Bever er et mellomstort pattedyr som er lett å kjenne igjen på den flate, brede halen. Beveren er veldig god til å svømme. Den bygger hytter og demninger langs elver og ved innsjøer.
Beveren finnes i store deler av Norge og i Europa. I Nord-Amerika finnes en annen art av bever som er ganske lik den europeiske.
Bevere samler treverk til å bygge hus med. Husene bygger den i vannet. Figuren viser en beverhytte. Den har to innganger som nesten alltid ligger under vannet. Øverst i demningen er det en hule der det er tørt.
Beveren har en kraftig kropp og veier 15–20 kilo. Den er opptil 90 centimeter lang, med en hale som er 30 centimeter lang.
Forbeina har kraftige klør. Bakbeina har hud mellom tærne som gjør det lett å svømme. Pelsen er brun og har lange hår ytterst. Innerst er det tynnere hår som er myke og varme.
I munnen er det to store fortenner som brukes til å tygge bark av trær.
På hodet har beveren små ører som er nesten gjemt i pelsen. Den kan lukke både nesen og ørene når den dykker under vann. Beveren har god luktesans og hørsel, men ikke så godt syn.
Beveren spiser for det meste trær og planter som vokser i vann. Den tygger bark av trærne og gnager dem over slik at de faller på bakken. Da kan den spise bladene også.
Beveren lever i og ved elver og innsjøer. Den er en veldig god svømmer og kan være under vann i opptil 15 minutter.
Beveren bygger hytter og demninger av kvister, stokker, jord og stein. Hyttene og demningene kan bli opptil to meter høye og flere meter brede og lange. Inni er hyttene tørre med flatt gulv. Utgangene er plassert under vann.
Beverne passer godt på reviret sitt. De markerer det med lukt, og jager bort dyr eller andre bevere som kommer for nært.
Beveren er mest aktiv om natten.
Beverne lever i par, og kan holde sammen i mange år. De parer seg i januar–februar. Hunnen føder vanligvis to unger i mai–juni. Beveren får unger hvert år, og ungene bor sammen med foreldrene i omtrent to år.
Utover på 1800-tallet var det mange som jaktet på bever. Kjøttet var godt å spise, og pelsen ble brukt til jakker og luer. En spesiell kjertel som lager lukt, ble brukt i medisin og parfyme. Dermed ble beveren nesten utryddet.
I Norge var det færre enn 100 dyr igjen. Nå er ikke bestanden truet av utryddelse lenger. Det er lov å jakte på bever i noen kommuner i Norge mellom 1. oktober og 30. april.
