[go: up one dir, main page]

Et gatemotiv med gule trær og trehus i bakgrunnen.
I byene kan trærne gjøre stor nytte. Blader og bark kan blant annet filtrere forurensning, slik at luften blir bedre. Trær gir skygge når det er veldig varmt, og kan bremse vinden når det blåser mye.
Foto av trær.
Av /NTB.

Trær er høye planter med en hard stamme. De har greiner og blader eller nåler som har fotosyntese. Trær er vanligvis store og lever i mange år. Noen trær kan bli flere hundre år gamle.

Trær finnes over nesten hele verden, men ikke i områder med polart klima. Det vokser heller ikke trær høyt til fjells, over tregrensa.

Mange trær som står tett sammen, kalles en skog.

Treets oppbygging

Tegning av et furutre hvor røttene under jorda også er tegnet.
En furu er et bartre. Bartrær mister ikke nålene om vinteren slik løvtrærne gjør. Under bakken brer røttene seg utover.
Tegning av furutre med røtter
Av .

Et tre består av røtter, én eller flere stammer, greiner og blader eller nåler. Trær vokser så lenge de lever. Stammen blir stadig lengre og tykkere. Greinene blir flere og brer seg lenger utover. Røttene vokser dypere og blir større nede i jorda.

Trær har hard stamme og harde greiner. Den harde delen består mest av et stoff som heter cellulose. I blader og nåler på trærne skjer fotosyntese. I fotosyntesen bruker trærne sollyset til å omdanne karbondioksid og vann til sukker (karbohydrater) og oksygen.

Trær vokser både i høyden og i bredden. Hvert år dannes det en årring i treets stamme og greiner. Hvis man teller alle ringene, kan man finne ut hvor gammelt treet er.

Forskjellige typer trær

bildet viser en tykk, brun stamme med knudrete greiner.
I Chile står det som forskere mener er et av verdens eldste trær. Det er av sorten sypress og har en diameter på fire meter. Man tror at treet er over 5000 år gammelt.
Foto av sypress
Av /Reuters/NTB.

Trær deles inn i to grupper: bartrær og løvtrær.

Bartrær har nåler på greinene. Nålene sitter som oftest på gjennom hele året.

Løvtrær har blader på greinene. Bladene faller av om høsten. I tropiske områder mister ikke løvtrær alle bladene sine samtidig, men bytter de ut litt etter litt gjennom året.

Skoger er blant de viktige økosystemene i verden. Trær kan rense både vann og luft. De tar også opp mye av klimagassen karbondioksid, som bidrar til global oppvarming.

Gamle trær og døde trær er viktige levesteder for mange andre arter, som lav, sopp, moser, fugler og insekter.

Arter og antall

Det finnes omtrent 60 000 forskjellige arter av trær. Det vokser omtrent tre tusen milliarder trær i verden.

I Norge finnes det rundt 30 ulike arter trær. De vanligste er bjørk, gran og furu. Det vokser over elleve milliarder trær i Norge, og nesten fem milliarder av dem er bjørketrær.

Bruk av trær

Trær har til alle tider blitt brukt som brensel. Mennesker har bygget hus og båter av trær, og laget møbler og papir. I dag blir trær også brukt til å lage klær. Tre brukes i mange slags stoffer som maling, tannkrem og sminke.

Hellige trær

Trær har i mange religioner og kulturer blitt sett på som hellige. I norrøn mytologi er for eksempel verdenstreet Yggdrasil viktig.

Et tre kan også være et symbol på livet. På samme måte som treets greiner vokser og strekker seg utover, vokser og utvikler mennesker seg. Det kalles gjerne livets tre.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Lars Sandved Dalen
Dr. scient., NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi