for Mexicogolfen, subbtropisk klima over Sør-Mexico og Florida-området, samt mildt middelhavsklima med sommertørke og vinterregn i California. I Sentral-Amerika og Vestindia finnes tropisk klima. I det indre av Nord-Amerika er sommeren veldig varm og vinteren tøff. Kald vind fra de arktiske strøka i nord har fritt løp sørover det enorme slettelandet helt til Mexicogolfen. Temperaturen skifter til mye sterkere enn i Europa. Temperatursprang på over 30 grader i løpet av en dag er ikke uvanlig. Langs stillehavskysten i nordvest er det utprega kystklima lignende det på vestlandet, men med enda større nedbørmengder. Ellers er meridianen 100 grader vest et skille mellom nedbørrikt østområde fra 700 til 18 000 millimeter årlig, og tørrere strøk vestenfor, store deler under 250 millimeter.

Planteliv

[rediger | rediger kilde]

Plantelivet i Nord-Amerika har en meget stor artsrikdom og variasjon, noe som gjenspeiler det store spennet i klimasoner og topografi i denne verdensdelen, fra reint arktiske forhold i Alaska og det nordlige Canada til tropiske forhold i de sørlige deler. Det er også store kontraster i nedbørsmengdene, fra regnskog til tørre ørkenstrøk. En annen viktig årsak til det rike plantelivet i Nord-Amerika finner vi i floraens historiske utvikling. Ved vekslende klimaforhold, Som eksempel kan nevnes at istidsperiodene tertiær og kvartær har trolig vegetasjonsgrensene og grensene for de enkelte plantearter vært svært forskjellige i nord og i sør. Om man sammenligner med Europa, hvor fjellkjedene som skiller øst og vest demte opp for plantevandringene og dermed lå til hinder for utvikling av større floramangfold, hadde Nord-Amerika ingen tilsvarende fysiske hindre for plantespredning, ettersom de større fjellkjedene på det nordamerikanske kontinentet strekker seg fra nord til sør. Vegetasjonen i Nord-Amerika varierer fra arktisk tundra i nord, store områder med barskog i Canada og i veststatene i USA, områder med sommergrønn løvskog i øststatene i USA, samt eviggrønn lavtvoksende krattskog (ofte betegnet som «chaparral») i California. I sentrale og sørvestlige deler av USA dominerer steppe- og ørkenvegetasjon. På høyslettene i det nordlige Mexico finner man ørkenvegetasjon som særlig domineres av ulike kaktusarter. I det sørlige Mexico finner man vest-subtropisk og montan regnskog, østtropisk regnskog og savanneområder. I Rocky Mountains og de andre høyere, parallelle fjellkjedene forekommer arktiske plantearter ganske langt mot sør.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]