Sigurd Slembe

Sigurd oppholdt seg lang tid i grenselandskapene nord i Skottland, hvor han blant annet ble måg med en mektig familie i Suderland og Katanes. Han tok også tjeneste hos kong David 1. av Skottland, førte krig på dennes vegne og vant flere slag. Han ble vist stor ære av kongen og ble værende hos ham en tid. Sigurd ble også en nær venn av orknøyjarlen Harald Slettmåle, som han støttet i maktkampen mot halvbroren Pål Håkonsson på Orknøyene. I Skottland skaffet Sigurd Slembe seg politisk og militær erfaring i et konfliktfylt grenseområde hvor det å drepe nære familiemedlemmer ikke var uvanlig i den interne maktkampen. Sigurds innflytelse på Orknøyene var ifølge sagaen av negativ art, da det brått ble mer uvennskap da han kom til øyriket.

Fra Skottland dro Sigurd på pilegrimsreise til Roma og Det hellige land, hvor han oppsøkte de hellige stedene og badet i Jordan. Fra Jerusalem returnerte han via Grekenland, Frankland og Saksland til øyene i vest. Det ble sagt at Sigurd på sin reise hadde gjennomført gudsdom, og at fem biskoper vitnet om at kong Magnus var hans far. Sigurd fór også i kjøpmannsferder, blant annet til Island.

I 1136 oppsøkte Sigurd kong Harald Gille – som han da regnet som sin halvbror – og bad ham godkjenne frendskapen. Kongen anklaget i stedet Sigurd for drap utført på Orknøyene og reiste dødssak mot han. Sigurd unnslapp og holdt seg i skjul til han med sammensvorne natten til 14. desember 1136 drepte kong Harald i Bergen. Da det lysnet av dag, lyste Sigurd drapet på seg og bad om å bli tatt til konge. Alle svarte at de ikke ville ha til konge en som drepte sin bror, og dersom de ikke var brødre, hadde Sigurd ingen rett til å være konge.

Drapsmennene ble dømt utlege og fredløse, og Sigurd fikk minimalt med folk. I håp om økt tilslutning knyttet han derfor til seg kong Magnus Blinde. Magnus var sønn av Sigurd Jorsalfare, og skulle dermed være Sigurd Slembes nevø. Magnus hadde tidligere blitt avsatt som konge av Harald Gille, og deretter blitt kastrert, blindet og lemlestet (derav tilnavnet «Blinde»), og satt i Nidarholm kloster (Munkholmen). Etter å ha inngått alliansen med Magnus, seilte Sigurd Slembe vest over havet.

Da Sigurd sommeren 1137 returnerte til Norge, var det åpenbart at oppslutningen uteble, og han dro til Danmark. Han seiret i to sjøslag mot venderne, men mislyktes i sitt angrep på mennene til kong Inge Krokrygg (sønn av Harald) i Konghelle.

Sigurd fór i utgangspunktet mildt frem overfor befolkningen. Han forsøkte å vinne folkets oppslutning og basere sin militære slagkraft på massene. Når dette viste seg umulig, endret Sigurd strategi. Sommeren 1138 seilte han fra Danmark med en liten hær. Han unngikk organisert motstand, foretok hurtige raid langs norskekysten og gikk hardt til verks. Stormenn ble drept og folket drevet til skogs mens bygdene stod i brann. Etter en vinter i Hålogaland seilte Sigurd sørover og tok landskyld fra kongen og gods fra hans menn. Overalt i den ytre leia fór han frem med hærskjold.

Skalden Ivar Ingemundssons kvad om hærtoget er bevart i middelalderhåndskriftet Morkinskinna: «Der framfor Sigurd kunne ein sjå kvasse sverdblad, sundhogne brynjer, skarete skjold, spjotskaft, som var raudfarga i blod, og stormblåsne faner over dei stridande troppane.»

Sigurd oppnådde ingen tilslutning i kraft av sin sak og person, men etter de siste årenes aksjoner hadde han skaffet seg nok krigsbytte til å kjøpe seg støtte i stedet. I Danmark rekrutterte han mannskap og skaffet skip, og dansker utgjorde nærmere to tredeler av hærstyrken. For første gang siden drapet på kong Harald hadde Sigurd klart å samle nok folk til å konfrontere Haraldssønnene direkte. 12. november 1139 møttes flåtene ved øya Holmengrå sør for Hvaler. Det ble et stort slag, men allerede etter den første striden trakk danskene seg ut av kamphandlingene med 18 av Sigurds 30 skip.

Mannefallet ble stort; Magnus Blinde ble drept og Sigurd ble forrådt og tatt til fange. Hans endelikt ble brutalt: De knuste hans armer og legger med øksehamrer, kløvde huden på hans hode, flådde ryggen og brakk ryggraden på ham før han ble hengt, halshugd og kastet i en steinrøys.