Grevling er et middels stort pattedyr som lever i store deler av Norge. Den er vanlig i hele Europa og østover i Midtøsten til grensen mot Himalaya.
Det stripete hodet gjør grevlingen lett å kjenne igjen.
grevling
Det stripete hodet gjør grevlingen lett å kjenne igjen.
Foto av grevling
Av
iStockPhoto.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Beskrivelse
Grevlinger gir beskjeder til hverandre med lukt. Da kan de for eksempel legge igjen bæsj.
Grevlingen har avlangt hode med stor snute. Kroppen er kraftig, med korte ben. Pelsen er lang og grå på oversiden av kroppen. På undersiden er pelsen kortere og mørkegrå eller svart. Hodet har mest hvit pels. På hver side av snuten har grevlingen en svart, bred stripe som går helt opp til ørene. Ørene er hvite helt øverst.
Kroppen er mellom 60 og 90 centimeter. Halen er 10–20 centimeter lang. En grevling veier 7–17 kilo. Hannen er som oftest tyngre enn hunnen.
Grevlingen har fem fingre på hver pote. Hver finger har en lang og skarp klo. Grevlingen graver huler med forbeina. Forbeina er derfor sterkere og større enn bakbeina.
Grevlingen har sterke kjever og tenner. Hjørnetennene er skarpe.
Levevis
Grevlingen har poter med fem tær og tydelige klør. Når man finner spor etter grevling, kan man se både poten, tærne og klørne. Forbeina har litt større poter enn bakbeina. Potene på bakbeina er 5-7 cm.
Grevling finnes i hele Europa og østover i Midtøsten til grensen mot Himalaya. Området er merket rødt på kartet.
Grevlingen bor både i skogen, rundt åkere og i byer. I byen trives de godt i parker. I Norge er grevlingen vanligst øst i landet, fra Trøndelag og lenger sør. Grevling har blitt sett helt nord i Finnmark, men det er ikke vanlig.
Grevlingen sover om dagen og er våken om natta. Da jakter den på mat. Grevlingen spiser mye meitemark og kan spise 200 meitemark på en natt. De bruker tennene og klørne for å dra marken opp fra bakken.
I tillegg til meitemark, spiser grevlingen for det meste:
- frukt
- korn
- bær
- pinnsvin
- mus
- fugleunger og egg
Grevlingen bygger store hi. Hiene har som oftest flere innganger og flere rom. De har egne soverom. De har også egne rom der hunnene føder valpene sine. I Norge føder grevlingen 2–5 unger om våren.
Grevlingen legger tørre blader og gress inntil veggene i hiet for å gjøre det varmt og godt. Gresset og bladene byttes ofte. Da slipper grevlingen å få parasitter, lus og lopper. Utenfor hiet kan man ofte se hauger av gress og blader. Grevlingen beveger seg mindre om vinteren, men den går ikke i dvale.
Flere familier kan dele på de store hiene. Rev og grevling bruker av og til hverandres hi. Noen ganger deler grevling og rev hi.
Grevling er byttedyr for rovdyr som ulv og gaupe. Det aller farligste for grevling er å bli påkjørt av biler.
Språk
Når grevlingene skal snakke med hverandre, bruker de lukt. Da bæsjer de eller gnir rumpene på det stedet der de vil legge fra seg lukt. Andre grevlinger kan kjenne på lukten hvem som har vært der.
De kan også bevege på halen eller lage lyder for å gi hverandre beskjeder.
