Karbondioksidgassen består av molekyler. Den kjemiske formelen er CO2. Det betyr at hvert karbondioksidmolekyl er satt sammen av ett karbonatom og to oksygenatomer.
Karbondioksid er én av flere drivhusgasser.
Planter tar opp karbondioksidgass og vann og lager sukker av det. Denne prosessen kalles fotosyntese.
Ved romtemperatur er karbondioksid en gass. Den lukter og smaker svakt syrlig og er uten farge.
Karbondioksidgass er lett å løse opp i vann. Da blir det dannet karbonsyre. Før kalte man dette for kullsyre. Det er dette som lager boblene i brus.
Karbondioksid går fra gass til fast stoff når den fryses ned til –78,5 grader celsius. Da kalles det for tørris. Tørris finnes ikke naturlig på Jorda, men kan lages på laboratorium.
Karbondioksidmolekylet er veldig stabilt. Gassen er ikke brennbar, og kan derfor brukes til å slukke brann.
Karbondioksidgass blir også brukt til å lage bobler i brus og mineralvann. Mange prosesser i industrien bruker karbondioksid.
Kull, naturgass og olje inneholder grunnstoffet karbon. Når stoffer som inneholder karbon brenner i luft, blir det dannet karbondioksidgass, og det frigjøres energi. Energien kan brukes til å kjøre en bil eller varme opp et hus.
Dette skjer også i levende vesener, men her skjer forbrenningen ved mye lavere temperatur. Mennesker og dyr puster inn oksygengass fra lufta. Oksygen reagerer med maten vi spiser og frigjør energi og karbondioksid. Dette kalles celleånding. Karbondioksidgassen tas opp i blodet og pustes ut gjennom lungene.
Karbondioksid er én av flere drivhusgasser. Et drivhus fanger varmeenergi. Karbondioksidgass bidrar til å fange varme fra Sola og varmer opp Jorda. Uten drivhuseffekten ville Jorda vært mye kaldere enn den er i dag. Da ville gjennomsnittstemperaturen vært omtrent −18 °C. Men for mye drivhusgass er med på å gjøre Jorda varmere.
