[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Radium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Radium
Basisdata
NavnRadium
SymbolRa
Atomnummer88
Utseendemetallisk sølvhvit
Plass i periodesystemet
Gruppe2
Periode7
Blokks
Kjemisk seriejordalkalimetall
Atomegenskaper
Atomvekt226,0254 u
Empirisk atomradius215 pm
Elektronkonfigurasjon[Rn] 7s2
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 32, 18, 8, 2
Oksidasjonstilstander2
Krystallstrukturkubisk romsentrert
Fysiske egenskaper
StofftilstandFast stoff
Smeltepunkt700 °C
Kokepunkt1 737 °C
Molart volum41,09 · 10-6 /mol
Tetthet5 500 kg/m³
Fordampningsvarme136,82 kJ/mol
Smeltevarme8,37 kJ/mol
Damptrykk327 Pa ved 973 K
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen0,9
Spesifikk varmekapasitet94 J/(kg · K)
Termisk konduktivitet18,6 W/(m · K)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Radium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Ra og atomnummer 88. Atommassen (u) er 226.

Radium ble oppdaget i 1898 av forsker-ekteparet Marie Sklodowska-Curie og Pierre Curie i uranmalm fra Nord-Bøhmen i nåværende Tsjekkia. Under forsøkene fjernet ekteparet uran fra malmprøvene, men oppdaget at det gjenværende materiale fremdeles var radioaktivt. De utskilte så en radioaktiv blanding som for det meste bestod av barium som brant med grønn flamme, og som hadde spektrallinjer som var tidligere udokumenterte. I 1902 ble radium isolert i ren metallisk form av Curie og André-Louis Debierne ved elektrolyse av rent radiumklorid.

Radium har – i likhet med radon – navnet sitt fra det latinske ordet radius, som betyr «stråle».

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Radium er mykt og sølvglinsende, og det tyngste av jordalkalimetallene. Det har kjemiske egenskaper som minner om bariums. I kontakt med oksygen oksiderer det raskt, og det reagerer kraftig med vann. Radium er meget radioaktivt med en halveringstid er 1 590 år. Radium gløder blålig i mørket, men det er ikke selve metallet som avgir lys; det er nitrogen-atomer som blir eksitert av den intense alfastrålingen.

Alle radium-isotopene er ustabile (og dermed radioaktive). Naturlig forekommende radium består av 4 isotoper:

  • 226Ra med halveringstid 1 590 år,
  • 228Ra med halveringstid 5,75 år,
  • 223Ra med halveringstid 11,435 døgn og
  • 224Ra med halveringstid 3,66 døgn.

I tillegg finnes 29 kunstig fremstilte isotoper hvorav de mest stabile er

  • 225Ra med halveringstid 14,9 døgn,
  • 230Ra med halveringstid 93 minutter,
  • 227Ra med halveringstid 42,2 minutter,
  • 232Ra med halveringstid 4,167 minutter,
  • 229Ra med halveringstid 4 minutter, og
  • 213Ra med halveringstid 2,74 minutter.

Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 minutter, og de fleste kortere enn 1 sekund.[1]

CAS-nummer: 7440-14-4

Forekomst

[rediger | rediger kilde]

Radium er et av de sjeldneste grunnstoffene i jordskorpen, med en andel på omkring 7 · 10-12 %. Det er et nedbrytningsprodukt av uran. Radium finnes derfor i alle uran-holdige mineraler og bergarter, og radiummengden er proporsjonal med uranmengden (1 tonn av uranmalmen bekblende inneholder omkring 0,12 gram radium). Fra utvinningen av radium startet til den var avsluttet i 1960-årene, er det anslått at det totalt ble produsert bare noen få kilo rent radium.

De rikeste uranmalmene (og dermed radiumforekomstene) finnes i Den demokratiske republikken Kongo, Canada, USA og Australia. På grunn av lav etterspørsel og en kostbar og farlig raffineringsprosess blir ikke radium lenger utvunnet fra uranmalm.

Anvendelse

[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen og midten av 1900-tallet ble radium brukt til selvlysende maling og forskjellige medisiner og medikamenter. Stoffet ble i svært små mengder brukt til en tidlig form for strålebehandling kalt teleterapi ved Radiumhospitalet.

I 1932 døde amerikaneren Eben Byers etter jevnlig inntak av Radithor, en radioaktiv oppløsning foreskrevet av lege, anbefalt som foryngelseskur så vel som en kur mot magekreft og sinnssykdom. Byers' kjeve gikk i oppløsning, og det dannet seg huller i kraniet hans.[2]

Dagens få praktiske bruksområdene for radium er basert på stoffets radioaktive egenskaper. Oppdagelsen av nyere radioaktive isotoper som 60Co (kobolt) og 137Cs (cesium) gjør at radium etterhvert er blitt erstattet av disse. I 2002 kunngjorde det amerikanske selskapet AlphaMed at de skulle starte utvikling av fremstillingsmetoder for blant annet isotopen 224Ra til medisinsk bruk.[3] Når radium blandes med beryllium blir det en nøytron-kilde som anvendes i forskningssammenheng.

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]