Neon
| Neon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Neon | ||
| Symbol | Ne | ||
| Atomnummer | 10 | ||
| Utseende | fargeløs | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 18 | ||
| Periode | 2 | ||
| Blokk | p | ||
| Kjemisk serie | edelgass | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 20,1797 u | ||
| Empirisk atomradius | 57 pm | ||
| Kalkulert atomradius | 38 pm | ||
| Kovalent atomradius | 69 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [He] 2s2 2p6 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8 | ||
| Oksidasjonstilstander | 0 | ||
| Krystallstruktur | kubisk flatesentrert | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | gass | ||
| Smeltepunkt | 24,56 K (−248,59°C) | ||
| Kokepunkt | 27,07 K (−246,08°C) | ||
| Molart volum | 22,42 · 10-3 m³/mol | ||
| Tetthet | 0,8999 kg/m³ | ||
| Hardhet | ingen (gass) | ||
| Kritisk temperatur | 44,4 K | ||
| Kritisk trykk | 2,76 MPa | ||
| Fordampningsvarme | 1,77 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 0,34 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 10000 Pa ved 20 K | ||
| Lydfart | 435 m/s | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 4,5 (Paulings skala) | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 1 030 J/(kg·K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | 0 S/m³ | ||
| Termisk konduktivitet | 0,0493 W/(m·K) | ||
Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.
Historie
[rediger | rediger kilde]Neon ble oppdaget i London av den skotske kjemikeren William Ramsay og den engelske kjemikeren Morris W. Travers i 1898, kort tid etter deres oppdagelse av krypton. Oppdagelsen av krypton var litt uventet, for de hadde regnet med å finne en edelgass som lå mellom helium og argon i periodesystemet. I et nytt forsøk avkjølte de argon til fast form, og varmet den langsomt opp igjen. Den første gassen som dampet av var neon, og de hadde funnet grunnstoffet de lette etter.
William Ramsay fikk i 1904 nobelprisen i kjemi for sine oppdagelser av edelgassene.
Navnet neon kommer fra det greske ordet νέος (neos) som betyr ny.
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Neon er fargeløs og luktfri, og den nest letteste edelgassen. Den er ikke reaktiv og danner derfor ikke naturlige forbindelser med andre grunnstoff (neonforbindelser har vært skapt i laboratorier). Neon gir en klar rød-oransje farge når gassen blir eksitert av en elektrisk spenning. Flytende neon har en kjølekapasitet som er 40 ganger større enn helium, og tre ganger større enn hydrogen (per volumenhet).[1] Neon er verken giftig eller miljøskadelig, men høye konsentrasjoner av neon i lukkede rom kan føre til kvelning, siden den fortrenger oksygenet i luften.
Isotoper
[rediger | rediger kilde]Naturlig forekommende neon består av de tre stabile isotopene 20Ne (90,48 %), 21Ne (0,27 %) og 22Ne (9,25 %). I tillegg er 16 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 24Ne med halveringstid 3,38 minutter, 23Ne med halveringstid 37,24 sekunder, og 19Ne med halveringstid 17,22 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 sekunder, og de fleste kortere enn 0,5 sekunder.[2]
CAS-nummer: 7440-01-9
Forekomst
[rediger | rediger kilde]Neon forekommer i ren form i atmosfæren i en konsentrasjon på omkring 0,0018 %, noe som gjør den til et sjeldent grunnstoff på Jorden. I universet derimot, er neon det femte vanligste grunnstoffet etter hydrogen, helium, oksygen og karbon.[3][4]
Neon blir fremstilt ved fraksjonert destillasjon av luft og koster mellom tre og fem USD per liter.
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Neon er mest kjent for bruk i neonlys, som ofte blir brukt i reklameskilt og på fasader som skal vekke oppsikt, slik som teater, kinobygg, kasino o.l. Gassen blir ionisert ved elektrisk spenning, og blir dermed elektrisk ledende. Strømmen som flyter gjennom gassen eksiterer neon-atomene, og når de faller tilbake til grunntilstanden sender de ut synlig lys.
Neon blir også brukt i gasslasere sammen med helium.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ WebElements fra University of Sheffield UK – Neon: the essentials
- ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for neon Arkivert 1. juni 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Universitet i Oslo, Kjemisk institutt - periodesystemet.no: Neon Besøkt 11. mai 2022
- ^ Royal Society of Chemistry: Neon Besøkt 11. mai 2022