Det å være statsborger, kalles statsborgerskap.
statsborger
Å bli statsborger
Hvert land har egne regler for hvem som kan bli statsborger. I Norge blir alle barn som har en norsk forelder når de blir født, automatisk norsk statsborger. Det samme gjelder for barn som blir adoptert.
I noen land blir babyer automatisk statsborger hvis de blir født i landet. Det gjelder for eksempel i USA.
Søknad om å bli statsborger
Utlendinger kan søke om å bli statsborger i et land. De fleste som søker å bli statsborger i Norge, må:
- være over 12 år
- bo i Norge
- ha bodd i Norge i til sammen syv år i løpet av de siste ti årene
- ha fått opplæring i norsk
- ikke ha gjort noe ulovlig som har ført til fengsel eller annen straff
- ha oppholdstillatelse i Norge
Oppholdstillatelse betyr at staten har bestemt at en person har rett til å bo og jobbe i landet.
Det er UDI (Utlendingsdirektoratet) som behandler søknader om norsk statsborgerskap. I 2020 ble nesten 20 000 personer nye norske statsborgere etter å ha søkt om det.
Rettigheter og plikter
Når man er statsborger i et land, har man både rettigheter og plikter i landet. En rettighet er noe man har krav på. En plikt er noe man nødt til å gjøre.
I Norge har statsborgere for eksempel rett til:
- å bo i landet
- å jobbe i landet
- å få norsk pass
- å stemme ved valg til Stortinget, hvis de er over 18 år
- å bli politiker på Stortinget
- å få hjelp i utlandet fra konsulater og ambassader
Statsborger i to land
Statsløse
Mange personer er ikke statsborgere i noe land. De kalles statsløse. En stor statsløs gruppe mennesker er palestinere. De kan ikke få statsborgerskap i Palestina, fordi det er mange land i verden som ikke er enige i at Palestina er en egen stat.
Det er lettere å bli norsk statsborger hvis man er statsløs. Det er fordi det er en ulempe å ikke ha et land hvor man hører til.