[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Lawrencium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lawrencium
Basisdata
NavnLawrencium
SymbolLr
Atomnummer103
Utseendeukjent
Plass i periodesystemet
Periode7
Blokkf
Kjemisk serieaktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt260,1053 u
Empirisk atomradiusukjent pm
Elektronkonfigurasjon(antatt) [Rn] 5f14 7s2 7p1
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 32, 32, 8, 3
Oksidasjonstilstander3
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt1 627 °C
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,3

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Lawrencium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Lr og atomnummer 103 i periodesystemet.

Lawrencium ble fremstilt for første gang 14. februar 1961 av Albert Ghiorso, Torbjørn Sikkeland, Almon Larsh og Robert M Latimer ved Berkeley Radiation Laboratory, som hører til Berkeley-universitetet i California, USA. Metoden som ble brukt var å la en prøve med 3 milligram av 3 forskjellige californium-isotoper bli bombardert av bor-ioner i partikkelakseleratoren (HILAC) (Heavy Ion Linear Accelerator). Resultatet var 257Lr med halveringstid på 4,2 sekunder.

Før oppdagelsen i 1961 ble offisielt godkjent, hadde stoffet et midlertidig navn; Unniltrium med kjemisk symbol Unt. Unniltrium er en kvasi-latinisering av tallene en-null-tre med endelsen -um. Lawrencium har også vært kalt eka-lutetium. Tidligere hadde Lawrencium det kjemiske symbolet Lw, men det ble endret i 1963 til Lr og offisielt anerkjent av International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) i 1997.

Stoffet er oppkalt etter Ernest O. Lawrence, oppfinneren av syklotronen.

Lawrenciumatomets elektronskall

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Lawrencium er et kortlivet transurant metall som tilhører aktinoidene. Det er antatt å være sølvhvitt eller metallgrått av utseende. Lawrencium har aldri vært fremstilt i tilstrekkelige mengder til å fastslå kjemiske og fysiske egenskaper.

Lawrencium har ingen stabile isotoper. Hittil er 16 isotoper kjent, og de mest stabile er 264Lr og 265Lr med halveringstid 10 timer, 263Lr med halveringstid 5,56 timer, 262Lr med halveringstid 2,78 timer, og 266Lr med halveringstid 1,11 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1] De fleste kjente lawrencium-isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[2]

CAS-nummer: 22537-19-5

Forekomst

[rediger | rediger kilde]

Lawrencium finnes ikke naturlig, men blir fremstilt i laboratorier.

Anvendelse

[rediger | rediger kilde]

Lawrencium har per i dag ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.

Referanser

[rediger | rediger kilde]